Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
Det er Stingray Marine Solutions som skriver i en pressemelding at de nå ruller ut en ny programvare.
150 til 200 laserenheter skal kunne bistå med telling av lakselus, skriver selskapet.
Ved bruk laseren skal en, ifølge Stingray, kunne unngå håndtering av fisk for å sjekke status og lusenivå i merdene.
Tar laksebilder automatisk
I stedet vil en kunne telle og sjekke fisken via bilder som blir tatt mens fisken svømmer rundt for seg selv.
I første omgang skal dette gi de på merdkanten raskere responstid når det gjelder varierende lusetall.
– Så de flinkeste vil nok kunne erstatte noen av de manuelle tellingene allerede i løpet av sommeren, hevder Stingray.
Investert opp mot 30 mill
Selskapet har siden 2016 investert mellom 20 og 30 millioner kroner og mer enn 30.000 timer på å bygge opp en digital plattform og infrastruktur for den nye programvaren.
Stingray skriver: “Våre lasernoder har hatt en samlet oppetid på over 100 år i sjøen og nærmer seg 1 milliard laserskudd mot lakselus uten at det er meldt om en eneste skade på fisken.”
Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr toppen på digre luseskjørt til merdene i oppdrettsanlegg. Så langt i dag har de sydd 150 meter hver, og da har klokken nettopp passert midt på dagen, skriver Bergens tidende.
– For tre år siden gikk rundt 80 prosent av det vi produserte til oljerettede bedrifter, mens resten gikk til alle andre kunder. I dag går rundt 20 prosent til oljenæringen, mens havbruk er blitt den største kundegruppen.
Produksjonsleder Rolf Svendsen anslår at rundt 40 prosent av det NWP produserer i øyeblikket er luseskjørt, som skal holde den plagsomme lusa utenfor laksemerdene.
Se video fra produksjonen her.
Anita Skarpenes har sydd nesten 150 meter før lunsj. FOTO: BÅRD BØE/ BT
Overtok etter WesternGeco
Ironisk nok har de overtatt store deler av produksjonslokalene til WesternGeco, som laget kabler til seismiske undersøkelser. Nesten 200 mistet jobben da oljebedriften la ned fabrikken i Knarvik i juni 2014.
Fakta
Luseskjørt
Luseskjørt er en slags presenning som blir montert i det øvre vannlaget rundt merden.
Det fører strømmen av vann forbi merden, og stenger dermed lakselusene ute.
Skjørtet kan monteres både på utsiden og innsiden av ringene i merden, og er et av mange tiltak oppdrettsnæringen har satt i gang med mot lakselus.
Brukes ofte i kombinasjon med rensefisk som spiser lakselus.
Nå er optimismen tilbake i den store produksjonshallen.
– Og denne uken er det så kaldt at de må stå ekstra på, bare for å holde varmen, sier Arild Folkedal og gliser godt. Han er en av de to gründerne bak vekstbedriften.
I fjor fikk NWP tidligere Framo-topp inn på eiersiden og startet nytt innovasjonsselskap.
I 2015 hadde Norwegian Weather Protection en omsetning på 32,6 millioner kroner. I fjor endte de på 103 millioner, og et overskudd før skatt på rundt åtte millioner. Også tallet på ansatte gått fra 19 til 55 mennesker i løpet av de siste fem årene.
Luseskjørt
Årsaken til den bratte veksten, er at Norwegian Weather Protection klarte å snu seg fra å levere produkter til oljesektoren til nå å levere produkter til havbruksnæringen.
Hovedproduktet var tidligere hetter og tildekking til bruk offshore. Nå er det et luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus, forteller daglig leder Arne Dalland.
Han mener bedriften både har hatt flaks, men også en stor vilje til innovasjon.
– Vi begynte egentlig allerede sommeren før oljekrisen slo inn for fullt. Da hadde vi en strategisamling, og fant ut det var viktig for oss å bygge en ny fot å stå på innenfor havbruk. Dette var for å sikre driften. Bare måneder senere slo oljekrisen inn, sier han.
Les hele saken hos Bergens tidende.
17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
– Verden har våknet, og vi får mange henvendelser fra Asia, men også andre deler av verden. Ting begynner å skje, og mange er nysgjerrige på utviklingen både for laks og andre arter.
Morten Lyssand ramser opp Portugal, Sør-Afrika og Columbia som noen av eksemplene på land Global Maritime har hatt kontakt med i senere tid.
Fakta
Global Maritime
Grunnlagt i 1979, etablert i Norge i 1987.
Omkring 90 ansatte i Norge i dag.
Har lenge hatt kunder innen hovedsakelig olje, gass og drilling, men også shipping.
De siste fem årene har selskapet etablert seg innen ingeniør- og designtjenester for oppdrettsbransjen.
Fisk i oljeland
Fra kontoret plassert sentralt på Østlandets oljehub Lysaker, er ingeniøren omringet av selskaper som Lundin, Aker BP og Bayerngas. Men for omkring hver tredje ansatt i den norske delen av Global Maritime, har ikke petroleum vært hovedfokuset det siste året.
Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Global Maritime slås sammen med fire andre selskap
Dette kan være fremtidens oppdrett
Ny stor Statoil-avtale til Global Maritime
– Selskapet vårt har jobbet med olje og gass i 30 år. Det er der alle de ansatte har bakgrunn fra, men vi har merket nedturen i bransjen på kroppen. Vi er redusert fra omkring 260 ansatte til nærmere 90, og i fjor jobbet omkring 30 prosent av dem med utvikling og design for oppdrettsbransjen, forteller Lyssand.
Gir etterlengtede millioner
Det nærmer seg ankomst Norge for ett av de siste årenes virkelig store prosjekt, verdens største havmerd med plass til 1,5 millioner laks. Denne og lignende oppdrag har gitt selskapet betydelige bidrag på inntektssiden under nedgangstiden i petroleumsbransjen.
– Vi har omsatt for flere titalls millioner kroner innen akvakultur siden 2012, slår Lyssand fast.
I tillegg til kjempen som er på vei, har selskapet blant annet samarbeidet med Erko Seafood om det som skal bli en oppdrettsplattform plassert på sokkelen, under navnet North Sea Fishfarm.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Den gigantiske konstruksjonen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten.
– Posisjonerer oss for fremtiden
Spenningen knyttet til havmerdene er stor, og Lyssand tror mange sitter på gjerdet og venter på svar. Selv spår han at hele bransjen vil få et kunnskapsløft innen feltet når resultatene begynner å komme. For fremdeles er mange spørsmål ubesvart.
– Særlig innen lakselus blir det interessant å se. Hvis de første viser seg å få gode resultater, vil det bli et helt nytt marked der store investeringer i offshore merder lett vil forsvare seg siden bransjen betaler flere milliarder for lusefjerning i dag, sier Lyssand.
– Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017
Og ingeniøren legger til at Global Maritime ikke har planer om å sette på bremsen innen oppdrettssegmentet, selv om oljebransjen nå viser tegn til bedre tider.
– Vi satser på å godt ta vare på forspranget vi har opparbeidet oss innen dette feltet, og posisjonerer oss for fremtiden, slår Lyssand fast.
