– Tittelen på foredraget er gjenstående utfordringer. Jeg tror nok det er flere av dem enn jeg rekker å snakke om her i dag.
Slik innledet prosjektleder for Johan Castberg, Kristian Aas i Statoil, sitt foredrag under Norwegian Energy Partners’ konferanse i Oslo torsdag.
Spenningen knyttet til selskapets arbeid med Barentshavet var stor blant tilhørerne. Tidligere i år uttalte konserndirektør Hans Jakob Hegge til Aftenbladet at han tror på et ja til en investeringsbeslutning i løpet av 2017. Aas bekreftet torsdag at de som jobber med prosjektet i likhet med Hegge tror fullt og fast på dét – under visse forutsetninger.
– Hvis vi ikke lykkes kostnadsmessig, vil vi få tommelen ned og må utsette prosjektet. Men vi har fått en klar klapp på skulderen og beskjed om at hvis vi klarer å holde kostnadene nede, så går dette veien, sier prosjektlederen til Sysla.
Kristian Aas i Statoil. Foto: Audun Hageskal
Under 50 milliarder
Investeringskostnadene har vært en av de store spørsmålene knyttet til Statoils framtid i Barentshavet, og Johan Castrups mer enn 500 millioner forventede oljefat. Ved oppstart lå kostnaden for prosjektet på 80 dollar per fat.
Et svært omfattende arbeid med å presse denne ned, har resultert i at man har klart å komme under 35 dollar. Det har gitt en total investeringskostnad på under 50 milliarder kroner.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
Ny fart i Johan Castberg
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
Men Aas understreker at jobben fremdeles kan føre til ytterligere kostnadsreduksjon, uten å ville spå hvor langt ned det er mulig å komme.
– Vi føler vi har gode arbeidsmetoder for å komme videre. Vi har fått inn enormt mange ideer, og jobber systematisk med de som er realistiske og potensielt gir oss kostnadsreduksjon. Ambisjonene er å gå ytterligere ned, forteller han.
Lønnsomme ringvirkninger
Prosjektfasen for Johan Castberg er estimert til å gi omkring 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Aas forteller at arbeidet som nå gjøres, også gir ringvirkninger til andre Statoil-prosjekter.
– Arbeidsmetodikken er overførbar, og det er også der vi har spart penger, ved å snu steiner om igjen. Det samme har vi gjort i andre ledd, for eksempel ved å gå ned fra tre til to hovedgeneratorer. Optimalisere antall brønner og brønnrutingen, sier prosjektlederen.
Han understreker likevel at det er ett mål som må oppfylles for Statoil i fremtiden, uavhengig av hvilke prosjekter selskapet skal jobbe med.
– Vi må være konkurransedyktige i Norge. Det er helt avgjørende, slår Aas fast.
Torsdag kom Rosenberg-ledelsen med gode nyheter for verftets ansatte.
Rosenberg halverte inntektene på ett år
God ordreinngang gjør at optimismen er tilbake, og en storstilt oppbemanning settes i gang.
-Snart har vi alle de permitterte tilbake i jobb, men videre skal vi oppbemanne med 200 personer før sommeren, sier Narvestad til Aftenbladet.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Miljøorganisasjonen Greenpeace hyller avgjørelsen.
– Dette er fantastiske nyheter og på høy tid. Tjæresand er den skitneste formen for oljeutvinning, og det er merkelig at de store selskapene ikke har gjort dette for lenge siden, sier Greenpeace’ klima- og energirådgiver Martin Norman i en pressemelding.
Han mener oljeselskapene har kastet bort store summer på engasjementet i tjæresand, og at de tidligere burde forstått at de bør satse på fornybar energi.
Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret.
Ifølge Shells toppsjef Ben van Beurden er salget et viktig skritt for å omforme selskapets portefølje i tråd med dets langsiktige strategi.
Det er også en tilpasning til en periode med lavere oljepris.
Salget skal gjøres i to omganger, og det vil gi det britisk-nederlandske selskapet 7,25 milliarder dollar (62 milliarder kroner).
Shell sitter igjen med en eierandel på 10 prosent i Athabasca-prosjektet, mens det selger seg helt ut av Peace River. Kjøperen er Canadian Natural Resources Ltd.
Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende, og lønnsomheten er derfor lav i perioder med lave oljepriser.
I desember solgte Statoil seg ut av oljesand.
Delegasjonen Norway2OTC har til nå 148 påmeldte. Det er nesten 20 prosent flere enn på samme tidspunkt i fjor, skriver Greater Stavanger i en melding tirsdag ettermiddag. I 2016 talte den norske delegasjonen til slutt totalt 190 personer, blant disse mer enn 10 ordførere og fylkesordførere.
I rekordåret 2013 reiste 268 personer, 130 selskaper og åtte ordførere for å delta på verdens største oljemesse Offshore Technology Conference (OTC) i Houston. Året før talte delegasjonen 200, skriver Stavanger Aftenblad.
Greater Stavanger skriver at grunnen til at Greater Stavanger fremdeles arrangerer delegasjonsreisen til oljemessen OTC Houston til tross for oljenedturen, er at både næringslivet, offentlig sektor og akademia ser stor nytte av å delta.
«Fjorårets tilbakemeldinger viste at reisen over Atlanteren førte til både konkrete kontrakter og gode kontakter. Hele 55,8 prosent av respondentene oppga at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler».
Tradisjonelt er det mange offentlige ansatte som drar på messen. Mindre enn halvparten av delegatene i Greater Stavanger-delegasjonen 2014 var ledere, forretningsutviklere og salgsansatte i små og mellomstore oljebedrifter, har Stavanger Aftenblad tidligere skrevet.
– Vår holdning er åpen. Det kan være en god del argumenter for å gjøre det som blir foreslått, samtidig kan det ha en kompliserende side når det gjelder de internasjonale forholdene om åpen, internasjonal skipsfart, som Norge har vært en forkjemper for, sier Venstres Sveinung Rotevatn til Stavanger Aftenblad.
Tirsdag denne uken fremmet Ap, Sp og SV forslag i Stortinget om at petroleumsaktivitet fra flerbruksfartøy skal legges inn under arbeidsmiljøloven med norsk tilsynsregime. Ap og Torstein Tvedt Solberg på Rogalandsbenken har en tid jobbet med å formulere et forslag, og partiet fikk med seg både Sp og SV.
Men det kommer til å bli politisk dragkamp om stemmene. Forslaget er nemlig helt avhengig av både Venstres og KrFs stemmer for å gå gjennom når det voteres i Stortinget i neste måned. Foreløpig har signaler fra Høyre eller Frp tydet på at de er positive til en endring.
Les også: Ber Stortinget rydde opp for oljearbeidere utenfor arbeidsmiljøloven
– Gir trygge rammer
Fakta
Flerbruksfartøy blir ofte brukt til å jobbe med undervanns- installasjoner på norsk sokkel.
Skipene er ofte registret under bekvemmelighetsflagg i land som Panama eller Bahamas.
De maritimt ansatte om bord kommer inn under sjøfartslovgivingen, mens de som arbeider med oljerelaterte operasjoner er typisk innleid fra utenlandske bemannings- selskap.
Selv om de arbeider på norsk sokkel på oppdrag for norske selskap, havner de i en juridisk gråsone mellom Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet og faller utenfor norsk arbeids- miljølov.
Forslaget tar utgangspunkt i at arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy skal utvides til å gjelde arbeidsoppgaver på fartøy som arbeider med konstruksjon, vedlikehold, reparasjon, samt fjerning av oljeinstallasjoner offshore. I dag er det bare dykkeraktiviteten som er underlagt arbeidsmiljøloven fra slike fartøy.
Men med en endring som gjør at oljearbeidere kan komme inn under arbeidsmiljøloven på disse fartøyene, vil de også få norsk tilsynsmyndighet.
– Vi er godt kjent med problematikken og har brukt mye tid på å sette oss inn i situasjonen. Saken er viktig og angår vilkår for arbeidsfolk og norsk arbeidsliv, men handler også om hvordan vi ønsker at sjøfarten skal utvikle seg videre, sier Geir S. Toskedal, KrF.
Amerikanske oljeaksjer fulgte med nedover.
Den amerikanske oljen falt med 2,86 dollar til 50,23 dollar fatet. For nordsjøolje var fallet nesten identisk, men prisen holder seg noen dollar høyere og ble omsatt for 53,11 dollar fatet.
Oljeprisen har så langt i år holdt seg over 50 dollar, noe som har gitt skiferoljeprodusentene i USA et insentiv til å trappe opp produksjonen etter en to år lang nedtur. Men økt produksjon i kombinasjon med en oppbygging av lagrene, bidro til at USAs energidepartement onsdag meldte om en markant økning i oljelagrene.
– Folk er nervøse, for de forstår ikke hvor all denne oljen kommer fra. Er den amerikanskprodusert, er den importert, skyldes dette at OPEC ikke spiller på lag? Usikkerheten gjør at folk trekker seg ut av dette markedet, sier Phil Flynn i Price Futures Group.
Den bratte nedgangen i oljeprisen dro oljeaksjene med seg nedover. ExxonMobil og Chevron falt begge nesten 2 prosent, mens Halliburton var ned 3,2 prosent.
Flere bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien gjør at eDrilling nå merker økt pågang etter et tungt år i 2016. Nå vil flere operatører drille borecrewene på sikkerhet og effektivitet i simulatorer.
eDrilling hadde «all time high» i 2015. Men i 2016 opplevde softwareselskapet plutselig bråstopp i markedet.
– Det hadde nok sammenheng med oljenedturen. Vi har ikke tallene klare, men fjoråret var tungt for selskapet. Vi klarte ikke holde aktiviteten oppe, sier Sven Inge Ødegaard, operasjonsansvarlig i eDrilling.
FaktaEDRILLING
Etablert i 2008
Hovedkontor på Forus i Rogaland
Har også kontor i Bergen, Singapore og Houston
Leverer software til boresimulatorer
14 ansatte
Eies av HitecVision (75 prosent) og ansatte (25 prosent)
Men fremtiden er han ikke bekymret for. Alt nå er det begynt å snu. Det store fokuset på økende antall bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien har gjort at operatørene prioriterer simulatorteknologi. Ikke bare på trening, men også på planlegging av brønn og under selve boreoperasjonene.
Skreddersydde brønner
eDrilling har flere store internasjonale oljeselskap på kundelisten, blant annet Chevron i USA og CNOOC i Kina. Selskapet leverer software som skal forbedre boreoperasjonen i alle ledd.
– Målet er å bore den perfekte brønnen. Til det bruker vi simulatorteknologi. Brønnen simuleres ved hjelp av matematiske modeller.
I Norge har eDrilling et tett samarbeid med Oiltec og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer for trening. Hele borecrew kommer hit for å øve på det som skal skje offshore.
Nylig var Wintershall på besøk for å forberede seg best mulig til boreprogrammet selskapet skal utføre på Maria-feltet.
Et annet eksempel er Total, som benyttet simulatoren for å gjøre seg klar til å bore Solaris, en av brønnene med høyest trykk og temperatur i Nordsjøen. Operatøren ble oppfordret av Petroleumstilsynet til å forberede seg best mulig på brønnen som ble boret av Maersk Gallant for ett år siden.
CNOOC og Chevron har kjøpt inn simulatorer for trening på egne brønner, og utfører all trening internt.
Gjennombruddet
eDrilling ble etablert i 2008. Grunnlaget ble lagt etter en teknologidag hos ConocoPhillips i 2004. Da selskapet inngikk en rammeavtale med Statoil i 2010, begynte ting for alvor å skje. Statoil trengte en simulator for å kunne trene realistisk på brønnboring.
– For oss ble dette gjennombruddet. Alle borecrewene til Statoil har trent mye her. Det handler om å være proaktiv i stedet for reaktiv i alle fasene av operasjonene. Sanntidsbruk av simulatorer er en effektiv måte å forberede seg til boring på. Her bygger vi de enkelte brønnene i simulatorer.
Et annet poeng er ifølge Ødeagaard å kunne vurdere hvordan teamet kommuniserer og jobber sammen. Endringer gjøres underveis i prosessen, både på teknikk og arbeidsmetoder.
Sparer tid og penger
Oljeselskapene bruker ofte fra tre måneder til ett år på å planlegge en brønn. Ødegaard mener tidsbruken kan minskes betraktelig.
– Vi er sikre på at simulering av brønner i alle faser vil effektivisere og digitalisere boringen. Dermed kan selskapene spare penger. I dag er vi kommet halvveis til det å ha en automatisert rigg. Fremtiden er veldig spennende. Planen vår er at vi skal vokse videre. Behovet i markedet er definitivt der, sier han.
– Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Aftenbladet.
Boreoperasjonene fortsetter på Gullfaks C og Visund, mens alle boreoperasjoner ble stoppet på Gullfaks B etter hendelsen.
Politiet til Gullfaks B etter kranulykke
Kranutstyret som var involvert i hendelsen på Gullfaks B, var så godt som nytt, installert høsten 2015, ifølge Eek.
Han er ikke kjent med at lignende hendelser har skjedd på Gullfaks B tidligere.
Operatører jobbet ved armen like før
Det var 127 personer om bord. KCA Deutag fikk mars i fjor forlenget borekontrakten med Statoil på Gullfaks A, B og C.
Like før nestenulykken var det operatører som jobbet med eller ved «armen» på 17 tonn, som falt ned. Det viser varslingen som gikk fra plattformen til Petroleumstilsynet (Ptil) umiddelbart etter hendelsen.
Statoil får “ikke godkjent”
Dette skjedde cirka klokken 15.25 tirsdag, ifølge plattformsjefen:
«Under kjøring av eaglearm røk ståltau og eaglearm falt ned på rørdekk. Eagle var på vei opp og arm trukket inn da hendelsen inntraff. Området var avsperret. Operasjonen ble stoppet og plattformledelsen varslet. Brønnen er sikret med 2 barriærer. Like før hendelsen ble det fraktet utstyr til og fra boredekk via eagle. I den forbindelse var det operatører som jobbet med/ved armen når den stod i ro.»
Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, vurderer at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter», viser varslingsmeldingen.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) melder at Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole torsdag 23. februar fant en sentral del som har vært savnet i forbindelse med undersøkelsen av helikopterulykken, skriver Bergens Tidende.
Alle de 13 om bord mistet livet da helikopteret styrtet på vei fra Gullfaks B til Bergen lufthavn Flesland den 29. april i fjor. Helikopteret mistet hovedrotoren og styrtet på en holme øst for Turøy.
SHT skriver dette: «Delen, som holdt planetgiret hvor utmattingssprekken oppsto (epicyclic gear 2nd stage planet carrier), ble funnet i sjøen mellom stedet hvor hovedrotoren separerte fra helikopteret og havaristedet. Delen vil bli gjenstand for nærmere undersøkelser.»
