Det er datterselskapet Calder Ltd som har fått kontrakt for levering av en såkalt MEG-pumpepakke til Nova-feltet.
Feltet ligger i Nordsjøen og er operert av Wintershall, mens kontrakten til Calder kommer fra Rosenberg WorleyParson AS.
– Økt konkurranseevne de siste årene
Pumpene skal konstrueres og monteres i Calders lokaler i Worcester før de leveres til verftet i Stavanger i løpet av første kvartal 2019.
– Det er flott å se at norske offshore-kontraktører har økt sin konkurranseevne betydelig de siste årene, og topside-modulen på Nova er et godt eksempel på dette, uttaler Calder-sjef Peter Elton i en melding.
Nova-feltet ble oppdaget i 2012 og ligger nordøst i Nordsjøen rundt 20 kilometer sørvest for Gjøa-plattformen, og cirka 120 kilometer nordvest for Bergen.
England-Vestfold-samarbeid
Nova-feltet er en subsea-tilknytning til Gjøa-feltet, som opereres av Neptune Energy.
I meldingen skriver Calder at tildelingen er et resultat av samarbeid mellom PG Flow Solutions sine avdelinger i Sande i Vestfold og Worcester i England.
Ifølge rapporten for andre kvartal har nettoverdiene i det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet Aker steget fra 34,6 prosent til 57,1 milliarder kroner.
Det er ny rekord.
1,3 milliarder utbytte
Verdiene fortsetter altså å vokse etter at Aker steg 600 millioner kroner i årets første kvartal.
Aker-sjef Øyvind Eriksen uttaler i en melding at konsernet betalte 1,3 milliarder i løpet av andre kvartal.
– I andre kvartal skapte Aker verdier for 16 milliarder kroner. 14,7 milliarder kroner ble lagt til i vår nettoverdi og 1,3 milliarder ble betalt i utbytte til våre aksjonærer. Det er vanskelig å finne et kvartal med bedre prestasjoner i Akers 177 år lange industrielle historie, skriver Eriksen i meldingen.
Aker BP tar mye av æren
Rekordresultatet skyldes først og fremst oppgangen i oljeselskapet Aker BP. Her eier Aker 40 prosent.
Eriksen legger til at han også er fornøyd med at alle selskapene i konsernets industrielle portefølje bidrar positivt i kvartalet.
Ifølge DN har aksjekursen til Aker steget til stadig høyere rekordnivåer i år. Nå er Aker priset til rundt 46 milliarder kroner på Oslo Børs.
En person er fraktet til Haukeland sykehus etter en arbeidsulykke på Mongstad, melder Vest politidistrikt på Twitter.
Vedkommende skal ha fått skader i forbindelse med bruk av en borremaskin.
#Mongstad – Arbeidsulykke – Ein person har fått skadar i samband med bruk av borremaskin. Vedkommende er frakta til Haukeland sjukehus. Politiet er på veg til staden.
— Vest politidistrikt (@politivest) July 17, 2018
Solstad Farstad skriver tirsdag at de gleder seg over å ha sikret jobb til hele seks fartøy.
Det er snakk om både nye kontrakter og forlengelser av eksisterende avtaler.
Egypt og Brasil
Disse har fått forlengelse:
BP Egypt har løst inn en opsjon på ett år for supplyskipet Sea Swift. Dermed er fartøyet sikret jobb for selskapet ut august 2019.
Equinor Brasil har forlenget kontrakten for supplyskipene Far Scotsman og Far Serenade med tre måneder hver, frem til desember i år.
Riggjobb i Australia
Disse har sikret charter-avtaler i sjøområdet Bass Strait, som skiller Tasmania fra det australske fastlandet:
Ankerhåndteringsfartøyene Far Senator og Far Saracen.
Samt supplyskipet Sea Swan.
Disse fartøyene vil støtte den halvt nedsenkbare riggen Ocean Monarch med å fullføre et prosjekt for australske Cooper Energy.
Ifølge Solstad Farstad vil avtalen potensielt sikre jobb til de tre skipene frem til første kvartal neste år.
Sjekk status og historie til skipene i Skipsdata under:
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Havila Shipping har inngått en ny avtale med Total DK.
Selskapet har sikret jobb for supplyskipet (platform support vessel) Havila Clipper.
Kontrakten er for seks måneder og er en forlengelse av en pågående avtale med Total DK.
Havila Clipper skal dermed jobbe for selskapet frem til januar 2019.
Det NOR-flaggede skipet har gått fra jobb til jobb for danske selskap den siste tiden. Siden mail i fjor har fartøyet vært på jobb for Maersk Olie & Gas.
Møre-rederiet fikk forlenget kontrakten med den danske giganten frem til juni i år, for så å la Havila Clipper dra på jobb for Total DK.
Sjekk status for skipene i Skipsdata under:
I fjor fusjonerte First Process og Havyard MMC. I dag viser det nye selskapet MMC First Process til sitt første konkrete resultat etter fusjonen.
Mandag morgen skriver selskapet at de har fått sin første ordre på en prosessfabrikk for ombordproduksjon.
Fabrikken skal om bord i den nye tråleren til Havfisk AS, som skal leveres fra Vard vinteren 2020.
– Et gjennombrudd
Administrerende direktør i MMC First Process, Petter Leon Fauske, kaller ordren et gjennombrudd siden det er dette segmentet de har satset på.
Les mer: Nå kjemper MMC om å komme inn på et nytt marked
First Process har tradisjonelt levert fabrikksystemer til landanlegg, mens MMC har levert tjenester knyttet til håndtering av fisk om bord i båtene.
Ut fra dette er det satt sammen et team som nå skal bygge og levere den første prosessfabrikken til en fiskebåt, heter det i meldingen.
Tester ny rekepumpe
– Vi leverer transport, heiser, binger, pumper, sløyemaskin, alt som skal til for å kappe og sprette fisken. Båten skal også ha industrirekelinje med tilhørende utstyr, sier Arve Breivik i MMC First Process.
Den nye tråleren til Havfisk skal fiske hvitfisk og reker. I rekefisket tester de en ny RID-pumpe fra MMC First Process som, ifølge selskapet bruker prinsippet fra Arkimedes’ skrue og
lukkede rør. Det skal sørge for en mer skånsom og hygienisk rekepumping enn med transportbånd.
Teknologiselskapet Evry leverte tall for 2. kvartal mandag morgen som viser et resultat etter skatt på 113 millioner kroner.
Det er en solid oppgang fra minus 314 millioner ved samme periode i fjor.
Driftsresultatet (EBIT) endte på 250 millioner i 2. kvartal mot 21 millioner i fjor.
Omsetningen har også økt. I 2. kvartal 2017 lå den på over 3 milliarder kroner, mens den i år er 429 millioner kroner.
– Signert flere viktige kontrakter
Ved utgangen av 2. kvartal hadde Evry en ordrereserve på 18,8 milliarder kroner, mot 18,5 på samme tid i fjor.
I meldingen fra selskapet står det at de forventer en omsetning på mellom 12,75 og 13 milliarder kroner for hele 2018.
Evry begrunner oppgangen med at selskapet har signert flere viktige kontrakter i alle segmenter gjennom kvartalet.
Konsernsjefen går av
Samtidig kommer det frem at konsernsjef Bjørn Ivroth går av.
– I forbindelse med at jeg nærmer meg 60 år ønsket jeg å informere selskapet om mine planer om å pensjonere meg. Dette vil gi selskapet god tid de neste månedene til å velge min etterfølger. Inntil da har jeg fullt fokus på å implementere vår strategi og fortsette transformasjonen av Evry, sier Björn Ivroth.
Han vil bli i jobben til selskapet finner en ny konsernsjef.
I juni publiserte iLaks en oversikt over de ti største servicebåtrederiene i 2017. Rambøll-konsulent Einar Stephansen fortalte da at neste skritt i analysen var å se på utviklingen i lønnsomheten til disse selskapene.
Stephansen har nå analysert regnskapene til 31 av 60 servicebåtrederi som har vært i drift i 2017, og hans konklusjon er krystallklar: Lønnsomheten går ned og driftsøkonomien er svekket i servicebåtnæringen.
– Lønns- og driftskostnader har økt mer
Samlet omsetning for de 31 rederiene var 1,3 milliarder kroner, som er 55 prosent av samlet omsetning i servicebåtnæringen. Dette er opp 30 prosent fra 2016 da omsetningen var på en milliard kroner. Driftsresultatet (EBITDA) var på 350 millioner kroner, opp 22 prosent fra 2016 da det lå på 285 millioner kroner.
Men resultatet før skatt endte på 146 millioner kroner for de 31 rederiene, ned fra 158 millioner kroner i 2016 – en nedgang på sju prosent.
– Det er flere årsaker til lavere inntjening. Analysen av innkomne regnskap viser at inntektene fra drift av fartøyene er på nivå med 2016. Årsaken til redusert inntjening ligger på kostnadssiden, der både lønns- og driftskostnader har økt mer enn inntektene, sier Stephansen til iLaks.
Store kostnader i store rederi
Han sier det er store forskjeller mellom rederiene.
– Kostnadene har økt mer i de store rederiene enn i de små. I store rederi er økte lønnskostnader særlig stor. Vi tror dette kommer av at mindre rederi har en mer fleksibel drift enn større.
Rambøll har 325 servicefartøy registrert. I 2017 kom det 50 nye og brukte fartøy inn i servicebåtnæringen.
– Samlede investeringer i de 31 rederiene beløp seg til 675 millioner kroner. Store investeringer medfører avskrivinger som tynger resultatet før skatt. Avskrivingene økte med 58 prosent i 2017. Avskrivningene påvirker ikke kontantstrømmen. Med en EBITDA på 350 millioner kroner er selvfinansieringsevnen fortsatt meget god, konkluderer Stephansen.
Mer enn 30 nye fartøy i år
I 2017 var inntektene fra drift av fartøyene, i de analyserte rederiene, på nivå med 2016.
– Vår foreløpige analyse viser at den økte kapasiteten er faset godt inn i oppdrag i havbruksnæringen. Dette blir analysert nærmere når alle regnskap foreligger. Mer enn 30 nye fartøy kommer inn i servicebåtnæringen i 2018. Analysen gir grunnlag for vurdering av innfasing av et så stort antall nye fartøy. Vi vil gå særlig nøye gjennom regnskapene fra de spesialiserte rederiene i avlusingssektoren. Vi skal også finne forskjeller i økonomien ved drift av nye fartøy kontra eldre fartøy, avslutter Stephansen.
Full oversikt over økonomien i servicebåtnæringen foreligger i august.
Color Line har kjøpt ro-ro skipet M/S Finncarrier og planlegger å sette skipet i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland i januar 2019.
Selskapet presenterer dette som et ledd prioriteringer både fra nasjonalt hold og EU om å flytte transport av gods fra vei til sjø.
Fakta
M/S Finncarrier
Skipstype: Ro-ro transportskip.
Lanemeter: 1.775
Ytre mål: Lengde 154,5 m, bredde 22,7 m, dypgående 6.95 m DWT: 8.853.
Isklasse: 1A Super
Service fart: 20 knop
Byggeår: 1998
Verft: Fosen Yard
Skipet Color Line har kjøpt er bygget i 1998 hos Fosen Yard. I 2016 fikk skipet installert rensesystem for eksos (scrubber).
– Etableringen av et separat ro-ro tilbud representerer et nytt aktivitetsområde for Color Line, uttaler konsernsjef Kleivdal i en pressemelding.
36.000 trailere årlig
Det nye ro-ro skipet vil ifølge selskapet ha en kapasitet på 36.000 trailere årlig, og vil gå mellom Oslo og Kiel seks ganger per uke med plass til 120 trailere per avgang.
Det innebærer en dobling av godskapasiteten til Color Line, skriver selskapet.
For tiden arbeides det med å etablere landstrøm i Kiel.
– Forurenser mindre enn på veien
– Godstransport til sjøs forurenser mindre enn andre transportformer, og en moderne, miljøvennlig og effektiv havn er derfor et viktig klimatiltak, sier Kleivdal.
Color Line skal i løpet av de neste årene få ferdig et delvis batteridrevet skip som skal gå i trafikk mellom Sandefjord og Strømstad i 2020. Rundt 70 prosent av leverandørene tilknyttet byggingen, er norske.
