Klokken har nettopp passert seks om morgenen.
Det er midten av februar, og båter til flere milliarder kroner bades i snø og blått vinterlys langs kaiene på Husøy i Karmøy.
På utsiden av Normand Mariner ligger Normand Skipper.
Basen til Norges største offshore-rederi er nesten helt stille, med unntak av en svak brumming.
Brummingen stammer fra maskinrommet til Normand Skipper. De har nettopp startet opp hovedmotorene, og denne gangen er det ikke for å unngå rust på maskineriet.
Normand Skipper var blant de første som ble sendt i opplag da oljeprisen stupte. Siden har den vært inn og ut av bøyene flere ganger.
Siden i mai i fjor har den drøyt 90 meter lange forsyningsbåten ligget i ro på Husøy.
I dag skal Solstad Farstad-båten endelig ut av opplag igjen.
– Det har gått i ett
– Endelig får vi gå fra kai, sier vikarmatros Bjarki Uglenes Petursson (23), den yngste om bord.
Mannskapet på 14 har vært våkne lenge.
Opplags-teamet, som har holdt båten ved like mens den har ligget i opplagsbøyene siden mai i fjor, er også i full sving.
Bjarki Uglenes Petursson og kollegaene på dekk håndterer trossene.
I flere uker har de vasket tanker, testet kraner, skrubbet og skrudd.
– Det har gått i ett. Vi har knapt hatt tid til kaffepauser, sier Petursson.
Én etter én slakkes trossene, og løftes av pullertene på land, før 23-åringen og de andre på dekk drar dem om bord i det 13 år gamle forsyningsskipet.
Alt må skje i riktig rekkefølge.
Petursson trykker inn knappen på walkie talkien, og gir beskjed opp til broen om at nok en trosse er løs.
Nå nærmer det seg.
Klikk her for å høre vår podcast-spesial om hva som er viktig å huske på når en legger offshore-skip i opplag – og når man skal ta dem ut igjen.
Det er offisielt
På broen freser kaffetrakteren seg ferdig med en ny ladning. En rød lampe i taket gir nok lys til å se hvor en går, uten å ta fra en nattsynet.
Offiserene går stille mellom konsollene. Kaptein Mads Rasmussen drar i en hendel, trykker på en knapp, stirrer lenge på en skjerm.
Kaptein Mads Rasmussen på broen til Normand Skipper.
En ny alarm går, etterfulgt av en rask beskjed ned til kontrollrommet. Svaret kommer umiddelbart, og alarmen stilner.
Rasmussen setter seg i stolen, drar forsiktig i en spake. 5000 tonn offshore-båt beveger seg sakte sidelengs, vekk fra kaien.
Klokken er litt over 8. Det er offisielt. Normand Skipper er ute av opplag.
– Det er fantastisk. Dette er første gang jeg tar en båt ut av opplag, sier Rasmussen.
Nesten alle har gått ned i stilling
Mens det lysner utenfor tar mannskapet fatt på de siste testene, før kursen settes nordover opp gjennom Karmsundet, til tørrdokken hos Aibel i Haugesund.
Av de 14 mannfolkene på dette skiftet, er det bare 2 som har jobbet om bord på båten tidligere.
Som kaptein er Rasmussen en av få som ikke har gått ned i stilling.
Overstyrmannen gikk tidligere som kaptein. Førstestyrmannen var overstyrmann. Vikarmatros Petursson har papirer til å jobbe som andrestyrmann. Kollegaen hans på dekk har jobbet som kranfører.
– Det har vært tungt de siste årene, sier Thore Thoresen.
Thore Thoresen styrer daviten og får de siste av mannskapet om bord.
62-åringen har ikke lang tid igjen før han kan gå av med pensjon.
– Jeg skal holde ut litt til. Så håper jeg markedet bedrer seg, så der blir jobb til de unge, fremadstormende, sier han.
Kalte fusjonen et bakholdsangrep
Thoresen har mange år bak seg i Karmøy-rederiet Solstad.
Flere av kollegaene hans om bord på Normand Skipper, hadde nok aldri forestilt seg at de skulle jobbe på en båt med et navn som begynner med Normand, slik alle Solstad-skipene gjør.
For få år siden konkurrerte båtene til Farstad, Rem, Solstad og Deep Sea Supply om de samme kontraktene. Så falt bunnen ut av markedet, og inntjeningen stupte, mens gjelden forble skyhøy.
Det førte til noen endringer i norsk offshore-næring få hadde forestilt seg.
Den mest dramatiske og vidtrekkende, er sammenslåingen som kulminerte i rederinavnet Solstad Farstad.
Det startet da Solstad, med Kjell Inge Røkke og Aker i ryggen, slukte Fosnavåg-rederiet Rem sommeren 2016.
Ett år etter fikk de John Fredriksen med på laget, som la Deep Sea Supply-flåten sin i potten, og bidro med penger til å ta over Ålesund-rederiet Farstad.
Nå er de fire selskapene, og sjøfolkene deres, bokstavelig talt i samme båt.
Vondt blod på toppen
Det har ikke skjedd uten brudujler. Verken Rem eller Farstad ønsket dette utfallet.
Rem-gründeren kalte manøveren et bakholdsangrep. Farstad-eieren ba om å få fjernet Farstad fra rederinavnet bare få måneder etter avtalen var signert. Han mente Aker-sjefene ga lovnader de ikke holdt, noe Aker selv benekter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått over et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Heller ikke i toppledelsen var stemningen kjempegod.
Det var ingen fra det øverste nivået i Farstad som ble med over i den nye organisasjonen, og knapt noen på de to neste nivåene i landorganisasjonene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
Det vonde blodet som ligger i kjølvannet av fusjonen til verdens fjerde største offshore-rederi, synes imidlertid å stoppe der.
De siste fortøyningene tas om bord.
Om bord på Normand Skipper er det ingen tegn til feider, fraksjoner eller dårlig stemning. De 14 på dette skiftet skal ta en båt ut av opplag, komme i jobb, seile, fremfor å ligge ved kai. Få kollegaer i arbeid.
– Det ser ut som det bedrer seg
For dem har de mistet mange av.
Bare i Solstad forsvant 500 ansatte fra 2014 til 2016. Men ingen skal anklage mannskapet på Normand Skipper for å være pessimister. Markedet bedrer seg. Det blir bedre nå. 2018 blir et bedre år. Det er mantraene som går igjen.
Og i alle fall på noen punkter, kan det se ut som de har rett. Etterspørselen etter forsyningsskip og ankerhåndteringsskip har bedret seg måned for måned siden i fjor høst, hvis en sammenligner med samme måned året før.
De fleste rederiene er ferdige med restruktureringer av gjelden, som skal gi dem pusterom frem til cirka 2020, med mindre det går fullstendig åt skogen.
Ratene er fortsatt ikke mye å skryte av. De dekker driftsutgiftene og litt til. Men ting kan tyde på at de i det minste har nådd bunnen.
Tidligere denne uken kunne en av konkurrentene lenger nord, Eidesvik, fortelle at de faktisk ansetter folk igjen, etter å ha halvert staben til 400 ansatte.
I vinter ble det fryktet nok en storstilt nedbemanning i Solstad Farstad. Det endte med at 25 ansatte fikk beskjed om at jobben deres sto i fare – langt færre enn de mange hundre en fryktet kunne bli arbeidsløse.
For litt over ett år siden, i februar 2017, lå over 180 norskkontrollerte offshore-båter i opplag.
Det ble den foreløpige rekorden. Nå er det cirka 145, av en total flåte på i underkant av 600 skip.
– Det ser ut som det bedrer seg nå, sier kaptein Rasmussen.
Smått poetisk
På et tidspunkt lå så mange båter i opplag på Husøy at det knapt var mulig for fiskebåtene å passere.
Det ligger fortsatt Solstad-oransje båter langs kaiene, men langt fra så mange som det har vært.
Sjekk opplagsregisteret her!
Nå forsvinner de bak oss mens vi seiler opp gjennom Karmsundet. Passerer fire Solstad-båter i opplag noen hundre meter fra kirkegården til Olavskirken utenfor Avaldsnes.
Passerer to oransje båter i opplag ved Storasund på vei inn til Aibel.
Mens vi nærmer oss den gigantiske tørrdokken utenfor Haugesund, fyller den gigantiske Johan Sverdrup-plattformen brovinduet.
Det er smått poetisk, egentlig:
Til sommeren skal Solstad Farstad-fartøyet frakte rør som skal knytte nettopp denne plattformen til mottaksanlegget på Mongstad, nord for Bergen.
Flere millioner liter
Normand Skipper er en stor supply-båt, men alt er relativt. Kaptein Rasmussen har ingen problemer med å holde god klaring mot sidene av den 45 meter brede dokken på vei inn.
Store treblokker står klare på bunnen. De skal holde 5000 tonn båt oppe og på plass når dokken er tømt.
Kastelinene til seks trosser hives på land. Etter litt slakking og stramming ligger fartøyet akkurat der det skal.
En dykker går i vannet for å dobbeltsjekke at blokkene treffer rett i forhold til spantene.
Mannskapet går i messa for å spise middag, mens millioner liter sjøvann pumpes ut.
I dag serverer kokken svinekoteletter og stekt fisk.
Han har nettopp fått tilbud om fast jobb, etter å ha jobbet frilans hos forskjellige rederier i åresvis.
Praten går om hvem som skal i land i Haugesund, hvem som er med på kino. Dette blir rolige dager, sammenlignet med de siste ukene.
5000 tonn supply-båt i tørrdokk.
Tilbake i jobb
Når Normand Skipper forlater dokken en drøy uke senere, med gjennomgåtte sertifikater, nymalt og fin, settes kursen etter hvert nordover.
Den første oljeinstallasjonen som betjenes, er Transocean Arctic, ut fra Florø.
Frem til Statoil-kontrakten begynner, skal båten jobbe i spot-markedet.
Snittratene der ligger på noe over 60.000 kroner dagen, knapt nok til å dekke driftsutgiftene på en slik båt.
Fortsatt ligger 50 av 147 Solstad Farstad-båter i opplag.
Men ikke Normand Skipper.
Normand Skipper er ferdig i dokken i Haugesund. Foto: Knut Jarle Ytreland
– Dette er et fantastisk felt, sier Margareth Øvrum, direktør for prosjekter og teknologi i Statoil til Aftenposten.
Stortinget godkjente i 2015 utbyggingen på 124,6 milliarder. På kapitalmarkedsdagen i London sist uke slapp Statoil nyheten om at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent.
De kan også forvente seg et stort overskudd fra og med år 2022.
Fredag var oljeprisen på 64,27 dollar fatet, og dollarkursen på 7,9 kroner. Med slike tall vil Johan Sverdrup gå med 9,6 millioner kroner i overskudd – hver time – når oljefeltet når topproduksjon på 660.000 fat olje i døgnet.
Det skjer en tid etter at fase 2 starter i 2022.
London: Han sitter litt i den svarte bilen før han kommer ut. Leser over resultatene og forbereder seg på hva han skal si. Klokken er rett over 06.00 onsdag morgen. En lang dag venter Statoils konsernsjef Eldar Sætre. På vei opp i heisen snakker han villig om resultatene han skal legge fram på den årlige kapitalmarkedsdagen et par timer senere.
Sunnmøringen som tok over som midlertidig konsernsjef for Statoil i oktober 2014 og tok jobben på heltid i januar 2015, har blitt varm i trøya.
«Very impressive»
-Han sitter og venter på å intervjues live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. Han har møtt journalistene før, og det å være i rampelyset er ikke noe han bryr seg så mye om, sier han.
-Nå har jeg gjort dette noen ganger, så jeg tenker ikke så mye på det.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
-Her når vi ut til mange, og det er viktig for oss. Nå kommer vi opp på skjermen på CNBC tidlig på morgenen, og vi får fram de viktigste punktene for oss. Her har jeg i alle fall kontroll på det som kommer ut.
Det er Sætres tur til å gå i studio.
-Nå får jeg ta på meg det breie smilet, sier han. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over resultatene.
-Your numbers look very strong, sier han og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert.
Eldar Sætre, til høyre, innrømmer at han er blitt bedre til å håndtere rampelyset. Her sammen med kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen. Foto: Jon Ingemundsen.
-That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015.
Ifølge Sætre er Johan Sverdrup noe utenlandske journalister ofte er opptatt av.
-Det er jo et av de største funnene de siste årene. Ikke bare i Norge, men også globalt.
Eldar Sætre, til høyre, og kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen på vei til pressekonferansen i London. Foto: Jon Ingemundsen.
Bedre enn forventet
I går morges la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner.
-Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet.
-Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere.
Mer olje i banken
Sætre sier at i året som gikk har Statoil økt reservene med mer enn de har produsert.
-Det betyr at vi har styrket grunnlaget for selskapet. Resultatene er likevel nesten 100 milliarder kroner lavere enn toppåret 2012, da det justerte driftsresultatet lå på 193,2 milliarder kroner.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
-Kommer dere opp på det nivået igjen? Sætre ler.
-Nå må vi ta en ting om gangen. Dette er et veldig bra resultat, og vi hadde en oljepris på 54 dollar per fat. Og får vi en oljepris på 70 dollar per fat de nærmeste tre årene, så vil det gi en veldig sterk kontantstrøm som vil styrke lønnsomheten til selskapet.
I London fikk konsernsjef Eldar Sætre skryt for gode Statoil-tall. Foto: Jon Ingemundsen.
I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016.
Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner.
Fakta
Utbyggingsplaner siste år:
2017: 10
2016: 5
2015: 4
2014: 1
2013: 4
2012: 8
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene.
En julegave verdt 19 milliarder
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla.
Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes.
Sverdrup er størst
Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år.
– Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase.
– I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum.
Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner.
Kjøpte Total-felt
Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet.
I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år.
– Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen.
Kan drøye til 2019
En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging.
– Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer.
Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer.
Hør Oilcast med Helge Hammer her:
Podcast link
Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges.
– Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer.
Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.
På oljegiganten Johan Sverdrup i Haugesund treffer Aftenbladet barndomsvenninnene Hilde Vespestad, Marita Vespestad og Ellen Hovda fra Etne. De var alle arbeidsledige da Johan Sverdrup dukket opp som en kjærkommen mulighet for arbeid.
Nå jobber de for den lokale Etne-bedriften ABT Rørmerking og henger høyt og lavt for å merke rør.
– Altså, det er jo en veldig ny og annerledes måte å jobbe på. Her får vi bruke kroppen. Vi fikk også god opplæring og sikringskurs i klatring før vi ble kastet ut i arbeidet, sier Ellen Hovda.
Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup
– Å finne og merke rett rør kan mange ganger framstå som rene skattejakten, legger Marita Vespestad til, mens søster Hilde skryter av arbeidsplassen.
– Arbeidsmiljøet er knallbra, og vi har nok merket oss at det trengs kvinner i arbeidskollegiet. Vi er tre kvinner av en gruppe på totalt 12 stykker i vår avdeling. Vi trives kjempegodt, sier hun.
Boreplattformen til Johan Sverdrup ruver i sentrum av Haugesund. Foto: Jon Ingemundsen
Trond Skree, nestleder i Fellesforbundet i bedriftsklubben Aibel, forteller at Sverdrup-prosjektet på mange måter ble redningen for et hardt prøvd Aibel og de mange lokale underleverandørene som spiller en viktig rolle i prosjektet.
– Uten Sverdrup ville situasjonen vært svært vanskelig, sier Skree.
En arbeidsplass hos Aibel, gir tre i Haugesund. Ringvirkningene er store. Prosjektet gir for tiden arbeid til en rekke lokale leverandører.
Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass
Arbeidet med moduler som skal til ombygging av Heidrun-plattformen, er også kommet godt i gang i Haugesund. Heidrun må bygges om i forbindelse med at plattformen skal ta imot produksjon fra Dvalin-feltet, som kommer i produksjon høsten 2020.
Skree mener at porteføljen av mulig framtidig arbeid hos Aibel i Haugesund aldri har vært med en lenger tidshorisont.
– Mye skjer for tiden, og vi er veldig spente på tildelingene av oppdrag som skal skje de nærmeste ukene, sier han.
Les hele saken i Aftenbladet.
To av modulane som skal bli det rekordstore bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma står rigga klare til avreise på ein lekter i Aslaksvikjo når Stord24 er innom ei knapp veke før leveringsdagen.
Måndag skal endeleg rekordprosjektet til Apply Leirvik leverast til samanstilling ved Kværner på Stord. Og det er vanskeleg å overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-prosjektet for Apply Leirvik.
– Me har aldri hatt ein jobb i dette omfanget. Dette er jo vel fire gonger så stort som eit vanleg bustadkvarter. Her har me fem fulle etasjar med plass til 560 mann. Dette er svære greier, seier prosjektleiar Leif Ståle Lidal.
Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass
For å setje størrelsen på bustadkvarteret i perspektiv så tel det altså 14.500 kvadratmeter. Den førre store jobben til Apply Leirvik leverte til Kværner, Edvard Grieg-bustadkvarteret, var på 2600 kvadratmeter. Sjeldan har verksemda bygd bustadkvarter større enn 3500 kvadrat.
Les også: – Tøft løp. Tøft produkt.
To modular blei måndag sendt til Kværner, og ligg no utanfor dokken og ventar på å bli lasta inn på plattformdekket onsdag.
Veka før jul kjem det ytterlegare to modular frå Emtunga i Gøteborg. Så står det att helikopter-hangar, helikopter dekk og baserom som skal leverast i løpet av våren.
Slik vil plattformdekket til Johan Sverdrup-plattforma bli når jobben er ferdig utført ved Kværner Stord.
300.000 timar
Sjølv om hovuddelen av det sju etasjars høge bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma no blir sendt av garde betyr ikkje det på langt nær at jobben er ferdig.
No skal Apply Leirvik bruke heile 300.000 timar på Kværner på Stord før jobben er fullført. Heile 300 Apply-tilsette skal i sving under ferdigstillinga av topsiden.
– Det er ganske mykje. Me har jo vore på Kværner tidlegare for å ferdigstille bustadkvarter, men dette her er veldig mykje større. No startar den mest spennande fasen i prosjektet, med tanke på utfordringar og risiko. No går me inn i den mest ukjende fasen. Me skal jobbe veldig høgt i lufta på bustadkvarteret som ligg på lekter i dokken, seier Lidal.
Heilt fullt i bygget
Men sjølve ingeniørfasen er dei no stort sett ferdige med. Johan Sverdrup-prosjektet har nemleg vore ein milestein for ingeniøravdelinga på Apply Leirvik. På det meste har det vore 170 ingeniørar i arbeid, 140 av dei på Stord. Noko slikt har verksemda aldri ført vore i nærleiken av.
– Me hadde ikkje éin ledig kontorplass. Det var heilt stappa fullt. Me kunne rett og slett ikkje ta inn fleire, fortel Arne Ottesen, leiar for engineering og teknologi i Apply Leirvik.
– Men kva skal alle desse ingeniørane drive med no når Johan Sverdrup-jobben nærmar seg slutten?
– No hadde me jo ein god del innleige. Rundt 90 var blant våre eigne. Alle desse er no i arbeid på dei nye prosjekta eller i sluttarbeidet på Sverdrup. Så vår eigen bemanning er framleis i full drift.
Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup
Ottesen fortel at oljekrisa nesten kom som bestilt for verksemda, då dette med å rekruttere ingeniørar plutseleg ikkje var eit problem lenger.
– Dette med å få tak i folk har ikkje vore noko sak denne gongen. Det var jo ein veldig dipp for mange andre, samtidig som me fekk veldig mykje å gjere. Så me opplevde ein heilt annan kvardag no enn for eitt eller to år tidlegare, då me verkeleg sleit med å få tak i folk. Det var definitivt eit gunstig tidspunkt for oss.
No når Johan Sverdrup-arbeidet nærmar seg slutten er det gull verdt for Apply Leirvik at dei fekk kontrakten med å levere bustadkvarteret til den brasilianske Perigrino-plattforma til Statoil.
– Me hadde fått ein tung haust dersom me ikkje hadde fått Perigrino-kontrakten i sommar. Då hadde nok i verste fall rundt halvparten stått utan arbeid, seier Ottesen.
Unik konkurransekraft
I haust fekk dei også sikra seg meir arbeid på Valhall-plattforma. Lidal trur den lange erfaringa til verksemda gjer at dei har opparbeida seg eit stort konkurransefortrinn.
– Me har all engineeringa på fastpris. Det er veldig få som har det. Det er stort sett dei som bygger bustadkvarter og dei som bygger jacketar, som på Kværner i Verdal. Alle andre topsider er betalt på timar. Me brukar omtrent halvparten av engineering-timar per kilo levert produkt i forhold til dei som får betalt time for time, seier Lidal.
Å levere på fastpris medfører ei auka risiko, men det kan Apply Leirvik ta seg råd til, då dei har bygd opp ein sterk spisskompetanse på bustadkvarter opp gjennom åra.
– Det er klar det er ein risiko involvert. Men sidan me har gjort denne jobben i så mange år så er me trygge på den risken. Dette er me stolte av. Konkurransekrafta vår her på Stord er heilt unik.
Viktig ingeniørsatsing
Leif Ståle Lidal har jobba i Apply Leirvik sidan 1989, eitt år etter at ingeniøravdelinga på «sveisen» blei bygd opp i samband med bygginga av Snorre A-plattforma. Sidan har ingeniøravdelinga blitt stadig større, og under den travlaste tida med Johan Sverdrup-bustadkvarteret så var det ikkje ein kontorplass å oppdrive i det knapt tre år gamle administrasjonsbygget.
– Me har halde på lenge med dette. Etter 1988 har me gjennomført engineeringa av alle bustadkvartera her på Stord. Det synest eg er ganske bra. Det har jo blitt nokre bustadkvarter på desse 30 åra.
– Kor viktig har satsinga på ingeniørar vore for Apply Leirvik?
– Viss me ikkje hadde satsa på engineering så hadde me nok halde på med noko heilt anna i dag. Det er utruleg viktig å ha samspelet mellom engineering og fabrikasjon. Eg trur me rett og slett hadde prist oss ut dersom me skulle ha kjøpt ingeniørtenestane, seier Lidal.
– Me sit med heilskapen, og har ansvar for engineering, innkjøp og fabrikasjon. Det er ein del av nøkkelen til suksessen, skyt Arne Ottesen inn.
Han trur breidda i kompetanse er har vore viktig for at verksemda har klart seg så bra.
– Me har jo bygd oss opp lang tilbake i tid. No har me alle fag innan ingeniørar. Det er utruleg viktig at me har eit vidt spekter, frå det akademiske til det praktiske. Då får me utnytta det i ingeniørarbeidet, slik at dei forstår kva som skal byggast.
Administrerande direktør Helge Gjøsæter kan ikkje overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-kontrakten for å sikre aktivitet ved verksemda. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Leverer på dagen
Administrerande direktør i Apply Leirvik, Helge Gjøsæter, fortel at bustadmodulane til Johan Sverdrup som no vert levert, skjer akkurat på datoen i høve det som var planlagt i fjor.
– Det har jo vore utfordringar under vegs, men dei har vore løyst i samarbeid med kunden. Så per i dag ligg prosjektet heilt etter planen. Då modulane gjekk ut av hallen førre laurdag var det planlagt i halvtanna år i forvegen at den skulle ut akkurat denne datoen. Det beviser jo berre kor flinke verfta i Norge er å levere på tid og plan.
Gjøsæter framhevar den store ingeniørjobben som er gjort på Sverdrup-kontrakten før oppstart av produksjonen, men peiker også på kor stor jobb som skal gjerast på Kværner i 2018.
– Dette er først og fremst ein ingeniørjobb for oss, i tillegg til ein stor fabrikasjonsjobb. Til neste år vil me ha fleire personar om bord på Johan Sverdrup enn kva Kværner har sjølv. Me har ein stor jobb med samanstillinga fram til oktober. Me får eit hektisk 2018, med mange bitar som framleis skal monterast. Dette er jo eit gedigent puslespel.
– Kor viktig har Johan Sverdrup-kontrakten vore for Apply Leirvik?
– Det var utruleg viktig. Alternativa i denne fasen hadde ikkje vore så mange. Det gjeld jo både for Kværner og Aibel også. Så utan Sverdrup hadde jo desse tre verfta vore i ein heilt annan situasjon. Definitivt.
Den veier nesten 13.000 tonn, er 140 meter lang og inneholder alt av utstyr som trengs for at 500 personer kan bo der samtidig. Onsdag ble boligkvarteret til Johan Sverdrup rullet ut av byggehallen hos Kværner i Leirvik på Stord.
– Vi har ikke lagt oss på noen luksuriøs standard, men den er god, blant annet med veldig gode treningsfasiliteter. Så på en måte kan man vel kalle det et hotell. Plattformen inneholder også et stort og fint kontrollrom hvor det er lagt ned mye arbeid for å sikre sikre at det blir en så effektiv arbeidsplass. Jeg tror nok de som skal bo her vil være veldig fornøyde, sier prosjektleder for boligplattformen, Aud Lisbeth Hove.
Med 560 sengeplasser har plattformen også plass til like mange gjester som flere av Norges største hoteller.
Første glimt av dagslys
Kontrakten for oppdraget ble tildelt i juni 2015, og arbeidet har pågått i byggehallen siden april i fjor. Men nå har altså boligplattformen, som vil utgjøre en av fire plattformer ved Johan Sverdrup, sett dagslys for første gang. Ved hjelp av en konstruksjon bestående av blant annet 1740 hjul, rullet giganten ut av hallen og opp på Aker Kværners lekter.
En møysommelig jobb som klokket inn på 11 timer.
– Vi hadde en veldig vellykket operasjon. Dette er den største konstruksjonen jeg har vært med å flytte på, og det var en veldig nøye planlagt. Vi har gjennomført mange beregninger, verifikasjoner og sikkerhetskontroller i forkant, så vi hadde god kontroll, forteller Hove.
Plattformen er bygget av K2JV, et joint venture mellom Kværner og amerikanske KBR. I februar 2019 fraktes den ut til feltet ved hjelp av verdens største fraktefartøy, Pioneering Spirit. Boligkvarteret er imidlertid ikke ferdig ennå. Foreløpig er det kun hjelpesystemdelen og de første to etasjene av boligmodulen som står på lekteren. Det skal videre løftes på plass fem etasjer til av boligdelen.
Sverdrup-feltet er forventet å gi mellom to og tre milliarder fat. Det skal bygges ut i flere faser, hvor den første skal startes opp i 2019. Neste fase – og full produksjon – skal være i gang i 2022.
Tidligere i år ble den første synlige delen av Johan Sverdrup satt på plass, da 26.000 tonn stål ble senket ned på Utsirahøyden. Foto: Jan Arne Wold/Statoil/NTB scanpix
Statoil trenger kun en oljepris på kun 25 dollar per fat for å gå i pluss. I september meldte oljeselskapet at utbyggingen blir 5 milliarder billigere enn antatt.
Kostnader i fokus
– Vi jobber hele tiden med å forbedre og forenkle for å få ned kostnadene, også for boligkvarteret. Et konkret eksempel er det vi har gjort med de 450 kabinene. Vi har benyttet Statoils standardkabin, og hadde i forkant planlagt hvordan utformingen skulle være i detalj. Dette har gjort gjennomføringen av byggingen effektiv og rask, noe som har gitt lavere kostnader. Generelt har det vært god planlegging gjennom hele prosjektet, og vi ligger foran det opprinnelige tidsskjemaet, forteller prosjektlederen.
Prisen er imidlertid høyere enn break even-prisen meldt på Oseberg Vestflanken 2 og Troll Future. De to prosjektene har henholdsvis under 20 dollar og det finansdirektør i Statoil, Hans Jakob Hegge, beskriver som langt, langt, langt under 20 dollar per fat i balansepris.
I april i 2015 ble det varslet at Johan Sverdrup-feltet ville bli 10 milliarder dyrere enn antatt. Da var investeringene knyttet til første byggetrinn på nærmere 120 milliarder kroner. Men bare måneder etter var estimatet nedjustert til 114 milliarder kroner. Ett år etter var prisen beregnet til 99 milliarder kroner.
Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar
Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over.
For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned.
– Må tenke nytt
– Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen.
Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A.
Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt.
– Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren.
Færre store plattformer
Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag.
– Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast.
På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk.
Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll
Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover.
– Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.
Ved hjelp av Satos skal prosedyrer og sjekklister bli tilgjengelig i en digital form, både i kontrollrom og i felt på alle plattformene på nettbrett. Alle vil se hvor langt man har kommet i en prosedyre og hva som skal utføres.
Dette vil sikre at man kommer raskt opp etter en nedkjøring og sørge for sikker og effektiv drift av anlegget, heter det i en melding fra SAT.
Selskapet har tidligere levert samme system til blant annet Mariner på britisk sokkel.
Kontraktsverdi er ikke oppgitt.
