Regjeringen venter at flere kommer i arbeid og foreslår å bruke 5,6 milliarder kroner mindre i oljekroner enn det ble lagt opp til i statsbudsjettet. Finansminister Siv Jensen (Frp) legger opp til å bruke 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland – det såkalte oljefondet – når hun tirsdag legger fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn i...
Source
Oljefondet fikk en avkastning på minus 1,5 prosent, tilsvarende minus 171 milliarder kroner, i årets første kvartal.
Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, la fram kvartalsresultatet fredag.
Aksjeinvesteringene falt med 2,2 prosent, mens de unoterte eiendomsinvesteringene gikk motsatt vei og fikk en avkastning på 2,5 prosent. Avkastningen på renteinvesteringene var på minus 0,4 prosent.
Fondets samlede avkastning var imidlertid 0,1 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen.
Fondet forklarer den svake avkastningen med ustabile aksjemarkeder globalt.
– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategiske aksjeandelen er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisvingninger i all hovedsak bestemmes av utviklingen i de globale aksjemarkedene, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding.
Det ble i første kvartal tatt ut 11 milliarder kroner av fondet.
Kronekursen styrket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av kvartalet. Dette bidro til å redusere fondets verdi med 183 milliarder kroner.
Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner.
66,2 prosent var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapirer.
(©NTB)
Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre.
– Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
– Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve:
– Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget.
KrF på vippen
Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter.
De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng.
– Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde.
KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten.
Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke.
Usolidarisk
Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt.
– NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB.
Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon.
– Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk.
«Hjemme alene»
Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund.
Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp.
– I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll.
– Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund.
Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken.
– Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) er forberedt på en bestilling fra Stortinget som sier ja til å investere oljepenger i unoterte selskaper innen fornybar energi.
– Jeg ville nesten bli overrasket om det ikke kom en slik bestilling fra Stortinget. Det er jo langt på vei dette jeg sier selv også, men vi må gjøre det på en ordentlig måte, sa finansministeren da hun tirsdag la fram den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet.
Der står det ikke noe annet om unotert infrastruktur enn det som har vært kjent fra før og som er uttrykt i Jeløyplattformen, nemlig at regjeringen skal vurdere å åpne opp for slike investeringer.
Kan bli mer
Regjeringen vil ikke ha en generell åpning for investeringer i selskaper som ikke er børsnotert, men åpner altså for dette når det gjelder infrastruktur for fornybar energi – som vindkraftparker og solenergianlegg.
– Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, understreker Jensen.
Investeringene skal skje innenfor rammene til de såkalte miljømandatene for oljefondet, som beløper seg til 30–60 milliarder kroner. Men også miljømandatenes størrelse skal nå vurderes, ifølge finansministeren. Det åpner for større grønne investeringer enn hva tilfellet har vært til nå.
– Men det er rent finansielle vurderinger som vil ligge til grunn for investeringene, sier Jensen, som dermed avviser at oljefondet skal bli et klimapolitisk instrument.
Vil fremme forslag
På Stortinget har SV og MDG allerede varslet at de vil fremme forslag om investeringer i unotert infrastruktur når fondsmeldingen nå kommer til behandling. Også på Høyres landsmøte i helgen ble det fattet et vedtak som åpner for dette.
– Tiden for vurdering er over. Regjeringens egne eksperter har flere ganger foreslått dette. Dette har vært utredet og vurdert mange, mange ganger allerede. Dette er en ren uthaling fra finansministeren, sier Miljøpartiets Per Espen Stoknes til NTB.
Utålmodigheten er stor også blant miljøorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Zero og Greenpeace.
– Vi forventer at Høyre rydder opp i dette under Stortingets behandling av fondsmeldingen og sikrer flertall sammen med Venstre og opposisjonen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
Kom ikke lenger
Finansminister Siv Jensen viser til at Jeløyplattformen åpner for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Men tidsmessig var det ikke mulig å komme med en tydelig konklusjon nå, ifølge Jensen.
– Vi har ikke rukket å komme lenger enn vi har gjort til nå. Det viktige for meg er at Stortinget erkjenner at vi må gå grundig gjennom ting og ramme det inn på en ordentlig måte, sier hun.
Heller ikke i spørsmålet om oljefondet fortsatt skal investere i fossil energi eller om forvaltningen av fondet skal løftes ut av Norges Banks hender, har regjeringen konkludert.
– God forvaltning
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
– Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen.
Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017.
– Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
(©NTB)
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
Flere temaer
I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet.
Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet.
Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.»
Doblet avkastning
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar.
– Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB.
66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.
Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer.
Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid.
(©NTB)
Dette innlegget ble skrevet i Enerwekat , Finansdepartementet , MDG , Norges Bank , NTB , Oljefondet , Per Espen Stoknes , Siv Jensen , Zero , april 10, 2018 av NTB .
Vedtaket ble umiddelbart bejublet av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sier Zero-leder Marius Holm.
– Det er på høy tid at oljefondet får investere i unotert infrastruktur, mener MDGs Rasmus Hansson.
Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er også fornøyd med Høyre-vedtaket og sier dette er en sak SV og flere partier har foreslått flere ganger. Med denne beslutningen kan det dermed gå mot flertall på Stortinget, sier hun.
– Det er veldig bra at Høyre har vedtatt at oljefondet skal kunne investere i unotert fornybar energi. Det gir oljefondet mulighet til å bidra til økte investeringer i fornybar energi, noe som er viktig om verden skal nå klimamålene, sier Kaski og fortsetter:
– Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet allerede i vår når Stortinget skal behandle oljefondsmeldingen. SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år.
Også Kirkens Nødhjelp kaller Høyre-landsmøtets vedtak gledelig.
– Det er et stort skritt i riktig retning at Høyre endelig lytter til ekspertenes råd, og går inn for å gi oljefondet en mer bærekraftig investeringsprofil. Dette er positivt for framtidig avkastning på Norges sparepenger, men også en stor seier for klimaet og verdens fattige, sier generalsekretær Anne-Marie Helland.
Les også:
Mennesker, miljø og milliarder
Kina vil investere et halvt oljefond i fornybar energi
Det norske oljefondet stemte imot da aksjonærene i Tesla vedtok en gigantisk lønnspakke til Tesla-gründer Elon Musk.
Lønnspakken ble vedtatt onsdag. Oljefondet opplyser at de ikke støtter den opsjonsbaserte avlønningen som ble vedtatt, skriver E24.
Musk får i utgangspunktet null kroner i lønn og bonus, men har en avtale om ti års tildeling av opsjoner knyttet til tolv mål. For hvert av målene som nås, vil Musk få opsjoner tilsvarende én prosent av de utestående aksjene.
Tesla er i dag verdt 53 milliarder dollar. Dersom alle mål blir oppnådd, kan Musk komme til å håve inn over 50 milliarder dollar.
73 prosent av aksjonærene stemte for lønnspakken.
Oljefondet eide ved årsskiftet 0,48 prosent av aksjene i Tesla, til en verdi av drøyt 2 milliarder kroner.
(©NTB)
Oljefondet, som eier 0,71 prosent av Facebook, har blitt rammet hardt av Facebook-skandalen og har i løpet av de tre siste dagene tapt 2,9 milliarder kroner.
I helgen ble det avslørt at om at Facebook delte brukerdata fra 50 millioner personer til det britiske analyseselskapet Cambridge Analytica (CA). Selskapet skal senere ha brukt dataene til å hjelpe Donald Trump til å bli valgt som president i USA.
Skandaleavsløringene har ført til at Facebook har rast 10 prosent på børsen i løpet av få dager.
Dette rammer også Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, som eier 0,71 prosent av Facebook.
I løpet av de tre siste dagene har oljefondets aksjepost blitt redusert fra 29,4 milliarder kroner til 26,5 milliarder kroner.
Kommunikasjonssjef Thomas Sevang i oljefondet ønsker ikke å kommentere investeringen.
– Vi er en langsiktig aksjonær, men vi kommenterer ikke enkeltinvesteringer, sier Sevang til Nettavisen.
(©NTB)
Kun 30 prosent av dem som forvalter oljefondet, er kvinner. Blant sjefene er andelen enda lavere, og kvinnelige sjefer tjener mindre enn mannlige.
Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM). Selskapet ligger et stykke unna målet Norges Banks hovedstyre har satt om en kvinneandel på 40 prosent. Blant sjefene i NBIM er bare 22 prosent kvinner, skriver Dagens Næringsliv.
Både Aps og SVs finanspolitiske talspersoner reagerer på tallene, og Høyres Mudassar Kapur i Stortingets finanskomité forventer at fondet følger opp egne ambisjoner.
– Når man er et statlig selskap, skal en gå foran som et godt eksempel. Vi kommer til å følge med på fondet de neste årene for å se hvordan det går med rekrutteringen, sier han.
Men det er ikke bare kvinneandelen som er i ubalanse. De kvinnelige sjefenes lønnsnivå var i fjor 93 prosent av mennenes. Det er en nedgang fra 98 prosent året før. For de øvrige medarbeiderne i NBIM var kvinnelønnen 80 prosent av det mennene tjente.
Rigmor Aasrud, Aps finanspolitiske talsperson sier lønnsforskjellen er skuffende.
– Det viser bare at likestillingskampen er veldig reell når det er så store forskjeller på kvinner og menn som jobber i lederstillinger i oljefondet, sier hun.
(©NTB)
De etiske retningslinjene for oljefondet har ført til mindre avkastning. Særlig taper fondet på å ikke eie tobakk og klasevåpen.
Det kommer fram i Oljefondets årlige rapport om avkastning og risiko, ifølge Dagens Næringsliv (DN). Avisa omtaler figurer som viser hvordan etiske hensyn har påvirket avkastningen.
Her kommer det fram at tobakk og klasevåpen er de to utelukkede aksjeklassene som trekker oljefondet mest ned. Mellom 2006 og 2017 har manglende innkjøp av slike aksjer senket avkastningen med 0,1 prosentpoeng årlig i gjennomsnitt.
– Det er et valg. Man får en mindre diversifisert portefølje, men man får tatt ut noen selskaper som det ikke er politisk ønskelig å eie, sier Oljefondets sjef Yngve Slyngstad til DN om retningslinjene.
Disse har også ført til etiske salg av aksjer hos selskaper grunnet menneskerettigheter og kullproduksjon. Slike salg har redusert Oljefondets avkastning med 0,06 prosentpoeng i gjennomsnitt hvert år, ifølge DN.
Det tilsvarer anslagsvis 20 milliarder kroner samlet sett mellom 2006 og 2017. Oljefondet er verdens største statlige fond som i februar hadde en antatt verdi på 8.260 milliarder kroner.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
