En domstol i landet påla tidligere denne måneden Hydro produksjonskutt på 50 prosent ved det store anlegget som følge av anklager om at lekkasjer fra anlegget kunne ha ført til forurenset drikkevann.
Hydro har tidligere sagt at det ikke er funnet beviser på lekkasjer fra anlegget.
Søndag opplyser imidlertid informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til Dagens Næringsliv at det har vært utslipp fra fabrikken.
– Vi kan bekrefte at det har vært et kontrollert utslipp fra Canal Velho, som ligger ved siden av renseanlegget, inne på raffineriområdet, skriver han.
– Dette ble gjort for å avlaste renseanlegget, som var under stort press på grunn av regnet. Det ble gjort uten lisens, skriver Molland.
– Må tas opp i Stortinget
SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må på banen og forklare seg.
– Dette er noe som vi må følge opp i næringskomiteen og få all mulig informasjon om hva som har skjedd her. I første omgang er det naturlig å stille spørsmål til statsråden om å få en forklaring om hva som har skjedd her og hva statsråden har tenkt å foreta seg, sier han til avisen.
Også Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen, reagerer. Det ser ikke bra ut. Nå må selskapet få kontroll på situasjonen og hva som har skjedd, skriver han i en melding til avisen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremholder at regjeringen har fulgt situasjonen nøye.
– Vi vil be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann. Norske myndigheter forventer at Hydro tar saken på største alvor, og vi forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å rydde opp i situasjonen, skriver han i en epost til NTB.
Arbeiderpartiets Terje Aasland, som er finanspolitisk talsmann i Ap, understreker at Stortinget alltid har vært tydelige på at selskapene som opererer globalt skal ha den samme etiske og moralske standarden som i Norge.
– Flere utslipp
Informasjonsdirektør Molland sier til DN at det er snakk om en rekke utslipp. Det første skjedde 17. februar, og deretter ble det gjort utslipp «periodevis mellom 20. og 25. februar», ifølge informasjonsdirektøren.
Molland avviser at Hydro bevisst har forsøkt å skjule noe omkring utslippet.
– Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier han til DN.
I løpet av knappe tolv timer i perioden 16.–17. februar ble byen Barcarena, der aluminaraffineriet Alunorte ligger, rammet av et kraftig regnvær som har ført til oversvømmelser i regionen, ifølge Hydros hjemmesider.
Det norske selskapet har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en omfattende gjennomgang av Alunorte, og som rapporterer direkte til konsernsjefen.
– Største krise
Svein Richard Brandtzæg har uttalt at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.
Han reiste tidligere i mars selv til Brasil for å håndtere situasjonen.
– De opplysningene jeg får fra legene, er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet, sa han til DN.
Alunorte er verdens største aluminaraffineri med rundt 2.000 ansatte, ifølge Hydro.
Eiendomsselskapet betaler nå fire milliarder kroner for Mongstadbasen. Med på kjøpet følger blant annet 370.000 kvadratmeter ubebygd tomteareal og store arealer med kai der det skal investeres i ny drift. Det skriver Bergens tidende.
– Vi ønsker å bygge ut området videre. Mongstad har mange spennende utviklingsmuligheter, og vi har klare tanker om hva dette kan bli til, sier Wittusen til BT.
Selskapet kjøper Mongstad Group som eier infrastruktur og eiendom på forsyningsbasen på Mongstad i Nordhordland og Dusavik i Stavanger.
Siden 2015 har Mongstad Group skiftet eiere tre ganger.
Wallenberg-familien
Først solgte Trond og Marit Mohn-selskapet Wimoh oljebasene til det svenske fondet EQT, som kontrolleres av den svenske Wallenberg-familien.
Prisen på denne transaksjonen skal ha vært 1,1 milliarder kroner.
De siste årene er det investert flere hundre millioner kroner på videreutvikling av basen på Mongstad, og nye landområder er kjøpt opp.
I går ble det kjent at EQT har solgt videre Mongstad Group til eiendomsselskapet Asset Buyout Partners AS (ABP), som igjen er eid av det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet HitecVision.
Fondet har over 10 milliarder til disposisjon til oppkjøp mot selskaper i olje- og gassektoren.
Da HitecVision for over to år siden lanserte sin strategi i Dagens Næringsliv, kom det frem at de ville kjøpe eiendommer fra pressede selskaper i olje- og gassindustrien. Nedturen i olje- og gassindustrien ga muligheter for fond med mye ledig kapital til en av de største eiendomssatsingene på mange år i Norge.
Taus om kjøpesum
Asset Buyout Partners vil ikke kommentere hva de betalte for Mongstad Group, men flere medier skrev i går at det var snakk om rundt fire milliarder kroner.
Mongstad og Dusavik er to av de største supplybasene i Norge som forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
I transaksjonen inngår cirka 1,2 millioner kvadratmeter tomt og infrastruktur inkludert røranlegg for forsyning av bulk, 120.000 kvadratmeter med industrianlegg for forsyninger til olje- og gassaktivitet, samt 800 meter kai. I tillegg følger regulert eiendom på i alt 370.000 kvadratmeter.
– Vi skal bygge videre, men skal også beholde fokus på dagens leietakere og opprettholde høy aktivitet på Mongstad, sier Wittusen.
Les hele saken hos BT.
Det er nye tider i finansverdenen. I januar trådte EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks), og internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Nye løsninger for forbrukslån var den første bølgen. Løsninger for små og mellomstore bedrifter kommer til å bli den neste. Da er vi avhengige av å være langt foran, sier Ragnhild Janbu Fresvik.
Hun er konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og har en noe høyere hvilepuls enn vanlig om dagen.
– Nå jobber vi nærmest 24 timer i døgnet, sier Fresvik.
I midten av april lanserer de pilot for en ny finansieringsløsning for små og mellomstore bedrifter (SMB), med det skybaserte regnskapssystemet PowerOffice Go som samarbeidspartner (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Regnskap i skyen
Med skybasert regnskap menes at et regnskapssystem driftes hos en ekstern leverandør, som har sine egne servere og kommunikasjonsløsninger som kunden kobler seg opp til.
Løsningene kan nås via en nettleser, og kan derfor nås fra alle maskiner med nettleser og internettilgang.
Hun sier at verken Sparebanken Vest eller norske banker generelt har gjort jobben sin i møte med små og mellomstore bedrifter.
– Tradisjonelt gir banker kreditt og lån til bedrifter basert på historiske regnskapstall. Men både kunden og banken vet at det ikke er den beste indikatoren for hvordan bedriften vil utvikle seg fremover, sier Fresvik.
Utvalg: “Utfordringer for vekstbedrifter”
1. mars leverte et ekspertutvalg med Aksel Mjøs i spissen en utredning om tilgangen på kapital i næringslivet. De konkluderte slik:
“Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp.”
Les også: Altfor usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start
Blant tiltakene som foreslås av utvalget er:
Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning.
Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital.
Mer effektive konkurser og restruktureringer.
Mer disiplinert offentlig eierskap.
– Bankene har ikke gjort det lett og raskt nok for bedriftene å få finansiering, og markedet for særlig små bedrifter har dermed vært underfinansiert i lang tid. Fremveksten av direktetilgang på data via skybaserte regnskap gjør det nå mulig å gi finansiering på en bedre måte, sier Fresvik i Sparebanken Vest.
Se hele Sysla Live om finansteknologi under:
Regner med å gi ut mye mer lån
I dag ligger omtrent 25 prosent av alle norske regnskap i en digital sky. Den nye løsningen går ut på å bruke disse dataene til å gjøre en automatisk vurdering og utdeling av lån. Prosessen skal ikke ta mer enn en dag.
– Dette er for små og mellomstore bedrifter som er på et stadie der de fakturerer kundene sine på jevnlig basis. Har du utestående fakturaer til kunder med god betalingsevne, kan vi raskt gi tilgang på likviditet, sier Svein Ove Kvalsund, som er direktør for små og mellomstore bedrifter i Sparebanken Vest.
Fresvik legger til at de regner med å kunne gi ut mye mer lån enn tidligere.
NHO med forsiktig optimisme
Sjefsøkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Øystein Dørum, kommenterer den nye løsningen i en e-post til Sysla:
“NHO er positiv til effektivisering av behandlingsprosesser, og vi har forståelse for at bankene introduserer slike automatiserte løsninger. God tilgang til kreditt er helt avgjørende for at de små og mellomstore bedriftene skal kunne vokse og utvikle sin virksomhet, og vi håper jo at ikke det gode bankhåndverket forsvinner mellom algoritmene.”
Les også: Dette er mannen som skal gjøre Bergen til ledende fintech-by
“Det er viktig at systemet ikke gjør det vanskeligere å få kreditt, og har mekanismer som fanger opp de søknadene som behøver manuell behandling.”
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: Moment Studio
Satser nasjonalt
I dag har Sparebanken Vest 15.000 bedriftskunder. 80 prosent av disse har lån på under 150 millioner kroner, som tilsvarer andelen kunder innen SMB-segmentet, ifølge konserndirektøren.
Banken forventer en økende konkurranse fra rene teknologibedrifter som vil tilby enklere digitale løsninger til nettopp dette segmentet. Konserndirektøren nevner Aprila som et eksempel på en slik bedrift.
De har mål om å bli en fullverdig bank i løpet vinteren.
Med etableringen av den nye finansieringsløsningen har banken på Vestlandet mål om å gjøre seg gjeldene nasjonalt.
– Vi har som mål å ta en ikke ubetydelig andel av SMB-markedet nasjonalt, sier Fresvik.
Dagens nyheter
Forslaget innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De skal også få anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket.
Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
– Høygravide skal ikke måtte stå ombord
Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår.
– Hun har god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp) i en pressemelding
Til Skipsrevyen slår hun fast at dette er et reelt problem, og henviser til at fiskeryrket fortsatt er svært mannsdominert.
– Men vi ser en trend mot flere kvinnelige fiskere. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker skal fortsette, og som åpenbart gjør det nødvendig å forholde seg til spørsmål om svangerskap, mammaperm og amming i fiskeriregelverket, sier hun til nettstedet.
Det blir flere fiskekvinner
I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene.
– Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, uttaler Åsheim i pressemeldingen.
I januar åpnet Nærings- og fiskeridepartementet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel. Åsheim mener det åpenbart er behov for flere forbedringer.
– Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Blant annet vil vi se på hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske.
Få også med deg:
Mongstad får norske eiere: Det norske selskapet Asset Buyout Partners (ABP) har inngått en bindende avtale om å kjøpe Mongstad Group fra EQT Infrastructure II, ifølge en pressemelding. EQT har hovedkvarter i Sverige. Asset Buyout Partners er eid av Stavanger-baserte HitecVision. Mongstad Group eier både anlegg og eiendommer på de to største forsyningsbasene i Norge, Mongstad og Dusavik. Basene forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
TTS Group ASA har sikret seg nye kontrakter for levering av vinsjer til tre skipsbyggingsprosjekter ved Hyundai Heavy Industries i South Korea.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
Det skriver selskapet i en pressemelding. To av fartøyene er containerskip, mens det tredje er en tankbåt av typen VLCC (Very Large Crude Carrier).
Kontrakten har en samlet verdi på 55 millioner kroner, og vinsjene skal leveres i løpet av 2018 og 2019.
Tidligere i år solgte TTS nær hele virksomheten til finske McGregor for 840 millioner kroner.
Det var ikke første gang TTS har forsøkt å selge. I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet.
Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.
Planen var deretter å drive alene, men så banket McGregor på døren med et fristende tilbud.
Apply Sørco har signert en fem års rammeavtale med Point Resources om å levere såkalte EPCI-tjenester.
Fakta
Apply Sørco
Leverer vedlikehold, modifikasjon og driftsstøtte til oljenæringen.
Hovedkontor på Forus.
Har også kontorer i Bergen og Hammerfest, samt offshoreansatte.
Totalt om lag 650 ansatte.
Heleid av Hitec Vision.
Nærmere bestemt vil Stavangerbedriften få ansvaret for ingeniørarbeid, innkjøp, bygging og installasjon ved ulike prosjekter de neste årene.
Skal bore neste år
Først ut er oppgradering av boresystemet på Ringhorne-plattformen i Nordsjøen, vest for Karmøy.
Oppgraderingen skjer i forkant av boreoperasjonen som etter planen skal starte fra plattformen 1. mars 2019. Selskapene går ikke ut med verdien på avtalen.
Les også: Derfor vil statoil lære effektivisering av Apply Sørco
Point Resources opererer de tidligere ExxonMobil-styrte feltene på norsk sokkel, som Jotun, Balder og Ringhorne.
Kuttet egen lønn
I år gikk Apply Sørco i pluss for første gang siden 2013.
Som følge av den vanskelige situasjonen selskapet befant seg i, gikk de ansatte i Apply Sørco med på å kutte lønnen med 10 prosent, våren 2016.
Fra 1. mars fikk de ansatte komme tilbake til vanlig lønn.
Oljeselskapet TMC Compressors skal levere luftkompresjonssystemer til fire tankbåter.
Kontrakten er med Samsung Heavy Industries, som for tiden bygger tankbåtene for Teekay Offshore. De nye båtene skal ifølge en pressemelding være mer miljøvennlige enn selskapets tidligere tankbåter.
Miljø-teknologi
Teknologien som brukes skal ifølge Teekay Offshore gi svært effektiv drivstoffbruk og redusere utslipp, kombinert med LNG (flytende naturgass)-fremdrift.
Selskapet kaller dem for “verdens mest miljøvennlige tankbåter”.
Fartøyene skal leveres i 2019 og 2020, og operere i Nordsjøen.
– Banebrytende
TMC skal levere sine første kompressorer i fjerde kvartal av 2018. Selskapene vil ikke gå ut med verdien på kontrakten.
– Samsung Heavy Industries har valgt TMC sine kompressorer for et vidt spekter av nybygg de siste årene. Det er fantastisk å bli involvert i disse miljømessing banebrytende fartøyene også, sier Hans Petter Tanum i TMC i en melding.
I februar fikk selskapet kontrakt av Hyundai Mipo Dockyard på leveranse av luftkompresjonsystemer til fem tankskip.
Ifølge meldingen som er sendt fra det polske selskapet Polenergia må Statoil ut med 94,275 millioner polske zloty, drøyt 220 millioner norske kroner for å kjøpe seg inn med 50 prosent andel i to vindprosjekter i Østersjøen, skriver Stavanger aftenblad.
I meldingen heter det også at betalingen vil øke med nesten 50 millioner kroner.
Vindparkområdene Baltyk ?rodkowy II og III ligger i Østersjøen på mellom 20 og 40 meters havdyp henholdsvis 27 og 40 kilometer fra havnen i Leba.
Gigantvindmøller
– Vi er svært fornøyd med å ha inngått partnerskap med Polenergia, som er et erfarent energiselskap med voksende fornybarportefølje og inngående kjennskap til det polske elektrisitetsmarkedet. Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030, uttaler Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I en pressemelding fra Polenergi opplyses det at de to vindparkene vil kunne produsere strøm fra 2022 og 2026.
25 år
Kraften fra en enkelt vindmølle er opptil 10 MW. Høyden på vindmøllene ligger på anslagsvis 300 meter, og rotoren vil ha en diameter på 250 meter.
Totalt har de to vindmølleparkene en planlagt kapasitet på 1200 MW, noe som gjør at parkene kan forsyne 2 millioner polske husstander med strøm.
Levetiden for anleggene er planlagt til 25 år.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Vikna-selskapet Båt & Motorservice AS har brukt det siste halvannet året på å utvikle et fartøy som spesialiserer seg på én ting: Gjenfangst av rømt oppdrettslaks.
Styremedlem Øyvind Johansen (f.v.) og daglig leder Tor Erik Lysø og i Båt og Motorservice AS.
Daglig leder Tor Erik Lysø sier i en melding at selv om oppdrettere allerede har beredskap for gjenfangst, ser de behov for flere tiltak for å øke kapasiteten.
– Vi har utviklet en fartøytype som rendyrker gjenfangst ved rømminger.
– Mindre innovasjon innen gjenfangst
Selskapet påpeker at Fiskeridirektoratet har varslet om en tøffere linje, blant annet gjennom mer overvåkning og krav til gjenfangst.
– Vekst i norsk havbruksnæring forutsetter at produsentene får kontroll på miljøutfordringer som lus, sedimenter og rømminger. Det gjennomføres mange prisverdige tiltak, men innen gjenfangst har vi ikke sett samme innovasjonstakt, sier Lysø.
Det nye fartøyet er utviklet i samarbeid med Marin Design og Viteq.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen/Sysla
I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert.
Antall rømte regnbueørret gikk også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017.
Fryktet oppgang
Øyvind Lie, som er direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, var noe dempet i jubelen over den positive utviklingen.
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Lie i januar.
Han pekte blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Illustrasjon: Adrian Søgnen/ Sysla
2018 har imidlertid startet temmelig dårlig. 40 dager inn i det nye året hadde antall rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Enkelthendelser har stor innvirkning på statistikken, og tidlig februar rømte 56 000 laks fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Det var den største lakserømmingen på nesten fire år.
