På avstand ser du bare en svart prikk som henger ytterst på vingen på vindturbinen i Midtfjellet vindpark. Men på nært hold ser du at det er et menneske som befinner seg der oppe.
Det er 45 år gamle Dennis Vos, teamleder for vedlikehold av rotorblader i MD.Wind. Turbinen han jobber i denne dagen, er 80 meter høy til senter av rotoren. Vingene har et spenn på 50 meter.
– Det er en spesiell jobb, og arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse, forteller han.
– Blir du noen gang nervøs når du er oppe i vindturbinen?
– Jeg er ikke nervøs på jobb, men en sunn dose frykt har vi alltid. Det minner oss på at jobben var kan bli fatal om vi gjør små feil. Så det er alltid lurt å dobbeltsjekke at alt er sikkert, forteller han.
I vår nye podkast «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille. Analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, er gjester:
Fakta
Forlenge
Lukke
Midtfjellet Vindpark
Åpnet i 2013
Ligger på Stord i Fitjar kommune i Hordaland
Er et av landets største vindkraftanlegg
Eiere: Aquila Capital, 78,4 prosent, Fitjar Kraftlag SA, 3,5 prosent, Østfold Energi Vind AS, 18,1 prosent
Har 44 vindturbiner på plass fra de to første fasene
Elleve nye turbiner ble montert i den tredje fasen
Når alle 55 turbinene er klar til drift i oktober 2018, vil parken ha en installert effekt på 150 megawatt som gir en årlig produksjon på 434 GWh. Det tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Dennis Vos er teamleder for vedlikehold av rotorblader i Md.Wind i Luxembourg. Her jobber han ytterst på den ene vingen på en vindturbin i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
11 nye turbiner
På samme måte som med fjellklatring, står det en kollega på bakken og sikrer han.
– Disse gutta har ikke høydeskrekk, sier Erik Mortensen, daglig leder i vindparken.
Det kommer godt med, for de nye turbinene er enda høyere. Med 91,5 meter opp til senter av rotoren, og en diameter på 117 meter på rotoren, er 11 nye turbiner nå på plass.
– Det er en særdeles stor logistikkoperasjon å få de til Midtfjellet, og i tillegg finne perioder på døgnet med lite vind for å klare å montere de, sa Mortensen mens arbeidet pågikk.
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Oppgradering til 350 millioner
De nye turbinene utgjør den tredje fasen av utbyggingen av parken. De 11 turbinene har 40 megawatt installert effekt, som vil gi en produksjon på 119 gigawattimer. Nå er det til sammen 55 vindturbiner i parken, med en installert effekt på 150 megawatt – som gir en årlig produksjon på 434 GWh – noe som tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Til sammen koster oppgraderingen 350 millioner kroner. Innen 1. oktober skal de nye turbinene være i drift.
Les også: Facebook kjøper all kraft fra det som blir Norges største vindpark
Les også: Vindkraftkontrakt på nær halv milliard til Stangeland
Les også: Skal bygge tre vindparker til for over 600 millioner
Vanligvis er de to personer som jobber ved Midtfjellet vindpark. Leverandøren Nordex bidrar med ni årsverk for vedlikehold gjennom hele året. Men for å ferdigstille den tredje fasen, har over 40 personer vært i sving. Det er gjennom Nordex Dennis Vos er leid inn.
– Det tar seks til syv timer å løfte vingene på plass, forteller Mortensen.
For å montere turbinene, har det tatt i bruk en kran som de har trengt 17 lastebiler for å frakte inn i parken.
De gigantiske vingene til de nye turbinene i fase tre ligger klare til å monteres. Foto: Sigrid Haaland
Tysk hovedeier
I 2016 kjøpte tyske Aquila seg opp som majoritetseier i parken. Det er kapital fra Aquila som har muliggjort denne siste utbyggingen.
En kartlegging fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen viste at utenlandske selskaper har investert for 20 milliarder i norsk vindkraft.
Bunnfundamentet til en vindturbin er på plass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Dennis Vos har en luftig arbeidsplass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
I Midtfjellet vindpark skal 11 nye turbiner være i drift innen oktober. Foto: Sigrid Haaland
Kraftverket Bujagali er Ugandas største og ett av de største i Afrika. Det ligger ved byen Jinja, der Nilen renner ut fra Victoriasjøen sentralt i landet.
Med en kapasitet på 25 megawatt, ville kraftverket vært blant de 25 største i Norge, og det dekker nesten halvparten av energibruken i Uganda, opplyser SN Power i en pressemelding. I forbindelse med salget refinansieres anlegget noe som skal gi uganderne billigere strøm i tiden som kommer.
– Dette er en stor dag for alle involverte, sier konsernsjef Torger Lien i SN Power. Avtalen sikrer Uganda ren og stabil energi i flere tiår framover. Dette er også et faktisk bevis på at vi etterlever vår strategi om å investere i fornybar energi i land under utvikling i Afrika og Asia.
Etter planen skal kraftverket overføres til den ugandiske staten i 2043, og det er ventet å ha en levetid på ytterligere 70 år.
SN Power er 100 prosent eid av Norfund, et statlig norsk selskap som er en del av norsk utviklingspolitikk. Norfund skal bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling gjennom investeringer i blant annet vannkraft og annen fornybar energi.
Oljeselskapet har inngått avtale med Martifer Renewables om kjøp av 50 prosent eierandel i solenergiprosjektet Guanizul 2A (G2A) i Argentina. Norske Scatec Solar kjøper også opp 50 prosent.
Her er prosjektet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Equinor.
I en melding skriver Equinor at prosjektet har potensial til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
I samme melding uttaler konserndirektør for Nye energiløsninger, Irene Rummelhoff, følgende:
– Vi går inn i et fornybarmarked med vekstpotensial gjennom et modent og avansert solenergiprosjekt. Etter en dramatisk reduksjon av kostnadene innen solenergi, ser vi fram til å samarbeide med vår partner, myndighetene i Argentina og den lokale forsyningskjeden for å fremme solenergi som en konkurransedyktig energikilde.
20 års kraftkjøpsavtale
G2A er ifølge selskapet byggeklart. Prosjektet er på 117 megawatt og ligger i San Juan-regionen i Argentina.
I desember i fjor ble prosjektet tildelt en 20 år lang kraftkjøpsavtale i en auksjon arrangert av elektrisitetsmyndighetene i Argentina.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
Endelig investeringsbeslutning skal komme senere i 2018, med mulig produksjonsstart mot slutten av 2019, skriver Equinor.
Sikret større prosjekter i Ukraina
Tidligere denne måneden sikret Scatec Solar, som nå er blitt partner med Equinor i Argentina, seg to større solprosjekter i Ukraina.
Det oslobaserte solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
Vedtaket ble umiddelbart bejublet av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sier Zero-leder Marius Holm.
– Det er på høy tid at oljefondet får investere i unotert infrastruktur, mener MDGs Rasmus Hansson.
Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er også fornøyd med Høyre-vedtaket og sier dette er en sak SV og flere partier har foreslått flere ganger. Med denne beslutningen kan det dermed gå mot flertall på Stortinget, sier hun.
– Det er veldig bra at Høyre har vedtatt at oljefondet skal kunne investere i unotert fornybar energi. Det gir oljefondet mulighet til å bidra til økte investeringer i fornybar energi, noe som er viktig om verden skal nå klimamålene, sier Kaski og fortsetter:
– Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet allerede i vår når Stortinget skal behandle oljefondsmeldingen. SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år.
Også Kirkens Nødhjelp kaller Høyre-landsmøtets vedtak gledelig.
– Det er et stort skritt i riktig retning at Høyre endelig lytter til ekspertenes råd, og går inn for å gi oljefondet en mer bærekraftig investeringsprofil. Dette er positivt for framtidig avkastning på Norges sparepenger, men også en stor seier for klimaet og verdens fattige, sier generalsekretær Anne-Marie Helland.
Les også:
Mennesker, miljø og milliarder
Kina vil investere et halvt oljefond i fornybar energi
Dagens nyhetsbrev
For et drøyt år siden meldte Bloomberg at verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, skulle investere 40 milliarder i selskaper innen fornybar energi.
Også oljegigantene BP, Shell og Total er blant oljegigantene som gjør grønne investeringer. Dong Energy meldte i fjor høst at de gikk helt ut av olje og gass.
Fra 2015 til 2016 mer enn doblet de største oljeselskapene i verden sine investeringer i fornybar energi, ifølge forskning fra Bloomberg New Energy Finance. Den totale summen som brukes på fornybar energi er likevel bare en brøkdel av beløpet selskapene investerer i råolje.
I perioden 2012-2016 har 3,6 prosent av Statoils totale investeringer gått til fornybarprosjekter, ifølge Aftenbladet. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.
I fjor meldte Statoil at de planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
Det største oljeselskapet i Tyskland, Wintershall, har imidlertid ingen planer om å investere i fornybar energi. Det forteller konsernsjef Mario Mehren til Sysla i dag.
Mehren mener Wintershall best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer, som kull.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Han peker også på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi, sier han.
Få også med deg:
Stjernekokken Christopher Haatuft tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk. Sammen med Obamas tidligere landbruksminister og Jamie Oliver leter han etter bærekraftige løsninger i matproduksjonen.
På kvinnedagen kårer næringslivet de 50 fremste IT-kvinnene i Norge. Anette Ståløy er en av dem.
Statoil var ifølge Upstream blant budgiverne på konkursrammede Cobalt International Energys dypvanns-eiendeler i Mexicogulfen tirsdag. Statoil og Total la inn bud på den største delen, på 339 millioner dollar, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Statoil har tildelt Aker Solutions en kontrakt for modifikasjonsarbeid på Åsgard A. Kontrakten omfatter engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon for prosjektet som har til hensikt å optimalisere produksjonen og verdiskapningen på feltet. (Petro)
Fylkesmannen i Finnmark vurderer å halvere MTB-grensen til en Salmar-lokalitet grunnet «uakseptabel miljøtilstand». – Vi gjør tiltak for å bedre situasjonen, sier Salmar. (Intrafish)
Europeiske markeder kjøper stadig mer torsk, men salget av skrei har gått ned. Fiskerne får godt betalt for skreien og nå blir det skreikampanje fremover. (Fiskeribladet)
Bravo Seafood tapte søksmål mot den polske importøren Jan Pulawski for 1,7 millioner kroner. Bravo Seafood mener importøren ikke har betalt for leveranser til røkeriet BK Salmon, hvor Pulawski tidligere var sjef. (ilaks)
Hydros Brasil-trøbbel har så langt kostet aksjonærene flere milliarder kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har full tillit til selskapet. (Finansavisen)
Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse er klar på at laksemarkedet vil se en lavere tilbudsvekst i år. Han forventer en volumvekst på 4 prosent. (Finansavisen)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Det kommer frem i en pressemelding tirsdag. Taiwan startet nylig opp arbeidet med å erstatte kjernekraft med havbasert vindkraft, der målet er å ha 3GW fornybar energi innen 2025. I mai utstedte Taiwans nærings- og handelsdepartement den første kommersielle driftslisensen for en havbasert vindpark.
Partnerskapet med Global Maritime vil bidra til å sette fart i prosessen, der Global Maritimes ingeniører leverer høy kunnskap om reguleringer, og tung operasjonell og teknisk erfaring innenfor maritime konstruksjoner og næringer.
– Global Maritime er allerede velkjent i store deler av verden på grunn av sin aktive involvering i fornybar energi, særlig innen marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, engineering og rådgivning i forbindelse med marine operasjoner for havvind, sier Egil Kvannli, administrerende direktør i Global Maritime.
Langsiktig perspektiv
Samarbeidsavtalen er inngått med blant andre metallindustriens forskning- og utviklingssenter (MIRDC), Taiwans institutt for økonomisk forskning (TIER) og Taiwans senter for elektrisk forskning og testing (TERTEC).
– Denne avtalen legger grunnlaget for et sterkere engasjement i Taiwan, med samarbeid knyttet til marin verifikasjon og forsikringsgodkjenning, testing og godkjenninger. Global Maritime har et langsiktig perspektiv på arbeidet i regionen, og ser frem til å bidra til at Taiwan når sine mål innenfor havbasert vindkraft, sier Kvannli.
Det blir ikke første gang at Global Maritime prøver seg på nye områder. I fjor jobbet 30 prosent av oljeselskapets ansatte i Norge med løsninger for fiskeoppdrett.
HMS-ansvarlig Erling Wiig gir en statusrapport fra 25 meters høyde.
TechnipFMC er nå i full gang med sitt arbeid på Hywind-prosjektet – verdens første offshore vindmøllepark for flytende vindmøller som installeres til havs på dybder over 100 meter. HMS-ansvarlig for selskapet under Hywind-prosjektet, Erling Wiig, har tid til en kjapp statusrapport direkte fra Stord. Han kan melde om en actionfylt kursdag ute i felten.
-Ja, nå har jeg akkurat klatret ned fra en vindmøllestruktur. Det var en luftig opplevelse i flotte omgivelser, og jeg kan melde om svært fin utsikt.
HMS-ansvarlig Erling Wiig fra TechnipFMC deltar på Trygg Kurs spesialtilpassede kurs
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Men nå er du trygt nede på bakken?
-Det er helt riktig. Vanligvis har vi riggere som klatrer for oss, men på Hywind-prosjektet må vi ut i felten og klatre selv. Jeg er ikke så begeistret for høyder egentlig, jeg må innrømme det. Derfor er det greit å være ordentlig sikret, og vite at det du gjør er trygt.
Hvordan har treningen vært så langt?
-Vi har øvd på ulike typer simulerte redningsaksjoner på 25 meters høyde, hvor vi klatrer opp og henter ned personer som hang fast, bevisstløse i lufta. Det er noe med den troen du får på deg selv ved repetisjonsbaserte øvelser, troen på at en vellykket redning er noe man kan få til i virkeligheten om uhellet skulle være ute. Den typen selvtillit får man kun om man trener med riktig utstyr – i riktig setting.
Praktisk trening gir større selvtillit
Erling Wiig er utdannet sivilingeniør fra NTH, og har jobbet i TechnipFMC i åtte år på ulike offshore-prosjekter. Hywind-prosjektet setter helt nye krav til kursing og sikkerhet. Som HMS-ansvarlig tok han derfor kontakt med Trygg Kurs for å foreslå en mer praktisk tilnærming til kurs-opplegget.
– Hywind-prosjektet krever at vi må klatre selv for å overvåke arbeidet og utføre rutinemessige sjekker. Det er kontinuerlig uforutsette ting man må opp i høyden og ta stilling til, men arbeid i høyden er potensielt farlig. Det krever selvsagt et større element av praktisk trening. De som skal ut i felten har etter min mening et utvidet behov for å øve seg i virkelighetsnære omgivelser hvor de kan henge litt i selen, kikke ned, føle på at bakken er langt unna, og samtidig tenke at det er godt jeg er trygg. Man trenger en større andel praktisk kunnskap i bunnen om man virkelig skal mestre en slik situasjon. Derfor valgte vi Trygg Kurs som kursleverandør, da de har vist seg å være svært åpne for spesialtilpasning av sine sikringskurs.
Deltakere i klatremasten under Trygg Kurs’ spesialtilpassede kurs for TechnipFMC
Fem vindmøller gir strøm til 20 000 hjem
Vindturbinene i Hywind-prosjektet er verdens første flytende vindturbiner i MegaWatt-klassen, og turbinbladene alene har samme størrelse som vingespennet på en Airbus A380. TechnipFMC skal under Hywind-prosjektet bidra med transport, tauing og forankring av de flytende vindmøllene. Prosjektet har krevd halvannet år med forberedelser og detaljerte beregninger av havkrefter og stømmer. Erling forteller at mye av utfordringen ligger i å forenkle metoder for å oppnå redusert pris og tidsbruk under installasjonen.
– Verden har så langt sett en mengde vindmøller på land, men ikke så mange til havs. Vindmøllene som hittil er plassert ute til havs er oftest festet i havbunnen, og er derfor plassert på grunnere vann. Vindmøllene i Hywind-prosjektet er derimot flytende vindmøller, de kan stå ute av syne og samtidig sanke mer vind. I TechnipFMC har vi derfor jobbet grundig med å forsikre oss om at tauings- og installasjonsprosessen utføres effektivt, og at arbeidet vi utfører er sikkert, og av høy kvalitet.
Får spesialtilpasset utstyr direktesendt i posten
Under prosjektforberedelsene har tiden vært knapp for TechnipFMC. Erling forteller at samarbeidet med Trygg Kurs har forenklet arbeidet med sertifisering, klargjøring, tilpassing og logistikk av utstyr til prosjektet.
-Jeg tok kontakt med Trygg Kurs og presenterte tegninger og 3D-modeller av vindmøllene som ga et bilde av prosjektets arbeidsoppgaver og utfordringer. Deretter fikk vi en spesialtilpasset plan for kurs og utstyr som ville dekke våre behov under prosjektet.
Alle de involverte prosjektingeniørene i TechnipFMC har blit kurset av Tryg. Først et teoretisk onlinekurs som gir en innføring i metoder, farer og regler. Deretter praktisk trening i en simulator med arbeidsforhold som ligner de som møtes i prosjektet. Alle ble kurset i klatring, arbeid i høyden, samt redningsaksjoner i høyden. Erling forteller at kursopplegget har vært svært effektivt og tidsbesparende.
-Hywind-prosjektet er krevende, og derfor er det ideelt for oss å komme til et ferdig kursopplegg som kun inneholder elementer som er relevante for oss. Vi har for eksempel utelukkende trent i scenarioer som ligner de virkelige arbeidsforholdene. I tillegg er det utstyret vi har trent med, det samme utstyret som vi skal bruke. Under kursingen hos Trygg Kurs trente vi med utstyret som de anbefalte for prosjektet. Etter kurset pakket de ned utstyret og sendte det direkte til oss i posten så vi kan bruke det i felten. Denne typen spesialtilpasning sparer oss for svært verdifull tid under prosjektet.
Og til sist; hvordan har det vært å jobbe med et så omfattende og nyskapende prosjekt?
-Vel, Hywind er et utrolig spennende prosjekt. Jeg har vært innom mange offshore-prosjekter de åtte årene jeg har jobbet i Technip, men dette er det mest interessante hittil. Det hadde vært fantastisk om konseptet viser seg å være vellykket så det kan videreføres i større skala senere. De fem Hywind-møllene som vi skal installere utenfor Skottland i sommer kommer tross alt til å generere strøm til 20 000 hjem. Det er et imponerede resultat som det er verdt å jobbe hardt for.
Har du behov for kursing til ditt prosjekt?
Trygg Kurs har nå lagt ut ny kurskalender for de som ønsker å delta på åpne kurs det neste halvåret.
Sjekk info om tidspunkt og påmelding her: https://www.tryggkurs.no/kurskalender-for-2-halvar-2017-er-klar/
Følg oss på Facebook
Ivar Slengesol
er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits.
Fallende teknologikostnader og stadig mer effektiv prosjektutbygging forklarer mye av suksessen til vind- og solenergi. Men en tredje faktor har kanskje ikke fått sin fortjente del av æren: de lave rentenivåene.
Den viktigste målestokken er strømprisen pr kilowattime som et prosjekt er forventet å levere. Typisk beregner prosjektutbyggerne en gjennomsnittlig strømpris over prosjektets 20 første år i drift. Denne energikostnaden kaller finansanalytikere levelized cost of energy, eller LCOE.
Fordi fornybare energiprosjekter har relativt lave driftskostnader – vann, vind og sol i seg selv er jo gratis i motsetning til kull, olje og gass – så er utbyggingskostnadene og måten de blir finansiert på spesielt viktige.
Nesten en halvering av kapitalkostnadene
La oss tenke oss at utbyggings- og driftskostnadene for fornybare energiprosjekter er uendret over tid. Samtidig faller rentenivåene. Avhengig av utgangspunktet, vil en halvering av et typisk prosjekts vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad – kjent som WACC – redusere strømkostnadene pr kilowattime som skal produseres, altså LCOE, med mellom 20 og 50 prosent.
Det siste – en halvering av kapitalkostnadene for fornybare energiprosjekter – er det som har skjedd i flere land fra 2010 til 2016. Det viser tall fra analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance. I samme periode har selvsagt også utbyggings- og driftskostnader for sol- og vindprosjekter blitt kraftig redusert.
Og voilá: fornybar har i løpet av få år gått fra «alternativ energi» til å dominere global utbygging av ny kraftproduksjon.
Banker og investorer flokker til fornybar energi
Her er et eksempel. For noen uker siden signerte jeg låneavtalen på vegne av Eksportkreditt Norge for refinansieringen av et offshore vindprosjekt. Prosjektet oppnådde langt bedre lånebetingelser enn de opprinnelige fra 2012. Og mens prosjektet fra begynnelsen hovedsakelig var finansiert av offentlige långivere, den Europeiske Investeringsbanken og eksportfinansieringsinstitusjoner, er nå Eksportkreditt Norge (som har gitt et fastrentelån til prosjektet) sammen med ti kommersielle banker i transaksjonen.
De offentlige finansieringskildene er altså erstattet av kommersielle. Dette er bare ett av mange offshore vindprosjekter som har blitt refinansiert i et siste. Kommersielle banker har virkelig fått opp appetitten for havvind. De er blitt komfortable med teknologien, leverandørene og utbyggerne, et tydelig tegn på at offshore vind er i ferd med å bli en moden industri.
Også store aktører som investerer egenkapital for en relativt sikker, langsiktig avkastning flokker nå til fornybar energi. Bloomberg New Energy Finance rapporterer at institusjonelle investorer som pensjonskasser og forsikringsselskap tidoblet sine investeringer i fornybar energiprosjekter i Europa fra 2010 til 2016.
Gode nyheter…
Et par aktuelle hjemlige eksempler:
På Fosen, Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, som nå er under bygging, er det tyske og finske pensjons- og forsikringsselskaper som har kommet med egenkapitalen sammen med Statkraft og TrønderEnergi.
Og forrige uke denne uka meldte DN at tidligere Telenor-topp Fredrik Baksaas blir sjef for et nytt fond som skal hente inn 100 milliarder kroner til fornybarinvesteringer.
To farer for fornybar energi
Alt dette er gode nyheter for grønn teknologi.
Men så er det baksiden: to risikoer.
Den ene er at investorer og bankers økende fornybarappetitt delvis skyldes at de har få gode plasseringsalternativer for pengene sine med dagens historisk lave rentenivåer. (En annen årsak er at spesielt institusjonelle investorer i økende grad søker bærekraftige investeringer).
I tillegg er som nevnt grønn energis konkurranseevne særlig avhengig av lave kapitalkostnader. Dermed er fornybarsektoren ekstra sårbar for et nytt sjokk i finansmarkedene a-la 1987, 1998 og 2008, eller hvis rentenivåene skulle stige raskere enn ventet fra dagens nivå.
Politisk risiko og lav konkurranse øker finansieringskostnadene
Den andre risikoen er at mindre utviklede land misser den grønne bølgen. Tre fjerdedeler av Afrikas befolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Det er dyrt å være fattig. Risikoen blir ansett som høy fordi statsøkonomien er skral og fordi offentlige institusjoner og infrastruktur fungerer dårlig. Investorer og långivere krever derfor langt høyere avkastning og renter enn i for eksempel Vest-Europa.
Den lave konkurransen – det er få internasjonale banker og investorer i mindre utviklede land- bidrar også til å drive opp finansieringskostnadene.
Selv innen EU varierte gjennomsnittlig WACC for landbaserte vindenergiprosjekter i 2014 fra mellom 3,5 prosent i Tyskland til 12 prosent i Hellas, i følge en rapport. I mindre utviklede land kan WACC være høyere enn 12 prosent.
Eller som en finansnerd ville sagt det: i mindre utviklede land resulterer høy WACC i høy LCOE, altså strømprisen som strømkjøpere eller skattebetalere (via subsidier) må betale.
Ingen vidunderkur, men muligheter
Det finnes ingen vidunderkurer for å redusere finansieringskostnadene i utviklingsland. Paris-avtalen legger opp til at rike land skal bidra, blant annet gjennom Det grønne klimafondet og utviklingsbanker.
At det er mulig å få med investorer og långivere i mer utfordrende markeder har blant andre Scatec Solar demonstrert, med prosjekter i land som Honduras, Mosambik og Egypt.
