Selskaper som leier ut arbeidskraft til olje- og energibransjen, var noen av de første som merket oljekrisen.
Helt siden slutten av 2013 har de opplevd at oljeselskaper begynte å kutte kostnader og leie inn færre enn tidligere.
Nå har pipa fått en annen lyd.
– Fremtiden ser lysere ut. Vi merker at markedet er langt bedre nå, sier konsernsjef i Head Energy i Bergen, Morten Leikvoll.
De siste tre månedene har selskapet i snitt ansatt én person om dagen, og har nå passert 260 ansatte totalt. På toppen i 2015 var antallet 270.
I januar ble det satt satt ny rekord i antall konsulentkontrakter på en måned, ifølge selskapet. Men de ønsker ikke å oppgi konkret antall.
Fakta
Head Energy
Konsulentselskap som spesialiserer seg på å leie ut ingeniører og prosjektledere til olje- og energiindustrien.
Selskapet ble etablert i 2010. Har kontor i Bergen, Stavanger, Oslo, Esbjerg (Danmark) og Krakow (Polen).
I februar 2018 har selskapet omtrent 260 ansatte.
Lengre oppdrag
– Hvor mange er fast ansatte?
– Halvparten. Ønsket vårt er å øke antall fast ansettelser, og det holder vi på med. Men det er ikke alle konsulenter som ønsker dette, sier Leikvoll.
Han påpeker at oppdragene begynner å bli lengre.
– Vi har hatt en periode med svært korte kontrakter. Nå begynner 12-24 måneder å bli vanlig, slik det var forrige gang det var full trøkk i bransjen.
– Skjerpet konkurranse om de flinkeste
I november og desember 2017 inngikk Head Energy kontrakter for om lag 50 millioner kroner.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Etter et resultat før skatt på minus 12 millioner kroner i 2016 (se graf under), endte 2017 med 3,5 millioner i pluss. Det største veksten kommer fra offshorevind i Danmark.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Ordreboken vår er på det høyeste noensinne med 249 millioner kroner fordelt på olje og gass, offshorevind og landbasert infrastruktur, sier Leikvoll.
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshorevind.
2017 endte med en omsetning på 229 millioner kroner – en økning på 20 prosent fra 2016. Selskapet satser på en dobling av driftsresultatet i 2018 og en omsetningsvekst på 30 prosent.
Marginene er presset
Men noen ny boom er det ikke snakk om. Ratene er lavere enn før nedturen, og marginene er presset, ifølge konsernsjefen.
– Det er større krav til effektivitet og mer bevissthet rundt kostnader, og denne utviklingen kommer nok også til å fortsette, sier Leikvoll.
Les også: Statoil tvinger konsulenter ned i lønn
Alt i alt er stemningen blant en rekke bemanningsbedrifter at det går mot betraktelig lysere tider.
Espen Korsmo Hove i Competentia i Stavanger forteller at siden slutten av 2016 har markedet endret seg stort.
– Det er en helt annen temperatur og aktivitet i bransjen i dag. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, også for oss, sier han.
Oppsvingen kom tidlig 2017
For IKM Consultants kom oppsvingen i første kvartal av 2017.
– Etter noen år med nedgang merker vi at situasjonen er noe bedre, uttalte daglig leder Arne Vervik til Sysla i september i fjor.
Omega, med hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland, økte i fjor antall oppdrag med 43 prosent fra 2016.
Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Groups norske avdeling har også tegnet et lysere bilde.
– Å leie ut konsulenter i et marked preget av kostnadskutt har vært en utfordring. Men vi har merket at markedet i Norge har tatt seg opp i årets første halvår, sa Jensen til Sysla i fjor.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Onsdag melder Aker Solutions at de investerer i selskapet Principle Power Inc som driver med flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
– Vi ser et enormt potensial i flytende havvind offshore, hvor etterspørselen øker i takt med skiftet mot en lavkarbon-fremtid, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
Fordelen med flytende havvind er man kan flytte seg lenger ut fra land, hvor vinden er sterkere og energiressursene bedre. I tillegg slipper både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med sjøfart. Uten behov for å sette et fundament på havbunnen, kan man operere på dypere hav.
Problemet har imidlertid vært at flytende havvind er veldig dyrt.
Prototype på det flytende fundamentet for vindmøller som Aker Solutions nå har investert i. Foto: Principal Power
Fra 272 til 50 dollar
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde havvind en energikostnad på 172 dollar per MWh i andre halvdel av 2015, mot 83 dollar for landbasert vindkraft. Den flytende varianten er enda dyrere. Forskere ved Universitetet i Stuttgart anslo i 2015 tallet til å være 230 Euro per MWh, det tilsvarte 272 dollar.
Kostnadene har imidlertid sunket de siste årene. I andre halvår av 2016 kostet havvind i snitt 114 Euro per MWh. Spørsmålet mange nå stiller seg er: Hvor lenge vil prisen fortsette å falle?
I fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland. Målet deres er å redusere kostnadene fra parken til mellom 40 og 60 euro per MWh innen 2030. Det tilsvarer 50-74 dollar med dagens kurs.
– Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp – 60 meter pluss – der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I pressemeldingen som kom onsdag mener Aker Solutions-direktøren at å bli partnere med Principle Power vil drive utviklingen av flytende havvind fremover ved å redusere kostnader og risiko for potensielle kunder.
Her kan du se verdens første flytende vindpark seile avgårde:
Neste steg
Så hva er neste steg for Akers Solutions havvind-satsing? I en e-post til Sysla skriver kommunikasjonsjef Stina Kildedal-Johannessen:
«Vi har knyttet til oss en partner med mange års erfaring fra vindmarkedet, som har kommet lengst i utvikling av teknologien som må til, og som har testet denne offshore gjennom flere år. Sammen med Principle Power skal vi se på forretningsmuligheter både i Norge og internasjonalt. Neste steg blir å jobbe sammen i prosjektutviklingsfasen og med teknisk rådgivning mot prosjektgjennomføring, for senere å støtte realisering av prosjekter, operasjoner og vedlikehold.»
Les også: Slik skal gigantene gjøre havvind billigere.
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall, skriver Aker Solutions i pressemeldingen.
Selskapet har kjøpt fem prosent av Principle Power, og vil øke dette til ti prosent før året er omme. Aker Solutions har også opsjon på å øke eierskapet ytterligere på et senere tidspunkt.
Verdien av transaksjonen går ikke selskapene ut med.
Hornsea Project One er verdens største offshore vindpark. Kontrakten er tildelt av verdens største utbygger av vindkraft til havs, Energy Wind Power, som tidligere heter DONG Energy Wind Power.
Tysværselskapet Imenco Corrosion Technology skal beskytte vindmøllene mot rust. De fikk sin første leveranse for slikt arbeid i 2016, og har fått kontrakter på tilsvarende løsninger for totalt åtte europeiske
vindparker lokalisert i Tyskland, Belgia og Storbritannia.
– Korrosjonsbeskyttelse i offshore vind er etter hvert blitt et meget viktig markedsområde for oss. Kontrakten med Ørsted ble tildelt helt på tampen av 2017 og kom på toppen av en rekke kontrakter innen havvind i 2017, sier administrerende direktør Geir-Egil Østebøvik.
Les også: Dong Energy skal bygge verdens største havvindpark
Selskapet Seawind Systems AS er konkurs. Selskapet som hadde store planer om en havvindmølle med to blader utenfor Karmøy mangler tilstrekkelig finansiering. Konkursen skyldes ifølge direktøren i selskapet at de ikke har klart å betale ut lønn til tre ansatte i Stavanger, i desember 2018 og januar i år.
Fakta
Seawind Systems AS
Utviklingsselskap som hadde store planer om en to-bladet havvindmølle.
Prosjektet skulle testes på Karmøy, og etter planen være ferdig i 2018.
Konkurs ble åpnet 17.01.2018
Har hatt tre ansatte i Stavanger
Seawind Systems søkte om finansiell støtte til prosjektet fra Enova. Dette ble senere omgjort til en søknad om lån, ifølge Martin Jakubowski, direktør i Seawind Systems.
-Enova har ikke vært tydelig nok på hva som kreves for å få lån underveis. Hadde de sagt hva vi burde endre med prosjektet underveis for å få innvilget søknaden før de ga oss nei, kunne vi fortsatt hatt finansiering, sier han til Sysla.
Han sier at deres hovedinvestor var klar til å finansiere prosjektet om søknaden fra Enova ble innvilget. Når Seawind fikk nei, ble de tvunget til å avslutte samarbeidet, ifølge Jakubowski.
Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, sier til Sysla at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
-Vi gir kun kommentar når selskaper får positivt tilsagn på søknader. Rent prinsipielt kommentere vi aldri hvorfor vi gir avslag.
Ifølge Enova har ikke Seawind Systems fått tilsagn på noen søknad til nå.
-Ikke moden nok
Bostyrer: Advokat Odd Jo Forsell. Foto: JARLE AASLAND / Stavanger Aftenblad
Bostyrer Odd Jo Forsell har sett avslaget fra Enova. Han sier det er flere ting de peker på. Blant annet mener Enova at selskapet ikke har nødvendig finansiell gjennomføringsevne, og at teknologien ikke moden nok. Enova anser derfor at risikoen er for stor.
Dette bestrides av Martin Jakubowski som ønsker å sende inn ytterligere dokumentasjon til Enova, ifølge bostyrer.
Ny havvindteknologi
– Planen er å bygge en enhet på 6,2 MW på teststedet på Karmøy. Dette er en tobladet turbin, i motsetning til de trebladede som er det mest vanlige, sa Jakubowski til Sysla i starten av 2017.
Vindturbinen skulle være et mer kostnadseffektivt alternativ til andre typer vindmøller.
Ifølge selskapet ville pilotprosjektet koste i underkant av 30 millioner euro, som i dag tilsvarer nesten 290 millioner kroner.
Første skiftesamling blir holdt 5. mars i Stavanger tingrett.
Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen
– Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet.
De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass.
Les også: Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge.
– Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle.
Les også: Norske redere dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
I november ble det gjennomført vellykkede modelltester av den flytende vindmøllen OO-Star Wind Floater i en bølgetank ved Sintef i Trondheim. OO-Star Wind Floater-konseptet er utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.
– Testene har vist at konseptet fungerer som forventet og vi ser frem til å benytte testresultatene til videre kalibrering av analysemodeller og ytterligere optimalisering av konseptet, sier administrerende direktør Olav Weider i Dr.techn. Olav Olsen.
Les også: Vil gjøre det enklere å få på plass havvindturbiner
Metoden som ble brukt heter Real-Time Hybrid testing, som er utviklet ved Sintef Ocean i samarbeid med NTNU.
– Sintef Ocean har utviklet en metode hvor bølger og strøm generes i bølgetanken, mens et sett av vaiere og vinsjer benyttes for å simulere vindlasten på turbinen. Vindlasten beregnes med et anerkjent simuleringsverktøy mens testen pågår og oppdaterer forventet last på turbinen basert på bevegelsen til flyteren, et simulert vindfelt og turbinoppførselen. Dette gir mulighet for å teste et stort antall lastkondisjoner, forklarer Weider.
Bildet viser modellen av den flytende vindmøllen i bølgetanken. Skalaen på modellen er 1:36. Foto: Sintef
Testene inkluderte typiske produksjonskondisjoner, stormkondisjoner og feilmekanismer for turbinen.
– De foreløpige vurderingene av resultatene indikerer at testene stemmer bra med beregningene som er utført, sier direktøren.
Konseptet OO-Star Wind Floater har vært partner i EU-prosjektet Lifes50+ siden 2015.
– Det har hatt stor betydning for oss, ettersom dette har gitt oss finansiering for videreutviklingen og samtidig gitt oss muligheten til å vise at konseptet er godt egnet for større turbiner og et stort antall interessante lokasjoner, forteller Weider.
Han sier de nå jobber med å finne mulige samarbeidspartnere og støttespillere som kan bidra til utviklingen av en fullskala demonstrator både her til lands og globalt.
Les også: Slik vil gründer Magne Tolo installere flytende vindmøller
Havvindparken ligger åtte engelske mil utenfor kysten av Nord-Wales i Storbritannia.
Rovco skal utføre undersøkelser under vann blant annet med ROV og sonar for operatørselskapet Innogy.
Havvindparken Gwynt y Môr bestør av 160 turbiner som gir nok energi til å dekke behovet til mer enn 400.000 hjem.
Rovco startet opp i september i fjor, og har i det siste sikret seg flere viktige kontrakter, ifølge en melding.
– Dette er et viktig tillegg til vår voksende ordrebok, sier konsernsjef og gründer Brian Allen i meldingen.
Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime.
Norge i en særstilling
– Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet.
– Også i Norge?
– Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun.
Blir billigere og billigere
Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling.
– I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff.
Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende.
Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden.
Batwind
For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon.
I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh.
Og forklaringen på hvorfor dette er viktig, er enkel.
– Det er fantastisk mye bra med fornybart, men det har et problem også, og det er at for eksempel vindmøllene ikke produserer kontinuerlig. Da trenger vi batteri eller andre kilder, som gassen til Statoil, som kan kan levere strøm på kort varsel, sier Rummelhoff.
– Når kommer Hywindpark nummer to?
– Vi håper å identifisere hvor i løpet av et års tid, sier Rummelhoff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Greater Gabbard vindpark har en kapasitet på 504 MW og ligger utenfor Storbritannias østkyst. Femårskontrakten gjelder service, feilsøking og teknisk støtte på de 140 vindturbinene som er installert.
Avtalen er en forlengelse av kontrakten Siemens har hatt på havvindparken. Overvåkning og diagnostisering av vindturbinene vil skje fra Siemens Gamesas kontrollrom i Newcastle upon Tyne.
Dette er den nyeste av tre servicekontraktforlengelser som Siemens Gamesa har fått i det siste.
Forlengelsene gjør at antallet vindturbiner som overvåkes i sanntid av Siemens Gamesa i Storbritannia og Irland kommer opp i over 3200 på over 128 vindparker både på land og i havet.
– Vi er svært fornøyde med at Siemens Gamesa har blitt valgt igjen til å yte service og vedlikehold på Greater Gabbard vindpark, sier administrerende direktør Mark Albenze i Service-divisjonen til Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
Det kommer frem i en pressemelding tirsdag. Taiwan startet nylig opp arbeidet med å erstatte kjernekraft med havbasert vindkraft, der målet er å ha 3GW fornybar energi innen 2025. I mai utstedte Taiwans nærings- og handelsdepartement den første kommersielle driftslisensen for en havbasert vindpark.
Partnerskapet med Global Maritime vil bidra til å sette fart i prosessen, der Global Maritimes ingeniører leverer høy kunnskap om reguleringer, og tung operasjonell og teknisk erfaring innenfor maritime konstruksjoner og næringer.
– Global Maritime er allerede velkjent i store deler av verden på grunn av sin aktive involvering i fornybar energi, særlig innen marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, engineering og rådgivning i forbindelse med marine operasjoner for havvind, sier Egil Kvannli, administrerende direktør i Global Maritime.
Langsiktig perspektiv
Samarbeidsavtalen er inngått med blant andre metallindustriens forskning- og utviklingssenter (MIRDC), Taiwans institutt for økonomisk forskning (TIER) og Taiwans senter for elektrisk forskning og testing (TERTEC).
– Denne avtalen legger grunnlaget for et sterkere engasjement i Taiwan, med samarbeid knyttet til marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, testing og godkjenninger. Global Maritime har et langsiktig perspektiv på arbeidet i regionen, og ser frem til å bidra til at Taiwan når sine mål innenfor havbasert vindkraft, sier Kvannli.
Det blir ikke første gang at Global Maritime prøver seg på nye områder. I fjor jobbet 30 prosent av oljeselskapets ansatte i Norge med løsninger for fiskeoppdrett.
