Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
– Helt fra dag én satset vi internasjonalt. I 2010 startet vi opp i USA og Storbritannia med egne selskaper, forteller Håkon Skjelvik.
Han er konsernsjef i Tomax, et Stavanger-basert selskap som så dagens lys i 2005. Selskapet er basert på en oppfinnelse av et verktøy som stabiliserer momentet på borekronen. Verktøyet tar bort torsjonelle vibrasjoner, som kan føre til at utstyr i borestrengen blir skadet.
– Om borestrenger må trekkes ut og byttes, kan det ta et døgn. Så vi reduserer de tilfellene sånn at de sparer tid på boringen. I tillegg fører det til raskere borehastighet fordi vi tar vekk de torsjonelle vibrasjonene. Så da sparer du også tid på selve distansen som må bores, sier konsernsjefen.
Dette selskapet opplever salgsboom i USA
Satset på land
Tilbake i 2010 var det hovedsakelig i Mexicogulfen de satset. Etter ulykken på Deepwater Horizon gikk det markedet dårlig, og de holdt det gående i Alaska. Da var de fremdeles litt for dyre i landmarkedet, og hadde liten vekst innen det området.
Deretter tok landmarkedet seg opp, det ble veldig travelt i 2013-2014.
– Så kom oljekrisen i 2014-2015, og da mistet vi jo mange andre jobber andre steder i verden i dypvannsmarkedet offshore. Så da satset vi på landmarkedet og utviklet verktøyet for å virke bedre i det markedet, sier han.
Nysgjerrig på hvordan den amerikanske oljen påvirker oss? I vår nye podkast «Det vi lever av» forklarer Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, mer om det:
Tok av i 2016
I 2014 var størstedelen av omsetning i all hovedsak fra offshoremarkedet. Nå utgjør virksomheten i USA rundt 70 prosent av den totale omsetningen.
– Fra 2016 har det tatt veldig av. Da lå vi på fem oppdrag i måneden i USA, i 2017 var det rundt 50. Det har vært en eventyrlig vekst i landmarkedet der, sier Skjelvik.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Har gått ekstremt fort
Oljeproduksjonen i USA nådde en topp på starten av 1970-tallet, og falt deretter jevnt og trutt fram til 2008, forteller analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt.
– Da snudde det. Man begynte å knekke den nøtten som man hadde prøvd på i flere tiår, å få opp den oljen som ligger som ligger bundet i skifersteinen, på en økonomisk god måte, sier analytikeren.
Det snudde trill rundt på oljemarkedet, og sendte oljeprisen i kjelleren.
– I 2005 lå oljeproduksjonen på i overkant av 6000 millioner fat – etter det har den doblet seg. Så dette har gått ekstremt fort, det var ingen som så for seg at den oljeproduksjonen ville øke i det tempoet, sier hun.
Største delen av omsetningen
De fleste som arbeider i Tomax har en bakgrunn i andre amerikanske serviceselskaper.
– Det er et stort marked, og en kjent måte å drive business på, sier Tomax-sjefen om hvorfor de ville satse i USA.
Skjelvik forteller at tempoet i den teknologiske utviklingen i Texas er høyt.
– Det kommer nye teknologier hele veien, og det har ført til at de har fått breakevenkostnaden på boring ned til 10-20 prosent av det det var for bare ti år siden, sier han.
Fracking, metoden man bruker for å utvinne skiferolje eller skifergass i USA, kan utløse jordskjelv og ødelegge drikkevannskilder. Mange land har bannlyst alt som har med dette å gjøre. Her får du alt du trenger å vite om metoden.
Hendelsen skjedde i forbindelse fylling av LNG til tankbil på Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest rundt klokken 14 den 17. juni. Under fylling oppdaget sjåføren at det kom flytende LNG ut av utløp fra sikkerhetsventilene til bilen. Fyllingen ble stengt ved hjelp av nødstopp. Det ble slått evakueringsalarm og personell mønstret, heter det i en pressemelding fra Ptil.
Videre heter det:
Nødetatene, sammen med Equinors personell og annet involvert personell, fulgte situasjonen tett. Klokken 20.30 var lekkasjen redusert til et nivå der detektorer i området ikke lenger ga utslag.
Vi har besluttet å granske hendelsen og lage en rapport. Et granskingslag fra Ptil starter undersøkelser i Hammerfest denne uken.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalta heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kinesiske utslipp kan øke kraftig: Ifølge Unearthed og Financial Times har Kinas energibehov og dermed også klimautslipp økt kraftig i løpet av årets tre første måneder. Analytikere spår nå at utslippene kan øke med minst 5 prosent i løpet av 2018. Det vil i så fall være dramatisk. Kina står for en snau tredel av de globale klimagassutslippene, og halvparten av verdens kullforbruk.
Dette er et resultat av gunstige kreditter og lån for å stimulere kinesisk tungindustri. Det har fått etterspørselen etter kull, olje og gass opp, først og fremst i kraftsektoren. Kina har satset tungt på fornybart også, men bare nok til å håndtere en 3 prosent vekst i etterspørsel i året. All vekst utover det må dermed dekkes av fossilkraft.
Hvor dramatisk er dette? Det er mer usikkert. Kinesiske banker låner etter alt å dømme ut penger mindre aggressivt nå. Dermed kan det vi ser være etterdønninger av en investeringsbølge som nå er forbi. Samtidig spår Kinas egne toppanalytikere fortsatt sterk økonomisk vekst. Det tolker Unearthed som et signal om de ikke har planer om å stramme inn kreditten. På den annen side igjen: Tidligere erfaringer viser at det er risikosport å spå om kinesiske utslipp bare noen få måneder inn i året.
EU-kommisjonen snur om palmeolje: Denne uken ble det forhandlet om revisjonen av fornybardirektivet, som skal fastsette reglene for EUs fornybarsatsing frem mot 2030. Blant stridspunktene er bruk av palmeolje til biodrivstoff, som har klare paralleller til debatten i Norge: Parlamentet har foreslått at drivstoff utvunnet fra palmeolje ikke skal kunne telles som biodrivstoff. Noe som er blitt omtalt som et forslag om å forby palmeoljedrivstoff. EU-rådet – som representerer medlemslandene – har vært mot et slikt tiltak. Kommisjonen har tilsynelatende helt mot parlamentets holdning. De har i alle fall stilt seg avvisende til Malaysia, som truet med å trekke et slikt tiltak inn for WTO. Nå kan det imidlertid se ut som om kommisjonen har snudd. Da kan det bli fritt fram for at palmeoljedrivstoff kan telles som biodrivstoff likevel. Det kan få konsekvenser for verdens regnskoger.
Euractiv.com har hatt en liveblogg fra forhandlingene. Den gir god oversikt over de viktigste stridsspørsmålene og hvor de ulike partene står. For mer om EU-kommisjonens snuoperasjon, søk på «palm oil». Forhandlingene endte ikke med noe klart avtaleutkast, til det sto parlamentet og rådet for langt fra hverandre. Kommisjonen har meislet ut to kompromissforslag, og det er håp om videre bevegelse når forhandlingene gjenopptas i juni.
Disse EU-forhandlingene handler blant annet om andelen fornybar kraft og dermed om å venne EU-land av fossilt. Og apropos det: Denne uken skulle etter planen åpningsmøtet for Tysklands kullkommisjon holdes. Denne har blant annet som mandat å legge opp en plan for utfasing av kull. Møtet ble imidlertid avlyst med kun et par timers varsel – for tredje gang. Siden planene om den bredt sammensatte kommisjonen ble lansert har forberedelsene vært preget av uenighet og krangling. Om alt fra hva den skulle hete til hvem som skulle lede den. Det er uklart når kommisjonen vil gjøre et nytt forsøk på å starte opp. Etter planen – som er uendret tross startvanskene – skal kommisjonen levere en foreløpig rapport alt i oktober. Sluttrapporten skal fremlegges innen årets utgang.
Demonstranter protesterer mot Trans Mountain Pipeline i Vancouver, Canada. Foto: William Chencba
Trudeau kjøper oljerør: Canadas statsminister Justin Trudeau gikk høyt ut med sine planer for miljø- og klimapolitikk da han ble valgt i 2015. Nå må han muligens tone ned den grønne retorikken et par hakk: Regjeringen hans kjøper nå en omstridt oljerørledning fra Alberta til Vancouver, melder New York Times.
Det har vært frem og tilbake i årevis for ulike rørprosjekter for å knytte Albertas oljesand til verdensmarkedet. Mange husker nok bråket rundt Keystone XL-prosjektet som skulle knytte den samme oljesanden til det amerikanske markedet.
Trans Mountain Pipeline, som striden står om nå, skal ende i en forstad til Vancouver på vestkysten. Det dreier seg egentlig om en oppgradering av en eksisterende rørledning. Det nye prosjektet skal nesten tredoble kapasiteten, fra 300.000 fat i døgnet til 890.000.
Trudeau og regjeringen vil nå bla opp 4,5 milliarder kanadiske dollar (28,6 milliarder NOK) for å sikre at prosjektet realiseres. Totalt vil det koste 7,4 milliarder kanadiske dollar (47 milliarder kroner) å fullføre rørledningen.
Ikke overraskende får oppkjøpet motstand fra miljøbevegelsen og støtte fra oljebransjen. Blant urbefolkningen er holdningene delte. Mens enkelte grupper går hardt ut mot planene, er andre mer lunkne. Minst én av de 43 berørte stammene vurderer til og med å kjøpe seg inn i prosjektet.
Nye krav på generalforsamlingene: 2017 ble året da mange selskaper ble tvunget av aksjonærene på generalforsamlingene til å analysere og praktisere åpenhet om egen klimarisiko. Ifølge Ceres går aksjonærene lengre i 2018. Nå holder det ikke bare å skrive rapporter om risikoen. Nå vil aksjonærene ha konkrete «transisjonsplaner» bort fra fossilt. Oljeselskapet Chevron er blant dem som nå forklare aksjonærene sine hvordan de skal bevege seg bort fra fossil utvinning.
Et viktig spørsmål er da om selskapene faktisk leverer det de skal, når aksjonærene pålegger dem slik rapportering. CarbonTracker har gått gjennom de åtte største oljeselskapenes egne analyser av klimarisiko, og gitt resultatet ut i en ny rapport (krever innlogging, men gratis nedlasting). Herunder Equinor, eller Statoil som de fortsatt heter i rapporten. Mens Equinor scorer midt på treet, kommer Total, Shell og ENI bedre ut. Chevron pendler fra best til dårligst, mens BP, Conoco Phillips og Exxon Mobil imponerer minst. Et fellestrekk ser ut til å være at de ikke helt begriper konsekvensene for egen virksomhet dersom verden faktisk skulle nå Paris-målene. Dermed dropper de også å planlegge for en slik eventualitet. Det er neppe i aksjonærenes interesse, skriver CarbonTracker.
Apropos klimarisiko: Seks britiske pensjonsfond får kritikk fra parlamentsmedlememmer for å være i overkant avslappede i sin håndtering av klimarisiko. I den forstand at de knapt tar stilling til det. Det er Underhusets miljørevisjonskomité som har gått gjennom de 25 største britiske pensjonsfondenes strategi for håndtering av klimarisiko. Komiteen finner da altså at seks av dem ikke har noen strategi overhodet.
EU kan forby engangsplast: EU vil forby sugerør, rørepinner, engangsbestikk og andre plastprodukter ment for engangsbruk. Et slikt tiltak vil kunne spare forbrukere for 6,5 milliarder euro (62 milliarder kroner) spare klimaet for 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og hindre miljøødeleggelser som ville kostet 22 milliarder euro (210 milliarder kroner) frem mot 2030, melder BBC.
Det kan være dårlig nytt for olje- og gassbransjen. IEA har tidligere spådd at økt etterspørsel fra petrokjemisk industri vil kompensere for sviktende etterspørsel etter fossilt brensel. En tilsvarende forestilling har fått flere oljeselskaper til å investere i petrokjemi og plast. Saudi Aramco har for eksempel – og bare så langt i år – forpliktet seg til investeringer på minst 19 milliarder dollar i petrokjemisk industri i avtaler med Total, Honeywell og TechnipFMC. Plast er selvsagt mer enn bare sugerør og rørepinner. Men selv et såpass begrenset forbud kan få konsekvenser hvis nok land innfører dem. BPs sjeføkonom Spencer Dale anslår at denne typen forbud har potensial til å senke etterspørselen etter råolje med opp mot to millioner fat per dag i 2040.
Kommisjonens forslag må gjennom både EU-parlamentet og innom EU-rådet. Kommisjonen ber imidlertid de andre organene om å prioritere saken så forslaget vedtas innen EU-parlamentsvalgene i mai neste år.
Det er en knapp måned siden Tobias Bjørshol Roksvaag var ferdig med jobben på Normand Prosper, som deltok i slepet av Aasta Hansteen.
19-åringen er matroslærling hos Solstad Farstad, der han har vært i snart to år. Nå har han altså deltatt i et historisk slep på norsk sokkel – slepet er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
– Det var tøft å være med på. Jeg tror jeg kommer til å se tilbake, og tenke at det var kult, denne plattformen har jeg vært med å slepe ut, sier han.
Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene!
Og han har, i likhet med mange andre, dokumentert slepet på en omfattende måte.
– Jeg tror jeg har tatt rundt 3000 bilder, sinnsykt mange, anslår han.
Roksvaag tok flere tusen bilder under slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Historiske investeringer per 31.12.2016: 25.781 MILL NOK (i løpende kroner)
Framtidige investeringer fra 2017: 11 016 MILL NOK (i faste 2017-kroner)
Utbygging
Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne.
Vanndybden i området er 1.270 meter.
Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013.
Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform (en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen) og to bunnrammer med åtte brønnslisser.
Brønnrammene skal kobles til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål.
Aasta Hansteen fikk innvilget PUD-fritak for utbygging av Snefrid Nord i oktober 2017.
Kilde: Norskpetroleum.no
Kraftige slepebåter
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen. De lå i en 3-2-formasjon, det vil si at tre fartøy dro i fartsretningen, mens to fartøy dro mot fartsretningen, for å kontrollere retning og fart.
I starten av slepet var Normand Prospers oppgave å ligge bak å holde igjen plattformen sammen med Skandi Iceman.
– Da vi kom offshore så byttet vi slepebracket. Da koblet vi oss fra i akterkant av riggen og på i forkant for å dra. Da vi kom på feltet var vi med å posisjonere riggen, mens Skansen og Zeus satte den fast. Da ti liner var koblet opp, fikk vi koble oss fra, forteller Roksvaag.
Normand Prosper under Aasta Hansteen-slepet. Foto: Tobias Bjørshol Roksvaag
Spenningspunkt
Jobben hans har vært å bistå i oppkoblingen av vaierne mellom plattformen og skipet. Han synes det mest spennende under jobben var da de passerte høyspentledningene som går over Langenuen, mellom Tysnes og Stord, og da da seilte innaskjærs.
Sjekk hva som gikk inn for landing midt under Aasta Hansteen-slepet
Nettopp dette punktet ble omtalt som det mest kritiske under slepet av Maria Eidesvik, prosjektlederen for Aasta Hansteen-prosjektet i Subsea 7.
– Det er det store spenningspunktet. Vi har hatt tett dialog med Haugaland kraft gjennom planleggingen, sa hun til Sysla like før slepet.
19-åringen sier at de snakket en del om slepet før de dro ut på jobben.
– Jeg har ikke vært med på noe som slår det her i skala, sier Roksvaag.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
I tiden som kommer må vi ta hensyn både til klimaet, og at til at vi skal skape arbeidsplasser.
Ifølge rapporten «Grønn agenda for Vestlandet: Slik kan vi skape verdier og kutte utslipp» fra BKK, Norsk klimastiftelse og SKL, vil vi bli avhengige av mange forskjellige bransjer og sektorer når olje og gass skal fases ut.
– Vestlandet skal ikke jakte en ny superprofitt-industri etter olje og gass. Den finnes ikke. Morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter vil komme fra en rekke bransjer og sektorer, skriver forfatterne.
500 direkte arbeidsplasser
Seks konkrete prosjekter trekkes fram i rapporten som særlig spennende. For de fire første er det gjort ringvirkingsanalyser av Vista Analyse som viser at 500 arbeidsplasser kan skapes gjennomdirekte sysselsetting. I tillegg kommer 300 arbeidsplasser jobber som indirekte virkninger hos leverandører.
– Legger man på virkningene av disse fire prosjektene i form av effekter i offentlig og privat forbruk, vil prosjektene kunne gi ytterligere 450 årsverk, heter det i rapporten.
Dette er de seks prosjektene:
Eramet i Sauda, som gjennom energigjenvinning jobber med å forbedre prosessen i produksjon av manganlegeringer til stålfabrikasjon
Norsun i Årdal sine silisiumskiver til solceller har verdens laveste CO2-avtrykk
Brødrene Aa i Gloppen, som utvikler hurtiggående båter som drives på hydrogen
I Ryfylke trekkes planene om å bygge en fiberkabel til Storbritannia frem
Wärtsilä på Stord sin satsing på trådløs batterilading for ferger
Bergen Carbon Solutions med produksjon av karbonnanofiber med CO2 som
råvare.
– Lave eller ingen klimaavtrykk
– Fellestrekket ved disse bedriftene er at leverer varer eller tjenester som trengs i nullutslippssamfunnet, og de gjør det med svært lave eller ingen klimaavtrykk, skriver forfatterne.
Les BKK-sjefens kommentar: Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå
Det prosjektene også har til felles er at de avhenger av et tett samspill mellom politikk og næringsliv og industri for å kunne bli realisert, ifølge rapporten.
– Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater stopper gode ideer på laboratoriet, står det.
Jannicke Hilland
Konsernsjef i BKK. Sivilingeniør fra University of Manchester, dr. scient fra Universitetet i Bergen, delfag i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole.
BKK, SKL, Norsk klimastiftelse, politikere, næringsliv og akademia samles til et åpent seminar på Stord 3. mai for å finne svar på hvordan vi skal løse klimautfordringene og samtidig skape arbeidsplasser og skatteinntekter som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.
Norge har rikelig tilgang på rimelig, fornybar og regulerbar vannkraft, som det er stort behov for. Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Vi har verdens mest stabile energiforsyning. Vi sitter på en fantastisk ressurs som vi må utnytte.
Les også: Mener fire prosjekter kan skape 1250 arbeidsplasser
Ser vi på verdiskaping per sysselsatt i dag, ligger petroleumsnæringen langt foran alle andre næringer med 7,6 millioner kroner per arbeider. Kraftbransjen som jeg representerer, er den som ligger nærmest med 4,7 millioner kroner. Det er ingen tvil om at for å nå klimamålene trenger vi å sette fart i den grønne omstillingen av næringslivet.
Prinsippet om at forurenser betaler, gjør det mer lønnsomt å satse på klimavennlig teknologi. Vi ønsker at myndighetene legger dette prinsippet til grunn i enda større grad enn i dag. I offentlige anbudsprosesser kan det settes krav som bidrar til grønne løsninger, slik det er gjort på en del ferjesamband som har fått batteridrevne fartøy. Klimameldingen, som ble behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget 26. april, har med et krav om nullutslipp fra turistskip i norske fjorder fra 2026. Det er positivt!
Vi vil ikke finne én ny næring som alene kan erstatte olje- og gassnæringen. Det finnes nemlig ingen næring med tilsvarende superprofitt. Inntektene og arbeidsplassene vil i fremtiden komme fra flere bransjer og sektorer. Over hele Vestlandet arbeides det nå med konkrete prosjekter som på kort sikt kan gi store utslippsreduksjoner og mange nye arbeidsplasser.
Solceller: Et av prosjektene er bokstavelig talt en solskinnshistorie fra Årdal. Ingen i verden lager silisiumskiver til solceller med så lavt CO2-avtrykk som NorSun i Årdal. Nå vil selskapet doble produksjonen for å møte etterspørselen. Tilgang på lokal vannkraft og naturlig kjøling fra Årdalsvatnet gjør at produktene til NorSun får et lavere klimaavtrykk enn det konkurrentene kan produsere. Produktene er dermed svært attraktive i markedet, særlig i Frankrike som har gode støtteordninger for solcelleprodusenter som bruker komponenter med lavt CO2-avtrykk.
Datasentre: Et annet prosjekt er en fiberkabel fra Ryfylke til Storbritannia, som kan gi grunnlag for å etablere datasentre på Vestlandet. Datasentre er den raskest voksende industrien i verden, og aktørene er på jakt etter lokasjoner som kan tilby store mengder ren energi og et godt fibernett. Norge oppfyller det første kravet, men fiberforbindelsen må oppgraderes for at Norge skal nå helt opp i konkurransen med våre naboland.
Jeg kunne trukket frem mange flere eksempler på gode initiativ for grønn verdiskaping, ikke minst når det gjelder klimavennlige energiløsninger i maritim sektor, der både batteridrift og hydrogen er med. Dette er prosjekter som kan skape mange nye arbeidsplasser på Vestlandet.
Et fellestrekk ved alle prosjektene er at de krever et tett samspill mellom politikk, akademia og næringsliv/industri for å kunne bli realisert. Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten, så blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova, så blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater, så stopper gode ideer på laboratoriet.
Klimautfordringen krever en omstilling i økonomien for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen for en grønnere fremtid.
Aker BP skal samarbeide med Sopra Steria, som er Norges største IT-konsulentselskap, i opptil fem nye år.
Det ifølge en pressemelding. Blant annet skal selskapet hjelpe Aker BP med å få flere tjenester i skyen.
– Vi har valgt å fortsette samarbeide med Sopra Steria, slik at de kan bistå med den omfattende transformasjonsprosessen vi skal igjennom de neste to-tre årene, sier Per Harald Kongelf, direktør forbedring i Aker BP.
Kontrakten varer i tre år, med opsjoner på to år.
– Dette er en betydelig avtale for Sopra Steria i Norge, og gir oss et nytt løft i olje- og gassektoren. Aker BP forblir en av våre aller største og viktigste kunder i mange år fremover, sier administrerende direktør Kjell Rusti i Sopra Steria.
Lønnsveksten blir på linje med rammen på 2,8 prosent som avtalt i det samordnede oppgjøret mellom NHO, YS og LO tidligere i vår, ifølge Norsk olje og gass.
– Det har vært krevende forhandlinger underveis, men vi er fornøyd med å ha kommet i mål i tråd med det sentrale oppgjøret, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Det er totalt 6.942 organiserte på sokkelavtalene med Industri Energi, Safe og Lederne, opplyses det.
