Dagens nyhetsbrev
Jakten på olje i Barentshavet startet i sommer. Nå er resultatet klart, og det er skuffende.
Men Statoil vil likevel ikke kaste inn håndkleet, ifølge E24. Neste år fortsetter boringen både der og i andre prospekter lengst nord på norsk sokkel.
– Det er viktig å forstå at man ikke kan trekke en bastant konklusjon etter å ha boret én brønn, sier Statoils letesjef for norsk og britisk sokkel, Jez Averty, til E24.
Lundin er blant partnerne i funnet, og resultatet gjør at Lundin-aksjen har falt på børsen i dag, skriver Hegnar.no. Lundin-sjef Alex Schneiter sier til Nyhetsbyrån Direkt at han mener børsfallet er overdrevet.
Greenpeace klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i området, men Klima- og miljødepartementet avviste klagen.
Les også:
Plattformdekket til Aasta Hansteen er snart på vei til Norge. Avreise fra verftet blir i løpet av september.
Statoil frykter for konkurransedyktigheten hvis Miljødirektoratet finner ut at utslippene ved oljeraffineriet på Mongstad ikke er forsvarlige for miljøet.
Jørgen L. Jørgensen i Ross Offshore har kuttet to tredjedeler av ansatte, men ser nå bedring i bransjen, skriver DN.
Det er sendt begjæring om rettslig granskning av Oceanteam. – Vi krever en uavhengig gjennomgåelse av flere disposisjoner i selskapet, sier aksjonær Roger Nymo til Finansavisen.
BW Offshore kan vise til fremgang resultatmessig i andre kvartal, men noe nedgang på inntektssiden.
Norshore måtte overlate sitt eneste boreskip til kreditorene for to år siden. Nå begjæres selskapet konkurs, ifølge Finansavisen.
Noe å by på
I går kom nyheten om at COSL Drilling skal ansette 250 nye riggarbeidere. Årsaken er at begge riggene COSL Pioneer og COSL Innovator har fått nye kontrakter. Men ratene er fremdeles ikke bærekraftige, understreker administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling.
Han er likevel forsiktig optimist ettersom det aldri har vært travlere på anbudsfronten. Her kan du se snarveien olje- og energiminister Terje Søviknes (på krykker) tok ned fra Cosl Innovator i går.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Statoil og partnerne håpet på storfunn i Korpfjell-brønnen, den første som er boret i Barentshavet sørøst.
Resultatet ble imidlertid bare et lite, ikke-drivverdig gassfunn.
– Korpfjell er en sjeldent stor struktur på norsk sokkel og har vært omfattet av stor interesse. Det har fra mange hold blitt knyttet spenning til resultatet av den første brønnen i dette nye området i Barentshavet. Det har derfor vært viktig for oss å få gjennomført denne boringen, sier Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og UK.
– Resultatet er selvsagt skuffende, men det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om hva dette betyr for potensialet i Barentshavet sørøst, sier Averty.
Prøver igjen neste år
Averty peker på at man sjelden treffer på første forsøk i et helt nytt område.
– Det ble boret 33 brønner før man gjorde det første kommersielle funnet i norsk del av Nordsjøen. Selv om vi har lært mye siden 1969, er leting slik at vi ikke kan forvente at den første brønnen gir alle svarene. Så hva dette resultatet betyr for det totale ressurspotensialet i Barentshavet sørøst kan vi si først etter videre utforskning, fremholder han.
I pressemeldingen understreker Statoil at selskapet planlegger å lete i Barentshavet sørøst også neste år.
ASCO Norge er tildelt forsyningsbase-kontrakt for Lundin Norway sine aktiviteter i Barentshavet.
Aktivitetene som skal drives fra Hammerfest, har en varighet på fire ganger to år.
– At Lundin velger oss for sine base- og forsyningstjenester også i Barentshavet, er svært viktig for oss og vil danne grunnlaget for vår videre satsing og utvikling i nord, sier konsernsjef i ASCO Norge, Runar Hatletvedt i en pressemelding. ASCO etablerte seg i Hammerfest i 2016 i forbindelse med en kontrakt med OMV.
Fra før leverer ASCO base- og forsyningstjenester til Lundin for aktiviteten i Nordsjøen ut fra Risavika i Tananger.
I forbindelse med den kontrakten ble det gjort store utvidelser i Risavika. Det samme vil nå skje i Hammerfest.
Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er i Barentshavet for å overvåke og protestere mot Statoils boringer, og aktivister har tatt seg inn i den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt boreriggen og levert en flytende jordklode.
– Her blir vi så lenge vi kan, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB.
– Riggen har tatt kontakt og fortalt oss at de er lei av at vi er der, og vil anmelde tilstedeværelsen. Det bryr vi oss ikke noe om.
Greenpeace hevder at boringen kommer til å påvirke fuglelivet på Bjørnøya.
– Uansvarlig
Statoil, som tidligere har tilbakevist påstandene, bekrefter at boreriggen har hatt en dialog med aktivistene, som tok seg inn i området med lettbåter og kajakker.
– Det er ulovlig og uansvarlig å bryte sikkerhetssonen. Vi har anmodet dem om å flytte seg ut, men de har ikke etterkommet dette, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB.
– Dette er en situasjon vi ikke liker. Riggen ligger i operasjon og går på propelldrift, så sikkerhetssonen er der av en grunn.
Pålegg
Politiet har gitt Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med tilhørende småbåter og mannskap pålegg om å fjerne seg fra sikkerhetssonen.
De er til hinder for leteboringen, noe som er i strid med norske interesser etter petroleumsloven, heter det i en pressemelding fra politimesteren i Troms.
Om miljøaktivistene ikke forlater området frivillig, vil de bli fjernet med bistand fra Kystvakta.
Av 13 planlagte letebrønner i Barnetshavet i år, gjenstår nå seks. I fire brønner er det gjort funn, en brønn er avgrenset, mens to har vært tørre.
Se mer info nederst i saken.
Songa Enabler er nå i gang med å bore Korpfjell-brønnen. Brønnen er den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. I tillegg gjenstår Koigen Central.
Korpfjell er selve rosinen i pølsa i årets letekampanje.
Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området.
– Korpfjell er et spennende prospekt, men det er stor usikkerhet rundt hva vi finner der. Vi har stor tro på potsensialet for denne brønnen, men det er også en mulighet at vi ikke finne noe. Når en går inn i et nytt område er usikkerheten større, og vi må balansere forventningene våre, sier pressekontakt i Statoil, Erik Haaland til Sysla.
Ingen store funn til nå
Forrige uke meldte Statoil om et lite funn i den tredje brønnen i årets letekampanje, Gemini Nord. Brønnen påviste litt gass og bittelitt olje.
– Ambisjonen for brønnen var å påvise ytterligere oljeressurser i nærheten av Wisting-funnet, men som for Blåmann-brønnen, fant vi gass, sa Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil i en pressemelding.
Statoil mener det er for tidlig å trekke en konklusjon på hvorvidt letingen har innfridd forventingene i Barentshav-kampanjen.
– Vi har boret tre av fem brønner, hvor vi har gjort funn i alle. Nå gjenstår to spennende brønner, sier Haaland.
Langsiktig perspektiv
Da Statoil boret Blåmann, var det første gang på over to år at selskapet lette etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
I juli meldte selskapet også om et nytt funn i Kayak-prospektet. Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat og kan gi verdifulle tilleggsvolumer til Johan Castberg.
– Er Statoil avhengig av store funn for å gå videre med leting i Barentshavet, eller vil dere fortsette uavhengig av funn?
– Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. Det er kun boret 130 brønner i et havområde som er mye større enn Nordsjøen. Vi tror fortsatt det er muligheter der, og vil ha leteaktivitet i årene fremover.
Leteplanene for 2018 er ikke konkludert, og Haaland ønsker derfor ikke å si noe konkret rundt neste år.
– Boreprogrammet har til nå gått som planlagt uten uforutsette hendelser, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et resultat av god planlegging og erfaring.
Lundin skal lete mer
Hos Lundin pågår også en omfattende letekampanje i Barentshavet, hvor de tidligere har gjort funnene Alta og Gohta. Så langt i år har selskapet gjort funn i Filicudi. Selskapet boret tørt på Gohta 3, mens to brønner ble boret på Alta 4, den ene en separat sidestegsbrønn.
På planen for resten av 2017 har Lundin Børselv (PL609), Hufsa (PL533) og Hurri (PL533) helt på tampen av året. De til sammen syv nevnte brønnene er alle egenopererte av Lundin.
Eni boret i mars tørt på Boné-prospektet. Selskapet skal bore Goliat Eye (PL697) senere i år.
Oljedirektoratet varsler i dag at de har gitt boretillatelse for brønn 7435/12-1 i utvinningsløyve 859.
Korpfjell-brønnen er en del av Statoils leteprogram på fem brønner i Barentshavet, og er en av dem det er størst forventninger til, skriver E24.
Petroleumstilsynet ga sin tillatelse tidligere i sommer.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen.
Statoil Petroleum AS er operatør med en del på 30 prosent. De andre rettighetshaverne Chevron Norge AS (20 prosent), Petoro AS (20 prosent), ConocoPhillips Skandinavia (15 prosent) og Lundin Norway AS (15 prosent).
Utvinningstillatelse 859 ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i 2016. Dette er den første brønnen som blir boret i denne utvinningstillatelsen, ifølge Oljedirektoratet.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
– Vi har seilt ut til Gemini-feltet med skipet Artic Sunrise for å dokumentere Statoils boring, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til NTB.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen
29 aktivister fra 19 land deltok i demonstrasjonen. Feltet ligger 275 kilometer fra Nordkapp. I juni fikk Statoil samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord. Sammen med Natur og Ungdom har Greenpeace saksøkt den norske staten for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
Rettssaken er berammet til november, men Statoil har fått tillatelse til å starte boringen. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise kommer til å seile rundt i Barentshavet i hele sommer for å vise sin motstand mot riggene, opplyser organisasjonen.
Lundin har boret en avgrensningsbrønn på Alta-funnet i Barentshavet og utført en produksjonstest fra brønnen.
I en pressemelding beskriver selskapet resultatene som svært gode.
-Dette lover godt for en utbygging av feltet, sier administrerende direktør Kristin Færøvik.
Vil lete mer
Alta-funnet ble gjort i 2014 og ligger på Lopphøgda 160 kilometer nord for Hammerfest.
Brønnen er boret med den flytende boreriggen Leiv Eiriksson.
Oljebransjen fornøyd med utysninger i Barentshavet
De siste årene har flere selskaper avstått fra leting i Barentshavet, men Lundin har hele tiden beholdt troen og boret videre på de nordligste delene av norsk sokkel.
– Vi planlegger omfattende leteaktivitet her for de kommende årene og har tro på at det er mulig å gjøre flere økonomisk drivverdige funn, sier Færøvik.
