Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år.
Vil selge milliarder
– Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag.
Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året.
Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger.
Satset stort fra starten
Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet.
– Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag.
Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren.
Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen
Samler informasjon
Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett.
Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning.
Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer.
Store muligheter på norsk sokkel
Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet.
Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte.
Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører.
– Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg.
Virtuell lunsj
På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York.
På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene.
– Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene.
– Skikkelig tøft
Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt.
– Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget.
Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn.
– Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag.
På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen
Skyndet seg sakte
Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned.
Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet».
– IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag.
– Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper?
– Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag.
Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast.
Podcast link
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Barometeret blir i sin helhet lagt fram tirsdag under Arendalsuka. Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
I søkelyset
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Skillelinjer
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor.
I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
Mer avansert
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
Det er tilnærmet sommer ved Equinors kontorer i Stavanger. Vi spaserer ut av korridoren med Mailen T. Greve, relativt nyansatt leder for Digital Academy Equinor, på vei mot en av lokalets lydtette dialogbokser. I det store, åpne rommet avholdes en pop up-talk i arbeidsflyt ved bruk av touchscreen. Stemmene deres forsvinner idet vi setter oss inn i boksen, og lukker den gjennomsiktige døren etter...
Source
– Vi syns det det er fantastisk å bidra til vekst i regionen som et datasenter gir. Dette gir muligheter langt utover vår industri, for både store og små aktører, sier it-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor til Aftenbladet.
It-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor er fornøyd med den nye avtalen med Microsoft. Foto: Equinor
Onsdag ble det klart at Microsoft skal bygge to nye datasentre i Norge. Ett i Stavanger-området og ett i Oslo-området. Equinor blir storkunde og har inngått en sjuårig samarbeidsavtale med Microsoft.
For Equinor vil de første tjenestene fra de nye datasentrene være på plass i 2019.
Ingen nye jobber i Equinor
Avtalen har en verdi på flere hundre millioner dollar, og blir en «milliardavtale». Larsen vil ikke gå ut med de kommersielle detaljene i planene, noe Equinor vanligvis pleier å gjøre, i hvert fall hva angår beløp, senest på tirsdag offentliggjorde Equinor beløpet i avtalen for bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger.
For Equinor vil ikke avtalen innebære verken flere eller færre arbeidsplasser, snarere en effektivisering av tjenester. Selskapet har gjort interne estimat over kostnadsbesparelser, men disse holder it-direktør Larsen tett til brystet og vil ikke dele med offentligheten.
Tungrodd system
Avtalen vil gi seg utslag i mer effektiv drift i samtlige av Equinors forretningsområder.
Green Mountain. Foto: Lars Idar Waage
– Dette er en viktig avtale som gir oss tilgang til å kombinere vår tunge industrikompetanse med Microsofts tunge tekniske kompetanse. For oss vil avtalen medføre at vi moderniserer it-infrastrukturen vår og får mer effektive og moderne arbeidsoperasjoner, forklarer Larsen.
Hun legger ikke skjul på at Equinor i dag har et relativt tungrodd datasystem, hvor det brukes mye tid på å finne fram og få tilgang til egne data.
Rennesøy eneste aktuelle
Aftenbladet har tidligere skrevet om at det er flere framtidige aktuelle tomter for datalagringssentre i fylket. Time kommune, Forsand, Jørpeland, Tau, Hjelmeland, Sauda, Jelsa og Kvilldal i Suldal, samt Haugaland Næringspark Gismarvik i Tysvær er nevnt.
Men dette er noen år fram i tid og avhenger blant annet av ny fiberkabel som står klar i 2020 mellom England og Hodnefjellet hvor Green Mountain holder til på Rennesøy.
Green Moutnain er dermed i dag det eneste etablerte anlegget hvor Microsoft kan etablere seg i Stavanger-området. Det Smedvig-eide selskapet går med store vyer på Rennesøy og ønsker å bygge 350 dekar jordbruksareal til sin videre ekspansjon i kommunen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer gjennom rørene på Kårstø hver dag. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Equinor-opererte anlegget enda mer sømløst og effektivt. Dette er godt mottatt av prosjektledere, formenn, kvalitetssjekkere og ikke minst kunder. Se hele...
Source
– Vi får sjansen til å samarbeide med en spennende leverandør som er langt foran på sitt felt.
Det uttaler Knut Magne Johannessen i Norsea Wind, som nå har gitt en femårig kontrakt til Nordic Unmanned (NU).
NU skal levere drone-tjenester knyttet til inspeksjon og 3D-modellering på ni HVDC-plattformer (se bildet over).
En HDVC-plattform samler inn strøm fra et havvind-felt og viderefører til strømnettet på fastlandet.
– Mindre helserisiko
NU er et norsk teknologiselskap basert i Sandnes, som leverer produkter og tjenester basert på ubemannede systemer.
– Jeg tror størrelsen og lengden på denne kontrakten er den første av sitt slag i Europa, hevder NU-direktør Knut Roar Wiig i meldingen.
3D-modelleringen de nå skal gjennomføre går kort fortalt ut på å digitalisere plattformstrukturene på ni plattformer ved bruk av drone.
– Det vil gi Norsea mulighet til å gjør en visuell inspeksjon når som helst, og vil føre til mindre risiko sammenlignet med å sende en klatrer, sier Wiig.
– Beveger seg vekk fra å være nisje
Norsea Wind vant tidligere i år en femårig kontrakt med den tyske operatøren Tennet, som er ledende på elektrisitetsoverføring i Europa.
I meldingen heter det:
“Havvindmarkedet går fra nisje til å være en av de ledende kildene til fornybar energi.”
Operatør Equinor forteller i en pressemelding at de sammen med partnerskapet i Volve har besluttet å gjøre all undergrunn- og produksjonsdata fra Volve offentlig tilgjengelig. – Volve er et eksempel på hvordan man benyttet alle muligheter for å forlenge levetiden på feltet. Nå ønsker vi å dele all data om Volve, for å sikre læring og utvikling av fremtidens løsninger. Vi tror disse dataene kommer...
Source
Det pågår en digitaliseringsprosess i kraftbransjen – som i alle andre bransjen, og en del av denne digitaliseringen går ut på å ta i bruk maskinlæring til å automatisere arbeidsoppgaver. Det har blitt vanlig å kalle dette for roboter, selv om det strengt tatt bare er snakk om programvareløsninger. Nå forteller Lyse Produksjon, som eier kraftverkene og kraftporteføljen i Lyse-konsernet, at...
Source
