Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet.
En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.
Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.
Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.
I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.
1900 kroner hver
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.
Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.
Slik kom elsertifikatordningen i stand:
Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.
Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.
NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.
Felles marked med Sverige
I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.
Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.”
Les hele saken hos Aftenbladet.
Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr toppen på digre luseskjørt til merdene i oppdrettsanlegg. Så langt i dag har de sydd 150 meter hver, og da har klokken nettopp passert midt på dagen, skriver Bergens tidende.
– For tre år siden gikk rundt 80 prosent av det vi produserte til oljerettede bedrifter, mens resten gikk til alle andre kunder. I dag går rundt 20 prosent til oljenæringen, mens havbruk er blitt den største kundegruppen.
Produksjonsleder Rolf Svendsen anslår at rundt 40 prosent av det NWP produserer i øyeblikket er luseskjørt, som skal holde den plagsomme lusa utenfor laksemerdene.
Se video fra produksjonen her.
Anita Skarpenes har sydd nesten 150 meter før lunsj. FOTO: BÅRD BØE/ BT
Overtok etter WesternGeco
Ironisk nok har de overtatt store deler av produksjonslokalene til WesternGeco, som laget kabler til seismiske undersøkelser. Nesten 200 mistet jobben da oljebedriften la ned fabrikken i Knarvik i juni 2014.
Fakta
Luseskjørt
Luseskjørt er en slags presenning som blir montert i det øvre vannlaget rundt merden.
Det fører strømmen av vann forbi merden, og stenger dermed lakselusene ute.
Skjørtet kan monteres både på utsiden og innsiden av ringene i merden, og er et av mange tiltak oppdrettsnæringen har satt i gang med mot lakselus.
Brukes ofte i kombinasjon med rensefisk som spiser lakselus.
Nå er optimismen tilbake i den store produksjonshallen.
– Og denne uken er det så kaldt at de må stå ekstra på, bare for å holde varmen, sier Arild Folkedal og gliser godt. Han er en av de to gründerne bak vekstbedriften.
I fjor fikk NWP tidligere Framo-topp inn på eiersiden og startet nytt innovasjonsselskap.
I 2015 hadde Norwegian Weather Protection en omsetning på 32,6 millioner kroner. I fjor endte de på 103 millioner, og et overskudd før skatt på rundt åtte millioner. Også tallet på ansatte gått fra 19 til 55 mennesker i løpet av de siste fem årene.
Luseskjørt
Årsaken til den bratte veksten, er at Norwegian Weather Protection klarte å snu seg fra å levere produkter til oljesektoren til nå å levere produkter til havbruksnæringen.
Hovedproduktet var tidligere hetter og tildekking til bruk offshore. Nå er det et luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus, forteller daglig leder Arne Dalland.
Han mener bedriften både har hatt flaks, men også en stor vilje til innovasjon.
– Vi begynte egentlig allerede sommeren før oljekrisen slo inn for fullt. Da hadde vi en strategisamling, og fant ut det var viktig for oss å bygge en ny fot å stå på innenfor havbruk. Dette var for å sikre driften. Bare måneder senere slo oljekrisen inn, sier han.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Facebook-gruppen «Stopp ACER», som er opprettet som en protest mot EUs energibyrå og norsk tilslutning, har passert 65.000 medlemmer.
Mandag planlegger gruppen en demonstrasjon foran Stortinget, skriver Jan Roos som er administrator i gruppen. Natt til onsdag hadde den over 65.000 medlemmer.
Hvor mange av dem som virkelig er sterkt imot Acer og hvor mange av medlemmene som er med kun for å følge debatten, vites ikke, skriver nettstedet enerWE , men påpeker at Acer, EUs tredje energipakke og Norges eventuelle tilslutning til dem skaper enormt engasjement.
Et digitalt opprop mot norsk deltakelse i Acer har fått over 19.000 underskrifter.
Den aktuelle energipakken viderefører samarbeidet på det energipolitiske feltet. Mange av dem som er imot at Norge skal bli med på også denne runden, mener vi gir fra oss kontrollen over et viktig politikkområde.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er blant dem som har advart mot konsekvensene av å stå utenfor.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skrev han nylig i en epost til skeptikere i eget parti. Blant annet har rundt 100 Ap-ordførere bedt partiet si nei.
De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag.
– Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet tirsdag.
Selskapet vil etter dette i all hovedsak ha andeler i felt operert av andre på norsk sokkel, altså liten egen operatørvirksomhet.
120 til Statoil
De to virksomhetsoverdragelsene har ført til at over 120 Total-ansatte følger Martin Linge til Statoil.
Men når den resterende Total-organisasjonen innen april skal slå seg sammen med de i underkant 30 ansatte i Maersk Oil Norway og bli til ett selskap innen april, er det anslått at mellom 50 og 70 posisjoner blir overtallige.
Tilbyr sluttpakker
– Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen.
Han sier at Total Norge vil bruke de neste månedene på nedbemanningsprosessen, og at målet er å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni.
I februar i år sendte Sjøfartsdirektoratet ut et straffegebyr på 600.000 kroner til Color Line for gjentatte brudd på svovelreglene. Det er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015 (se faktaboks under).
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Ifølge Sjøfartsdirektoratet begynte det hele med at de mottok en rapport fra danske myndigheter sommeren 2016 om at fartøyet Color Magic hadde slått ut tre ganger på en dansk målestasjon for svovel på Storebæltsbroen. Den forbinder øyene Fyn i Nyborg og Sjælland i Korsør.
På grunnlag av den rapporten gjennomførte direktoratet et uanmeldt tilsyn på skipet hvor de hentet ut loggbøker.
Les også: Tar i bruk nytt våpen for å avsløre svovelsynderne
Senere den sommeren fikk de en ny rapport fra samme målestasjon som viste to nye tilfeller fra det samme skipet. Da direktoratet kontaktet danske myndigheter fikk de beskjed om ytterligere fire tilfeller hvor Color Magic hadde for høyt svovelinnhold i utslippene. Dette omtaler direktoratet i sitt magasin Navigare.
Color Magic går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
STOREBÆLTSBROEN: Fra denne broen mener danske myndigheter å ha registrert for høyt innhold av svovel i drivstoffet til Kiel-fergen Color Magic.
– Minst fem regelbrudd på én sommer
Sett i lys av informasjonen fra målestasjonen på Storebæltsbroen, og fra overvåkingsloggen ombord, la Sjøfartsdirektoratet til grunn at Color Magic sitt reelle utslipp av svoveloksider oversteg grensene ved minst fem anledninger sommeren 2016.
– Vi sender over gebyret til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse så raskt som mulig. Det er vanskelig å si nøyaktig, men avgjørelsen ligger nok noen måneder frem i tid, sier Kjetil B. Sørensen som er seniorrådgiver ved avdelingen for regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.
Han bekrefter at Color Line-boten er den største de har gitt siden Svoveldirektivet trådte i kraft 1. januar 2015.
Kartet viser grensene for området i Nord-Europa hvor det er påbudt med redusert svovelinnhold i drivstoffet.
Color Line er uenig
Color Line har sendt inn klage på straffegebyret.
– Vi føler ikke at vi har gjort noe galt, sier Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Ifølge Color Line er grunnen til at de slo ut på målingene todelt.
– For det første var sjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, sier Sørensen.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
Verken han eller konserndirektør i Color Line Marine, Jan Helge Pile, ønsker å kommentere saken utover dette, og henviser til klagen.
– Siden vi har sendt inn en klage ønsker vi ikke å prosedere saken før den er behandlet, sier Pile.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og sender derfor saken videre til Klima- og miljødepartementet.
Color Group, som er morselskapet til Color Line, presenterte et heftig årsresultat for 2017 tidligere denne måneden, med nesten 5 milliarder kroner i inntekter.
Selskapet har gått nær en milliard i pluss før skatt de siste to årene. Samtidig varslet de at de utsetter børsnoteringen av selskapet.
Sendt ut 12 svovelbøter
I 2015, året Svoveldirektivet trådte i kraft, fakket inspektørene 11 svovelsyndere etter å ha gjennomført 200 drivstoffprøver. Det året sendte Sjøfartsdirektoratet ut 5 straffegebyr i størrelsesorden fra 100.000 kroner til 250.000.
Året etter ble det sendt ut fire gebyrer på 200.000 til 500.000. I 2017 ble det gitt ut to bøter på henholdsvis 200.000 og 400.000.
Det er altså utsendt 12 straffegebyr totalt.
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Les også: Svoveldirektivet halverte dansk svovelforurensing
Strengere svovelkrav fra 2020
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi står bak brevet. Brevet er adressert direkte til administrerende direktør Dan Olsson i det svenske selskapet, med hovedsete i Skottland. Det skriver Aftenbladet.
– Jeg kontakter deg personlig for å prøve å løse dette før det blir gjort offentlig, noe som vil gi konsekvenser for Stena om de har noe håp om å returnere til norsk sokkel i fremtiden, skriver Alfheim i brevet.
Han ber Stena Drilling og Olsson om å rette opp i situasjonen som utspiller seg på Stena Don. Ombord er det aktive medlemmer fra Industri Energi som han mener har rett til besøk fra lokal tillitsvalgt for å diskutere forhandlinger om nedbemanning på riggen.
Fakta
Stena Drilling
Hovedkontor i Aberdeen.
Norsk kontor i Bergen.
Stena Don har vært selskapets eneste rigg på norsk sokkel.
– Det er ubegripelig at de nekter adgang og det er helt i mot den norske modellen, sier han til Aftenbladet.
Les også: 180 ble sagt opp i Stena Drilling da riggen ble sendt ut av Norge
Marked- og kontraktsjef Eirik Reinertsen i Stena Drilling opplyser at de først ble kjent med ønsket om besøk fra tillitsvalgt torsdag. De ønsker å løse saken på en god måte og forklarer avslaget med hensyn til blant annet sikkerhet.
– Ledelsen vår sa nei til et besøk på grunn av riggens beliggenhet og vedlikeholdsarbeidet som foregår ombord. Det består av tunge løfte- og dykkeoperasjoner som krever full kontroll over situasjonen for en trygg operasjon. Riggen kommer man seg til ved hjelp av båt.
Alfheim i Industri Energi forventer mer fra Stena Drilling og er ikke fornøyd.
– Det spiller ingen rolle om de hadde en spesiell grunn til å nekte han adgang. Vi vil ha det slik det skal være i henhold til avtalen. Vår lokale tillitsvalgt skal ha adgang ombord. Han har alltid stått på for Stena Drilling.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
– Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett til Hitra-Frøya.
Henny Førde. FOTO: Trond Hammervik/Hitra-Frøya
Den grønne rognkjeksen som har sugd seg fast på hånden hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian på Frøya. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen.?
Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet.
Rensefisken får mye av æren
Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette. Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg.
Henny Førde sier de har spesielt troa på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen.
– Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fóre den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.
Koster opp de siste larvene
Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene.
I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille.
– Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik.
– Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til.
Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner.
– Vi er som laksenæringen på 80-tallet
Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor i gang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten.
– Vi befinner oss der som laksenæringen var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksen er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik.
Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringen.
Rognkjeksen er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksemerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.?
Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer.
– Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig.
– Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige.
Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med.
– Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket.
Snøbygene har tatt et sjeldent opphold. Vinden er bitende kald. Sveinulf Vågene nyter synet før en ny, gråhvit vegg siger inn fra havet.
– Det er magisk. Majestetisk. Se på dette landskapet, sier han til BT.
Bak en rygg i nord ligger Stadtlandet. Østover er det snøhvite fjell å skue, de er badet i sol. Sjøklippen Hornelen kneiser rett i fleisen, som en bauta mot himmelen. Sørover skimtes Kinn og Alden i havgapet.
Vågene er på toppen av Steinfjellet på Bremangerlandet. Her skal 26 vindmøller i en industriell vindpark bli bygget.
Han ser plutselig bister ut.
– All denne vakre utsikten her skal de ødelegge. Vi selger vår fineste natur til utenlandske kapitalinteresser. Vi lar utlendinger overta kontrollen med en av våre viktigste naturressurser.
Tanken på vindturbinene som kommer på fjellplatået helt ute mot havet får Vågene til å gremmes. Han er talsperson for La naturen leve, en organisasjon dannet med ett mål for øye: Å stanse vindkraftutbygging på norsk jord.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindkraftutbygginger
Totalarealet i kvm for parker med konsesjon (Utbygd, utbygging startet, konsesjon gitt, men ikke påbegynt): 591 kvadratkilometer (i tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Totalarealet i kvm for parker under konsesjonsbehandling: 703 kvadratkilometer.
Totalareal for parker med konsesjon + parker under konsesjonsbehandling: 1294 kvadratkilometer (591 + 703. I tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Konsesjon gitt: 83.
Antall utbygd: 24.
Antall utbygging startet: 8.
Antall konsesjon gitt, men ikke påbegynt: 51.
Antall under behandling: 21.
Kampen mot naturinngrepene har fått en ekstra dimensjon for Vågene og hans meningsfeller.
Nå står søkkrike, multinasjonale selskaper i kø for å utnytte Europas beste vindressurser – de som finnes langs norskekysten.
Giganter som Google, Blackrock og storbanken Credit Suisse bruker milliarder på norsk vindkraft. Tyske pensjonspenger plasseres i kraftverk på forblåste høydedrag. Store norske kraftselskaper overlater vinden til franske og finske energigiganter.
Utenlandske selskaper er allerede inne i norsk vindkraft med investeringer på rundt 20 milliarder kroner, viser en kartlegging Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har gjort.
Og det er trolig bare begynnelsen.
Utenlandske investeringer: 1: Hamnefjellet, 2: Kvitfjell og Raudfjell, 3: Ånstadblåheia 4: Nygårdsfjellet. 5: Sørfjord (Nordland). 6: Fosen, 7: Okla, 8: Bremangerlandet, 9: Hennøy, 10: Raskiftet (Hedmark), 11: Midtfjellet, 12: Svåheia, 13: Tonstad, 14: Bjerkreim, 15: Egersund, 16: Tellenes.
Les magasinsaken hos Bergens tidende.
Selskapet skal levere undersjøisk inspeksjon, reparasjon og vedlikeholdstjenester i Aserbajdsjan.
Det skriver selskapet i en børsmelding mandag.
Kontrakten gjelder feltene Azeri-Chirag-Gunashli og Shah Deniz.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
Kontrakten har en varighet på fem år, og vil bli påbegynt i mars 2018.
