Det er det amerikanske selskapet Deepwater Wind som har lansert planer om å bygge en 144 MW stor vindpark utenfor kysten av Massachusetts, skriver Renewables Now.
Havvindparken skal inkludere en batterilagringsenhet levert av Tesla. Denne skal være på 40 MWh. Hvis prosjektet blir godkjent, kan byggingen starte opp i 2022 og parken stå ferdig i 2023.
Prosjektet er kalt Revolution Wind, og ble lansert som en del av et bud for å forsyne Massachussets med ren energi fra sjøen, skriver Bloomberg.
Kontraktene vil bli tildelt i desember.
Deepwater har også foreslått to andre versjoner av Revolution vindpark med kapasitet på henholdsvis 288 MW og 96 MW.
Av de ti største har 11 selskaper sitt hovedkontor i Norge, seks i Chile, mens Storbritannia, Færøyene og Canada har ett hver.
Ubestridt
Marine Harvest er fortsatt ubestridt størst, med et slaktevolum i fjor på 380.621 tonn, viser en oversikt utarbeidet av SalmonBusiness.com.
Posisjonen som verdens største oppdrettsforetak har Marine Harvest hatt siden oppkjøpet av Hydro Seafood i 2000. Den ble styrket ytterligere ved overtakelsene av Fjord Seafood, Stolt Sea Farm og Pan Fish i 2006.
Marine Harvest slakter nesten like mye fisk årlig som de tre neste oppdretterne på tabellen til sammen.
På plassen etter Marine Harvest følger et annet firma med forretningsadresse i Bergen, nemlig Lerøy Seafood Group.
Lerøy har, når en legger inn eierandelen i Scottish Seafarms (eid 50/50 sammen med SalMar), et samlet slaktevolum på 164.200 tonn.
Største ikke-norske oppdretter er 77.000-tonneren Cooke Aquaculture. Familieselskapet, ledet av Glenn Cooke, er basert i Blacks Harbour i New Brunswick i østlige Canada.
Fall
Tiden med ekstraordinært rask produksjonsvekst blant oppdretterne synes å ligge bak oss. De siste årene har laksemarkedet vært preget av fallende tilbudsvekst. I 2016 ble det sågar registrert et fall i slaktevolumene – for tredje gang siden 2009.
Skal en tro analytikerkorpset som følger bransjen på nært hold, er det imidlertid ventet en økning i slaktevolumene i 2017. Konsensusestimatene ligger rundt fire prosents vekst fra nivået i 2016.
Fartøyet bygges for den tyske regjeringen, og blir Tysklands første forskningsfartøy som opererer på LNG. Wärtsilä skal blant annet levere to motorer som kan gå både på LNG og konvensjonelt drivstoff, rengjøringssystemer og lagringssystemer for drivstoff.
Kontrakten ble signert i juni, melder Wärtsilä. Tidligere har Kongsberg også sikret seg levering til fartøyet som får navnet Atair.
Fartøyet bygges ved Fassmer skipsverft i Tyskland og skal eies av Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH).
I tillegg skal Wärtsilä levere motorer og rengjøringssystemer til tre tyske politibåter som bygges ved samme verft.
Utstyret leveres til verftet i midten av 2018, og fartøyet skal være på sjøen tidlig i 2020.
Servicefartøy er av typen Follawork 35 , og er designet av Marin Design.
– Vi er stolte av at Refsnes Laks velger oss som leverandør, og vi ser frem til et tett samarbeid med dem utover høsten. Det kommer til å bli noen tekniske endringer i forhold til de andre fartøyene vi har bygget av denne modellen, noe som gjør at vi ser enda mer frem til å se sluttproduktet. I tillegg er det gledelig at etterspørselen fortsatt er stor etter denne fartøystypen, sier Runar Brennvolleng, daglig leder i Folla Maritime Service i en melding.
Folla Maritime Service har i tillegg et tilsvarende fartøy under bygging.
Folla Maritime Service AS bygger fartøy i aluminium, og utfører service, reparasjoner, ombygging og oppgraderinger.
Eivind Aune er ansatt i PBES for å utvikle energilagringsmarkeder. De siste åtte årene har Aune vært eier og daglig leder i Sifa AS.
– PBES har vist at det å bli grønn også er et god business. Det de har oppnådd på relativt kort tid, er eksepsjonelt, sier Aune i en melding.
PBES utvikler høy-ytelses litiumbatterier, og har hovedkontor i Trondheim.
Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken.
– Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB.
Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene.
Gir seg for lett
– Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson.
Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig.
– Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg.
Økte forskningsmidler
Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel.
Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet.
– For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.
Stålunderstellet til stigerørsplattformen er det største på norsk sokkel og strekker seg 140 meter fra havbunnen.
– Dette er en milepæl for oss fordi det blir det første synlige beviset på Johan Sverdrup-feltet. Framover vil stadig mer bli synlig på overflaten, sier Kjetel Digre, som er direktør for Johan Sverdrup i Statoil.
Plattformen som skal stå på understellet, vil settes på plass neste år. Johan Sverdrup vil være blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel når produksjonen etter planen starter opp om to år.
Ressursestimatet lyder på 1,9-3,0 milliarder tonn olje. Det er nok til 50 års produksjon, og på det meste vil Sverdrup-oljen utgjøre om lag 40 prosent av den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel.
Thor Kråkenes er leder for transport og installasjon i Johan Sverdrup, og har fulgt installasjonen av stålunderstellet som er levert av Kværner Verdal.
– Selve utførelsen av arbeidet har vært ren ingeniørkunst. Det ligger utrolig mye godt og nøye planlagt arbeid bak denne operasjonen, der stålunderstellet ble senket forsiktig på plass uten uforutsette hendelser, sier Kråkenes i en melding.
Ferske arbeidsledighetstall fra SSB viser at ledigheten nå er på vei nedover med henholdsvis 4,3 prosent på landsbasis og 4,7 prosent ledige i Rogaland. Til sammenligning var ledigheten i juli i fjor på henholdsvis 5 prosent og 5,2 prosent i juli.
– Bunnen er nådd nå, og alle piler peker oppover igjen. Det viser at regjeringens tiltak har virket, mener Solberg.
Ikke over
Hun understreker samtidig at utfordringene ikke er over for folk i de tradisjonelle oljefylkene.
– Vi vet at det vil gå opp og ned i oljebransjen også i årene fremover. Det er kontrakter som går ut, og vi trenger mer stabil tilførsel av nye prosjekter innen oljeindustrien. Ifølge tall fra Norsk olje og gass i 2016 var det ventet at ytterligere 12.000 jobber i olje- og gassindustrien kom til å forsvinne i 2016 og 2017 i tillegg til de 38.000 som på det tidspunktet allerede var blitt borte.
Solberg oppfordrer folk på Vestlandet til å være innstilt på fortsatt omstilling og for å sørge for påfyll av kompetanse fremover.
-Ingen skal gå ut på dato
Under vestlandsturneen mandag lovet Høyre-lederen å gjennomføre en ny, stor kompetansereform dersom hun får fortsette i regjering etter valget.
– Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det, skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå fram en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering. Ingen skal oppleve at de går ut på dato, sier Høyre-lederen til NTB.
Hun peker på tall som viser at om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse, og hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.
Kompetansereformen har fått navnet «læringsløftet» og inneholder ti konkrete punkter. Ett av hovedgrepene er at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få rett til kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. Et annet er en ny og utvidet belønningsordning for bedrifter som vil investere i de ansatte og dessuten mer støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Høyre har foreløpig ikke tallfestet hvor mye reformen vil koste.
Mellom
For Gunvald Gundersen og familien på Randaberg utenfor Stavanger ble tilværelsen snudd på hodet da han før jul 2016 mistet jobben etter 17 år i oljebransjen. Solberg besøkte familien også for et og et halvt år siden, da alt så som mørkest ut. I dag kunne Gundersen invitere til lunsj i familiens splitter nye hus og fortelle om lysere tider med ny, fast jobb i eventbransjen.
Gunvald Gundersen sier det var et hardt slag å miste jobben.
– Den følelsen at de ikke har behov for deg lenger, den er ganske tøff å få, konstaterer han overfor NTB.
Nå stortrives han i ny jobb i eventbransjen, men han har fremdeles flere kollegaer som ikke er tilbake i jobb.
Solberg sier regjeringen vil satse mer på å følge opp langtidsledige fremover, og peker på økte bevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett.
– Det er mange her som fremdeles har det tungt, men din historie viser at man ikke må gi opp håpet, sa hun til Gundersen.
Høyre-lederen startet sin fire dager lange vestlandsturné lørdag i Bergen og skal innom rundt 15 kommuner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder for hun avslutter velgersankingen i Dyreparken i Kristiansand tirsdag.
Konsernet Hareid Elektriske prosjekterer og utfører elektriske installasjoner på skip, bygg, boligar, industrianlegg og samferdselsprosjekt. Dei har også produksjon av styrepulter, el-tavler, startarar og andre elektriske styresystem.
– Vi har ein betydeleg ordrereserve både på den maritime sida og bygg/industri, og vi er heldig som har ein god ordrereserve som strekker seg to år fram i tid. Vi er i den situasjonen at vi tilset folk, i hovedsak ingeniørar, noko som vi er glad for. Men vi ventar at 2017 også vil vere eit krevjande år, seier adm. direktør Ronald Dyrhol i Hareid Group til Nett.no.
Konsernet hadde 625 årsverk i fjor.
Ventar ikkje fleire nedskrivingar
Konsernet hadde i fjor driftsinntekter på 752 millioner (773 i 2015) og resultatet i fjor vart eit underskot før skatt på 27 millioner.
Det er store nedskrivingar som gjer at det vart eit underskot også i fjor.
– 2017 var eit greitt år for både handelsdivisjonen og bygg/industri, men tala er prega av dårlege tider i det maritime. I tillegg er resultatet prega av store nedskrivingar på offshore-reiarlag, men vi ventar ikkje at det kjem fleire nedskrivingar no, seier Dyrhol.
Det er i hovedsak investeringane i Rem og Eidesvik som er nedskrive. I tillegg har dei gjort ei nedskriving på 12 millioner i det danske dotterselskapet HG Electric.
Året før tok dei nærmare 12 millioner i nedskrivingar i aksjeinvesteringane i offshore og det vart eit stort underskot også då.
Sju dotterselskap
Hareid Elektriske as er morselskap i Hareid Group og har sju heileigde dotterselskap; Hareid Elektriske Teknikk (no HG Teknikk), HG Elektro, HG Handel, HG Eiendom 1, HG Support, HG International og HG Electric i Danmark.
Dei eig i tillegg nesten 75 prosent i Harwest Elektro og majoritetseigar i det polske selskapet HG Solutions Sp.Z.o.o. og i Polar El as på Grønland. Dei eig også 51 prosent av aksjene i Humlen og Molvær Elektro, samt betydlege aksjepostar i andre selskap.
HG Teknikk står for ein stor del av omsetninga, i fjor omsette dei for 360 millioner kroner. Medan dei hadde god vekst i perioden 2012-2014, har omsetninga gått ned med omlag 10 prosent både i 2015 og 2016.
Oljedirektoratet varsler i dag at de har gitt boretillatelse for brønn 7435/12-1 i utvinningsløyve 859.
Korpfjell-brønnen er en del av Statoils leteprogram på fem brønner i Barentshavet, og er en av dem det er størst forventninger til, skriver E24.
Petroleumstilsynet ga sin tillatelse tidligere i sommer.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen.
Statoil Petroleum AS er operatør med en del på 30 prosent. De andre rettighetshaverne Chevron Norge AS (20 prosent), Petoro AS (20 prosent), ConocoPhillips Skandinavia (15 prosent) og Lundin Norway AS (15 prosent).
Utvinningstillatelse 859 ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i 2016. Dette er den første brønnen som blir boret i denne utvinningstillatelsen, ifølge Oljedirektoratet.
