På den tidlegare gasskraft-tomta på Haugsneset ved Kårstø, byggjer Equinor nå andre del av omformaranlegget som skal gi rein straum frå vasskraftsystemet til drift av ti felt i Nordsjøen. I det småkuperte og steinete landskapet som skrånar sørover mot Boknafjorden, er bygginga av det andre av i alt to elektriske landanlegg bokstaveleg tala i vinden. Lite ly […]
Innlegget Her byggjer dei Nordsjøen sitt grøne hjarta dukket først opp på Energi24.no.
Lundin Norway anbefaler overfor rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet at plattformen skal bygges om slik at den kan få varme og kraft via strøm fra land.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Feltet skal kobles til landstrøm som kommer via Johan Sverdrup-feltet for å dekke kraftbehovet, og skal nå også få dekket varmebehovet med strøm via el-kjel.
Det betyr at gassturbinene vil bli helt nedstengt i 2022, skriver E24.
– Lundin Norway og partnerskapet i Edvard Grieg-feltet har hele tiden hatt som intensjon å oppfylle Stortingets vedtak om å ta i bruk kraft fra land. Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, sier administrerende direktør i Lundin Norway, Kristin Færøvik i pressemeldingen.
El-kjel, eller elektrokjel, er ifølge Store Norske Leksikon en varmtvannsakkumulator som varmes opp med elektrisk motstandsovn eller elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader (per installert varmeeffekt) og høye driftskostnader, og er egnet for anvendelser med kort brukstid.
– På ferger har det vært en skuffende tilnærming hvor det er blitt valgt mer kostbare elektriske løsninger framfor biogass, sier Terje Halleland, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Frp, til Dagsavisen.
– Spesielt burde regioner som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ha gått foran. Nå velger man batteriløsninger som fort blir mer kostbare, uten at det nødvendigvis gir noen bedre effekt når det kommer til utslipp, fortsetter han.
Norge har i dag tre elektriske fergesamband, men Enova har støttet planleggingen av 30 elektriske fergesamband over hele landet.
Det statlige innovasjonsforetaket innen klima har støttet prosjekter i Hordaland, Trøndelag, Troms og Møre og Romsdal. Til sammen er det satt av 638 millioner kroner til disse 30 prosjektene.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på .
Petroleumsselskapet Equinor ønsker å elektrifisere tre oljeplattformer som i dag drives med gassturbiner. Omleggingen kan kutte CO?-utslippene kraftig. Ifølge Equinor , tidligere Statoil, vil en omlegging til elektrifisering fra land kunne kutte CO?-utslippene fra Troll C og Sleipner-området med over 600.000 tonn årlig. Selskapet jobber nå sammen med sine partnere med å se på muligheten for å...
Source
Johan Sverdrup-feltet ligger 160 km vest for Stavanger. Produksjonsstart for første fase er planlagt sent i 2019. Gigantfeltet får en estimert produksjonstopp på rundt 660.000 fat oljeekvivalenter per døgn. Til sammenligning er dagens produksjon på norsk sokkel i underkant av to millioner fat. Første fase av utbyggingen består av fire plattformer. Dette vil gi enorme inntekter for Norge gjennom...
Source
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian.
En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar.
Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998…
Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files.
Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen.
Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står.
Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet.
Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis.
Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene.
Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap.
Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen.
I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor.
Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor.
Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington.
Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.
Møre og Romsdal fylkeskommune har fått inntil 30 millioner kroner i støtte til lademuligheter på land for fergesamband i Indre Sunnmøre, opplyser Enova i en pressemelding.
– Ny teknologi i neste generasjons ferger kan kutte store utslipp. Fergesamband egner seg godt til elektrifisering, og vi ser at fergeprosjektene også driver utviklingen framover i maritim sektor generelt, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.
Les også: – Ledige verft bør bygge el-ferger
Tilskuddet medfører at fylkeskommunen kan stille strengere miljøkrav når fergesambandene Stranda–Liabygda og Eidsdal–Linge skal ut på anbud. Samferdselssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Arild Fuglseth, sier de er svært fornøyde med Enova-støtten.
– For å realisere gode miljøløsninger på fergedriften, er vi helt avhengige av gode støtteordninger. Dette reduserer merkostnaden som fylkeskommunen får ved å stille strenge miljøkrav. Vi ser fra tidligere tildelinger fra Enova at vi oppnår store fobedringer for miljøet, sier Fuglseth.
Les også: Elbiler og elferger gjør at strømnettet må oppgraderes
Totalt 28 ferjesamband i Møre og Romsdal, Hordaland og Sør-Trøndelag har fått til sammen 558 millioner i støtte fra Enova.
Det har rent inn oppdrag til selskapet den siste tiden, ifølge en pressemelding.
– Det har vært en travel høst med mange gledelige nyheter i form av nye oppdrag innen elektrifisering av skip de siste ukene. Det er tydelig at vi har en sterk posisjon i markedet, sier Geir Odland, administrerende direktør i Westcon Power & Automation.
Selskapet har nylig fått kontrakt på leveranse av kraftsystem på fergen Ytterøyningen og tilhørende to ladeanlegg til bruk av rederiet Norled på strekningen Fjellberg-Bjoa-Sydnes.
Les også: Westcon satser hardt på Karmøy
I tillegg skal de levere kraftsystem på en ferge som skal bygges av Oma Båtbyggeri på oppdrag fra rederiet Boreal. Fergene skal gå mellom Kinsarvik-Utne-Kvanndal. Westcon skal også levere totalt fire ladeanlegg på dette fergesambandet.
På toppen av dette kommer en kontrakt på leveranse av fire landstrømanlegg.
– De signerte oppdragene har en totalverdi på nærmere 100 millioner kroner, så det er snakk om betydelig arbeid for oss. I tillegg er vi i dialog om større oppdrag om elektrifisering av skip, rigg og tilhørende ladeanlegg med flere ferge-, offshore- og riggrederier, sier Odland.
Les også: Nå skal Westcon bygge fiskebåt igjen
Mandag overleverer organisasjonen et nytt Veikart for grønn vekst til klimaminister Vidar Helgesen (H) under Arendalsuka.
Veikartet inneholder 24 konkrete politikkforslag for grønn vekst i Norge.
– Klimaendringene og tapte arbeidsplasser i oljesektoren er to av Norges største utfordringer i dag. Vi mener fornybarnæringen har et stort potensial for å bidra på begge disse områdene, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
– Vårt mål er at Norge, med utgangspunkt i vannkraften og et bedre samspill mellom næringsliv og myndigheter, skal bli verdens første fullelektrifiserte samfunn innen 2050. På den måten kan vi ta en sterkere lederrolle i klimaarbeidet, samtidig som konkurransekraften vår styrkes, sier han.
Unik mulighet
I Norge kommer 96 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft. I tillegg har Norge et velutviklet energisystem, høy elektrifiseringsgrad i husholdningssektoren og verdens høyeste elbiltetthet.
– Det gir oss et unikt utgangspunkt for å elektrifisere andre samfunnssektorer og dermed kutte utslipp av klimagasser, sier Ulseth.
Men det vil kreve betydelig innsats, særlig innenfor transportsektoren og olje og gass.
«Elektrifisering er, sammen med biodrivstoff, nøkkelen til å gjøre transportsektoren utslippsfri enten lagringen skjer i batterier eller i form av hydrogen», heter det i rapporten.
Det ruller allerede 110.000 elbiler på norske veier, og Stortinget har vedtatt at det ikke skal selges nye fossildrevne personbiler i Norge etter 2025.
«Flere veikart viser at utslippene her kan fjernes innen 2050, men det vil kreve betydelig innsats innenfor alle deler av sektoren», skriver Energi Norge i rapporten.
For olje- og gassnæringen kan utslippene kuttes betydelig gjennom elektrifisering av sokkelen fra land.
Fornybar vekst
Fullelektrifiseringen av samfunnet er ikke bare bra for klimaet, men også for utvikling av ny industri og nye teknologiarbeidsplasser.
Fornybarnæringen står for stadig mer av verdiskapningen og er nå høyere enn for alle andre fastlandsnæringer. Allerede i dag er det over 100 bedrifter i Norge som jobber med elektrifisering av transport, også i maritim sektor, påpeker Energi Norge.
Men det kan bli enda bedre.
– Vi mener at verdiskapingen i fornybarnæringen kan dobles innen 2050, sier Ulseth.
I dag kan passasjerer på sambandet Tjøtta-Forvik i Nordland gå ombord i verdens første plug-in hybrid ferge. Torhattens MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og går i trafikk fra og med i dag.
I en pressemelding skriver Torghatten Trafikkselskap at fergen er et resultat av selskapets fokus på miljøvennlige løsninger.
Selskapet har laget en presentasjonsvideo av den nye fergen:
– Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 prosent, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85 og 60 prosent, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
– Tåler krevende forhold
Fergen har en kapasitet på 60 personbiler, og går for øyeblikket på en 500 kWh batteripakke. Denne kan utvides til 2000 kWh, for å kunne gå som helelektrisk ferge i fremtiden.
– Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.
