1. Resultatene øker
Oppdrettselskapenes resultater steg i været i fjor. Også driftskostnadene økte, men ikke like mye, noe denne grafen viser:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["xleqv"]={},window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas={"100":356,"200":330,"300":304,"400":304,"500":278,"600":278,"700":278,"800":278,"900":278,"1000":278},window.datawrapper["xleqv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-xleqv"),window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["xleqv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("xleqv"==b)window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
2. Produksjonsverdien øker mer enn salget
Grafen under viser hvordan salget av laks bare har økt litt fra 2014 til i fjor. I 2014 ble det solgt 9,7 millioner kilo laks, i 2016 var tallet 11 millioner. Verdien av laksen som produseres er samtidig nesten doblet, fra 366 millioner kroner til 638 millioner.
3. Produksjonskostnadene øker
Samtidig som verdien på laks har økt, har også produksjonskostnadene økt. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg er 78,5 prosent høyere i 2016. Noe av årsaken er kampen mot sykdommer og lakselus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":580,"300":580,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
4. Kostnadene øker
Det samme har dermed kostnad per kilo produsert fisk, fra 25,83 kroner per kilo i 2014 til 34,29 kroner per kilo i fjor:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":554,"300":554,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
5. Det eksporteres mindre
Mengden eksportert laks fra Norge har falt de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["coEHs"]={},window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas={"100":623,"200":571,"300":571,"400":545,"500":545,"600":545,"700":545,"800":545,"900":545,"1000":545},window.datawrapper["coEHs"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-coEHs"),window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["coEHs"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("coEHs"==b)window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
6. Verdien øker
Men selv om mengden laks og ørret som eksporteres minker, har verdien økt.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rrfRu"]={},window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas={"100":678,"200":652,"300":626,"400":600,"500":600,"600":600,"700":600,"800":600,"900":600,"1000":600},window.datawrapper["rrfRu"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rrfRu"),window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rrfRu"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rrfRu"==b)window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
7. Produksjon per årsverk går ned
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon pr. årsverk var på 302 484 kg i 2016.
Kilde: Fiskeridirektoratet
8. Driftsmarginen er rekordhøy
Driftsmarginen i næringen i fjor var den høyeste siden Fiskeridirektoratet lønnsomhetsundersøkelsen i 1982. Kun to ganger tidligere er det registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010.
Danske Semco kjøpte Hanøytangen på Askøy av Bergen Group etter en del frem og tilbake for drøyt to år siden. Målet var å bli sterkere i Nordsjøen. Men fremdeles er aktiviteten når det gjelder riggoverhalinger lav.
– Fra første januar og frem til nå har det vært mer aktivitet enn i hele 2016. Men det er fremdeles et svakt marked, sier administrerende direktør Lars Skov i Semco Maritime.
Mest snakk foreløpig
De nye eierne tok fatt på nedbemanninger ganske kjapt, og nå er det rundt 15 ansatte der.
– Vi har 200 ansatte i Norge som vi kan trekke på, og en stor, internasjonal organisasjon, sier Skov.
Han merker at folk i oljebransjen begynner å bli mer positive, og snakke om lysere utsikter.
– Men markedet har ikke endret seg. Det er mye fokus på digitalisering, vinterisering og re-aktivering, men ingen gjør noe, alle venter på å få jobb først.
Gjennom digitalisering kan datamengdene riggen har lagret rundt vedlikehold, slitasje og utskiftninger brukes for å planlegge fremtidig vedlikehold på riggen, utdyper Skov.
Fakta
Forlenge
Lukke
Semco Maritime
Dansk selskap med kontorer bl.a. i Norge, Storbritannia, USA, Singapore og Kina
I Norge er hovedkontoret i Stavanger
Er et kontraktørselskap som blant annet satser på prosjektering og gjennomføring av multidisipline offshorekontrakter, i tillegg til utleie av bl.a. driftsoperatører og ingeniører.
Totalt har konsernet ca. 1500 medarbeidere med rundt 200 av dem i Norge.
Angrer ikke
For noen år siden var det stor aktivitet og en rekke rigger inne til oppgradering og klassifisering på Hanøytangen. De siste årene har det vært langt roligere. Skov angrer likevel ikke på kjøpet av området.
– Det var en riktig beslutning. Det var en langsiktig investering. Selvsagt var det uheldig at vi gjorde det da markedet falt, men på sikt vil det være en god investering for oss. Vi har blant annet den største tørrdokken i Nordsjøen, noe som gjør Hanøytangen attraktiv for riggeiere, sier Skov.
Den opprinnelige prisen var 245 millioner kroner. Skov er overbevist om at det vil betale seg på sikt. Enn så lenge er det helst mindre oppdrag Semco Maritime får på Hanøytangen.
– De varer gjerne et par måneder, horisonten er meget kort. De store jobbene vil ikke komme før det kommer riggkontrakter som svarer seg. Vi ser at en del av det man dro hjem for å gjøre tidligere nå fikses offshore. Vi har dermed større aktivitet offshore enn tidligere, sier han.
Verft på boks
For å tilpasse dette har Semco lansert pakken «Shipyard in a box» der de drar ut til havner, rigger og skip for å gjøre vedlikehold og oppgraderinger.
– Dermed har vi ikke en geografisk begrensning i vår aktivitet, sier Skov.
Semco Maritime har tidligere varslet at de vil åpne for mer utradisjonelle oppdrag på Hanøytangen, som offshore vind, konstruksjonsarbeid og testing av undervannsinstallasjoner. Foreløpig har det ikke resultert i ny aktivitet.
– Norge har så mange andre muligheter for fornybar energi, så aktiviteten innen offshore vind ligger andre steder. Men vi jobber på, og rigger oss for arbeid innen subsea. Nye tiltak vil bli presentert til høsten, sier Skov.
Han tror 2017 vil være et rolig år, men tror det vil løsne igjen fra slutten av 2018.
– I 2019 og 2020 tror jeg aktiviteten vil stige igjen. Da vil det komme mange oppdrag, sier han.
20162015
Driftsinntekter117,6133,9
Driftsresultat- 61,6- 50,8
Resultat før skatt-59,2-48,2
CCB på Ågotnes har kjøpt den 105 år gamle dokken, som har preget Bergen sentrum siden 1994. Planen er at den skal slepes til Sotra onsdag kveld.
– Det er en historisk begivenhet, samtidig som det er synlig bevis på at vi går inn i en ny fase for verftsområdet og for Laksevåg bydel, sier daglig leder Asbjørn Algrøy i Marin Eiendomsutvikling, som har solgt dokken.
Planen er å bygge boliger, kontorer og parker på det gamle verftsområdet.
Et eget fartøy var onsdag i gang med å fjerne de 24 kjettingene som fester dokken til sjøbunnen.
Se forberedelsene her:
Daglig leder Kurt Andreassen i CCB har hentet inn to uavhengige rapporter som sier at stålet i dokken er svært bra.
– Det er fantastisk at de enkle instrumentene som ble bygget for over 100 år siden fungerer den dag i dag, sier han.
Slepet av dokken vil ta 7-8 timer. Forberedelsene til flyttingen har tatt rundt et år.
Her kan du se mer om dokkens historie i denne filmen, som ble laget før Noryards gikk konkurs:
Flytedokken ble bygget i England i 1912. Etter flere konkurser og reiser mellom ulike land, havnet den i Bergen i 1994. Her ble den sist brukt av Noryards, som gikk konkurs i fjor.
Dokken ble rustet opp for noen år siden, og CCB på Ågotnes vil bruke den til vedlikehold av skip og fartøy, som blir et nytt område for dem.
Alder ikke et tema
At den er 105 år gammel har ikke noe å si, ifølge prosjektsjef for CCBs avdeling Yard Services, Sveinung Vethe.
– Her er det snakk om å skaffe seg en funksjon. Alder er ikke et tema i seg selv. Vi tenker funksjonalitet og operasjonalitet, og dokken vil vi kunne få operativ ganske snart, sier han til Sysla.
Dokken skal ankres opp på CCB, og utover høsten skal de tekniske installasjonene gjennom et omfattende vedlikeholdsprogram, i tillegg til at den skal males utvendig.
Slik ser det ut i styrhuset til dokken.
– Makalaust
Asbjørn Algrøy er daglig leder i Marin Eiendomsutvikling AS som eier det gamle verftet på Laksevåg. Han vil ikke si hva CCB betaler for den gamle flytedokken, men mener det er en solskinnshistorie.
– Vi er veldig fornøyd med at flytedokken kommer til nytte. Som vi sier der jeg kommer fra på Algerøyna: Da e makalaust. Det at CCB ser nye muligheter for industriproduksjon med en så gammel dame, sier han.
Planen er å bygge boliger, kontorer og parker på det gamle verftsområdet.
To kriger
Flytedokken har så langt overlevd to verdenskriger, flere kriser i skipsbyggingsindustrien og 3-4 konkurser. Den ble bygget i forbindelse med opprustingen til første verdenskrig, og etter krigen ble den brukt til å hugge opp tyske krigsskip.
Flyttingen skal skje i morgen, og det vil ta 7-8 timer å slepe den fra Bergen sentrum til Ågotnes.
CCB har merket oljenedturen godt, og har vært gjennom en tøff tid.
– Ved å sikre oss flytedokken fra Laksevåg, utvider vi CCBs tjenestespekter mot skip og fartøy, sier Vethe i en pressemelding.
Her kan du se mer om dokkens historie i denne filmen, som ble laget før Noryards gikk konkurs:
Vedlikehold av skip
Datterselskapet CCB Mongstad har overtatt forsyningsaktiviteten for Statoils felt i Nordsjøen, som tidligere var hovedaktiviteten på Ågotnes.
CCB på Ågotnes har blitt mer avhengig av aktivitet knyttet til subsea-utstyr og vedlikehold av rigger, fartøy og utstyr.
– Vi har tro på markedet for skipsvedlikehold og har fått positive tilbakemeldinger på vår satsning. Ved å ha sikret oss dokken vil vi i løpet av 2018 kunne starte opp med vedlikeholdstjenester i stor skala rettet mot skip og fartøy langs hele kysten på norsk sokkel. Med dette opprettholdes tilbudet i regionen og ikke minst kan vi gjøre bruk av allerede tilgjengelig kompetanse, sier administrerende direktør i CCB, Kurt R. Andreassen i meldingen.
Etter ti år i Statoil, startet han opp eget selskap ved årsskiftet i fjor. Målet er enkelt: Å halvere borekostnadene. Det skal gjøres gjennom digitalisering og automatisering.
– Med dataverktøy kan vi regne gjennom alt på sekunder når det skal gjøres endringer, sier Tvedt.
Skal gi raske svar
I dag mener han for mye av prosessen skjer manuelt, noe som gjør at det tar tid.
– Det er for mange datapunkter i brønnplanlegging: Steiner, rør, væsker, utstyr, leverandører og mange mennesker. Når faktorer endrer seg, blir løsningen i en manuell prosess å forenkle.
Pro Well Plan har utviklet et algoritmestyrt verktøy som skal gi raske svar.
– Det kan designe brønner fra første sekund hvis du legger inn vanndybde og hvor toppen av reservoaret er. Da lages en brønn, klar til å bores, men planen kan raffineres, og med mer data vil det bli mer detaljert planlegging.
Tvedt opplever at oljebransjen snakker mye om digitalisering, men at det ikke alltid kommer så mye håndfast ut av det.
– Har du gjort noe to ganger, og det er repeterbart, bør det håndteres av datasystemer, sier han.
– Ikke vært innovativ nok
Anders Haavik, direktør for boring og brønn i Aker BP, er enig i at for mye av brønnplanleggingen i dag skjer manuelt.
– Det er helt soleklart. Vi bruker mye av den samme programvaren og arbeidsprosessen som vi gjorde for ti år siden.
– Hvorfor det?
– Bransjen har ikke vært innovativ nok, og ikke flink nok til å gjøre det andre bransjer har gjort med digitalisering og maskinlæring. Mye av årsaken har vært høy oljepris med fokus kun på å få oljen opp av reservoaret, ikke å redusere kostnadsbildet og drive kontinuerlig forbedringsarbeid.
For Aker BP er digitalisering ett av fire strategiske satsingsområder, og Haavik er overbevist om at digitalisering vil hjelpe dem i hele verdikjeden.
– Vi tror at oljeindustrien vil gjennomgå en stor endring de neste to til fem årene, og vi har en klar målsetning om ligge i forkant av denne utviklingen.
Han mener gründerselskaper som Pro Well Plan kan være en viktig katalysator for digital utvikling og maskinlæring.
Avtale med oljeselskap
Pro Well Plan fikk tidlig en pilotavtale med et oljeselskap, som har testet prototypen deres.
– De har gitt oss sine brukertilbakemeldinger, noe som har vært veldig verdifullt.
Underveis har selskapet fått støtte av Innovasjon Norge, og nå er de til sammen seks ansatte. Tre av disse sitter i Nyskapingsparken i Bergen, og jobben med å hente inn eksterne investorer er i gang.
– Om vi får det på plass, kan vi akselerere fremdriften, sier gründeren.
Produktet skal lanseres i januar til neste år, og Tvedt håper å få inn både store og små oljeselskaper på kundelisten. Når selskapet regner med å tjene penger, vil han ikke ut med. Han lar seg ikke skremme av dårlige tider i oljebransjen og lav oljepris.
– Timingen er perfekt. Jeg er ikke redd for at oljeprisen går opp igjen, da vil volumet i antall brønner øke. Hvis den går ned, og vi kan halvere kostnader, vil selskapene bli mer avhengig av vår type løsning.
For noen år siden leverte Vågen, som holder til på Tysnes i Hordaland, nesten kun til oljeindustrien.
– Men i slutten av november 2014 gikk bryteren av. Det var så kontant. Vi hadde siste oljeordre da, og etter det var det stein dødt, sier salgs- og markedssjef Gisle Mikalsen.
– Hva gjorde dere da?
– Vi var litt naive, og gjorde ikke så mye. Vi håpet i det lengste at det skulle bli en kortvarig nedtur, men den ble lang.
En halv årsomsetning
Selskapet fikk likevel gode resultater dette året, men de påfølgende årene har inntektene falt. I fjor var inntektene på 16,6 millioner kroner, og resultatet endte så vidt i pluss. Nedturen har gjort at antall ansatte er redusert fra syv til fire stykker. Den siste av de fire ble ansatt denne uken.
For nå kan de glede seg over en storordre på levering til Aker Biomarines nye krillfartøy, en kontrakt de har fått gjennom Optimar som leverer fabrikken om bord.
– Den innebærer at vi kan puste lettet ut etter å ha jaget ordrer i tre år nå, sier Mikalsen.
Han vil ikke ut med verdien på kontrakten.
– Men jeg kan si såpass at den står for en halv årsomsetning for oss. Det er en betydelig kontrakt.
Skal inn i fabrikken
De 40 transportskruene skal transportere råkrill og krillmel i fabrikken.
Denne transportskruen er bare en tredel så lang som de største Vågen skal levere.
– De største skal installeres på Akers verft i Romania der skroget bygges i disse dager. De er så store at de må inn før de lukker skroget, og skal leveres nå i desember.
Transportskruene produseres i Spania og Danmark og er utviklet av Vågen, i tett samarbeid med Aker Biomarine.
– Fartøyet skal fiske i Sørishavet fra desember til september, og de er helt avhengig av at alt fungerer. Hvis en skrue blir ødelagt der nede, er det forferdelig vanskelig å gjøre noe med det. Vi må levere rett produkt første gang, sier Mikalsen.
Slik ser krillfartøyet til Aker Biomarine ut.
Øker i år
De siste årene har Vågen først og fremst levert transportskruer for borekaks og boreslam-miks om bord i oljerigger. Nå har bedriften snudd seg mot avfallshåndtering og næringsmiddelindustrien, med fiskeri- og oppdrettsnæringen som viktige kunder.
– Vi har vokst 30 prosent hvert år innen disse markedene siden 2014, sier Mikalsen.
Neste uke skal en helt ny maskin for slamhåndtering vises frem på oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim.
– Slamhåndtering er en av de største utfordringene oppdrettsnæringen har i dag, vi har utviklet en maskin som skal hjelpe med avvanning av slammet.
Salgssjefen tror bedriften alt i alt har blitt styrket av oljenedturen. Årets resultat ser ut til å bli bedre enn fjorårets.
– Nå har vi solgt det vi skal i år, alt som kommer oppå blir plussresultat i bøkene. I tillegg har med oss en god ordrereserve inn til starten for neste år, sier Mikalsen.
Vågen AS årsresultat (tall i mill. kr.)
20162015
Driftsinntekter16,622,1
Driftsresultat0,20
Resultat før skatt0,30,05
Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder.
Men hva skal selskapet egentlig gjøre?
Kan få stor betydning
Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt.
Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont.
Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften.
Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi.
Venter på avklaringer
Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell.
Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell.
Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting?
Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer.
Har erfaringen
Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren.
Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene.
Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver.
Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter?
Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi.
Må ha flere verktøy
Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp.
Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd.
Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi.
Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes.
Håper på avklaringer
En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én.
Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital?
Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind.
Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt.
Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste.
ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.
Sent i fjor ble OPEC og land utenfor kartellet, blant dem Russland, enige om å kutte i produksjonen for å redusere overforsyningen av markedet og for å motvirke fallende oljepriser. Kuttplanen ble i mai i år vedtatt til å utvides inn i neste år.
Men OPEC-medlemslandenes oljeproduksjon steg i juli for tredje måned på rad.
Det internasjonale energibyrået (IEA) mener imidlertid det ikke er grunn til bekymring. I sin månedlige rapport som ble lagt fram fredag, viser IEA til at etterspørselen etter olje nå vokser raskere enn før.
OPECs to største produsentland, Saudi-Arabia og Irak, lovet torsdag å forsterke innsatsen for å kutte i produksjonen.
Ifølge IEA ble det i juli produsert 98,16 millioner fat olje per dag, en vekst på 500.000 fat. IEAs prognoser tilsier en vekst på 1,5 millioner fat per dag til et daglig gjennomsnitt på 97,6 millioner fat olje.
Oljeprisene falt fredag. Et fat nordsjøolje ble omsatt for 51,51 dollar, ned 39 cent. Amerikansk lettolje ble omsatt for 48,18 dollar fatet, en nedgang på 41 cent.
Oljeprisene har ligget rundt 50 dollar fatet etter at OPECs plan kom på plass.
Statoil melder at de har inngått en bytteavtale med Innogy og SSE om eierandeler i havvind utviklingsprosjektet Dogger Bank.
Dogger Bank består av fire havvindprosjekter; Creyke Beck A og B, og Teesside A og B. Etter transaksjonen vil Statoil og SSE eie 50 prosent hver i Creyke Beck A og B og Teesside A, mens Innogy vil eie 100 prosent av Teesside B.
Statoil økte sin eierandel i Dogger Bank i fjor.
Dogger Bank er verdens største havvind utviklingsprosjekt, med godkjenning til en total produksjonskapasitet på 4,8 GW, der 1,2 GW er godkjent for hvert av de fire prosjektene.
De tre Dogger Bank utviklingsprosjektene som Statoil og SSE eier ligger mellom 125 og 195 km utenfor østkysten av Yorkshire, og har hver en utstrekning på mellom 500 og 600 km2.
– Som operatør for havvindparkene Sheringham Shoal og Dudgeon, som ligger i samme område, kan vi øke effektivitet og konkurransekraft på tvers av prosjektene. Statoil og SSE vil fortsette å modne frem de tre Dogger Bank-prosjektene mot en mulig “Contracts for Difference”-auksjon, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger i meldingen.