Mylingen, fra Moen Marine, er det tredje servicefartøyet som skal operere for Cermaq i nord, skriver selskapet i en pressemelding.
Les også: Milliardminus i skipsbygging
Oppdrettsgiganten Cermaq Norways siste nyerværvelse, Mylingen, måler 13,5 ganger 7,5 meter og er utstyrt med to NogvaScania-motorer.
Fartøyet oppnår framdrift med en samlet motoreffekten på 760 hestekrefter. Den har også Nogva gir, vribart propellanlegg, samt Sleipner baugpropell.
Servicefartøyet ble levert i forrige uke.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut konsekvensutredning for et av Europas største industriprosjekter. Ifølge Statoil vil feltet være i drift i 30 år.
Sysselsettingsvirkningene i utbygging er spesielt store i årene 2019-2020, på over 11 000 årsverk per år. Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er estimert til å bli omtrent 47 000 årsverk i perioden 2017-2024, skriver Statoil i konsekvensutredningens sammendrag.
Det vil bli investert rundt 1,15 milliarder kroner årlig for å drifte feltet.I driftsfasen er det estimert at Johan Castberg vil kunne gi en sysselsettingseffekt på 1700 årsverk per år. Omtrent en fjerdedel av disse, i rundt 500 årsverk, vil kunne komme i Nord-Norge.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord- Norge, flere hundre nye arbeidsplasser og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år til 2050, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver i en pressemelding.
Trakk det lengste strået
Endelig utbyggingsplan skal leveres i løpet av 2017. I mars skrev Sysla at Statoils finansdirektør var optimistisk vedrørende ja til prosjektet i løpet av året.
Nina Kivijervi Jonassen og Kjetil Gievær Petro Arctic Foto: Petro Arctic
Foruten forsynings- og helikopterbasen i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, vil rekruttering av offshorepersonell fra Finnmark være prioritert. Dermed trakk Harstad det lengste strået i det som har vært en bitter strid mellom Hammerfest og Harstad.
Vil trenge arbeidskraft
Offshore-satsingen alene vi trenge en bemanning på mellom 90-100 personer fordelt på tre skift.
– Vi vil prioritere å rekruttere så mange som mulig til offshoreorganisasjonen fra Finnmark. Derfor har vi satt i gang et arbeid opp mot fylkeskommunen og skolene i fylket for å få til en god rekruttering til de fagene som vi trenger kompetanse til, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem i en egen pressemelding.
Styreleder Yngve Vassmyr Foto: Petro Arctic
Forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Jubel fra interesseorganisasjon
– Vi i Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag, våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør i Petro Arctic Kjell Giæver.
Det har tidligere blitt anslått at det vil være realistisk å anta at prosjektet kan få oppstart i 2022.
Statoil vil i samarbeid med andre operatører, leverandører og lokale myndigheter ta initiativ til en gjennomgang av mulige tiltak for å styrke det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest og Finnmark, skriver Petro Arctic i sin pressemelding.
En plan for dette vil bli lansert i løpet av 2017, målet med dette er at Finnmark kan ta en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet.
– Skal satse på ungdom
– Vi vil stå på for at ungdom fra Hasvik, Havøysund, Kirkenes og Alta vil være dem som bemanner oljeplattformen utenfor Hammerfest når den kommer i drift i 2022, sier prosjektdirektør i Petro Arctic, Nina Kivijervi Jonassen.
Johan Castberg er et av seks store prosjekter som Statoil jobber med for tiden.
feltet ligger nordvest i Barentshavet midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest. Første funnet ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på ca. 360 meters vanndyp. Feltet består av flere funn som strekker ca. totalt 7 km og inneholder mellom 450 – 650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i 30 år.
– Dagen i dag viser at aktiviteten øker i nord og skaper ringvirkninger i hele Nord- Norge, sier en optimistisk styreleder av Petro Arctic Yngve Vassmyr.
DOF Subsea har vunnet kontrakt for rørinspeksjon av Transmediterranean Pipeline Company Limited (TMPC), melder selskapet i en pressemelding. Arbeidet skal utføres i tredje kvartal 2017, og omhandler inspeksjon av fem undersjøiske rørledninger mellom Sicilia og Tunisia.
Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder
MV Geousund skal fullføre arbeidet på rørledningsnettet, som totalt strekker seg over 750 kilometer.
– Godt fornøyde
DOF Subsea utførte et lignende oppdrag for TMPC i 2014.
– Vi er godt fornøyde med å ha vunnet denne kontrakten av TMPC. Vi har et godt forhold til selskapet og ser frem til å utføre et oppdrag som har flere likhetstrekk med det vi har gjort for dem tidligere, sier daglig leder i DOF Subsea, Robert Gillespie.
Kongsberg Seatex og Radionor har utviklet Maritime Brodband Radio-teknologien (MBR), som nå er å finne på alle Kystverkets oljevernfartøy. I tillegg er teknologien installert på 10 kystvaktfartøy med oljevernutstyr om bord.
I motsetning til tidligere utstyr, er MBR-teknologien ansett som stabil og med større rekkevidde, skriver Kystverket i en pressemelding.
Norge blir dermed den første nasjonen i verden som får på plass maritimt bredbånd på fartøy og fly i statlig tjeneste, ifølge meldingen. Det er Kystverket og Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) som installerer nyvinningen på sine fartøy.
– En stor forbedring
Som Sysla har skrevet før, pågår det en omfattende digitalisering av skipsfarten. Ved et akutt oljeutslipp vil MBR legge til rette for en betydelig raskere informasjonsutveksling mellom de ulike enhetene som er i innsats. Det vil blant annet være mulig å strømme video i HD-kvalitet med de linjene som MBR-teknologien åpner for.
– Dette blir en stor forbedring og fører til at vi kan kommunisere med alle enhetene som deltar i en oljevernaksjon. Ved å bruke MBR kan vi komme raskere i gang med de riktige tiltakene, sier seniorrådgiver i Kystverket, Kjetil Aasebø i meldingen.
Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet?
Søviknes overbevist
– Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla.
Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget Foto: Chris Ronald Hermansen
En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.
Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet.
– Ja, nærmest runger det fra oljeministeren.
– Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes.
Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen
Ikke fornøyde
I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden.
Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd.
– Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold.
Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen
– For mange hendelser
I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren.
Stortingsmelding på vei
Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001.
Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen
Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget.
– Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie.
Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt. Foto: Chris Ronald Hermansen
Statoil kunngjorde i dag sin beslutning under Underwater Technology Conference (UTC) som startet i Bergen i går. Sysla er til stede på konferansen, og fra talerstolen fortalte selskapets prosjektdirektør Torger Rød, hvilket alternativ oljegiganten har falt ned på.
– Vi har bestemt oss for konseptvalg, sier prosjektdirektøren.
Statoil har sammen med partnerne i Troll dermed valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Saken oppdateres!
Drives med kraft fra land
Undervannskonseptet innebærer bygging av undervannsbrønnrammer, boring av produksjonsbrønner, legging av en 36 tommers rørledning og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Utbyggingen drives med kraft fra land.
Direktør for prosjektutvikling Statoil, Torger Rød UTC 2017 Foto: Chris Ronald Hermansen
?I arbeidet med gigantfeltets neste fase har flere alternativer vært vurdert. Et av disse innebar en flytende produksjonsplattform, et annet involverte en undervannsutbygging på Troll Vest.
Statoil og partnerne i Troll-lisensen har imidlertid kommet fram til at en undervannsutbygging er den beste løsningen. Dette begrunnes med at den utnytter ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur på en måte som man anser som kostnadseffektiv.
Forventer beslutning i år
Selskapet jobber nå videre mot en beslutning om videreføring (DG2) senere i år.
Det ble i fjor kjent at Statoil skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på. Selskapet valgte å offentliggjøre sin beslutning under årets UTC, hvor flere hundre aktører fra subsea-næringen er samlet.
Tidligere i dag ble det også kjent at Statoils planer for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet er godkjent av myndighetene.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
Troll A Foto: Harald Pettersen/Statoil
Sommeren 2013 pågrep belgisk politi 15 personer i en samkjørt politiaksjon i både Belgia og Nederland. Ifølge politiet hadde personene gjennomført sofistikerte dataangrep mot havnen i Antwerpen i en toårsperiode.
Angrepene gjorde det mulig for de kriminelle å overvåke og manipulere havnens datasystemer, og få informasjon om når visse containerlaster ankom den belgiske havnebyen.
Dermed visste de kriminelle når og hvor de måtte være for å få tilgang til de enorme mengdene kokain og heroin som de i disse containerne hadde smuglet inn i landet fra Sør-Amerika.
Dette er foreløpig en av få kjente historier om hvordan hackere, de digitale piratene, har utnyttet svakheter i den digitale strukturen som shipping-næringen benytter seg av.
Advarer bransjen
Sjansen er stor for at det vil bli langt flere lignende historier å fortelle i fremtiden, mener John Titmus. Han er teknisk direktør for CrowdStrike, et datasikkerhetsselskap som nylig ble verdsatt til over en milliard dollar, ifølge TechCrunch.
John Titmus fra CrowdStrike Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv om selskapets navn kanskje ikke er kjent for de fleste, har nok de fleste hørt om noe av det arbeidet selskapet har gjort. Det var nemlig CrowdStrike som utarbeidet flere av rapportene som pekte på russisk innblanding i den amerikanske valgkampen.
På NorShipping advarte Titmus bransjen mot den pågående digitaliseringen.
Vil ikke snakke om hacking
– De endringene som nå skjer i shipping-næringen er ikke til å komme utenom. Alle sektorer må fornyes, og jeg sier på ingen måte at digitaliseringen ikke er bra. Poenget er bare at man samtidig må være bevisst på farene dette åpner for, sier Titmus til Sysla.
I presentasjonen sin hevdet Titmus at det skjer to datainnbrudd, på tvers av sektorer verden rundt, hver eneste time.
Se noe av teknologien som ble vist fram på Nor Shipping i videoen under.
Det estimeres, ifølge Reuters, at dataangrep vil koste olje- og gasselskapene 1,9 milliarder pund, eller 20,6 milliarder kroner i 2018.
Se utfyllende statistikk nederst i saken!
Grunnen til at det foreløpig er få kjente eksempler på dataangrep innenfor den maritime sektoren, er ifølge flere sikkerhetseksperter som nyhetsbyrået har snakket med, at selskapene selv ikke ønsker å offentliggjøre informasjon om angrep.
Kan ta styringen
Titmus mener potensialet for digitale angrep er særlig stort innenfor shipping. Grunnen til dette er at shipping-industrien kan utsettes for både en fysisk og en digital trussel.
På den ene siden kan skipenes data brukes til “piratenes” fordel på mange ulike måter. Men i tillegg kan også skipet selv utsettes for fare.
– Fremveksten av “påkoblede skip” og det som ofte omtales som “Internet of Things” gjør at skip ofte på en eller annen måte er koblet til internett i en eller annen form. Dette har mange fordeler, man kan også innebære at inntrengere får tilgang til deler av virksomheten som før var umulig å påvirke.
Stadig mer av shippingindustrien digitaliseres. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Kan du gi et eksempel?
– Ta skipets navigasjonssystemer, for eksempel. Før var dette ofte noe som kun de på broen hadde tilgang til, men slik er det ikke lenger. Om en hacker skulle klare å trenge seg inn i disse systemene, kan man for eksempel føre skipet ut av kurs. I et verst tenkelig scenario kan et skip føres til usikre farvann, før hackerne slår ut skipets navigasjonssystem totalt. Deretter kan inntrengere fysisk ta seg ombord i skipene, sier Titmus.
– Hackerne følger med
Selv om han ikke kan vise til konkrete eksempler hvor lignende hendelser har skjedd, mener Titmus at industrien blir nødt til å ta høyde for at potensialet for slike angrep eksisterer. Og til en viss grad, har han inntrykk av at selskapene gjør dét, i dag.
– Jeg er ingen ekspert på shipping-industrien, men jeg ser at stadig flere snakker om dette. Samtidig kan man alltid bli bedre. Angrepene blir stadig mer sofistikerte, og man må holde tritt med utviklingen for å ikke bli et enkelt mål.
Ifølge Titmus er det slett ikke usannsynlig at de med uhederlige hensikter følger nøye med på den digitaliseringsprosessen som pågår i shipping-sektoren akkurat nå.
Digitale pirater
– Enhver industri som representerer så store verdier som shipping gjør, vil være utsatt. Digitaliseringsprosessen som pågår er i stor grad åpen informasjon. Den som vil, kan enkelt lese seg opp på hva selskapene tar i bruk av digitale løsninger. Dette betyr at inntrengere enkelt kan tilegne seg kunnskap om hvordan de skal utnytte de smutthullene som finnes, sier han.
Et eksempel er omtalt i flere medier, i kjølvannet av en rapport signert det amerikanske Verizon Risk Team publiserte i 2016, omhandler den samme fremgangsmetoden.
Et ikke-navngitt shipping-selskap ble angrepet av fysiske pirater ved flere anledninger. Etter å ha utført en rekke undersøkelser i selskapets digitale systemer, fant man ut at digitale pirater på forhånd hadde tatt seg inn i selskapets databaser.
Her kunne de hente ut informasjon om lasten ombord og fremtidige fraktavtaler, ifølge Mashable.com.
Fra topp til bunn
Så det mest fornuftige er kanskje ikke å kaste seg på digitaliserings-bølgen som næringen er inne i nå?
Nei, mener Titmus.
– Hva kan man som shipping-selskap gjøre, foruten å ringe ditt selskap og betale store penger for hjelp til å løse problemet, etter at det har oppstått?
– Det viktigste i den fasen næringen er inne i nå, er bevisstgjøring. Selskapene må, etter min mening, aktivt drive opplæring av alle ledd. I våre dager kan man stjele informasjon på et utall forskjellige måter. Hvis flere som arbeider i denne sektoren blir bevisst på de potensielle farene som finnes, kan man forhåpentligvis bekjempe den på en bedre måte i fremtiden, mener Titmus.
Statistikken under viser årlige kostnader (i dollar) knyttet til datakriminalitet mot selskaper, fordelt på sektor.
Find more statistics at Statista
Vel, kanskje ikke bare én ting. Men at tiden er moden for den nødvendige digitaliseringen av subsea-næringen, er lederen for programkomiteen for årets utgave av Underwater Technology Conference (UTC) helt tydelig på.
Tirsdag tar Nils Arne Sølvik, som til vanlig er administrerende direktør i OneSubsea, imot 700 undervanns-interesserte deltakere i Grieghallen, der konferansen går av stabelen.
– Ekstremt viktig
Som innenfor de fleste samfunnsområder, er digitalisering også det store samtaletemaet innenfor undervannsnæringen. Det er også synlig i UTC-programmet, som Sølvik har vært sjef for å utarbeide i to år.
– Denne debatten er ekstremt viktig. Det er ingen vei utenom, og vi blir stadig flere som predikerer at tiden er overmoden nå, sir han.
Fakta
Underwater Technology Conference
Arrangeres i Grieghallen 20.-22. juni
700 deltakere og 40 utstillere skal vise fram det siste innen undervannsteknologi.
Nils Arne Sølvik, president i OneSubsea, leder programkomitéen.
Blir arrangert for 23. gang.
Kilde: UTC.no
Teknologiutvikling er forsåvidt ikke nytt. Vi snakker tross alt om en næring som driver operasjoner på bunnen av havet. Men med et økt kostnadsfokus fra hele næringen, mener Sølvik at digitale hjelpemidler blir helt sentralt i fortsettelsen.
– Jeg tror ikke at digitaliseringen bare vil føre til at vi lettere kan gjøre de arbeidsoppgavene vi gjør i dag, men at det også vil tvinge frem nye forretningsmodeller, sier han.
Fra innkjøp til “performance”
I dagens marked er såkalte innkjøpskontrakter normen. Det innebærer at kunden kjøper utstyr direkte fra undervannsselskapet. Derfra og ut, er det opp til kunden og håndtere utstyret selv.
Sølvik er en av stadig flere som tror at såkalte performance-kontrakter vil bli stadig mer vanlig fremover.
– Det vil si at man istedenfor å selge konkret utstyr til en pris, kanskje selger oppe-timer for utstyret. Dette fører til at mer av ansvaret blir skjøvet over på oss som leverandører. Digitalisering kan være med å redusere risikoen for selskapene, sier han.
Dette vil for eksempel skje ved å gjennomføre grundige modelleringer på forhånd, for å teste en “digital versjon” av utstyret. Dette vil være langt enklere enn å bygge en fysisk prototype, og teste den ut i den virkelige verden.
Petrobras på programmet
Programmet inneholder flere titalls talere. Programsjefen blir utfordret til å velge ut ett høydepunkt.
– Programkomitéen er særlig fornøyd med bredden i år, så å velge én aktør er vanskelig. Men jeg er sikker på at mange i bransjen er svært spent på hva subsea-direktøren i Petrobras, Cristina Pinho, vil si om fremtiden i sitt foredrag, sier Sølvik til Sysla.
Den brasilianske oljegiganten bremset kraftig opp sin aktivitet i kjølvannet av flere omfattende korrupsjonsskandaler som har ridd landet de siste årene. Blant annet ble den tidligere utenlandssjefen i Petrobras ble i februar i fjor dømt til tolv års fengsel. At korrupsjonsskandalen var sammenfallende med det dramatiske oljeprisfallet, gjorde selvsagt ikke saken bedre for undervanns-næringen.
Brasil i gang igjen?
Sølvik håper og tror at Pinho vil lette på sløret vedrørende fremtiden for oljegiganten.
– Jeg har snakket med henne på forhånd, og fortalt at vi gjerne vil høre hva selskapet tror må til for at butikken skal gå i gang for fullt igjen, sier Sølvik.
– Fikk du noen hint på forhånd?
– Hehe, nei, dessverre, ler OneSubsea-lederen.
Sysla er en av flere sponsorpartnere av Underwater Technology Conference.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
