Kategoriarkiv: Barentshavet

Klimasøksmål behandles i lagmannsretten om halvannet år

Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019. Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett. Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace. Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken. – Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. – Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han. Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet. (©NTB)

Høyesterett avviser klimaanken

Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig. Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen. Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett. For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten. – Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted. Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre. – Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (©NTB)

Utbyggingsplan for omdiskutert oljefelt i nord levert

Omkring 47 milliarder skal investeres i Johan Castberg, det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet. Naturvernforbundet ber Stortinget avvise planene. Statoils plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet ble levert i desember, og tirsdag ble den lagt fram i en proposisjon for Stortinget. Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen må innom Stortinget før den godkjennes av OED. – Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet, av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen, og skape store verdier for fellesskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Miljøkritikk Naturvernforbundet oppfordrer Stortinget til å legge planen i skuffen av hensyn til Norges klimaansvar. – Johan Castberg er en klimabombe av dimensjoner. Utbyggingen vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene og er fullstendig uforenelig med å ta ansvar for å løse vår tids største utfordring, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB. Planer om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke lønner seg i kroner og øre. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler. – Norge er allerede verdens sjuende største eksportør av klimagasser. Nå er Søviknes garantisten for at det ikke vil endre seg med det første, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG. Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland ser det annerledes. – Vi har selvsagt ivaretatt hensynet til ytre miljø og fiskeriinteresser, og det forventes ingen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av prosjektet. Samtidig vet vi at CO2-utslippene fra norsk sokkel er halvparten av hva gjennomsnittet er internasjonalt, sier han. Lønnsomhet Prosjektet har tatt tid fordi det i utgangspunktet var avhengig av en oljepris over 80 dollar fatet for å lønne seg. I tillegg kom størrelsen på investeringer og lang driftsperiode som fører til ytterligere usikkerhet rundt lønnsomheten. I PUD’en før jul hadde Statoil redusert kostnadene så kraftig at Johan Castberg er lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet. I tirsdagens proposisjon er dette redusert ytterligere, til 31 dollar fatet. Søviknes betegner utbyggingen som et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet, der næringslivet i nord vil få nye muligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket. Stoknes i MDG kaller prosjektet «å låse norsk næringsliv fast i fortidens næringer». – Jeg tror de fleste ser at det er dumt å investere i noe som skal produsere olje i 30 år, når verden allerede har lovet å gå bort fra fossilt gjennom Parisavtalen, sier han. (©NTB)

– Wintershall kommer ikke til investere i fornybar energi

De siste årene har flere oljeselskaper begynt å investere betydelige summer i fornybare energikilde. Statoil har for eksempel varslet grønne investeringer for 100 milliarder kroner fram mot 2030. Tysklands største oljeselskap, Wintershall, har ingen slike planer. – Nei, vi har ingen intensjoner om å gå inn i fornybar energi, sier konsernsjef Mario Mehren til Sysla. Fakta Wintershall Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel Eid av kjemigiganten BASF Etablert på norsk sokkel i 2006 500 ansatte i Norge Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon Også operatør for Nova-prosjektet Han mener selskapet best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer. – Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han. Mehren viser til sitt eget hjemland, som har satt høye klimamål, men likevel bruker mye kull for å dekke energibehovet.  Samtidig peker han på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene. – Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi. Norsk høydepunkt Onsdag la Mehren fram selskapets resultater for 2017. Tallene viser at det går betydelig bedre enn da det stormet som verst under oljekrisen, med høyere priser for olje og gass som den viktigste driveren. Bunnlinjen ble nesten doblet sammenlignet med 2016, fra 362 millioner euro til 719 millioner euro – om lag 7 milliarder kroner. – Situasjonen føles mer komfortabel nå, men jeg lener meg ikke tilbake og slapper av. Nå handler det om å forberede seg på neste overraskelse, sier konsernsjefen. Maria-feltet har startet produksjonen Han gir virksomheten i Norge mye av æren for at fjoråret ble bra. Blant annet trekker han fram åpningen av Maria-feltet som årets største høydepunkt for selskapet. Feltet ble åpnet ett år før tiden, og prosjektet ble nesten 25 prosent rimeligere enn antatt. – Som oljesjef er det ikke ofte man kan vise til slike resultater, sier Mehren om prosjektet som var det første selskapet tok fra leting til drift på norsk sokkel. Nå står snart et nytt for tur. Selskapet planlegger å levere utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell, i mai. Egentlig skulle planen leveres i februar, men fristen ble utsatt. – Vi ba om utsettelse for å sørge for at alle tekniske løsninger er så solide som mulig. Det tar litt lenger tid nå, men betaler seg i andre enden fordi vi er enda bedre forberedt – noe vi også så på Maria-prosjektet, sier Mehren. Fortsatt tro på Barentshavet Selskapet har ambisjoner om videre vekst i Norge framover. I år brukes over halvparten av det totale letebudsjettet på norsk sokkel. Selskapet skal bore 4-5 letebrønner, derav 1-2 som operatør. Det inkluderer også en partneroperert brønn i Barentshavet. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel Til tross for at oljeselskapene i hovedsak gikk fra skuffelse til skuffelse under letingen helt nord i fjor, mener nemlig Mehren det er for tidlig å avskrive Barentshavet – der selskapet også har tre letelisenser som operatør. – Vi er fortsatt i en tidlig fase i dette området. Det er boret svært få brønner sammenlignet med andre deler av norsk sokkel, sier han. Fra Norge til Brasil I dag er Russland, Norge og Argentina Wintershalls viktigste regioner. I forbindelse med framleggelsen av 2017-tallene avslørte selskapet at det nå også har planer om å gå inn i Brasil. – Det er en av de mest lovende regionene nå, sier Mehren. – Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa Med seg til Brasil tar han inspirasjon og lærdom fra norsk sokkel. Han ser for seg utstrakt bruk av havbunnsanlegg der, noe selskapet er blitt kjent med i Norge. Både Maria og Nova er havbunnsprosjekter. – Erfaringene fra Norge er et viktig utgangspunkt for satsingen i Brasil, sier Mehren. I høst ble det kjent at Wintershall skal fusjonere med den tyske konkurrenten Dea, og ifølge Mehren går den prosessen som planlagt. Det endelige avtalen skal etter planen skrives under i høst.  Foreløpig er det for tidlig å si hva fusjonen konkret vil bety for de to selskapenes virksomheter i Norge.

North Atlantic Norway med rigg-kontrakt for Statoil

Letingen skal foregå i 2018 og kontrakten innebærer opsjoner på ytterligere fem brønner, det skriver Statoil i en pressemelding. – Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde strøk. Vi har benyttet riggen tidligere, både i Nord på norsk sokkel og i Canada, det sier Geir Tungesvik leder for Boring og brønn i Statoil i meldingen. Det er 6. generasjonsriggen West Hercules som skal benyttes i arbeidet. Kontraktsverdien er satt til en estimert samlet verdi på mellom 15-20 millioner USD for de to brønnene. Planlagt oppstart for boringen er sommeren 2018.

Statoil vil bore mer i 2018 og satser i Barentshavet når Lofoten holdes stengt

Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner som operatør og partner i 2018, opp fra 19 i fjor. Det er en økning på mellom 32 og 58 prosent. – Med dette viser vi at norsk sokkel er svært viktig for oss, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konsernsjef for norsk sokkel. Han var på det årlige Solamøtet på mandag. Barentshavet Nylund sier at det endelige leteprogrammet forutsetter blant annet partnergodkjennelser og riggallokering, så det er vanskelig å si akkurat hvor alle letebrønnene vil være. Men det som er klart, er at i Barentshavet planlegger Statoil å bore opptil fem egenopererte og én partneroperert brønn i år. Nylund forteller at det er blitt betydelig billigere å bore letebrønner de siste par årene. – I 2017 kostet det oss 200 millioner kroner per brønn. Det er en reduksjon på 40 prosent, sier Nylund. Full gass i Barentshavet Søndag presenterte Høyre, Frp og Venstre en ny regjeringsplattform. I regjeringserklæringen står det: “Regjeringen vil (…) Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.” Nylund er en av dem som i flere år har snakket om hvor viktig, og ikke minst tidskritisk, det er å åpne disse områdene. – Vi har vært klare på at det fra et industrielt perspektiv er viktig å få tilgang til nytt areal for å få kompensert for fallende olje- og gassproduksjon i 2025, sier han. – Jeg registrerer nå at regjeringsforhandlingene er over, og at det ligger i den at de ikke vil gå inn i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr at vi må legge inn ytterligere innsats i andre områder.   – Positivt Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland sier det er positivt at Statoil planlegger å bore flere brønner. – Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP. I år ligger det an til at det skal bores tilsammen 36 letebrønner på norsk sokkel. Nyland sier at dette er høyt i et historisk perspektiv, men at problemet ligger i at funnene er så små.  OLJEDIREKTORATET – Det monner ikke. Derfor må vi ha høyere aktivitet og større bredde i letebrønnene. Vi må påregne at fire av fem brønner er tørre. Det er ikke noe problem å finne små funn som du kan få en tilleggskobling på, men det som er problemet er å finne nye selvstendige utbygginger. – Etter 2025 er det ikke så mye igjen, og da må nye funn bli gjort for å fylle på og for å kunne opprettholde produksjonen av olje og gass. Ingen store i fjor I fjor var ingen av funnene store nok til at det kan bli til en egen utbygging, de må være del av en samlet utbyggingsløsning eller knyttes opp til eksisterende felt. – Det var derfor vi var opptatt av at Johan Castberg ble en egen utbygging, sånn at de kan ta inn mindre funn senere. Det er i Barentshavet det er størst mulighet for å finne noe stort, ifølge oljedirektøren. Men borekampanjen der i fjor ga få resultater. Lundins Filicudi-funn i Barentshavet var det største funnet i fjor. Men ifølge Nyland er ikke dette funnet stort nok til en egen utbygging. – Skal den bygges ut, må den ha venner, sier hun. – Hvor store bør funnene være for at du er fornøyd. Er det en ny Johan Sverdrup som må til? – Kanskje ikke en Johan Sverdrup, men jeg ville være veldig glad for en Johan Castberg. Det er funn i den størrelsen vi trenger, sier Nyland.

I dag kommer dommen i klimarettssaken

Rettsaken som gikk i november omhandler tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet. Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Organisasjonene mener også at 23. konsesjonsrunde er i strid med Parisavtalen. Les også: Besteforeldre vil at Statoil skal avvikle all ny letevirksomhet Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Klimaprofessor Eystein Jansen fra Bjerknessenteret i Bergen, klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero, professor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og SSB-forsker Mads Greaker har vitnet i saken.

– Troll Future har en balansepris på langt, langt, langt under 20 dollar

Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over. For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned. – Må tenke nytt – Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen. Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja. Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A. Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt. – Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren. Færre store plattformer Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag. – Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast. På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk. Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover. – Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.

CCB sikret seg viktig subseakontrakt i Kirkenes

Coast Center Base (CCB) har blitt tildelt kontrakt fra Statoil for demobilisering, lagring, preservering, vedlikehold, modifisering og klargjøring av subseautstyr (undervannsutstyr) i Kirkenes. Prosjektet har oppstart i månedsskiftet oktober/november 2017. Det kommer frem i en pressemelding onsdag. I løpet av de neste ukene skal utstyret hentes opp fra bunnen av Barentshavet og fraktes til Kirkenes. Dette har vært brukt i forbindelse med årets letekampanje i Barentshavet og prosjektet i Kirkenes vil foregå frem til oppstart av neste kampanje våren 2018. – Et meget viktig og spennende oppdrag, vi er svært glade for denne tildelingen fra Statoil, sier Cristian Valdes Carter fra CCB, som vil utføre dette oppdraget sammen med Maritime Industrial Cluster Kirkenes (MICK). Tett samarbeid Prosjektet skal utføres i Kimek og Kirkenesbase sine fasiliteter i Kirkenes. Kimek og Kirkenesbase blir også sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen av prosjektet, heter det i pressemeldingen. – Dette prosjektet er et godt eksempel på utvikling av gode og kostnadseffektive løsninger gjennom samarbeid. Vi ser veldig frem til å samarbeide med Statoil og leverandørindustri om dette prosjektet, sier administrerende direktør i Kimek, Greger Mannsverk. Viktig tildeling – For CCB var denne tildelingen viktig både for videreutviklingen av våre tjenester innen subsea-segmentet, og for videreutviklingen av næringsklusteret i Kirkenes, sier Cristian Valdes Carter. CCB har de siste årene satset sterkt på subsea-vedlikeholdstjenester gjennom etableringen av CCB Subsea. – Vårt tilbud til Statoil fokuserte på de fasiliteter og den kompetanse som er tilgjengelig i Kirkenes, og denne tildelingen er en klar annerkjennelse av dette. Vi er stolte over at CCB og Kirkenes blir de første til å lande og vedlikeholde den nye generasjonen subsea-utstyr, avslutter Carter.

Enda en nedtur for Statoil i Barentshavet

Statoil har fullført boringen av brønnen Koigen Central i Barentshavet, om lag 100 kilometer nordvest for Johan Castberg-funnet. Brønnen var tørr og befester dermed en skuffende Statoil-kampanje i de nordligste områdene av sokkelen. Skuffende resultat for Statoil i Barentshavet – Vi har ikke fått den uttellingen vi håpet på, med tanke på at målet var et funn som kunne gi en ny selvstendig feltutbygging, sier Statoil-talsmann Morten Eek til Dagens Næringsliv. Selskapet har imidlertid allerede signalisert at det vil gjøre nye forsøk i Barentshavet neste år. Store forhåpninger Da Statoil startet boringen av totalt fem brønner i Barentshavet i vår, var det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord. – Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting, til Sysla før letingen startet. Dodson la ikke skjul på at Statoil hadde høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene. Resultatet av de øvrige øvrige tre brønnene som er gjort kjent, ble som følger: Blåmann: Gassfunn på 1,5-3 milliarder standard kubikkmeter gass. Kan gi ekstra ressurser til Snøhvit, men resultatet var skuffende for Statoil Gemini nord: Gassfunn på 0,4 – 1 milliarder standard kubikkmeter gass, ikke drivverdig funn. Kayak: Oljefunn på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat. Kan gå inn som ekstraressurser i Johan Castberg-funnet. Den mest vellykkede brønnen i årets letekampanje. Korpfjell: Brønnen det var stilt størst forventninger til, men resultatet ble et lite, ikke drivverdig funn Brønnene i Barentshavet er boret av flyteriggen Songa Enabler, som nå skal jobbe for Aker BP på Skarv-feltet.