Tolv menn og en kvinne mistet livet da et Super Puma-helikopter på vei fra Gullfaks B-plattformen til Flesland styrtet ved en holme øst for Turøy.
Helikopteret forsvant fra radaren fredag 29. april 2016 nøyaktig klokken 11.54.52. I timene etter var Turøy et katastrofeområde med redningsmannskaper i luften, på sjøen og på land.
«Ut mot havet»
Tre år og tre timer etter helikopterkatastrofen var familier og pårørende, venner og bekjente samlet for å minnes sine kjære.
Anne Sissel Oen var en av svært mange fra Turøy som fulgte minneseremonien.
– Jeg har bodd her i 16 år og kjører forbi ulykkesstedet daglig. Hver gang tenker jeg på hva som skjedde, sier Oen.
Hun registrerte at så godt som alle fra Turøy var møtt frem. Også politiet, brannvesen, Forsvaret og andre hjelpemannskaper var invitert.
– Vi er glade for å få dette minnesmerket. Vi som bor her ute vet at Turøy alltid kommer til å huske at 13 mennesker mistet livet her, sier Oen.
Så godt som alle fra Turøy var møtt frem. Foto: Eirik Brekke
– Sterkt å være her
Anny Britt Telle mistet mannen sin i Turøy-ulykken.
– Det var svært sterk å være her i dag. Omgivelsene, minnesteinen, den flotte musikken og navnene som ble opplest. Dette var godt og samtidig veldig sterk, sier Anny Britt Telle.
Hun og familien synes at man har funnet en verdig plass for et flott minnesmerke.
– Dette stedet kommer vi til å besøke ofte, sier Anne Mette Telle.
– Det var godt å være til stede og en sterk opplevelse, sier Anny Britt Telle, som mistet mannen sin i Turøy-ulykken. Her sammen med sønnene Ørjan Telle (fra v.), Martin Telle, datteren Anne Mette Telle og barnebarna Ulrik og Ada Telle Harholt. Foto: Eirik Brekke
Ga tilbakeblikk
Stemningen ble satt med melodien «Ut mot havet» fremført av Trygve Hellesen på saksofon og Vidar Eldholm på piano. «Songen mot vest», med Roy Vorland som vokalist, var neste innslag til å bryte stillheten i havgapet, før ordfører Børre Haugtun fra Øygarden ønsket velkommen og ga et tilbakeblikk på ulykkesdagen.
– Dette var en nasjonal ulykke som kom svært tett innpå lokalsamfunnet. To fra vårt nærmeste område ble brått revet bort sammen med elleve andre, sa han.
Haugetun pekte på viktigheten av petroleumsindustrien for kysten.
– Det finnes knapt en bygd uten en oljearbeider. Selv om det ikke var liv å redde, så gjorde en fantastisk redningsinnsats at familier og pårørende fikk en verdig begravelse for sine, sa ordføreren og lyste fred over de 13 omkomnes minne.
DE OMKOMNE: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. Foto: Scanpix
– Sorgen kan ta tid
Stemningsfulle «Hymn to Freedom» var neste musikkinnslag. Deretter var det rosenedlegging ved navneplatene til de tretten som omkom i ulykken. Elleve nordmenn, en italiener og en brite.
Etter navneopplesingen lød «Auld lang syne» med Trygve Hellesen på saksofon. Deretter inviterte sokneprest i Øygarden, Espen Tveten, de pårørende til å komme frem til minnesteinen.
– Mye kjærlighet medfører mye sorg. Sorgen kan ta tid å bearbeide. Håpet er at denne minneseremonien skal hjelpe de som mistet sine å bearbeide sorgen, sa Tveten.
Salmen «O bli hos meg» ble fremført, og det ble tent fakler på Skittholmen, der helikopteret styrtet.
Sokneprest i Øygarden, Espen Tveten, inviterte de pårørende til å komme frem til minnesteinen mot slutten av markeringen. Foto: Eirik Brekke
Granittstein fra Øygarden
Det er kunstneren Arne Mæland fra Os som har utformet minnesmerket som ble avduket.
Han har tatt utgangspunkt i den røffe naturen på ulykkesstedet. Granittsteinen fra Øygarden har fått navnet «The house of memories» – «Minnehuset».
Det var Øygarden kommunen som hadde ansvaret for arrangementet, med støtte fra Fjell og Sund kommuner, samt Equinor.
Tidslinje: Dette skjedde i helikopterulykken ved Turøy
Konklusjoner etter ulykken
I begynnelsen av juli 2018 la Havarikommisjonen for transport frem sin rapport om årsaken til Turøy-styrten. Her konkluderte kommisjonen, som de har gjort tidligere, med at et tretthetsbrudd i et tannhjul i girboksen var årsak ulykken.
I oktober 2018 henla statsadvokaten etterforskningen av Turøy-ulykken og konkluderer med intet straffbart forhold.
Nok en gang er interessen for oljemessen ONS (Offshore Northern Seas) i Stavanger stor. Det er betydelig vekst i antall påmeldinger før 2020-utgaven av konferansen, ifølge ONS-president Leif Johan Sevland, som dog ikke vil røpe konkrete tall.
Fornybar energi har tatt mer og mer plass på ONS og 2020-utgaven vil gå ende mer i bredden og i dybden, ifølge Selvland.
– Sist fokuserte vi på offshore vind, mens denne gangen satser vi på hele fornybar-markedet, sier Sevland.
«Togheter»
Tema for ONS 2020 blir «Together». («Changes» var tema i 2014, «Transition» i 2016 og «Innovate» i 2018.)
– I 2020 vil vi spille på behovet for samspill og samarbeid og for å møte store utfordringer med felles front, forklarer progamdirektør Ingvild Meland.
Arrangementet legges opp rundt tre pilarer med utfordringer; verden, industrien og folkene.
Verden
Verden er mer uforutsigbar på minst tre områder; klimaendringer truer, energibehovet øker og det samme gjør den geopolitiske uroen/maktpolitikken verden rundt.
– Det er mye som driver verden fra hverandre. Vi vil møte dette med det motsatte, som er samspill og samhandling, sier Meland.
Industrien
Industrien er neste pilar, og da snakker ikke ONS-gjengen kun olje og gass, men i høyeste grad om fornybar-industrien.
– Hva skjer innen energiindustrien? Jo, vi har vært gjennom en periode med restrukturering og kostnadsoptimalisering (kostnadskutt red. anm). Samtidig har vi sett nye samarbeidsformer mellom parter, og nye forretningsmodeller med ny fordeling av risiko og fortjeneste, sier Meland.
Men ONS vil se større på det, og mener at industrien også har et ansvar for å svare på verdens utfordringer med sin kunnskap. Meland og Sevland sier rett ut at de ble stolte da de i mars hørte Equinor-sjef Eldar Sætre tale i USA.
Innlegget under Ceraweek, som er et oljetungt energitoppmøte i Houston, vakte oppsikt. Sætre sa at olje- og gassindustrien må gjør mer globalt for å møte klimaendringene – hvis ikke er omdømme og tilliten til industrien i fare.
– Han oppfordrer industrien til å ta felles ansvar for klima, være åpne mot samfunnet og mer transparente. Det er akkurat det vi vil formidle, forteller Meland.
Folkene
Olje- og gassindustrien er tett knyttet til og avhengig av folk – rundt seg og internt i industrien.
– Vi står midt oppe i en ganske krevende omdømmeutfordring som vi må ta på alvor. I tillegg er det flust av ungdom som ønsker å jobbe innen energi. Vi må sørge for å sikre oss de rette folkene.
– Hvor alvorlig er omdømmekrisen, som dere kaller det, for olje og gass-industrien?
– Vi må møte dette med å være åpne, diskutere og samhandle. Vi må vise synlige alternativer, sier Sevland.
– Har Eldar Sætre, dere i ONS og andre i olje og gass-industrien gått for langt, blitt for opptatt av å gjøre det rette for klima? Burde dere være mer opptatt av å framsnakke olje og gass?
– Nei, nei, … næringen har alltid vært opptatt av betydningen av det en holder på med. Men vi er skikkelige og ansvarlige mennesker, og da tar vi forskningen som viser at vi står overfor en global oppvarming på alvor. Det skulle bare mangle. Vi må være åpne for diskusjoner og møte utfordringene teknologisk, sier Sevland.
– Blir dere noen gang møtte med påstander om dobbeltmoral?
– Nei, det har jeg ikke hørt om. Equinor og andre selskapers fornybarsatsing er forretningsorientert. De velger gode prosjekter som de kan tjene penger på. Mye blir valgt bort. Dette er er viktig. Kapitalen, teknologien og kunnskapen bak det de gjør, er basert på forretning, sier Meland.
Forutsatt at det bygges ut mer vindkraft, mener Statnett at fornybar energi kan erstatte all fossil energi i Norge.
I en rapport som selskapet la fram for noen uker siden, skriver Statnett at Norge har potensial til å bli et samfunn der all energi produseres fossilfritt.
Selskapet har beregnet at det trengs en økning i produksjonen av ren energi på 25 til 30 prosent (30-50 TWh) for å halvere norske CO2-utslipp. Ifølge Statnett kan denne produksjonen komme fra vindkraft – men også fra vannkraft og til dels solkraft.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
– Skal vi gjøre det ved hjelp av vindkraft, må det bygges ut mye vindkraft fremover, sier Statnett-sjef Auke Lont til E24.
Sjefen for det norske kraftforsyningsnettet mener at de økonomiske drivkreftene for å få dette til, er til stede. Han tror det kan komme store internasjonale selskaper til Norge som ønsker å satse på vindkraft.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Men vindkraftutbygging har til nå vært omstridt i Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen. Det vil kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, opplyste Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen i Bergen torsdag.
Trenger milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser. Da må Equinor ha Enova-støtte
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene.
Gulen Industrihamn
Etter åtte år med prøvedrift utenfor Karmøy, ble Hywind-teknologien introdusert kommersielt utenfor Skottland i oktober 2017.
– Hywind-satsingen i Tampen-området vil også gi viktig læring til norsk leverandørindustri, sa Røed på konferansen.
Sammenstillingen av vindturbinene skal skje på Wergeland Base ved Gulen Industrihamn før de fraktes ut til feltet i Nordsjøen.
– Spennende søknad
Equinor-lederen forventer at kostnadene på Tampen-prosjektet blir lavere enn for Hywind Scotland, men understreker at de fortsatt er avhengig av drahjelp fra myndighetene.
Røed påpekte også at land med gode støtteordninger for flytende havvind, som Skottland og Hellas, står fremst i køen når selskapet skal vurdere nye prosjekter.
– Hvis vi skal bli konkurransedyktig på pris, vil vi trenge støtte på veien, sa Røed.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
Toppsjefen for Enova, Nils Kristian Nakstad, kunne på konferansen ikke utstede noe endelig løfte om milliardstøtte til Tampen-prosjektet.
– Men det er en spennende søknad, sa Nakstad med et smil.
Risikoprofilen
Equinors fornybarsatsing skyldes, ifølge visepresident Hilde Røed, en erkjennelse av at verden på lengre sikt vil ha mindre behov for olje og gass.
– Vi ønsker å være med på den enorme veksten innen fornybar energi. Dessuten har fornybar energi en annen risikoprofil som kan sikre oss en jevn kontantstrøm som ikke er like sårbar for den stadig skiftende oljeprisen, sa hun.
Én million husstander
Flytende havvind var også tema på flust av fornybarkonferanser for ti-tolv år siden, men interessen dunstet stille og rolig bort her i landet.
Les også:
Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge
Rederiforbundet mener Norge mangler havvind-strategi
I dag er imidlertid teknologien et mer modent alternativ og på vei inn i energimiksen i flere land.
Equinor leverer nå kraft fra havvind tilsvarende forbruket til én million husstander i flere land, og på fornybarkonferansen på Høgskolen på Vestlandet ble det snakket i store ord om potensialet for havnasjonen Norge.
Like mye som vannkraften
– Vi har ikke klart å holde den farten på havvindutviklingen som vi trodde var mulig for 13–14 år siden. Men industrien har snudd seg rundt. Norge er fortsatt i førersetet, men andre land følger hakk i hæl. Vi har Europas beste vindressurser og 40–50 års historie med olje- og gassindustri. Så hvorfor nøler vi, spurte UiB-professor Finn Gunnar Nielsen, en av nestorene på havvind her i landet.
Han mener det haster med å få åpnet områder på norsk sokkel for havvind.
Nielsen har påpekt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen kan produsere like mye som vannkraften her til lands.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Equinor gjorde eit stort oljefunn i Bay du Nord-feltet utanfor kysten av New Foundland i Canada i 2013. Førebelse berekningar syner eit oljefunn på over 300 millionar oljefat.
No har planane kome eit godt stykke vidare. I følgje E24 startar vil produksjonen truleg starte i 2025.
Bransjeavisa Upstream melder no at Equinor har tildelt kontrakt til Stord-selskapet Salt Ship Design for å designe skroget på det flytande produksjonsskipet.
– Her er me bunden av konfidansialitet, og eg har ikkje lov til å prate om dette. Men eg kan stadfeste at me gjer eit konseptstudie for Equinor for dette prosjektet, seier dagleg leiar Arne Stenersen i Salt Ship Design til Stord24.
Stenersen hinta om storkontrakten allereie på Stord-konferansen i fjor, då han nevnte at det var interessant å jobbe vidare med ein studie i Canada.
Milepæl
I følgje Upstream er Salt Ship Design det einaste selskapet som er involvert i den såkalla FEED-studien (front end engineering design) for skroget.
Det er første gong Salt Ship Design har fått ein kontrakt på eit skip av eit slikt format.
Kanadiske styresmakter har rekna at utbygginga i Bay du Nord vil koste om lag 42 milliardar kroner.
Les om etableringen av Salt Ship Design her: – Et tilbud vi ikke kunne si nei til
Noen ganger skal man prise seg lykkelig over tregheten i EU-byråkratiet. Dette er én av dem.
EU-kommisjonen melder nemlig at det nå er klart for auksjonering av norske klimakvoter på den europeiske børsen EEX. Første auksjon finner sted i juni.
Norge har ventet helt siden 2013 med å få selge kvotene. Forsinkelsen skyldes juridiske diskusjoner om hvordan EØS-landene skal innlemmes i EU-markedet. Men nå er formalitetene på plass, og bare noen praktiske detaljer gjenstår, ifølge EU-kommisjonen.
Mens vi har ventet, har kvotene hopet seg opp. Til sammen har Norge nå 46,8 millioner kvoter i potten. Det meste av dette skal auksjoneres ut.
Les også: Klimakvoter har knapt gitt utslippskvoter i Norge
Samtidig har kvoteprisen mangedoblet seg. Det skyldes kraftige innstramminger i EUs klimapolitikk.
Kvoteprisen var nede på snaut 4 euro på det laveste. Den lå under 10 euro helt fram til i fjor. Men det siste året har den vokst eksplosivt, og i dag selges kvoter for rundt 27 euro på EEX-børsen.
Det betyr milliarder av ekstra inntekter til statskassen – forutsatt at kvoteprisen holder seg.
Med dagens pris vil de norske kvotene ha en samlet verdi på mer enn 12 milliarder kroner.
Hvordan kan klimaendringer påvirke den norske økonomien? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Når eller hvis det målet blir nådd, vil Irak bli verdens tredje største oljeprodusent, opplyser IEA torsdag.
I en ny rapport anslår IEA at Iraks oljeproduksjon det neste tiåret vil øke med 1,3 millioner fat per dag til totalt 5,9 millioner fat per dag.
– Irak er og vil være en av de viktigste pilarene i det internasjonale oljemarkedet i årene som kommer, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Den optimistiske tendensen er en følge av at Iraks oljeproduksjon har økt med 50 prosent siden 2012, til tross for flere år med lave oljepriser og med IS’ svært ødeleggende herjinger i over en tredel av landet.
– Det viser utholdenheten til den irakiske oljeindustrien, understreker Birol.
Irak er i dag verdens fjerde største oljeprodusent etter USA, Russland og Saudi-Arabia, og den nest største av OPEC-landene. Landet har kapasitet til å produsere 4,6 millioner fat per dag.
Sjekk hvor i verden det er billigst å produsere olje
Kranen på industriområdet på Mekjarvik i Stavanger senker Equinors nye arbeidshest ned mot sjøen. Den gule stålrammen, hvor den nye super ROV-en (automatisert undervannsfartøy, red.mrk) befinner seg inni, treffer vannflaten. Etter noen minutters framvisning for fotografer og skuelystne, gis det klarsignal fra Oceaneerings kontrollrom om å senkes farkosten ned.
Den trådløse E-ROV-en er den første i sitt slag i verden. E-ROV – Empowered Remotely Operated Vehicle – er batteridrevet og bruker trådløs kommunikasjon via 4G-nettet. Arbeidsoppgavene den kan utføre løses i dag ved hjelp av store arbeidsoperasjoner med flerbruksfartøy.
Med roboten i sving reduseres arbeidsomfanget, kostnader og miljøutslipp betydelig. I realiteten kan roboten erstatte jobber som store bemannede fartøy i dag gjør med tradisjonell ROV.
Les også: Slik vil de styre undervannsoperasjoner fra land
Her testes Equinors nye E-ROV i sjøen utenfor kaien på Mekjarvik. Foto: Fredrik Refvem
Fullspekket med norsk teknologi
Kaj-Ove Skartun fra Equinors avdeling for Driftsteknologi, Subsea og Marinteknikk har før farkosten kom ned på havbunnen forklart og vist rundt på E-ROV-en.
-Den er fullspekket med norsk teknologi utviklet og levert hovedsakelig av lokale leverandører. Store batteripakker gjør at den kan virke alt fra flere dager til mange uker i strekk, avhengig av type arbeid. Den fullades igjen på fire timer og kan lades under transport fra et arbeidssted til et annet. Alle typer arbeid som vi gjør på land, kan denne gjøre under vann. For vår del dreier det seg fortrinnsvis om vedlikehold og inspeksjon, forklarer Skartun.
I Oceaneerings kontrollrom på Forus i Stavanger er det samlet en 10-12 personer for å se på testen av den nye undervannsfarkosten. De har ventet en stund på dette øyeblikket og stemningen har vært spent.
– Testen går veldig bra, sier den oppglødde gjengen.
Hurtig overføring via 4G-nettet sørger for klare bilder uten forsinkelser på skjermene. Overføringen av kontrollsignaler og video skjer via en bøye som er utstyrt med 4G-sender og mottaker.
Ved hjelp av denne bøyen sendes 4G-signalene til kontrollrommet hos Oceaneering på Forus i Stavanger.
FREDRIK REFVEM
Kutter kostnader med 80 prosent
Anders Kaland er stødig ROV-pilot i Oceaneering og styrer spakene som kontrollerer bevegelsene til E-ROV-en. Kaland ser både fordeler og ulemper med nyvinningen. Nå slipper han å være ute på fartøy for å styre arbeidsoperasjonen, men kan sitte på arbeidsplassen på Forus i StAavanger og komme seg hjem etter jobb hver dag.
Litt kommer han likevel til å savne å være ute i havet og selv være en del av del av arbeidsoppgaven på stedet. Han er glad i vedlikehold, skru og tilpasse ROV-er til arbeidsoppdraget.
Oceaneering forventer at E-ROV konseptet vil gi økt aktivitet totalt sette, og vil ansette mellom 40 og 50 personer i offshore år.
Full kontroll i kontrollrommet til Oceaneering når Anders Kaland styrer E-ROV-en. Foto: Fredrik Refven
en
Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering ser store muligheter i markedet for denne typen farkost som er en arbeids-ROV med armer og kraftig nok til å løfte på ting og ha med seg verktøy.
– Dette er noe av det viktigste vi kan satse på nå i den markedssituasjonen vi er i hvor selskapene jobber med å redusere kostnadene. Denne farkosten vil være rimeligere i drift enn et fartøy og kan utføre mange oppdrag som i dag utføres av konvensjonell ROV som krever fartøy. Unntakene er oppgaver som krever store løft og hvor kran er nødvendig. Vi ser store muligheter for dette konseptet framover, sier Iversen.
Anslag som Equinor viser til tilsier at undervannsroboten reduserer kostnader med 80 prosent sammenlignet med konstruksjonsfartøy for å utføre samme type arbeid. Når et fartøydøgn koster om lag 1 millioner kroner, er det mye penger å spare på å bruke den nye roboten.
Iversen legger også til at miljøgevinsten er betydelig når fartøydøgnene går ned for denne typen arbeid. Co? utslippene fra ett offshorefartøy alene, tilsvarer 10 000 personbiler.
I tillegg kommer gevinster av å få gjort jobben til rett tid og ikke være avhengig av vær for å få jobben gjort, miljøbesparelsene med å redusere fartøybruken er også betydelige for Equinor.
Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering kan stolt kjenne på nyvinningen. I midten Kaj-Ove Skartun og Astri Sømme Fossum fra Equinor. Foto: Fredrik Refvem
– Med rundt 560 undervannsbrønner er det en kjempefordel for oss når vi skal drive inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Det eneste vi trenger er et fartøy som setter ROV-en ned på arbeidsstedet og som henter den opp igjen når jobben er ferdig. Selve arbeidsprosessen styres fra land, sier Kaj-Ove Skartun.
Rett på Tordis-jobb
Skartun legger til at det ikke bare er innenfor oljå roboten kan gjøre seg gjeldende, men den vil også kunne være nyttig innenfor aquakultur – som vedlikehold av oppdrettsanlegg eller høsting av sjøpølser.
Det var i 2015 Skartun tok initiativ til den trådløse arbeidsroboten i Equinor. Det endelige gjennombruddet kom med utbyggingen av 4G-nettet som bød på helt andre muligheter for overføring av trådløs teknologi enn ved bruk av satelitter.
Equinors Kaj-Ove Skartun viser fram de tekniske detaljene til den velutrustede ROV-en. Foto: Fredrik Refvem
Ideen førte til at Oceaneering vant oppdraget fra Equinor om å bygge og drifte den trådløse arbeidshesten under vann. Kontrakten har en verdi på 50 millioner kroner.
Det ble laget en pilot som ble teste ut på Troll-feltet i fjor sommer. Utgaven som nå er klar til arbeid er en ytterligere trimmet og forbedret utgave. Etter testperioden ved Mekjarvik skal E-ROV-en rett ut il Tordis-feltet ved Gullfaks for inspeksjon.
Les også: Slik skal Røkkes oljeselskap halvere kostnadene
Digitalisering i oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Lakseselskapene avviser anklagene, og sier at de er grunnløse.
Det er Euclid Fish Company fra Ohio som onsdag har levert inn søksmålet i en føderal domstol i Miami, Florida.
Det skriver nettstedet undercurrentnews.com, et nyhetsnettsted for sjømatbransjen. E24 skriver at også de har fått tilgang til søksmålet, som skal være rettet mot de amerikanske delene av oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood. Tre av disse – Mowi (tidligere kjent som MarineHarvest), Lerøy og Grieg – har hovedkontor i Bergen. SalMar har hovedkontor på Frøya.
Også Bremnes Seashore og deres salgsselskap Ocean Quality er inkludert i søksmålet, ifølge E24.
EU-kommisjonen etterforsker
Ifølge søksmålet har det ulovlige prissamarbeidet funnet sted fra juli 2015 og frem til i dag.
Søksmålet er basert på opplysninger fra Europakommisjonens etterforskning av norske lakseprodusenter. I februar ble det kjent at kommisjonen hadde startet etterforskning av og hatt razzia mot kontorer og anlegg tilhørende flere norske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi.
Mowi: – Grunnløse anklager
Mowis informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland kommenterer søksmålet slik i en e-post til BT:
«Vi er gjort kjent med at et amerikansk selskap har gått til massesøksmål mot flere norske og skotske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Vi holder på med å sette oss inn i søksmålet, men det kan se ut som det tar utgangspunkt i de undersøkelsene EU-kommisjonen har gående om at norske oppdrettsselskaper har drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet. Vi har verken drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet, og mener av den grunn at anklagene i massesøksmålet for vår del er grunnløse»
– Koordinerer salgspriser
Den gang ble de norske selskapene anklaget for å koordinere salgspriser og utveksle kommersielt sensitiv informasjon. Dessuten var anklagen at de kjøpte opp produksjon fra andre konkurrenter når disse solgte for lavere priser, og at selskapene samarbeidet om å holde prisene på norsk laks høye.
BT prøvde onsdag kveld å få kommentarer fra Lerøy, uten hell.
Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier dette til E24:
– Vi er gjort oppmerksom på søksmålet. Den knyttes til EU-kommisjonens undersøkelser fra februar, der de undersøker om det finnes praksis som påvirker konkurransen i laksenæringen negativt.
– Vi er ikke kjent med noe form for praksis som undergraver konkurransen, verken i Norge, EU eller USA. Vi samarbeider med EU-kommisjonen i saken.
Det er over fem måneder siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS», rett utenfor Stureterminalen, og senere grunnstøtte og sank.
Fortsatt fremstår det som et mysterium hvordan det moderne krigsskipet, med sine gode manøvreringsegenskaper, sine navigasjonsradarer og sine kommunikasjonssystemer, havnet i en kollisjon med «Sola TS». Og hvorfor tankskipet opptrådte som det gjorde.
Torsdag 29. november, tre uker etter forliset, la Havarikommisjonen frem en foreløpig rapport om hendelsen. Den opplyste at besetningen på KNM «Helge Ingstad» hadde forvekslet lyset fra tankskipet med lysene fra Stureterminalen, på land. Den 2. april fikk vaktsjefen på broen på fregatten, losen på tankskipet og en ansatt på trafikksentralen på Fedje status som mistenkte etter ulykken, etter en rekonstruksjon av kollisjonen.
Christian Irgens var skipssjef og Lars Magnus Torp nestkommanderende da fregatten KNM «Oslo» forliste i 1994. Irgens ga en detaljert beskrivelse av det som skjedde umiddelbart etter forliset, som offentligheten fikk full innsikt i. Foto: Paal Audestad
Annen praksis i 1994
Men fortsatt vet folk flest minimalt, dels fordi det enda kan gå et halvt år før Havarikommisjonens endelige rapport er klar, dels fordi politiet ikke vet når deres etterforskning er i mål.
Og fordi Sjøforsvaret inntil videre ikke offentlig vil si noe om hendelsesforløpet sett fra broen på fregatten.
For ikke lenge siden ble en annen praksis fulgt, skriver Aftenposten.
Da fregatten KNM «Oslo» mistet maskinkraften og gikk på et skjær ved Marstein fyr i 1994 gikk det tre dager før skipssjefen, Christian Irgens, sto i Bergen tingrett og beskrev hendelsesforløpet.
– Irgens, hva er styrker og svakheter ved en sjøforklaring som kommer raskt og et svært grundig, langvarig kommisjonsarbeid?
– Det har jeg tenkt mye på. I 1994 var jeg i det jeg vil beskrive som en ren sjøforklaring. Ordningen har lang tradisjon og ble gjennomført av sorenskriver i Bergen tingrett.
– Jeg hadde knapt hatt hodet på puten før jeg stilte i tingretten, men hadde forberedt meg godt. Jeg fikk forklare meg. Jeg fortalte om det som skjedde, i en sal smekkfull av pressefolk. De fikk informasjonen direkte fra meg. En sjøforklaring skulle ikke tenke på skyld eller straff, eller hvem som hadde rett og galt. Men den skaffet til veie fakta, det som skjedde kom klart frem.
– Tenker du at den effekten, å få fortalt om det som skjedde, var bra?
– Ja, det var bare bra!
– Kjent informasjon blandes med hemmelighold
– Burde det vært slik denne gangen også?
– Jeg tror ikke det hadde skadet. Nå blir kjent informasjon blandet sammen med hemmelighold. Jeg vet jo at marinen overfor kommisjonen ikke vil hemmeligholde noe som helst.
Det er i dag større mengder materiale som skal samles inn, både teknisk og digital informasjon. Dette skal bakes inn i havariarbeidet. Irgens synes likevel at den gamle løsningen funket bra, og at den burde vært benyttet også denne gang.
– La oss si at hver fra «Ingstad» i gjennomsnitt har minst fem pårørende. Mange er berørt. I alt er det vanvittig mange mennesker som er opptatt av å få vite om hva og hvordan. Da er det viktig å ha en god dialog, også med media, sier han.
Besetningen på KNM «Oslo» bruker et entrenett til å evakuere fartøyet mandag kveld 24. januar 1994. I motsetning til for KNM «Helge Ingstad» skjedde evakueringen i svært dårlig vær. To mann ble skyldt over bord, en av dem omkom. Arkivfoto: Hallgeir Vågenes
Sjøforsvaret ba selv om åpen forklaring
En av initiativtakerne til Sjøforklaringen i 1994 var daværende sjef for Sjøforsvaret Kjell Amund Prytz. Det skriver Jacob Børresen, forfatter av boken KNM «Oslo»s Forlis.
Prytz ville ha åpenhet om forliset og årsakene til det.
At Sjøforsvaret i 2019 er tause, er ikke noe Havarikommisjonen eller politiet har pålagt dem.
– Fra politiets side kan det være ønskelig at man er tilbakeholden med offentlige uttalelser, men vi kan ikke pålegge noen taushet ovenfor pressen eller andre, sier politiinspektør Frode Meling Karlsen ved Vest politidistrikt til Aftenposten.
Derfor er Sjøforsvaret tause om «Ingstad»
Aftenposten har spurt Sjøforsvarets sjef, Andreas Stensønes, om hvorfor de velger å være tause.
Stensnes sier at han planlegger å offentliggjøre innholdet i Sjøforvarets interne undersøkelser av ulykken når rapporten blir frigitt av Forsvarsdepartementet.
Les også intervju med bergingsmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
– Det ville være uryddig dersom de ulike partene prosederer denne saken gjennom offentligheten før den er tilstrekkelig undersøkt og etterforsket, sier han.
KNM «Helge Ingstad» har kollidert og gått på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen, 8. november 2018. Kort tid etterpå opplyste Havarikommisjonen at det kan gå ett år før en rapport som forklarer hendelsesforløpet i detalj foreligger. Foto: Terje Pedersen//Scanpix
– Mer komplisert å forklare i dag
– Ordningen med sjøforklaring forutsetter nok enklere forhold enn det som gjelder i dag med radarer, samband, elektroniske navigasjonssystemer, automatikk i maskineri og andre ting som kan svikte, gi feilvisning eller bli mistolket.
Det sier Arne Willy Dahl, i mange år generaladvokat i Forsvaret.
– Man har også fått et større blikk for særegenheter i menneskets psykologi, som kan bidra til at situasjonen oppfattes galt eller at reaksjonen blir gal, sier Dahl.
Men til tross for et mer komplisert bilde, kombinert med et sterkere ønske om å unngå overfladiske konklusjoner, innrømmer Dahl at han synes at ett år er lenge å vente på et svar.
Skipssjef Christian Irgens rett før han skulle forklare seg i Bergen tingrett om KNM «Oslo»s forlis. Irgens hadde knapt sovet de tre dagene som er gått siden forliset. Han mener uansett at det var bra og riktig å kunne gi en åpen redegjørelse rett etter den dramatiske hendelsen. Arkivfoto: Knut Strand, Bergens Tidende.
