Dagens nyhetsbrev
I 2006 startet Trym Tveitnes og Jostein Ueland opp gründerselskapet innen markedet for flytende naturgass sammen med Philip Fjeld.
Forretningsideen til Flex LNG var da å hente ut naturgass fra små, ikke-lønnsomme felt, og kjøle den ned til flytende form (LNG) på selskapets spesialbygde skip.
I fjor sluttet Ueland og Tveitnes som finansdirektør og teknisk direktør før rederiet hadde fått skip på vannet.
Nå sitter John Fredriksen som hovedeier.
Etter at opprinnelig levering ble forskjøvet, er skipet Flex Endeavor endelig i gassrederiets hender. Og snart kommet ett til.
– Vi er glade for å endelig ta levering av vårt første nybygg og søsterfartøy senere denne uken. Vi ser også frem til å levere Flex Endeavour til Uniper, som er en førsteklasses charterer, sier rederiets administrerende direktør Jonathan Cook i en pressemelding.
Han overtok sjefsstolen i Flex LNG for et drøyt år siden.
Leiekontrakten for Flex Endeavour med Uniper går over 15 til 18 måneder.
Få også med deg:
Siden årtusenskiftet er antallet rettssaker om styreansvar mangedoblet, og andelen som blir dømt øker. De siste tre årene har hele 32 av 44 saksøkere fått medhold.
Én person er funnet omkommet, mens 31 fortsatt er savnet av mannskapet på oljetankeren «Sanchi». Nå jobbes det på spreng for å unngå en oljekatastrofe etter ulykken i Øst-Kina-havet lørdag kveld. Norske Skuld har både kaskoforsikringen av Sanchi og ansvarsforsikringen for lasteskipet CF Crystal som det kolliderte med.
Verdens største leverandør av skytteltankertjenester, Teekay, har bestilt byggingen av fire bøyelastere med opsjon på ytterligere to, opplyser Wärtsilä i en pressemelding. Det er Wärtsiläs største kontrakt noensinne.
Investoren Frederik W. Mohn, mest kjent som hovedeier av riggselskapet Songa Offshore, kan være på vei ut av BW Offshore, selskapet som driver med flytende produksjonsskip. (DN)
Meglerhuset Clarksons Platou Securities venter at det brede tankmarkedet vil hente seg inn igjen i løpet av 2018, og at bunnivåene i skipsverdier og inntjening vi så i 2017 vil markere et gulv. De forventer óg en kursdobling i tankrederiet til Herbjørn Hansson, Nordic American Tankers. (hegnar.no)
Eidesvik Offshore meldte fredag at de hadde blitt enige med kreditorene om avtaler som skulle holde dem flytende til 2022. Mandag kveld skriver selskapet at de har fått inn 120 friske millioner etter en vellykket, rettet emisjon. (hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyheter
En nordisk prosjektgruppe har nå funnet et alternativ til å drasse på tonn med is når man transporterer fisk. Det heter subchilling.
Teknologien er utviklet på Island og går ut på å kjøle ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, er teknologiutvikler i prosjektet.
– Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson.
Nordic Innovation har delfinansiert prosjektet. Innovasjonsrådgiver Elisabeth Smith sier man vil få en kjempestor miljøgevinst når man dropper isen, ved å spare CO2 på fly og frakt.
– I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier hun.
Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år. Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre.
Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken.
Få også med deg:
Femårsklassingen av leteriggen Borgland Dolphin endte med konkurs for Bergen Group Hanøytangen. Nå saksøker en av underleverandørene i prosjektet den tidligere styrelederen.
Rederiet Eidesvik Offshore har signert en intensjonsavtale med Seabed Geosolution for bruk av Subsea Viking og Vantage. Kontrakten er ventet å vare ut 2018, og oppstart er henholdsvis i slutten av januar og begynnelsen av februar.
Adonis leverer HR-system til franske Ponant. Selskapet skal bruke systemet på sine fem luksus-cruiseskip.
Droner, datadrevet finans og David (28) vekket mest oppsikt i 2017. Her får du en gjensyn med de mest leste teknologiartiklene i 2017.
Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3 prosent fra rekordåret 2016, ifølge Norges sjømatråd.
To ansatte ved ConocoPhillips ønsket å redusere sine stillinger offshore til 50% på grunn av omsorg av barn under ti år. Saken endte i Arbeidstilsynes tvistenemd. ConocoPhillips godtar konklusjonen, som gikk i de ansattes favør, fra nemden. (Petro.no)
En to kilometer lang del av en av ringveiene i den kinesiske storbyen Jinan er nå belagt med solcelle-panel. Veien åpnet like før nyttår, og skal produsere en million kWh og kraften skal brukes til å drive belysningen på veien. (Teknisk Ukeblad)
Teknologiselskapet Maindeck lanserte sin nye digitale plattform like før jul. Nå har de hanket inn sin første storkunde: Wilhelmsen Ship Managment. Maindecks verktøy skal gi redere muligheten til å enkelt kontrollere prosjektspesifikasjoner på store skip. (Shifter)
Stein Ivar Bye går fra Exxon Mobile til det svenske petroleumsselskapet Preem. Han vil blant annet være ansvarlig for vareforsyning, marked, raffinering og bærekraftig utvikling. (Dagens Industri)
Håkon Aglen Fredriksen i investeringsselskapet Broodstock Capital mener leverandørindustrien til lakseoppdrett er i en tidlig utviklingsfase, og vil rette investeringer på en milliard kroner i deres retning. (iLaks)
Mye tyder på at tankrederne vil få det tungt, også i 2018, skriver kommentator Bjørn Henning Grandal. – Opec og Russlands mål om å redusere lageroverskuddene er kanskje den største flaskehalsen. (Finansavisen)
Teknologiselskapet TERP har hentet inn nye fem millioner gjennom investorer og Innovasjon Norge. Selskapet, som satser på interaktive lærebøker, er nå verdt 17,5 mill. (Finansavisen)
Rederiet Eidesvik Offshore har signert en intensjonsavtale med Seabed Geosolution for bruk av Subsea Viking og Vantage.
Kontraktsoppstart er henholdsvis i slutten av januar og begynnelsen av februar. Kontraktslengden er ventet å være ut 2018.
I børsmeldingen skriver selskapet at de kommersielle betingelsene er konfidensielle mellom partene.
Eidesvik har vært nær konkurs, men kom 5. januar frem til en løsning med kreditorene sine som skal holde dem flytende i nærmeste fremtid.
Etter lengre forhandlinger kom partene frem til en midlertidig løsning om avdragreduksjoner fra bankene, samt 150 ferske millioner i egenkapital fra eierne.
I mars i fjor fikk rederiet slettet 120 millioner i obligasjonsgjeld. Det skjedde like etter at 30 sjøfolk måtte gå.
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
Forhandlinger med kreditorene har ført til en løsning for kriserammede Eidesvik Offshore ASA.
Ifølge en pressemelding fra selskapet er hovedinnholdet i avtalen med bankene:
Eidesvik får avdragsreduksjon på 72,5 % av ordinære avdrag frem til 30.06.2021 og deretter betales normale avdrag.
Det betales ca. NOK 62 mill. i ekstraordinære avdrag etter salg av obligasjoner mottatt fra CGG i forbindelse med kontrakts endringer.
Låneavtalenes finansielle betingelser settes til side i avtaleperioden og erstattes med krav om likviditet på kr. 125 mill. og positiv arbeidskapital inkl. 50 % av avdrag i neste 12 måneder.
I 2022 inntrer minimumsverdiklausuler for 100 % av gjelden pr. skip
Dersom inntjeningen gjør at Eidesvik har kontantbeholdning over visse nivåer skal det betales ekstraordinære avdrag.
Eidesvik tilføres ny egenkapital på NOK 150 mill. hvorav NOK 30 mill. i konvertering av gjeld til Eidesvik Invest AS.
Saken oppdateres.
Under kutting av rør i en av plattformens kolonner begynte det å brenne.
– Svart røyk veltet ut i flere kilometer, men en kjemisk og fæl lukt. Jeg ringte brannvesenet, men de hadde ikke fått noen melding om hendelsen, sier Sigbjørn Langhelle, som bor om lag tre kilometer fra AF Miljøbase Vats i Rogaland.
Her har Maersk-plattformen Janice A ligget til gjenvinning siden høsten 2016. Det er den første semi-riggen som hugges i Norge.
Klokken 15 torsdag sier prosjektdirektør Odd Magne Grøntvedt i AF Offshore Decom at brannen er under kontroll.
– Under kuttingen begynte noe å brenne inne i røret. Det er fortsatt uklart hva som tok fyr.
Plattformen Janice A veide opprinnelig 18 500 tonn før den ble seksjonert ved kai på Vats i Rogaland.
Fakta
Janice A
Den flytende produksjonsenheten (Floating Production Unit – FPU) Janice A er en halvt nedsenkbar produksjonsfasilitet som i 1998 ble konvertert fra en Aker H3.2 boligenhet ‘PORT ROYAL’, opprinnelig bygget i 1983.
Siden 1999 har den vært lokalisert på Janice-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Der har den operert helt fram til Maersk Oil & Gas UK valgte å stanse produksjonen fra feltet sommeren 2016.
Topside prosessanlegget består av et enkelt separasjonstrinn og en testseparator, to eksportlinjer, tre-trinns stempelgasskompresjonslinjer som gir gass eksport og gass kompresjon, gassdehydrering, produsert vannbehandling og vanninjeksjonsfasilitet (inkludert sjøvannsinjeksjon).
– Uvanlig at det skjer så ofte
Grøntvedt sier at mannskapet som jobbet med kuttingen raskt ble hentet ut, og at slukningarbeid nå pågår.
Ifølge Langhelle brant det i plattformen sist for halvannen måned siden. Grøntvedt kan ikke si nøyaktig når det brant, men bekrefter at det var branntilløp i samme rigg tidligere i høst.
– Er det vanlig at det tar fyr under skroting av plattformer?
– Det er ikke vanlig at det skjer såpass ofte. Vi må finne ut av hvorfor, sier Grøntvedt, og legger til:
– Når en skroter plattformer brennes det ofte på innsiden av strukturer der du ikke ser alt du er borti.
Undersøker prosedyrebrudd
Grøntvedt forsikrer samtidig om at det finnes prosedyrer for å sjekke for gass og andre rester inne i strukturene som kan utgjøre en fare ved skroting.
– Bør lokalbefolkningen være bekymret for røyken fra brannen?
– Når brannen er slukket skal vi sette i verks gransking umiddelbart for å finne ut om prosedyrer ble brutt, men det skal ha vært kontrollert i forkant av brenningen. Noe mer enn det kan jeg ikke si akkurat nå.
– Ble prosedyrer brutt forrige gang det begynte å brenne i plattformen?
– Jeg har ikke den rapporten foran meg, men vi gjennomgikk all aktiviteten i forkant og sjekket dette opp mot prosedyrene vi har. Det er det første og viktigste – at man har gjort det rette i forkant. Det handler om å minimere risikoen.
Politiet var på stedet
Bedriften har ikke tilkalt brannvesenet.
– Jeg tviler på at vi kommer til å gjøre det, nå som brannen er under kontroll, men vi vil uansett varsle dem.
Politiet har vært på stedet og hatt en gjennomgang av hendelsen sammen med bedriften.
– Jeg kjenner ikke til hvem som varslet politiet, og er ikke oppdatert på hva gjennomgangen bestod i, sier Grøntvedt.
I juni i år ble Norsk Sjømannsforbund kontaktet av fire sjøfolk om bord på fartøyet NSO Crusader.
Siden 2012 har offshore-skipet vært på kontrakt med Kystverket, og inngått i den statlige slepebåtberedskapen.
Beredskapsområdet er Nord-Norge, og båten har ved flere anledninger bistått fartøy i vanskelige situasjoner langs kysten.
Varselet til forbundet gikk ut på at de ansatte hadde fått for lite lønn i henhold til kontraktene og tariffavtalen, ifølge Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet.
Beordret arrest
De ansatte, med forbundet i ryggen, mener de har fått cirka 10.000 kroner for lite i lønn hver per måned, og krevde til sammen en halv million kroner i etterbetaling for det siste året.
– Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Hansen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sosial dumping
Begrep som brukes om konkurranse hvor arbeidstakeres arbeidskraft tilbys på vilkår som ligger langt under det som ellers gjelder.
I praksis innebærer sosial dumping særlig at utenlandske arbeidstakere arbeider for lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig lavere enn for tilsvarende arbeid utført av norske arbeidstakere.
Dels er selve timelønnen meget lav, dels holdes de også utenfor trygdesystemet og andre sosiale sikkerhetssystemer, og dels kan også selve arbeidsstedet være slik at det på langt nær tilfredsstiller kravene til et sikkert og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Kilde: Store norske leksikon
Torsdag for to uker siden tok Sjømannsforbundets advokat saken til Hammerfest tingrett, som besluttet at skipet skulle tas i arrest med bakgrunn i kravet.
– Det er trist å måtte gå så langt for at folk skal få betalingen de har rett på.
Hansen mener det var helt nødvendig å be om at skipet skulle tas i arrest, noe han anslår de ber om 4-5 ganger i året i snitt.
– Ledelsen i rederiet trenerte saken i månedsvis, og til slutt fikk både vi og sjøfolkene nok. Når også skipets nåværende kontrakt gikk mot slutten, så vi ingen annen løsning enn å ta arrest i skipet, sier Hansen.
– Nesten dobbelt så lang arbeidsuke
Tvisten dreier seg om hvor mange timer om dagen de fire sjøfolkene skal ha betalt for.
I arbeidsavtalen deres står det at de skal ha lønn etter den såkalte taubåtavtalen, som ifølge kjennelsen fra Hammerfest tingrett er en “Buksér- og beregningsoverkomst som er inngått mellom NHO Sjøfart og Norsk Sjømannsforbund”.
Tariffavtalen er imidlertid basert på 35,5 timers arbeidsuke, mens saksøkerne ifølge kjennelsen har hatt 12 timers arbeidsdager, og dermed jobber 84 timer i uken.
Fakta
Tariff på skipet
Om bord på NSO Crusader går de ansatte på forskjellige tariffavtaler.
Mens offiserene går på offshore service-avtalen, som er den samme som ansatte på forsyningsskip og ankerhåndteringsbåter jobber under, går matroser og motormenn på den såkalte Buksèr- og bergingsoverenskomsten.
Det er den samme som mannskapet på mindre taubåter jobber under, også kalt taubåtavtalen.
Sjømannsforbundet mener at også matroser og motormenn burde gå på offshore service-avtalen, men det er altså ikke det som er bakgrunnen for at de ba om at båten skulle tas i arrest.
“Det må derfor foretas en omregning av lønnen fra 35,5 timer til 84 timer per uke. Ved benyttelse av en omregningsfaktor blir denne I,6948. Faktoren er basert på den vanlige måten partene i arbeidslivet omregner tariffavtalens grunntall til faktisk timetall”, skriver tingretten i kjennelsen.
Fryktet at de skulle rømme fra kravet
De beordret arrest i skipet, siden de fant at kravet til sjøfolkene var sannsynliggjort.
En annen faktor talte og for arrest, ifølge tingretten: Skipet er annonsert for salg.
Neste år mister nemlig NSO Crusader sin kontrakt til Solstad Farstad og ankerhandleren Far Sabre, og eieren ønsker å selge skipet når kontrakten går ut ved nyttår.
“Dersom de nåværende eierne selger skipet, vil en inndrivelse av de krav som har pantesikkerhet i skipet bli vesentlig vanskeliggjort”, skriver tingretten, som mener at det “gir grunn til å
frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort om arrest ikke tillates, eller at tvangsfullbyrdelsen må skje utenfor riket”.
Politimannskaper gikk om bord i NSO Crusader samme dag som kjennelsen ble signert, og tok skipet i arrest ved å frata kapteinen nødvendige seilingspapirer. Senere samme dag fikk han papirene tilbake.
– Vi var om bord om morgenen og tok arrest etter beslutningen fra tingretten. Selskapet stilte en garanti som tingretten var fornøyd med, og de leverte da ut igjen dokumentene og opphevet arresten samme dag, sier Andreas Haugaasen, leder for politivakta i Hammerfest.
Den 11. desember ble arresten formelt opphevet av tingretten i Hammerfest.
– Dette er urettferdig
Skipet eies av Bodø-rederen Tord U. Kolstad, og er det eneste skipet han har igjen i rederiet Nor Supply Offshore.
Kolstad sier han er uenig med Sjømannsforbundet i saken. Han bekrefter at skipet er lagt ut for salg etter at kontrakten går ut ved årsskiftet, men viser til management-selskapet for ytterligere kommentarer.
Det er COG Offshore ved Karmøy som drifter skipet.
– Jeg synes dette er dypt urettferdig og ikke kjekt i det hele tatt. Når vi hører folk begynne å snakke om sosial dumping – det er til å begynne å grine av. Det er vrøvl, sier daglig leder Knut Atle Ertsland i selskapet.
– Handlet i god tro
Cog Offshore overtok driften av båten etter Troms Offshore i 2014, forteller han.
– Vi har handlet i god tro og holdt de hyrene vi ble forelagt av mannskapet og deres tillitsvalgte den dagen vi tok over driften av båten.
Kravet fra mannskapet og de tillitsvalgte den gang var at båten skulle gå på den såkalte taubåtavtalen, ifølge Ertsland.
Han sier månedslønnen var avtalt lang tid før de overtok, og at den var beregnet ut fra antall arbeidstimer man erfaringsmessig hadde på dette skipet i denne tjenesten.
– Båten ligger normalt i beredskap ved kai og rykker ut ved behov.
Ertsland sier de tillitsvalgte godtok dette da de tok over driften av skipet, og at mannskapet siden har fått de årlige økningene i lønn de skal ha etter det.
Over en halv million
– Vi har spurt mannskapet direkte om det er noe de er misfornøyde med, svaret er at det er det ikke, sier han.
Cog-sjefen sier han ikke liker Sjømannsforbundets fremgangsmåte i saken.
– De har vært om bord flere ganger de siste fire årene og vi har vist dem all den dokumentasjon de ville se. De har ikke nevnt med ett ord at de anså noe som problematisk, før de plutselig i sommer begynte å interessere seg veldig, sier Ertsland.
Han er ikke er enig i at de har trenert saken.
– Det har gått tid, men vi har ikke trenert. Det er ikke en sak vi kan avgjøre på sparket. Vi har søkt råd hos Rederiforbundet, det er såpass komplisert, sier han.
Bankgarantien på 550.000 kroner ble stilt umiddelbart etter arresten, og skipet var klart til operasjon igjen etter noen få timer, påpeker han.
– Det var ingen forsinkelser på skipet. Garantien blir stående mens saken pågår, så må vi finne ut hva som er rett. Det er i alles interesse, sir han.
Kan havne i retten
Hansen i Sjømannsforbundet bekrefter at de har hatt inspeksjon om bord i NSO Crusader tidligere, etter at Cog offshore overtok driften.
– Men da var båten under fremmed flagg, og det var andre tillitsvalgte, sier han.
Det er kun de siste to årene Kystverket har stilt krav om norsk flagg på båter som inngår i beredskapen. Før det var det kun krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og NSO Crusader gikk på Panama-flagg.
Nå fortsetter båten driften som normalt frem til kontrakten går ut ved nyttår.
Sjømannsforbundet har varslet søksmål dersom kravet ikke innfris innen 31. desember i år.
Dagens nyheter
Nesten ett år tidligere enn planlagt startet produksjonen ved Maria-feltet i Norskehavet.
Ifølge operatøren Wintershall skal prosjektet prosjektet gi 34.000 årsverk når både utbyggingsfase og produksjonen regnes med. 90 prosent av leverandørene er registrert i Norge.
Opprinnelig var planen at produksjonen ikke skulle gå i gang før i fjerde kvartal 2018. Samtidig er kostnadene redusert med 20 prosent til om lag 12 milliarder kroner.
Prosjektet gjør at selskapet kommer i opp i en daglig produksjon på 100.000 fat oljeekvivalenter på norsk sokkel.
Investerer 20 milliarder på norsk sokkel
Maria er det første feltet i Norge der Wintershall leder hele prosessen fra funn til produksjon. Selskapet er allerede operatør for feltene Brage og Vega, men det har skjedd gjennom oppkjøp fra Statoil.
– Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere.
Det sier norgessjef Hugo Dijkgraaf i Wintershall.
– Maria-historien startet med et bra oljefunn i 2010. Senere boret vi flere brønner i området og kunne slå fast at funnet var større enn vi først trodde.
Wintershall har planer om å investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene.
Få også med deg:
Mandag morgen meldte Statoil om et gigantoppkjøp i Brasil. Selskapet kjøper oljefelt for 20 milliarder, og nær tredobler produksjonen i landet.
Aker BP har servert tre kontrakter til utbyggingsprosjektene ved Skogul og Vallhal flanke vest. Kværner stakk av med milliardkontrakt for levering av plattformdekket og stålunderstellet. Aker Solutions skal levere ingeniørtjenester og stå for innkjøp, mens ABB fikk kontrakt på design, leveranse og installasjon av system for elektro, intrument, kontroll og telecom.
Det meldes om gode tider i fiskeriene, og torsketrålerne er årets vinner i fiskeflåten, mener sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.
GC Rieber Shipping har fått utvidelse på leieavtalen med Nexans om deres subsea-skip Polar King. Leien er utvidet med 11 måneder.
Viking Supply Ships opplever et kraftig inntektsfall. Resultatet etter skatt, inkludert fra ikke-videreført virksomhet, endte på mins 99 millioner svenske kroner i kvartalet, mot minus 93 millioner kroner i samme periode i fjor. (Hegnar.no)
Kommersiell direktør Øyvind Mikaelsen har besluttet å forlate Subsea 7 i andre kvartal 2018. Stuart Fitzgerald, som i dag er direktør for strategi og teknologi, overtar arbeidsoppgavene. (Oslo børs)
Seismikkselskapet Polarcus er tildelt et nytt 3D-prosjekt i Karibien. Oppstart er i andre kvartal neste år, og datainnsamlingen vil ta omtrent to måneder. (Oslo børs)
SINTEF vil bygge et testanlegg for transportløsningen hyperloop i Trøndelag. Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet. (Dagbladet)
Seadrill kutter inntektsforventningene med nesten halvannen milliard de nærmeste årene. Selskapet tror riggmarkedet trenger mer tid på å komme i balanse. (Finansavisen)
Flere miljøorganisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. (E24)
