Finansieringen av det enorme prosjektet er i boks, og i løpet av året er planen at Skagerak Arena skal ha solcelleanlegg på taket, skriver Bergens tidende.
– 11. november spiller vi sesongens siste hjemmekamp. Innen den tid håper jeg at flomlysbehovet vårt dekkes av det nye anlegget, sier Odds daglige leder Einar Håndlykken.
Før han ble fotballeder i 2013 hadde han bakgrunn fra miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Bellona og Zero. Det brennende miljøengasjementet tok han med seg til fotballen, og Odd har de senere årene stått frem som Eliteseriens store miljøklubb med en rekke tiltak:
Ladepunkt for el-bil, kildesortering av søppel, fjernvarme, samt kampanjer for bruk av sykkel- og kollektivtransport til kamp.
«Har det klikket?»
Men Håndlykken og Odd sier seg ikke fornøyd med det. Først kom idéen om å bygge solcellepanel på taket av hjemmearenaen. «Han er litt rar», var det noen som tenkte om Håndlykken, ifølge ham selv.
Og da Odd-lederen snakket om å dyrke mat på stadionområdet, mente enkelte at «det hadde klikket for ham».
Nå blir solcellene en realitet, og matdyrking på ledige stadionområder er neste prosjekt.
– Det er fantastisk moro, og jeg blir jo veldig stolt over det vi får til. Odd blir en del av en viktig miljøsak. Vi har fokusert på utviklingen av egne, lokale talenter. Nå er vi et flaggskip også på miljø. Dette er vårt bidrag til en grønnere idrett, sier Håndlykken.
– Dette er lønnsomt
Det er ikke Odd som betaler for solcelleanlegget. Det er det Skagerak Energi som gjør. I tillegg bidrar Enova med omtrent halvparten, det vil si 14 millioner kroner. Det statlige selskapet bidrar til omlegging av energibruk- og produksjon i samfunnet.
– Det vi skal betale er strømutgiftene. Strøm fra solceller er i utgangspunktet noe dyrere enn vanlig strøm, men vi tror likevel at dette blir lønnsomt. Vi merker nemlig at våre samarbeidspartnere er opptatt av miljø, og at det er en økt interesse for våre sponsorater, forteller Håndlykken.
Strømmen fra taket lagres i gigantbatteri og skal blant annet brukes til flomlys og annen energibruk i tilknytning til Odds hjemmebane. Håndlykken håper og tror at andre norske klubber vil følge etter.
Les hele saken hos BT.
Preem Norge har nå ansatt Trond Ivar Jahren som ny regionsjef i Midt-Norge. Han skal få det svenske drivstoffselskapet til å vokse i regionen.
Jahren er utdannet bygg- og anleggsingeniør og har blant annet bygget opp sin egen virksomhet T. I. Jahren AS.
Stolt og glad
I en pressemelding sier daglig leder i Preem Norge, Ketil Thorsen:
– Med ansettelsen av Jahren som ny regionsjef styrker vi vår stilling i dette viktige markedet.
I meldingen uttaler Jahren selv at han er stolt og glad over å kunne begynne i selskapet.
Vil fange karbon
For bare noen dager siden meldte Preem at de ville begynne med krabonfangst i Norge. I løpet av våren skal de gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffineri i Lysekil.
De håper det skal redusere utslippene fra raffineriet dramatisk.
Finansieringen av studien kommer fra Gassnova sitt forskningsprogram CLIMIT, som ledes av Sintef i Trondheim sammen med Preem og Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.
Mandag investerte Njord Shipping i sitt tolvte skip siden tørrlastkrisen i 2016.
– Det var akkurat på denne tiden for to år siden at markedet nådde sitt bunnpunkt. Siden har vi kjøpt oss inn i tørrlast jevnt og trutt, sier Henrik Ness, daglig leder i Njord Shipping.
Mosvolds Rederi AS er investor i selskapet. De er eid av Farsund-familien Glastad, med Endre Glastad i spissen.
Glastad og Ness har investert rundt 20 prosent av egenkapitalen i alle de 12 prosjektene, med førstnevnte som majoritetseier, mens tyske og norske medinvestorer har stått for resten.
Les også: Det hugges som aldri før i tørrbulkmarkedet
Til sammen anslår de å ha investert om lag 120 millioner kroner i de ulike tørrlastprosjektene.
Legger man til medinvestorene og belåning er det samlede investeringsbeløpet på rundt 150 millioner dollar, tilsvarende 1,2 milliarder kroner med dagens kurs.
– Vi er opportunistiske
Selskapene påpeker at de ikke ønsker å bygge opp noe nytt tørrlastrederi.
– Vi er opportunistiske, og ønsker å dra nytte av oppgangen i fraktmarkedet for tørrlastvarer. Den gir utslag i skipsverdiene, sier Ness.
Han viser til at Njords første prosjekt, tørrbulkskipet «Nordic Malmoe», har steget i verdi med om lag 50 prosent siden skipet ble kjøpt i august 2016.
Det var deres eneste kjøp i 2016. Året etter var Glastad og Njord involvert i prosjekter med ti skip, hvorav åtte var av typen tørrlast.
– Vi har fortsatt forventning om en positiv verdi- og rateutvikling, sier Ness.
Les også: Satser på Bergen for å komme nærmere en helt egen tørrbulknisje
Tørrbulkindeksen Baltic Dry Index gir et samlet bilde av ratenivået innen tørrbulk. I 2016 nådde den et historisk bunnivå på 290 poeng. Ikke siden 80-tallet har fraktratene vært på samme nivå.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Historisk lav flåtevekst og ordrebok
Flere analytikere har spådd at 2018 blir et vendepunkt for tørrlastmarkedet, men hvor rask økningen kommer til å bli er det uenighet om.
Tidligere i år doblet Seamos Steamship salgssummen da de kvittet seg med et 11 år gammelt tørrbulkskip. Bjørn Bodding hos Clarksons Platou anslo da at etterspørselsveksten for tørrbulkskip økte med rundt 6 prosent fra 2016 til 2017, mens flåten økte med cirka 3 prosent i samme periode.
I en 2016-analyse fra sjøfartsorganisasjonen Bimco kommer det frem at etterspørselen på tørrlastskip vil stige med kun to prosent i året fra 2017 til 2023.
– Vi har forventning om fortsatt positiv utvikling på grunn av historisk lav flåtevekst, og historisk lav ordrebok på denne typen skip – under 6 prosent, sier Ness i Njord Shipping.
En verdensøkonomi i vekst er også en svært viktig årsak til investorenes entusiasme.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Korte kontrakter
– Helt enkelt skyldes prisøkningen i tørrbulkmarkdet generelt sterkere vekst i verdensøkonomien, som igjen har generert sterk vekst i tonnasjebehovet for bulkskip, forklarte tørrlastanalytiker Bjørn Bodding i januar.
Han pekte på at blant annet Kina har opplevd solid økonomisk vekst i 2017. I følge Reuters vil Kina ende med en vekst på cirka 6,8 prosent i 2017, og prediksjonene for 2018 er satt til 6,4 prosent.
Kina er svært viktig for tørrlastmarkedet, fordi landet står for mer enn 40 prosent av den totale tørrbulk-importen i verden.
Ti av skipene til Njord og Mosvolds rederi er bulkcarriere. Tre av dem er resalgskontrakter for nybygg, hvorav to er levert.
Alle tørrlastskipene er av typen handysize, altså rundt 35.000 dødvekttonn.
Njord beskjeftiger skipene på korte timecharter-kontrakter, som regel fire til seks måneder.
– Vi kjøper skipene og trader skipene i markedet på kortere certepartier for å dra nytte av et forventet høyere marked. Når ratene går opp, går også verdiene opp. Når vi skal selge er en løpende vurdering av fremtidsutsiktene, sier Ness.
Selskaper som leier ut arbeidskraft til olje- og energibransjen, var noen av de første som merket oljekrisen.
Helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper begynte å kutte kostnader og leie inn færre enn tidligere.
Nå har pipa fått en annen lyd.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
De siste tre månedene har selskapet i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270.
I januar ble det satt satt ny rekord i antall konsulentkontrakter på en måned, ifølge selskapet. Men de ønsker ikke å oppgi konkret antall.
Fakta
Head Energy
Konsulentselskap som spesialiserer seg på å leie ut ingeniører og prosjektledere til olje- og energiindustrien.
Selskapet ble etablert i 2010. Har kontor i Bergen, Stavanger, Oslo, Esbjerg (Danmark) og Krakow (Polen).
I februar 2018 har selskapet omtrent 260 ansatte.
Lengre oppdrag
– Hvor mange er fast ansatte?
– Halvparten. Ønsket vårt er å øke antall fast ansettelser, og det holder vi på med. Men det er ikke alle konsulenter som ønsker dette, sier Leikvoll.
Han påpeker at oppdragene begynner å bli lengre.
– Vi har hatt en periode med svært korte kontrakter. Nå begynner 12-24 måneder å bli vanlig, slik det var forrige gang det var full trøkk i bransjen.
– Skjerpet konkurranse om de flinkeste
I november og desember 2017 inngikk Head Energy kontrakter for om lag 50 millioner kroner.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Etter et resultat før skatt på minus 12 millioner kroner i 2016 (se graf under), endte 2017 med 3,5 millioner i pluss. Det største veksten kommer fra offshorevind i Danmark.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Ordreboken vår er på det høyeste noensinne med 249 millioner kroner fordelt på olje og gass, offshorevind og landbasert infrastruktur, sier Leikvoll.
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshorevind.
2017 endte med en omsetning på 229 millioner kroner – en økning på 20 prosent fra 2016. Selskapet satser på en dobling av driftsresultatet i 2018 og en omsetningsvekst på 30 prosent.
Marginene er presset
Men noen ny boom er det ikke snakk om. Ratene er lavere enn før nedturen, og marginene er presset, ifølge konsernsjefen.
– Det er større krav til effektivitet og mer bevissthet rundt kostnader, og denne utviklingen kommer nok også til å fortsette, sier Leikvoll.
Les også: Statoil tvinger konsulenter ned i lønn
Alt i alt er stemningen blant en rekke bemanningsbedrifter at det går mot betraktelig lysere tider.
Espen Korsmo Hove i Competentia i Stavanger forteller at siden slutten av 2016 har markedet endret seg stort.
– Det er en helt annen temperatur og aktivitet i bransjen i dag. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, også for oss, sier han.
Oppsvingen kom tidlig 2017
For IKM Consultants kom oppsvingen i første kvartal av 2017.
– Etter noen år med nedgang merker vi at situasjonen er noe bedre, uttalte daglig leder Arne Vervik til Sysla i september i fjor.
Omega, med hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland, økte i fjor antall oppdrag med 43 prosent fra 2016.
Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Groups norske avdeling har også tegnet et lysere bilde.
– Å leie ut konsulenter i et marked preget av kostnadskutt har vært en utfordring. Men vi har merket at markedet i Norge har tatt seg opp i årets første halvår, sa Jensen til Sysla i fjor.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Når deres siste storbygg er ferdig i april står Simek AS overfor en omfattende nedbemanning.
– Det er for høy risiko i offshore-bransjen. Vi må konsentrere kreftene våre om et mindre risikabelt omfang, sier Simek-sjef Øyvind Iversen.
Deres siste nybygg til offshore-markedet mistet kjøperen sin, og Simek måtte hive seg rundt etter noen som faktisk kunne betale for seg.
Skiftet i fokus fra olje- til fiskebåter har vært varslet tidligere, men nå kommer konsekvensene for arbeiderne ved verftet.
– Det vil bli adskillig færre ansatte som en konsekvens av reorienteringen vår i markedet, sier Iversen.
Han ønsker ikke å gå ut med tall på hvor mange som må gå.
Simeks største levering noensinne. Skisse: Skipsteknisk
Fakta
Simek AS
Verft i Flekkefjord.
Startet opp i 1967.
Første fartøy var på vannet året etter – linebåten Per Senior.
Har rundt 150 ansatte, som består av faste og innleide.
I 2018 har verftet til sammen bygget 135 fartøy.
Vil hente mer arbeid hjem
Simek er nå i sluttfasen på to nye fiskefartøy. Det ene er en 55,5 meter lang garn- og linebåt, som skal til Veidar AS i Ålesund. Ifølge Simek-sjefen er båten på prøvetur torsdag, og verftet tar sikte på levering i løpet av neste uke.
Båt nummer to er Simeks største kontrakt noensinne – en 82,9 meter lang hekketråler til en verdi av 400 millioner kroner. Den skal til fiskebåtrederiet Sealord Group Ltd. Nelson på New Zealand i april.
– Når vi er ferdig med de to siste båtene er det stille på ordrefronten. Da får vi tid til å legge flere konkrete strategiplaner, sier Iversen.
Simek har tidligere gått fra skrogbygging i utlandet til å bygge i blokker, som deretter hentes hjem og settes sammen på verftet i Flekkefjord. Deres siste leveringer er bygget i stålblokker i Polen.
– Det er vi i utgangspunktet interessert i å fortsette med. Samtidig vil vi se på mulighetene for å ta hjem en økt andel av produksjonen, sier Iversen.
Han påpeker at verftet har gode innendørsfasiliteter, men ønsker ikke si noe mer konkret om videre planer.
Bygg 134, mens det ble satt sammen fra blokker. Neste uke er skipet klart, og blir en av de siste leveringene på en stund. Foto: Simek
Sa opp hele verftet
Antall ansatte har svingt voldsomt for flekkfjordverftet de siste årene. Før offshoremarkedet kollapset, hadde Simek i snitt 220 mann i sving for bygging av tre fartøy i året. Verftet har i dag rundt 150 ansatte, med en blanding av faste og innleide.
I september i fjor så de seg nødt til å si opp alle sammen, ettersom ordreboken var helt tom til påske.
Simek-sjefen håper også denne gangen at ikke nedbemanningen blir permanent.
– Basert på hva slags arbeid vi får i fremtiden kan vi ta inn folk igjen suksessivt. Om det tar tre eller ni måneder har jeg ikke noe svar på.
Det har ikke lykkes Sysla å komme i kontakt med tillitsvalgt for de ansatte i Simek torsdag.
For tre år siden utgjorde offshore-skipene 78 prosent av ordreboken til norske verft. I 2016 ble det ikke bestilt et eneste offshore-skip.
En rapport fra Safetec slår fast at norske myndigheter bør styrke oppfølgingen av aktiviteten som flerbruksfartøy utfører på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Særlig gjelder dette oljearbeideres og prosjektpersonellets arbeidsmiljømessige forhold.
Oljearbeidere på flerbruksfartøy er i dag ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Det siste året har Aftenbladet skrevet om en rekke alvorlige hendelser og graverende arbeidsforhold for folk om bord på flerbruksfartøy på norsk sokkel.
Et av problemene er at alvorlige hendelser heller ikke blir varslet til norske myndigheter.
Mangler oversikt
Onsdag er det tre år siden filippineren Richelieu Leonardo omkom om bord på fartøyet «Skandi Skansen» på Strandkaien i Stavanger. Selv om norske myndigheter hadde mulighet til å granske hendelsen, overlot de det til myndighetene på Bahamas, siden skipet var registrert der. Tre år etter ulykken har fortsatt ikke myndighetene på Bahamas gransket hendelsen.
Nå peker også Safetecs rapport på at det ikke er noen oversikt over konsekvensene av de ulike flaggstatenes regelverk på norsk sokkel og hva det betyr for oljearbeidere som jobber om bord i skipene.
Her er noen hovedpunkt rapporten trekker fram:
I dag mangler det oversikt over bruken og omfanget av flerbruksfartøy på norsk sokkel.
Mer enn halvparten av skipene er ikke underlagt norsk regelverk eller tilsynsregime.
Sikkerhetskulturen og risikoforståelsen om bord påvirkes av usikre ansettelser (oppdrag til oppdrag).
Bruken av flerbruksfartøy vil øke i årene framover.
Om bord i fartøyene er det forskjellige organisatoriske grensesnitt som fører til ulik sikkerhetskultur og risikoforståelse.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
Lundin er i ferd med å bore en minst to kilometer lang horisontal testbrønn for å sjekke potensialet for en helt ny måte å utvinne olje på norsk sokkel.
Den korte, og svært forenklede forklaringen på hva dette er, lyder slik:Granitt i grunnfjell under vann som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje.
I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til.
Ved Shetland har oljegründerne i Hurricane energy funnet store reservoarer på denne måten – hele 728 millioner oljefat. De hevder sågar å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap, og har satset hele sin eksistens på at denne typen utvinning er fremtiden.
Men også en rekke andre andre steder i verden har man funnet slike oljereservoarer.
Her er en oversikt over noen av de største funnene av olje i naturlig oppsprukket grunnfjell:
Kilde: Hurricane Energy
Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse.
I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer.
Få også med deg:
Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet.
Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt.
Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar)
En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen)
Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen)
Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no)
Bergens stolthet ligger for tiden i dokk på Laksevåg, hvor man er i gang med å frigjøre et areal midtskips til batterirom. Dette skjer ved siden av et større vedlikeholdsprosjekt som stiftelsen bak skipet nå gjennomfører, skriver BT.
— Det blir ikke noe mer miljøvennlig enn å seile, så med batteridrift sluttter dere sirkelen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som mener dette er et eksempel som vil bli lagt merke til og peker på arbeidet mot klimaendringer.
– Å få et nasjonalt symbol som Statsraad Lehmkuhl til å gå over på elektrisk drift, er viktig for å motivere andre til å gjøre det samme. Dette er viktig for Statsraad Lehmkuhl og Bergen, men prosjektet er viktigere enn det også, slår ministeren fast.
Opplæring i ny teknologi
– Vi ønsker å være et skip som både skal kunne tilby opplæring i tusen år gammelt sjømannskap, og samtidig gi fremtidens ledere relevant opplæring i forhold til hvordan et hybrid seilskip med ny teknologi fungerer, sier direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl.
Den statlige støtten fra Enova utgjør rundt halvparten av den totale investeringen som skal gjøre «Statsraaden» til en av verdens første seilskuter som kan drives på batteri.
– Det finnes en mindre seilskute på Island som allerede har en slik hybridløsning med batteri og motor, men i vår klasse er vi først i verden, sier Vatle.
Miljøvernminister Ola Elvestuen (i midten) besøkte i dag Staraaden. Til venstre direktør Haakon Vatle. FOTO: GEIR MARTIN STRANDE
Gledesmelding
Direktøren synes det er gøy at stiftelsens arbeid for å videreutvikle den miljøvennlige siden av skipet vekker interesse inn i regjeringskorridorene.
– Vi søkte Enova om støtte, og er glade for at Elvestuen tar seg tid til å komme til Bergen med gledesmeldingen. 60 prosent av tiden vi er i sjøen går vi for seil. Når vi skal til og fra land, når været ikke tillater annet og når vi skal bruke generatorene om bord til oppvarming og matlaging, må vi bruke diesel. Dette blir det mindre av med batteriinstallasjonen, sier Vatle.
Les hele saken hos BT.
