EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias.
Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli.
Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han.
– Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias.
EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet.
Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.
Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer.
– Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig.
– Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige.
Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med.
– Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket.
EU jobber for å knytte kraftmarkedene i Europa tettere sammen. I mars skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med i EUs energibyrå ACER.
– Medlemskap i ACER betyr ikke under noen omstendighet at man gir slipp på suverene beslutninger knyttet til den nasjonale energimiksen, verken for EU eller for EØS, sier EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen.
Hvert enkelt land bestemmer selv hvordan den nasjonale energimiksen skal se ut, fastslår hun.
– Dette påvirkes ikke av ACER.
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i det europeiske energibyrået.
Den norske behandlingen av saken kommer hele sju år etter at EU sjøsatte ACER. I dag er EU allerede godt i gang med diskusjonene om en reform som vil gi byrået større makt.
Byrået inngår i en større energiunion som Norge lenge har nølt med å tre inn i.
EUs overordnede idé er at energimarkedene i Europa skal kobles tettere sammen. Det skal føre til mindre sløseri, slik at det blir lettere for europeiske land å kutte utslippene av klimagasser.
I tillegg skal EU bli mindre avhengig av å importere olje og gass fra andre land.
Dagens nyhetsbrev
Ved lunsjtider fredag nærmet kjøleskipet Green Toledo seg havnebyen Dakhla i Vest-Sahara, klar for å laste opp frossen fisk fra det okkuperte landet. På bildet over ser du skipet like ved ankomst klokken 11.11.
Fartøyet eies av det bergensbaserte selskapet Caiano shipping.
Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, og inntektene fra fiskehandelen kommer ikke landets innbyggere til gode. Kysten kontrolleres av Marokko, mens saharawiene er fordrevet innover i landet.
Området er lite beboelig, og de fleste saharawier bor nå i flyktningleiere i Algerie, men for å være på den sikre siden har Marokko bygget en 2700 kilometer lang mur gjennom hele landet, beskyttet av noen av verdens største minefelt. Generaladvokaten i EU-domstolen sa i januar i år at EU ikke kan fiske i farvannet ettersom det er okkupert.
Utenriksdepartementet fraråder all handel med Vest-Sahara fordi det kan være i strid med folkeretten. Det gjør også Rederiforbundet. Oljefondet har kastet ut flere selskaper som handler med landet, med begrunnelsen: «særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Fakta
Forlenge
Lukke
Vest-Sahara
Spansk koloni frem til 1945. Da de trakk seg ut tok Marokko og Mauritania over landområdet. I 1979 trakk Mauritania seg ut, og Marokko sto igjen som de facto administrasjonsmakt.
Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet, men har heller ikke anerkjent Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario.
UD fraråder norske selskaper å drive privat næringsvirksomhet i området. Dette begrunnes med at Haag-konvensjonen av 1907 setter klare begrensninger for ressursutnyttelse i okkuperte, ikke-selvstyrte eller andre ikke-selvstendige områder.
Norwatch har kritisert en rekke norske selskaper for å bedrive virksomhet i Vest-Sahara.
– Feigt å gjemme seg bak frårådning
Appeller fra fortvilte saharawier eller frarådinger fra UD gjorde ikke inntrykk på Kristian Eidesvik, som inntil januar 2016 styrte Caiano-skuta. Han har flere ganger gitt klar beskjed om at hans skip skal handle med Vest-Sahara så lenge det fortsatt er lovlig.
– Det er feigt å gjemme seg bak en frarådning, slik de gjør i dag, sa han til BT i 2010. Senere har han gjentatt samme budskap i litt ulike variasjoner.
– Det er lett å skjære breie reimer av annenmanns rygg. En fraråding er enkel så lenge man ikke selv taper noe på den, sa han til Haugesunds Avis i 2013.
Nå har sønnen Eivind Eidesvik overtatt som daglig leder, og Sysla ville høre om den yngre generasjonen har andre betraktninger rundt menneskerettslige hensyn. Gjennom fredagen har det imidlertid ikke lykkes Sysla å få kontakt med Caiano Shipping-lederen for en kommentar.
– Det er grotesk at de legger til rette for det ulovlige russiske fisket i de okkuperte farvannene, sier Erik Hagen, leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara.
– Selskapet er nå direkte med på å undergrave FNs fredsprosess for få avsluttet okkupasjonen. Marokkos tjener store penger på fiskeriavtaler med utenlandske selskaper, og fisket er en av de viktige grunnene til at territoriet fortsatt er okkupert. Vi ber dem om å umiddelbart avslutte sitt engasjement.
Tapt over 10.000 dollar om dagen
Hagen mener rederiet løper en betydelig risiko. Sommeren 2017 ble tørrbulkfartøyet NM Cherry Blossom anholdt i Sør-Afrika med bakgrunn i deres fosfathandel med Vest-Sahara.
– Det har nå vært anholdt i 277 dager, noe som har kostet befrakteren 10.300 dollar hver dag, ifølge rettsdokumenter i Sør-Afrika, sier han.
Den aller viktigste handelen i Vest-Sahara er fosfat. Også her er bergensrederier svært tilstede.
Bergensbaserte Spar Shipping ble for tre år siden konfrontert i BT med at ett av skipene deres fraktet fosfat fra landet. Administrerende direktør Jarle Ellefsen sa til BT at han ikke visste om hverken handelen eller situasjonen i landet, men at selskapet skulle ta noen interne runder for å finne ut hvor de står i saken.
– Bryr seg ikke om menneskerettigheter
Deretter har selskapets strategi vært å holde frem som du stevner. I februar i fjor fraktet tørrbulkfartøyet Spar Lyra en last på 50.000 tonn fosfatstein med en verdi på rundt 42 millioner kroner.
De har møtt krass kritikk fra flere i bransjen. Da bergensrederiet Seven Seas Carriers oppdaget at et av deres skip var involvert i slik handel i 2008, la de inn en klausul i utleiekontrakter som ekskluderer handel med Vest-Sahara.
– Når Spar Shipping ikke har lagt inn klausul mot fosfathandel i Vest-Sahara, har de tatt et bevisst valg om å ikke bry seg med brudd på menneskerettigheter, sa direktør Christian Sundt til Sysla.
Få også med deg:
Det er kommet inn fire rømmingsmeldinger i Hordaland og Sogn og Fjordane i januar: Juvika i Solund, eid av Sulefisk, Sauøy i Øygarden, eid av Lerøy, Dyvika i Askvoll, eid av Flokenes og Oterstegdalen i Fusa, eid av Bolaks.
47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner. Nå håper fiskeriministeren at veksten skal gi flere arbeidsplasser.
Det skummer hvitt etter tørrbulkskipene til Arne Blystad og Herman Billung i Songa Bulk, både på vannet og i markedet for kjøp og salg. Selskapet har en verdiøkning på 275 millioner kroner (Hegnar.no)
Verdien av den norskkontrollerte tørrlast-flåten økte med 53 prosent i fjor. Og Norge er blitt størst i verden i offshore leteboring, ifølge VesselsValue. (Finansavisen)
MPC Container Ships har meddelt at de via det heleide datterselskapet MPC Container Ships Invest vurderer å utvide et obligasjonslån med opptil 100 millioner dollar. (Finansavisen)
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper.
Fakta
Forlenge
Lukke
GDPR
Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning.
Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år.
Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen.
Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket.
Kilde: Datatilsynet, DLA Piper
– I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø.
Fordel for de som har kontroll
EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven.
Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø.
Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter.
– Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han.
– På tide å komme i gang
GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte.
I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår.
PODKAST INN HER
– I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.
Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å “arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass”.
– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka.
Øverste prioritet
Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen.
Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel.
– Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt.
– Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun.
Overrasket Norge
Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.
Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.
USA og Canada stanser leteboring i Arktis
De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.
– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Lobbykampanje
Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.
Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.
Han vil finne ut hvordan man skal overleve i Arktis
Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.
– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han.
Ikke bindende
Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.
Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.
– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.
Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.
