Forfatterarkiv: Adrian Broch Jensen
– Vi er her for å forstå utviklingstrekkene i bransjen
Sysla Live “Fra plattform til plattform” er i gang fra Forum Stavanger. Denne gangen er det digitalisering i oljenæring som er i fokus.
Vi ville høre hvordan den digitale stormen har herjet bedriftene til noen av deltakerne. Og mens rundt 180 personer stod og minglet i forkant av arrangementet tok vi noen stikkprøver.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Sjekker muligheten for å digitalisere rigg
Oddgeir Indrestrand, sjef for prosjekter og marked i Oim Pte, jobber opp mot riggbransjen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Oddgeir Indrestrand. Foto: Sigrid Haaland
Han er på Sysla Live for å bli klokere på muligheten for å digitalisere rigger fra scratch.
– Det gir noen helt andre muligheter enn hvis man skal ta utgangspunkt i en eksisterende rigg, sier han.
Blant annet ser de på mulighetene for å redusere bemanningen om bord på rigger, og la automatiserte systemer ta seg av flere av oppgavene.
– En annen del av det er å lagre strømmen fra kraner som er i operasjon, landstrøm og slike ting, sier Indrestrand.
I videoen under ser du hvordan stemningen var i Stavanger før startskuddet gikk klokken 09.45!
– Vil forstå utviklingstrekkene
Også reguleringsmyndighetene er tilstede på konferansen.
– Vi er her for å forstå utviklingstrekkene i bransjen.
Stille før stormen. Foto: Sigrid Haaland
Det sier Linn Iren Vestli Bergh, seniorrådgiver i Petroleumstilsynet.
Hun vil følge nøye med når representanter fra næringen forteller om hvor langt de har kommet med digitaliseringen.
– Det er mye som skjer i industrien, og det er mange tiltak som skal fremme effektivisering. Vi er opptatt av at bransjen får med seg sikkerhetsaspektene rundt dette, sier hun.
Det har hun inntrykk av at de gjør.
– Det virker som HMS står høyt på agendaen til selskapene, sier Bergh.
– Systemene må snakke sammen
En av dem som har kommet langt i tenkingen på hvordan sokkelen kan digitaliseres, er Birth E. Henriksen.
Hun jobber i Landmark Software and Services i Halliburton.
– Vi har holdt på med dette i mange år, sier hun.
Birth E. Henriksen. Foto: Sigrid Haaland
En av utfordringene er å utvikle software-løsninger som lar de ulike systemene som er i operasjon rundt oljeutvinning til sjøs snakke sammen.
– Det er jo sensorer over alt, så potensialet er der, men det er komplekst, sier hun.
Henriksen er spesielt spent på hva Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi i Statoil, vil si fra scenen.
– Så er jeg også veldig spent på hva som kommer frem under “Optimal oljeproduksjon med AI”, sier hun.
Sjekk programmet her for å se hva som står på agendaen i dag. I tiden som kommer vil du kunne se intervjuene fra dagen på Sysla, og høre dem som podcast.
Foto: Sigrid Haaland
Oljeproduksjonen på Goliat ble nær halvert i fjor
– Det var et spesielt tøft år der vi fikset fryktelig mange ting. Vi hadde et produksjonstap i fjor som følge av en rekke avbrudd, sier direktør Phil Hemmens i Eni Norge til Dagens Næringsliv.
Fire måneders stans i oljeproduksjonen førte til 5,9 milliarder kroner i reduserte inntekter fra «Goliat» i 2017 for oljeselskapet, ifølge avisens beregninger.
– Vi har vært i røft farvann, men har snudd skipet og går jevnt og stødig fremover, sier Hemmens.
De to siste månedene har plattformen produsert for fullt alle dager.
Her skal Lundin lete etter olje på en helt ny måte
Granitt:
Du bruker det kanskje som benkeplate på kjøkkenet, eller i gulvflisene på badet.
I utgangspunktet er ikke dette et oljereservoar. Men som en del av grunnfjell som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje.
I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til.
Utenfor Shetland har oljegründerne i Hurricane Energy funnet store reservoarer på denne måten. I Norge er dette et fullstendig ubrukt potensiale, inntil nå.
Lurer du på hva fracking er? Bli oppdatert på fire minutter her:
Podcast link
På Utsirahøyden i Nordsjøen, nærmere bestemt på Rolvsnes-feltet, holder Lundin Norway på med noe oljeeksperter mener er viktig for fremtidig produksjon på sokkelen: Eksperimentering.
– Vi går nå i gang med boring av en lang horisontal testbrønn for å innhente mer informasjon. Tidligere brønner har vært vertikale, men da treffer vi en for liten del av sprekksystemet til å forstå hvordan reservoaret oppfører seg. Målet er å finne ut av om dette er mulig å produsere kommersielt, forklarer Per Øyvind Seljebotn.
Han er sjef for utvikling av reservoarer i Lundin Norway.
– Store oljereserver kan gå tapt
Lundin stiller med i alt tre personer når de skal forklare prosessen: Seljebotn, administrerende direktør Kristin Færøvik og kommunikasjonssjef Frøydis Eldevik. Det er illustrerende, for nettopp kompleksiteten i hvordan søke etter og hente ut slik olje har ført til at utviklingen på feltet har gått tregt.
I boken “The Geological Analysis of Naturally Fractured Reservoirs” hevder geologen Ronald Nelson at folk i industrien gjerne fornekter at det finnes slik naturlig oppsprekking i deres reservoarer. De er nemlig “ekstremt kompliserte og vanskelige å evaluere”, og for å spare tid og penger er det enklest å ignorere dem så lenge det lar seg gjøre.
– Faren ved dette er blant annet at store oljereserver går tapt, skriver Nelson.
Utbredt i Skandinavia
Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer.
– Hvorfor det?
– Det ligger en risiko i dette som vi er villige til å ta. Vi har hatt en gradvis tilnærming og samlet kunnskap over mange år på både Tellus og Rolvsnes i tilknytning til Edvard Grieg-feltet. For oss er det enklere å gå i gang med dette fordi vi har investert i infrastruktur som gjør det lett å utføre en lengre produksjonstest fra feltet, sier Seljebotn.
– Dette er på mange måter et ukonvensjonelt “play” hvor man trenger en helt annen tilnærming. Seismiske undersøkelser av bergstrukturene under havbunnen fungerer dårlig, og for å skjønne fysikken og geologien i dette er vi nødt til å bore en horisontal brønn på minst to kilometer, fortsetter han.
Boreoperasjonen skal etter planen starte i mars, og vil ta en god stund, ifølge selskapet. Deretter går de i gang med en ti dager lang produksjonstest. Målet er å bygge ut feltet.
– Når vi kommer til forsommeren vet vi mye mer, sier Færøvik.
Hvor store kostnadene blir, og nøyaktig hvordan oljen skal hentes opp, er det ennå for tidlig å si noe om, ifølge selskapet.
Hvis det er mulig å produsere kommersielt fra oppsprukket grunnfjell på Utsira-høyden, ser Lundin Norway for seg en mulig utbygging av Rolvsnes-feltet. Skissen over viser et slikt scenario. Illustrasjon: Lundin Norway
Satset levebrødet
Hurricane Energy i Storbritannia har satset hele sin eksistens på at denne type oljeutvinning er fremtiden. De hevder å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap.
Hurricane Energy har så langt boret åtte brønner i naturlig oppsprukket grunnfjell, og funnet hydrokarboner i alle sammen. I første kvartal i 2019 forventer de å ta opp den første oljen av i alt 728 millioner fat fra feltene utenfor Shetland.
Oljeekspert Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere uttalt til Sysla at hvis Norge skal snu de fryktinngytende oljeprognosene fra 2025 og fremover, bør vi begynne å eksperimentere mer.
– Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er Hurricane Energy et godt eksempel, sa Sjøthun.
Lundin mener de faller inn i kategorien energiselskap som tør å eksperimentere.
– Vi har blant annet påvist olje i karbonater på Alta og Gohta i Barentshavet, og produserer fra konglomerat på Edvard Grieg. Vi har en lang historie med å prøve ut nye metoder, så vi mener at vi er eksperimentelle, sier Færøvik.
– Men det er det ingen andre som er?
– Det var dine ord, sier Lundin-sjefen og ler.
Krysser 1,5-gradersgrensen på 2040-tallet, ifølge FN
Nå har Gjøa fått nye eiere
I mai i fjor ble det kjent at den franske energiganten Engie (tidligere GDF Suez) hadde funnet en ny eier til sin olje- og gassvirksomhet.
Selskapet inngikk en intensjonsavtale med det britiske investeringsselskapet Neptune Energy, verdt rundt 30 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
Den endelige salgsavtalen ble signert i september.
Kinesere
Før salget eide Engie-gruppen 70 prosent av Engie Exploration & Production International, mens kinesiske China Investment Corporation (CIC) eier de øvrig 30 prosentene.
Som en del av salgsavtalen øker CIC sin eierandel til 49 prosent, mens Neptune vil inneha majoriteten med de resterende 51 prosentene.
Norgessjef Cedric Osterrieth har tidligere uttalt at oppkjøpet ikke ville medføre noen ny nedbemanning.
Neptune Energy Group produserte i 2017 154.000 fat olje og gass per dag, i Nordsjøen, Nord-Afrika og sørøst Asia. På norsk sokkel tar selskapet over blant annet Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Etter oppkjøpet kommer en tredjedel av produksjonen fra norsk sokkel.
Oljeveteran
Det er oljeveteranen Sam Laidlaw (62) som står bak Neptune Energy.
– Norge er en veldig viktig del av den overordnede porteføljen. Virksomheten produserer gass og olje i seks land i praksis, men Norge er åpenbart det største enkeltlandet, og et der jeg har hatt en lang personlig involvering. Jeg tror det er mange muligheter her bare i å utvikle den eksisterende porteføljen, men også i å delta i lisensrunder, sa han til Dagens Næringsliv på torsdag.
Laidlaw sa til avisen at noen aktiviteter skal utføres i Paris, noen i Stavanger, noen i Holland, noen i Tyskland og noen i Aberdeen.
– Vi ønsker å se hvordan alt det fungerer. Vi har ikke forutbestemt hvordan det burde se ut.
– Altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt
– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB.
Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen.
– Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes.
Imot eget vedtak
Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde.
I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet.
Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth.
Smerter Unge Venstre
Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen.
Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde
Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.
Rekordresultat for Statkraft etter salg av havvindparker
Statkrafts resultater før skatt i fjerde kvartal endte på 6,8 milliarder sammenlignet med 2,5 milliarder året før, økning på 4,2 milliarder kroner.
Fakta
Statkrafts resultat
Nøkkeltall fra Statkrafts resultat i 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes.
Underliggende netto driftsinntekter: 7,1 milliarder kroner (7,2 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 10,7 milliarder kroner (9,1 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 15,69 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner).
Tall for fjerde kvartal 2017.
Underliggende netto driftsinntekter: 23,2 milliarder kroner (21,8 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 3,8 milliarder kroner (3,7 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 6,8 milliarder kroner (2,5 milliarder kroner).
– Vi er veldig fornøyde med det beste resultatet siden 2008. Det reflekterer solid underliggende drift og vellykkede transaksjoner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Hegnar.no.
Statkraft kutter over 500 ansatte
Mot slutten av fjoråret solgte Statkraft blant annet sin eierandel på 40 prosent i havvindparken Sheringham Shoal. Bokført gevinst for disse transaksjonene var 3 milliarder kroner. Avtalen var en del av Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge sine eierandelene i eksisterende havvindparker.
– Salget av havvindparkene og den nye langsiktige utbyttemodellen vil forbedre selskapets finansielle kapasitet. Sammen med forbedringsprogrammet vil dette gi oss et solid fundament for videre vekst innen fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen.
Statkrafts resultater før skatt i hele 2017 ble 15,69 milliarder kroner i forhold til 5,2 milliarder kroner året før, og økte dermed med 10,4 milliarder kroner.
Italiensk selskap saksøker Statkraft
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
I oppdrettsmerdene dør én av fire fisk
En oversikt i Veterinærinstituttets fiskehelserapport som presenteres torsdag, viser at oppdrettsnæringen i Hordaland er verstingen når det gjelder svinn, skriver BT.
Svekket av sykdom
Mellom 50 og 60 millioner laks og regnbueørret døde i norske oppdrettsmerder i 2017, og den høyeste dødeligheten finner man i Hordaland med 22,5 prosent.
I Norges andre store oppdrettsfylke, Nordland, er situasjonen stikk motsatt. De har landets laveste dødelighet på oppdrettslaks med seks prosent.
– Vi kan ikke gi en fullgod forklaring på forskjellen. Begge fylkene har mye fisk i sjøen og begge sliter med lus på fisken, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet.
– Men vi konstaterer at mens Nordland nesten ikke har utbrudd av virussykdommen Pencreas Disease (PD), er denne sykdommen svært utbredt i Hordaland – med mange anlegg båndlagt av Mattilsynet. Mye laks svekket av sykdom kan være en forklaring, men vi har foreløpig for lite kunnskap til å fastslå dette.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Svinn»
Oppdrettsbransjen operer med uttrykket «svinn» i produksjonen. På landbasis er 88 prosent av svinnet av oppdrettslaks regnet som dødfisk, 6,5 prosent som«utkast ved slakting», 0,01 prosent som rømt fisk og 5,2 prosent som annet.
I tillegg til oppdrettslaks foregår en langt mindre produksjon av regnbueørret. Svinnet av regnbueørret i Hordaland er 21,7 prosent, i Nordland 15,6 prosent, i Sogn og Fjordane 10,3 prosent, i Møre og Romsdal 9,7 prosent og i Trøndelag 2,1 prosent.
– Må gjøres noe med
Hun betrakter svinnet i oppdrettsmerdene – som i all hovedsak er andelen dødfisk – som en indikator på fiskehelse.
– Tallene er bekymringsfulle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hjeltnes.
Det er første gang Veterinærinstituttet foretar fylkesvise sammenligninger av svinnet.
På landbasis har dødeligheten de siste årene i gjennomsnitt ligget på rundt 20 prosent, regnet på generasjonsbasis. Det vil si i løpet av det rundt regnet året laksen lever i sjøen før den slaktes.
Hardhendt lusebehandling
Mye fisk dør under nye og mer hardhendte metoder for å bli kvitt lus.
Oppdrettsbransjen bruker mindre og mindre kjemiske midler i merdene fordi lusen har utviklet resistens etter mange år med høyt forbruk.
Nye såkalte «ikke-medikamentelle metoder» er tatt i bruk.
En av disse er Thermolicer, der fisken suges opp fra merdene i slanger, bades i varmt vann som dreper lusen, og spyles tilbake i merdene.
Les hele saken hos Bergens tidende.
