Klikk for større bilde. Kilde: Oljedirektoratet
Oljedirektoratet har gitt A/S Norske Shell boreløyve for brønn 6304/3-1, eller Coeus som den også kalles.
Letebrønnen Coeus ligger i Norskehavet og utvinningstillatelsen ble gitt til Norske Shell i TFO 2015 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).
Fire operatører
Her er selskapet operatør med en andel på 45 prosent. De andre som fikk en bit av området er Petoro (20 prosent), Spirit Energy (20 prosent) og DEA (15 prosent).
Arealet i boreløyvet består av den sørlige delen av blokkene 6404/12 og 6406/10, hele blokk 6304/3 og nordlig del av blokk 6305/1 (se kartet).
Går fra jobb til jobb
Brønnen blir boret om lag 40 kilometer nordvest for Ormen Lange-feltet.
Men først skal Scarabeo 8 gjøre seg ferdig med en annen Norske Shell-jobb, nemlig boring av undersøkelsesbrønnen 34/5-2 S på Knarr-feltet.
Oljeselskapet har inngått avtale med Martifer Renewables om kjøp av 50 prosent eierandel i solenergiprosjektet Guanizul 2A (G2A) i Argentina. Norske Scatec Solar kjøper også opp 50 prosent.
Her er prosjektet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Equinor.
I en melding skriver Equinor at prosjektet har potensial til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
I samme melding uttaler konserndirektør for Nye energiløsninger, Irene Rummelhoff, følgende:
– Vi går inn i et fornybarmarked med vekstpotensial gjennom et modent og avansert solenergiprosjekt. Etter en dramatisk reduksjon av kostnadene innen solenergi, ser vi fram til å samarbeide med vår partner, myndighetene i Argentina og den lokale forsyningskjeden for å fremme solenergi som en konkurransedyktig energikilde.
20 års kraftkjøpsavtale
G2A er ifølge selskapet byggeklart. Prosjektet er på 117 megawatt og ligger i San Juan-regionen i Argentina.
I desember i fjor ble prosjektet tildelt en 20 år lang kraftkjøpsavtale i en auksjon arrangert av elektrisitetsmyndighetene i Argentina.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
Endelig investeringsbeslutning skal komme senere i 2018, med mulig produksjonsstart mot slutten av 2019, skriver Equinor.
Sikret større prosjekter i Ukraina
Tidligere denne måneden sikret Scatec Solar, som nå er blitt partner med Equinor i Argentina, seg to større solprosjekter i Ukraina.
Det oslobaserte solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før.
Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker.
– Ikke tulle
Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB.
Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen.
– Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB.
Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene:
– Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked.
Under angrep
Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé».
– Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk.
Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp.
Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet.
– Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter:
– Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av.
– Skremsel
Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli.
– Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB.
Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke.
– Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han.
Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk.
– Står bak avtale
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen.
– Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB.
Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen:
– Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.
Saken oppdateres
I forbindelse med 24. konsesjonsrunde sendte Olje- og energidepartementet ut tilbud om 12 nye utvinningstillatelser til 11 selskap mandag morgen.
Tre av de utvinningstillatelsene ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet.
– Det er gledelig at vi nå tilbyr leteareal i Norskehavet i en nummerert konsesjonsrunde. Det er lenge siden sist, uttaler letedirektør Torgeir Stordal i en melding.
– Størst sjanse for storfunn
– To av utvinningstillatelsene ligger på dypt vann vest i Norskehavet. At selskapene vil utforske disse spennende områdene på sokkelen er positivt, sier han.
De ni tillatelsene i Barentshavet ligger i geologiske provinser som til nå har vært mindre utforsket, skriver Oljedirektoratet. To av disse er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.
– Analysene våre viser at det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel er i Barentshavet, sier Stordal, og legger til at de mener det er her det er størst sjanse for å gjøre store funn.
Ingen nye areal
I forkant av 23. konsesjonsrunde ble det åpnet nye areal. Det er det ikke gjort denne gangen.
24. konsesjonsrunde ble utlyst 21. juni i fjor. Da lyste Olje- og energidepartementet ut 102 blokker/deler av blokker, fordelt på 9 i Norskehavet og 93 i Barentshavet.
Under halvparten av dette arealet er med i tilbudet som går ut mandag. Det vil si alle de 9 blokkene i Norskehavet og 38 blokker i Barentshavet.
Dette er selskapene som får utvinningstillatelse:
Equinor
Petoro
Lundin Norway
DEA Norge
Aker BP
Spirit Energy Norge
Wintershall Norge
VNG Norge
A/S Norske Shell
OMV Norge
M Vest Energy
Scan Mar driver import og eksport av fisk og fiskeprodukter, i tillegg till produksjon av salt- og klippfisk i datterselskapet Scanprod på Valderøya.
Konsernet fikk i fjor driftsinntekter på 246 millioner kroner og et resultat før skatt på 16,5 millioner, skriver Nett.no. Det er det beste resultatet på flere år. Dette i motsetning til 2016, som var et veldig dårlig år (se tabell nederst i saken).
Fikk drahjelp av svak krone mot dollar
– Fjoråret var brukbart og ett av de bedre årene resultatmessig. Men slik er det ikke hvert år, og jeg tror ikke at 2018 blir like bra, sier Jon Ivar Roth.
Ifølge Roth, fikk de i fjor drahjelp av ei svak krone målt mot dollar.
– Men i år har dollaren falt kraftig mot krona sammenlignet med i fjor, derfor er valutaeffekten delvis redusert i år dessverre. Siste måneden har også den brasilianske valutaen, real, svekket seg mye. Det er ikke bra for brasilianske importører av klippfisk.
Han påpeker også at det er en utfordring for norske klippfiskeksportører at det har vært problem med klippfiskimport til Brasil knyttet til parasitter i brosme, der regelverket i Norge og Brasil er forskjellig.
Høye råstoffpriser legger press på marginene
– Ellers sliter vi med å få tak i nok råstoff. Vi får nok sei, men ikke torsk og der råstoffprisene også er blitt høye.
Nettauksjonene er i praksis internasjonale, og der de konkurrerer med kjøpere fra mange land om råstoffet. Det bidrar til høyere priser. I tillegg er det ei utvikling der fiskebåtrederiene i økende grad etablerer eksportselskap og selv eksporterer fangsten ubearbeidet ut. Dette gjør at fisken heller ikke kommer til auksjonene.
– Dette kan de gjøre, men vi som er landindustri har ikke lov å eie kvoter som gjør at vi kan kontrollere fisken. Dette er rammevilkår som ikke er til gunst for oss, har Roth sagt til NETT NO tidligere.
Klippfiskproduksjonen til datterselskapet Scanprod har vært på rundt 5.000 tonn årlig og der de har en moderne fabrikk på 6.000 kvadratmeter på ei flate på Valderøya.
Høyt kostnadsnivå og formuesskatt
På toppen kommer et høyt kostnadsnivå i Norge. Det høye kostnadsnivået er et stort handicap for fiskeriindustrien i Norge når man konkurrerer med foredlingsindustri i lavkostnadsland, ifølge Roth.
Scan Mar selger klippfisken på tradisjonelt vis – i heile flak og emballert i kasser på 50, 25 og noe 10 kg kolli. De selger til små og store kunder, derav både til supermarkedkjeder og grossister.
Det er imidlertid endringer i det brasilianske markedet og der mindre porsjonspakker og ferdig utvannet fisk i økende grad tar en del av markedet. Dette er typisk produsert i lavkostnadsland som Portugal og Kina.
– Vi klarer ikke å konkurrere med hverken portugisere eller kinesere, og skal man klare å drive denne type produksjon i Norge, må det i alle fall være fullt automatisert. Men vi har for lave marginer til å drive utstrakt FoU og automatisering. Det er mye håndarbeid i klippfiskproduksjon, og det tror jeg det vil bli i overskuelig framtid, så langt jeg kan se, sier Roth.
– Avkastningen bør være såpass
Konsernet har nå en bokført egenkapital på 90 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 65 prosent.
– Vi har brukt en generasjon på å bygge opp denne egenkapitalen, og jeg synes derfor at avkastningen vi har hatt bør være såpass stor. Marginene er ikke mer enn 4-6 prosent, sier Roth.
Det er Jon Ivar Roth og Arild Dag Giske som eier konsernet med 50/50 prosent hver.
Scan Mar ble etablert i 1989 og var de første årene et rent tradingselskap. Etterhvert etablerte de leieproduksjon av salt- og klippfisk og tidlig på 2000-tallet kjøpte Roth og Giske ut øvrige aksjonærer og startet egen produksjon.
————-
Scan Mar-konsern
2017
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
246,2
214,1
Driftsresultat
17,7
1,3
Res. før skatt
16,5
1,2
Det er det nest beste resultatet noen gang for oppdretteren med 21 ansatte, som produserer laks og regnbueørret i Bjordal på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune.
– Vi synes dette er et godt resultat, men så trenger vi pengene til mange og store investeringer som ligger foran oss, sier samfunnskontakt Geir Helge Østerbø i Osland Havbruk til BT.
Produsere større fisk
Blant annet bygger selskapet ny stor hall for settefiskanlegget, der planen er å produsere større fisk før de setter den ut i sjøen. Større fisk er mer robust mot lus og sykdom.
En annen stor investeringspost er utvidelse av Osland Stamfisk, der selskapet bygger opp en egen stamme av regnbueørret til egen produksjon.
– Dette er Osland-stammen, som selskapets gründer Erling Osland utviklet. Vi ønsker å gjøre et grundig arbeid med genmaterialet, og satser nå på å utvikle denne stammen videre, sier Østerbø.
– Fiskeridirektoratet ga nylig Osland Havbruk avslag på utviklingskonsesjoner for å starte produksjon i det dere omtaler som «en rømningssikker, fastmontert betongkonstruksjon plassert direkte på havbunnen». Hva betyr dette avslaget for dere?
– Vi har fremdeles frist til å klage på avslaget, og vurderer å gjøre det, sier Østerbø.
Tredje generasjon
Osland Havbruk solgte i fjor fisk for 382 millioner kroner, omtrent det samme som året før. Prisen som ble oppnådd per kilo varierte fra 50 til 70 kroner.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har som mål å holde en fôrfaktor på 1,1 på fem kilos laks, og 1,2 på fire kilos regnbueørret.
Bedriften er i dag eid av Erik Osland, barnebarnet til gründeren. Osland Havbruk er det eneste oppdrettsselskapet i landet som er heleid av tredje generasjons oppdretter.
– Vi får sjansen til å samarbeide med en spennende leverandør som er langt foran på sitt felt.
Det uttaler Knut Magne Johannessen i Norsea Wind, som nå har gitt en femårig kontrakt til Nordic Unmanned (NU).
NU skal levere drone-tjenester knyttet til inspeksjon og 3D-modellering på ni HVDC-plattformer (se bildet over).
En HDVC-plattform samler inn strøm fra et havvind-felt og viderefører til strømnettet på fastlandet.
– Mindre helserisiko
NU er et norsk teknologiselskap basert i Sandnes, som leverer produkter og tjenester basert på ubemannede systemer.
– Jeg tror størrelsen og lengden på denne kontrakten er den første av sitt slag i Europa, hevder NU-direktør Knut Roar Wiig i meldingen.
3D-modelleringen de nå skal gjennomføre går kort fortalt ut på å digitalisere plattformstrukturene på ni plattformer ved bruk av drone.
– Det vil gi Norsea mulighet til å gjør en visuell inspeksjon når som helst, og vil føre til mindre risiko sammenlignet med å sende en klatrer, sier Wiig.
– Beveger seg vekk fra å være nisje
Norsea Wind vant tidligere i år en femårig kontrakt med den tyske operatøren Tennet, som er ledende på elektrisitetsoverføring i Europa.
I meldingen heter det:
“Havvindmarkedet går fra nisje til å være en av de ledende kildene til fornybar energi.”
Equinor tar pause i seismikkaktiviteten i Nordsjøen fram til mandag 18. juni kl. 14.00, skriver havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt i en melding.
Organisasjonen skal ha mottatt flere henvendelser gjennom uken fra medlemmer vedrørende seismisk aktivitet på Vikingbanken og Osebergfeltet i Nordsjøen.
– Uheldig for fiskerne
– Ifølge fiskerne står silda spredt og høyt i vannskorpen, noe som også tidligere er observert i områder hvor det skytes seismikk. Dette er uheldig for de som driver fiske, sier avdelingsleder i Fiskebåt, Espen Jacobsen.
Både de, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet har hatt fortløpende kontakt med Oljedirektoratet og involverte seismikk- og oljeselskaper for å finne en løsning på problemet, heter det i meldingen.
Stopper to undersøkelser
Equinor har som følge av dette bestemt seg for å sette disse seismikkundersøkelsene ved Oseberg på pause frem til mandag:
ST18003 (Geo Coral)
ST18202 (WG Tasman, WG Cook og WG Emerald)
– Fiskebåt er svært tilfreds med at Equinor har vist ansvarlighet ved å ta hensyn til fiskeriene. Dette viser at dialogen mellom fiskeriene og Equinor fungerer, uttaler Jacobsen i meldingen fra Fiskebåt.
Alimak Group sin norske virksomhet, Heis-Tek AS, har fått en Johan Castberg-kontrakt på 17 millioner svenske kroner. Det tilsvarer 15,8 millioner norske kroner med dagens kurs.
Det er Sembcorp Marine som gir selskapet avtalen, som går ut på å levere tre heiser til Castberg FPSO-en.
– Økt oljeaktivitet
Verftet i Singapore bygger for tiden skroget og boligenheten på den flytende plattformen. Det er her heisene skal installeres.
Les mer: Her er de norske og utenlandske selskapene som får en bit av Castberg-kaken
Ingeniørarbeid starter i andre kvartal i år, og utstyret skal leveres ett år senere, skriver Heis-Tek i en melding.
– De siste månedene har vi sett en økt aktivitet i olje- og gassegmentet, uttaler direktør i Alimak group, Tormod Gunleiksrud, i meldingen.
Fikk avtale for alle heiser til Sverdrup
I februar fikk selskapet sin første kontrakt på Equinor-prosjektet. Den fikk de av Aker Solutions til en verdi av 11 millioner kroner.
Det svenske morselskapet Alimak Group har tidligere arbeidet med Equinor gjennom en rammeavtale for alle heisene på Johan Sverdrup, i tillegg til flere andre større prosjekter.
Les mer: Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
