– Nå, der kommer den tilbake, sier Herbjørn Haslum. Han befinner seg på Aasta Hansteen-plattformen, 170 kilometer vest av Ålesund. (fra venstre) Kenneth Aarset i Subsea 7 og Herbjørn Haslum. i Statoil sitter i kontrollrommet. Dette er egentlig helikopterbua som brukes som et slags flytårn for helikperdekket under operasjon. Haslum er ansvarlig for slepet og oppankringen av den 339 meter høye Aasta Hansteen-platformen fra Statoils side. Slik så slepet ut fra Skandi Iceman, som ligger bak i slepet, mandag. Når Sysla ringer ham for å høre hvordan det går med det mest spektakulære slepet siden Troll-plattformen forlot Vats i 1995, kommer jammen en hornugle og setter seg. – Den har vært med siden i går ettermiddag, sier Haslum. Hornuglen ble oppdaget på helikopterdekket mandag. – Da vi gikk bort og skulle snakke med den fløy den opp og satte seg i et antennetårn. Den sitter her og følger med, sier Haslum om den eksklusive gjesten. Mannskapet trodde først at det var en kattugle, men Sysla har videreformidlet uglebildet til fugleekspert Arild Breistøl, som har en annen forklaring. – Det er uten tvil en hornugle. Den har nok nesten gått tom for krefter på vei over Nordsjøen, og landet på plattformen for å hvile, eller for å ta en sliten småfugl som har kommet trekkende, sier Breistøl, som jobber som overingeniør på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Mange av hornuglene som hekker i Norge overvintrer på De britiske øyer (se fakta under). Fakta Forlenge Lukke Hornugle Hornugle er en fugl i uglefamilien. Den forekommer i alle fylker i Norge, men kan være vanskelig å oppdage. Ca. 35 cm lang, litt mindre enn kattugle, med to fjærtopper («horn») på hodet. Vekt ca. 200–350 g. Rustbrun og gråbrun med mørkt streket kroppsunderside. Blir ofte forvekslet med jordugle som er tilnærmet like stor. Sett fra undersida er hornuglenes mørke bånd på vingespissene et godt kjennetegn. Hornuglas fjærdrakt, fjærører og oransje øyne gjør at den også ofte blir forvekslet med hubro. Hornugla er imidlertid bare halvparten så stor og veier omkring 300 gram. En hubro veier til sammenligning 3-4 kg. Hornugla kjennes også på langsom flukt med hyppige retningsendringer. Den flyr med langsomme vingeslag, avløst av glideflukt. Utbredt rundt hele den nordlige halvkule. I Norge er hornugla påvist hekkende i alle fylker, men er mest tallrik i lavereliggende områder i Trøndelag, på Østlandet og på Sørlandet. På dagtid sitter hornuglene godt gjemt, oftest i tette grantrær. Hornugla er nattaktiv og starter vanligvis ikke å jakte før i skumringen. Lever hovedsakelig av smågnagere og spissmus. Trekk- og streiffugl. De fleste hornuglene forlater Norge på seinhøsten og vender vanligvis tilbake i mars-april. I år med god tilgang på smågnagere overvintrer enkelte hornugler i snøfattige områder langs kysten.Kilde: Store norske leksikon Satset på hjelp fra Golfstrømmen Vi er ikke ferdige med uglen ennå, men først må vi høre om hvordan det går med gigantslepet. Mens hornuglen sitter og ser på ham, forteller Haslum om taueoperasjonen som startet i Digernessundet på sørsiden av Stord torsdag morgen. Etter fire dager i strålende solskinn, kom tåken sigende mandag. Tirsdag er den der fortsatt, og vinden har økt på til cirka 25 knop styrke fra sør. Slepet skrider fremover med 2 knops fart. Doppler-loggen som ble byttet ut på fredag viser en halv knops strøm som veksler i retning på 196 meters dyp. – Vi satset på å få hjelp fra Golfstrømmen, men det har ikke slått til ennå, sier Haslum. – En deilig følelse Det er måneder og år med forberedelser som settes ut i live i Nordsjøen nå. Subsea 7 har fått kontrakten på å slepe plattformen og ankre den opp på feltet. De første forberedelsene på feltet startet i 2014. Bilde fra en livbåtmønstring de første dagene av slepet. – Dette har gått over mange år, og det har vært litt høye skuldre underveis. Det er en deilig følelse å være på plattformen nå, og se at det skrider frem og at alt funker som det skal, sier Haslum. Haslum var med på operasjonen fra Statoil, som er operatør, da de 20 meter lange suge-ankrene ble plassert ut i 2015. I 2016 var han med på nytt, da over 40.000 meter med liner ble lagt ut på 1300 meters dyp. – Det har vært veldig travelt i mange måneder. Vi føler vi har et lite pusterom nå, før det er på’n igjen 23. april, sier Haslum. Det er da de skal være fremme på feltet. Passerte hjemplassen Selve operasjonssentralen for slepeoperasjonen er etablert i helikopterbua, ett av de høyeste punktene for plattformen. Ved siden av Haslum på plattformen sitter Kenneth Aarset fra Sotra. Han jobber i Subsea 7, og har tittelen “tow master” – sjef for utslepet. Det er Aarset som har det operasjonelle ansvaret for at alt går som det skal på den 900 kilometer lange seilasen fra Stord til Norskehavet. – Det er kjempeflott å være med på dette, sier Aarset, som forteller at de hjemme kunne se slepet da det passerte vest for Sotra lørdag. Tauing har han mye erfaring med, hovedsakelig av rørledninger. Men han har aldri vært med på et stort slep som dette. – Det er jo ikke så ofte det skjer, sier han. Sleper over 100.000 tonn Fra “tow control”, som kontrollsenteret i helikopterbua heter under operasjonen, har han kontakt med fem av verdens kraftigste slepebåter. Solnedgang fra helidekk. To skip fra Austevoll-rederiet DOF, to fra Skudeneshavn-rederiet Solstad Farstad og ett fra Kristiansand-rederiet Siem ligger i en 4-1 formasjon rundt plattformen. Det vil si at fire av dem trekker den over 100.000 tonn tunge plattformen (inkludert ballast) i fartsretningen, mens fartøyet Skandi Iceman ligger bak og sørger for at farten ikke blir for stor. Til sammen har båtene en motorkraft på 150.000 hestekrefter, og en trekkraft i sjøen på nærmere 1600 tonn. – Kommunikasjon er veldig viktig Med jevne mellomrom gir Aarset kommandoer over samband om at de må dra på mer, sakke av eller endre litt på kursen. Fakta Dette er saken Torsdag morgen startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord. Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, skal taue den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen. Scroll deg ned for å se vår dekning av hele slepet fra Digernessundet i Stord til Marsteinen. Har du fått med deg sakene våre om forberedelsene til slepet? Etter fire dager i strålende vær kom tåken Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995 Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene! Se live-sendingen vår fra Digernessundet   Tilbake får han informasjon om strømforhold, posisjon og hvordan slepet ser ut fra havnivå. – Kommunikasjon er veldig viktig i den operasjonelle fasen, sier Aarset. – Det er min jobb å sørge for at vi holder parametrene. Vi har med fem båter med dyktige folk om bord, så det går veldig bra, sier han. Forberedt på det meste Også for slepesjefen har det vært intense måneder. – Siden i fjor sommer har jeg bare jobbet med dette, sier Aarset. Mye av forberedelsene har gått med til å utvikle prosedyrer. – Vi har mange forskjellige scenarioer vi må være forberedt på. Det kan være problemer med fartøy, linebrudd, maskinproblemer, at de ikke har den dybden de trenger. – Vi har også måttet planlegge godt med tanke på bunkers for hele seilasen. Det er et langt slep, sier Aarset. – Veldig god stemning om bord Fra de startet på Stord til de er fremme på feltet er det beregnet 12 dager. Aarset er sjefen og går dagvakter, mens han har med seg en annen slepesjef som går om natten. I tillegg har han med seg en offshore manager og noen riggere på dekk som håndterer vinsjer. Stemningen om bord er upåklagelig, ifølge slepesjefen. – Jeg synes det er kjempekjekt å sitte her. Det er veldig god stemning om bord, og godt samarbeid med alle parter, sier Aarset. To fartøy venter på feltet Dersom alt går etter planen, skal de være fremme på feltet vest av Bodø mandag. Der er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting. Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet. De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen. Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak. Når plattformen er forankret, vil fartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen. Døpte uglen “Maggie” Om uglen blir med på alt dette, gjenstår å se. – Vi skal prøve å få i den noe mat nå, sier Herbjørn Haslum i Statoil. Navn har den allerede fått. Pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil kan avsløre at hornuglen er døpt “Maggie”, etter konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Margareth Øvrum i Statoil. Øvrum har følgende kommentar til Sysla: – Det er flott at de føler at jeg passer på og følger med dem, for det gjør jeg hver eneste dag. Så må de huske på at hu Maggie også er innovativ. Se vår live-dekning av hele slepet frem til Marsteinen Live Blog Her er siste oppdateringer, bilder og video fra slepet   window.cilAsyncInit = function() { cilEmbedManager.init() }; (function() { if (window.cilVwRand === undefined) { window.cilVwRand = Math.floor(Math.random()*10000000); } var e = document.createElement('script'); e.async = true; var domain = (document.location.protocol == 'http:' || document.location.protocol == 'file:' ) ? 'https://cdnsl.coveritlive.com' : 'https://cdnslssl.coveritlive.com'; e.src = domain + '/vw.js?v=' + window.cilVwRand; e.id = 'cilScript-13575ea4a1'; document.getElementById('cil-root-stream-13575ea4a1').appendChild(e); }());

I fjor sommer ble fire rederier til ett, og stor-rederiet Solstad Farstad så dagens lys. Under ett år etter, i april i år, meldte rederiet at datterselskapet Solship Invest 3 AS var i forhandlinger med sine långivere som følge av likviditetsproblemer. Solship Invest 3 AS eier Deep Sea Supply-rederiet, det ene av de fire som slo seg sammen. Fakta Fusjonen som ble til SolstadFarstad Det har gått nesten ett år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply. Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje. I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter. Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene. Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet. 27. mars meldte Solstad Farstad at det er inngått avtale med långiverne om å stanse betaling av renter og gjeld – en såkalt “stand still agreement”. – Vi er i dialog med långiverne for å finne en permanent, langsiktig løsning, sier styreleder Vareberg i Solstad Farstad. Avtalen løper frem til 4. mai, skriver E24. Vareberg vil ikke si noe om status for forhandlingene. – Det er forhandlinger som pågår. Jeg regner med at vi skal finne en grei løsning, sier han. Har trolig for lite penger Samtidig som forhandlingene pågår med långiverne i dette datterselskapet, melder Solstad Farstad tirsdag morgen at et annet datterselskap ligger an til å bryte med lånebetingelsene. Se også: 50 Solstad Farstad-båter ligger fortsatt i opplag. Men ikke Normand Skipper.  Etter fusjonen mellom Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply har hvert av rederiene blitt holdt som separate, heleide datterselskaper under Solstad Farstad. Ifølge siste kvartalsrapport fra selskapet er de organisert som fire separate “siloer”, som hver inneholder ett av de tidligere rederiene. Morselskapet Solstad Farstad garanterer ifølge rapporten ikke for Rem, Deep Sea Supply eller Farstad. Farstad Shipping AS, det tidligere Ålesund-rederiet som ble fusjonert inn i Solstad Farstad i fjor sommer, har nå trolig mindre penger til å betjene gjelden enn låneavtalen krever. Må ha 200 millioner Vareberg forklarer at da Farstad ble refinansiert før fusjonen, ble det avtalt en lånetebingelse (en såkalt covenant), som de nå ligger an til å bryte. Långiverne krevde at EBITDA (driftsresultat før ned- og avskrivinger) minus et krav til en kontantbeholdning på 200 millioner kroner skulle overstige det som betales i renter og avdrag. Kort fortalt vil det si at det til enhver tid må være 200 millioner kroner i kontanter i datterselskapet Farstad Shipping AS til enhver tid. Selskapet må vente til fasiten for første kvartal foreligger før de kan være sikre på om de er i brudd med betingelsene. – Vi vet ikke om det er tilfelle enda. Men slik vi ser kontantstrømmen i første kvartal, ser vi at det er sannsynlig, sier Vareberg. Regner med at det ordner seg Dette kan løses på tre måter: – Vi kan få en såkalt “waiver”, som vil si at långiverne aksepterer et slikt mulig brudd og avventer, eller at det blir forhandlinger om lånevilkårene, eler at det kreves tiltak for å reparere bruddet, sier Vareberg. Les også: – Nå blir det ikke flere oppsigelser i Solstad Farstad Han sier det at de nå muligens er i brudd skyldes at markedet er syklisk, og at han forventer at de vil være ute av et eventuelt brudd igjen innen 2. halvår 2018. – Når vi ser slike ting har vi en umiddelbar plikt til å rapportere til långiverne og børsen. All erfaring tilsier også at en skal være så raskt ute som mulig når vi ser en situasjon som skal meldes i markedet. Det er god praksis, sier Vareberg. – Har god kontroll I januar sa konsernsjef Lars Peder Solstad til Sysla at de ikke trengte nye gjeldsforhandlinger. – Under ett år etter at fusjonen var gjennomført, har to av datterselskapene opplevd finansielle problemer. Har dere kontroll? – Ja, vi har god kontroll. Vi har inngått mange nye kontrakter og markedet er i ferd med å ta seg opp. Vi legger til grunn at bunnen er passert, så vil det ta noe tid før vi kommer i normalt gjenge igjen. – Er dette starten på en ny restrukturering av gjelden i Solstad Farstad? – Vi forhandler nå med långiverne om en slik restrukturering i Solship Invest 3, altså Deep Sea Supply, sier Vareberg. – Hvordan går det med de to andre selskapene, Rem og Solstad? – Med dem går det greit, sier Vareberg.