Kina har det største markedet for elbiler, også her vokste salget med omtrent 50 prosent. Men markedsandelen er også her relativt liten, med 2,2 prosent, viser rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som kom onsdag.
Ifølge rapporten er det ventet at salget av elbiler vil øke betydelig fram mot 2030, som følge av politiske tiltak og kostnadsreduksjoner. Det understrekes at det er nødvendig med hjelp fra politisk hold dersom salget av elbiler i framtiden skal overgå diesel- og bensindrevne biler.
– De største elbilmarkedene i volum (Kina) og markedsandel (Norge) har hatt den største politiske viljen, heter det i rapporten.
Dersom lovgivere verden over holder sine miljøpolitiske løfter kan antallet elbiler på veiene nå 125 millioner innen 2030.
– Fremover kommer de sterkeste signalene fra politisk hold fra Kina og California, i tillegg til EUs nylige forslag om kutt i CO2-utslipp fram mot 2030, står det videre.
EU har satt som mål å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Norge har satt det samme målet.
Frankrike, som har den største bilindustrien i Europa etter Tyskland, har satt som mål å stoppe salg av diesel- og bensindrevne biler innen 2040, for å møte målene i Parisavtalen.
Jinuhi Shipping sendte ut sin første kvartalsrapport av året mandag morgen.
Her kommer det frem at selskapet, som har slitt med tap i det ene kvartalet etter det andre, omsider har snudd minus til pluss.
Helomvending
Det kinesiske tørrbulkrederiet melder om et resultat etter skatt på 2,47 millioner dollar i 1. kvartal 2018, mot minus 7,97 millioner dollar i samme periode året før.
Driftsresultatet endte på 3,31 millioner dollar, sammenlignet med minus 6,68 millioner dollar året før.
I første kvartal 2017 kunne selskapet vise til driftsinntekter på 13,5 millioner dollar, mens de i år beløp seg til 17,98 millioner.
Tunge år siden 2014
Jinhui har merket det sviktende tørrlastmarkedet på bunnlinjen, og har hatt flere tunge år siden 2014.
Rederiet trodde det svake 2014-resultatet skulle bedres i 2015. Det ble i stedet langt verre, med inntektsfall og røde tall.
I første kvartal i fjor økte selskapet inntektene med over 50 prosent fra året før, men tapte fremdeles penger.
Nordlaks ville opprinnelig bruke milliarder på tre havfarmer, men fikk før jul i 2016 delvis avslag på søknaden om utviklingskonsesjoner. Selskapet fikk kun lov til å bygge én, og svarte med å klage til Nærings- og Fiskeridepartementet.
Departementet snudde delvis i fjor, og ga Nordlaks AS tilsagn om til sammen 21 tillatelser for å realisere Havfarm 1 og 3, der 13 tillatelser er knyttet til Havfarm 1 og 8 tillatelser til Havfarm 3.
Nå er byggavtalen i boks.
– Dette er en stor milepæl i havfarm-prosjektet, for Nordlaks og for norsk havbruksnæring. Avtalen sikrer oss prioritet og kapasitet hos verftet slik at målet om utsett av fisk i Havfarmen våren 2020 kan nås, sier Nordlaks-sjef Inge Berg.
Havfarmen i storm. Illustrasjon: Nordlaks.
Det er det kinesiske verftet CIMC Raffles som skal bygge den første havfarmen.
Fakta
Havfarmen
Lengde totalt: 385 meter.
Bredde: 59,5 meter.
Dybde: 37,75 meter.
Størrelse på merdene: 1.800 kubikkmeter.
Verftet er spesialisert på offshore- og maritime konstruksjoner og har en av verdens største tørrdokker. Valget falt på kineserne på grunn av lang erfaring, samt gode løsninger på byggeprosess, levering “og ikke minst pris”. De vant i konkurranse med 15 andre verft fra rundt om i verden.
Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk.
I meldingen skriver selskapet:
“Sammen med andre tiltak som kortere produksjonstid i sjø og smartere bruk av tradisjonelle oppdrettsanlegg, er havfarmene Nordlaks sitt bidrag til hvordan havbruksnæringen skal løse areal- og miljøutfordringene som har vært en begrensning på utviklingen av næringen.”
– Nå gjør vi et kvantesprang. Alle snakker om at sjømatnasjonen Norge har et stort ansvar for å bidra til å dekke verdens økende etterspørsel etter sunn sjømat på en bærekraftig måte. Milliard-investeringen som vi gjør i Havfarmene er vårt bidrag, sier Berg.
Nordlaks-sjef Inge Berg og visepresident i CIMC Raffles, Mr. Li Minggao. Foto: Nordlaks
Avtalen ble signert under et møte på Astrup Fearnley-museet i Oslo.
– Vi er stolte over å ha vunnet denne kontrakten med Nordlaks. Den bærekraftige utviklingen av havbruksnæringen er viktig for Norge, men også for Kina og konsumenter over hele verden, sier Mr. Li Minggao, visepresident for CIMC Raffles.
Statssekretær ved Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik overvar også møtet hvor kontrakten ble signert.
– Det er gledelig å se at ordningen med utviklingskonsesjoner nå begynner å materialisere seg, uttaler han i meldingen.
Finansavisen har sett på SSB-tall fra januar-oktober, og skriver at veksten i norsk eksport til Kina er den svakeste på fire år og at Kina-andelen av norsk eksport var høyere både i 2015 og 2016.
Også om man bare ser på de tre ferskeste månedene det finnes tall for, august-oktober, har 2017 vært et svært svakt år.
Det var 19. desember i fjor at regjeringen kunngjorde at den diplomatiske floken med Kina var løst. I flere år hadde Norge slitt med restriksjoner og dårlig samarbeidsklima etter at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri var en av dem som håpte på et oppsving i eksportveksten etter oppmykingen. Han registrerer at veksten så langt har uteblitt, men mener at oljenedturen i stor grad skygger for totaliteten.
– Kina har store skipsverft som bygger skip og plattformer, og disse har hatt mye norsk utstyr. Ettersom det nå er oljekrise over hele verden, har det gitt sterkt redusert eksport av norsk utstyr, helt som vi skulle forvente, sier han til Finansavisen.
Han mener totalbildet ser bedre ut etter sommermånedene og trekker særlig fram kraftig økt eksport av silisium, gjødsel og andre kjemiske varer til Kina.
Onsdag ble det klart at Kina halverer tollsatsene for flere fiskearter, deriblant fryst laks, noe regjeringen også håper vil føre til økt eksport.
– Dette er en fantastisk nyhet. Potensialet i det kinesiske markedet er enormt, og halvering av tollsatsene vil bety mye for norsk sjømateksport fremover. Dette er definitivt en hyggelig førjulsgave for sjømatnæringen, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Dei to første hurtigbåtskroga frå Brødrene Aa i Hyen er nyleg komne til verftet i Nancha i Kina, sør for Hong Kong. Utrustingen av dei blir den første jobben for samarbeidsselsskapet som Brødrene Aa har etablert saman med sin kinesiske medeigar.
– Å drive med utrusting trur vi kan vere ein god start, seier dagleg leiar Tor Øyvin Aa i Brødrene Aa til Nett.no.
Innanfor tollmurane
Verftet i Hyen har allereie hatt folk frå Kina på opplæring, og driv også opplæring i Kina.
Sjølve anlegget er kinesisk eigd, men driftselskapet er eit samarbeid mellom Brødrene Aa og Hong Kong-selskapet Chu Kong Shipping Enterprises Co. – som kom inn som medeigar i Brødrene Aa i fjor.
Målet er at verftet i Kina skal bygge komplette hurtigbåtar heilt frå grunnen. I beste fall vil verftet vere i stand til det innan eitt til to år, anslår Aa.
Samarbeidet i Kina er retta spesielt mot den kinesiske marknaden og er inngått mellom anna for å tilpasse seg kinesiske tollreglar, som favoriserer innanlands bygging.
250 millionar
Brødrene Aa offentlegjorde nyleg ein kontrakt på tre nye hurtigbåtar som skal segle i Kina.
Den kontrakten er på 250 millionar kroner.
Kunden er Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP, som tinga tre båtar etter å ha lånt ein av to båtar Brødrene Aa leverte til Kina rundt årskiftet 2016/2017.
To av dei nye båtane skal gå i 40 knops fart, den tredje i 37 knop.
Tor Øyvin Aa er glad for sjansen til å vise at verftet kan levere båtar som kan gå i denne farta, og seier bygging i karbonfiber – slik verftet i Hyen har spesialisert seg på – gir større fordelar dess større farta er.
Ventar på Nordland
Aa ser også sjansen til nye kontraktar i Noreg.
Den første avgjerda kan kome alt denne månaden, då Nordland Fylkeskommune kan kome til avgjere kven som skal få bygge to nye hurtigbåtar til Nordlandsekspressen, som trafikkerer Sandnessjøen-Lofoten via Bodø.
Det er båtar med plass til 220 passasjerar, med lastekapasietet i tillegg, noko som tilseier at prislappen pr. båt truleg blir litt høgare enn for dei tre Kina-kontraktane som blei inngått i forrige veke.
Saman har dei teknologi, økonomi og produksjonsfasilitetar klare for ei omfattande industrialisering av det store, norske oppdrettsanlegget, skriv iLaks.
I samarbeid med China International Marine Containers (CIMC), China Minsheng Bank og China National Fisheries Corp. (CNFC) vil Ocean Aquafarms utvikle, finansiere og bygge Hex Box.
Mange års røynsle
– Denne firepartsavtalen er veldig viktig for oss, seier Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms til iLaks. Ho er styreleiar, medan ektemannen Steve Adshead er dagleg leiar i selskapet som er heileigd av Mancorp, kor Baugstø står oppført som dagleg leiar og styreleiar.
Styreleder Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms. Foto: Ole Alexander Saue
– Me har mange års røynsle frå samarbeid med kinesiske interesser, og veit at dei nye partnarane innan satsinga på Hex Box vil tilføre oss både industriell, økonomisk og marknadsmessig kompetanse. Derfor har me store forventningar til samarbeidet og det me no er i ferd med å realisere, seier Baugstø.
Ocean Aquafarms har gjennom eigarane ti års røynsle frå samarbeid med kinesiske CIMC Raffles, om bygging av riggar til oljenæringa.
ignerte i Stavanger
Representantar for CIMC, China Minsheng Bank og CNFC var nyleg i Stavanger og Norge og møtte sentrale norske oppdrettsselskap, produsentar av fôr og teknologi innan akvakultur. Norske styresmakter vart òg presentert for satsinga, som vart markert ved signering av ein avtale i Stavanger.
Stavanger kommune fattar stor interesse for det norsk-kinesiske samarbeidet. Med kommunalrådane John Peter Hernes og Dag Mossige til stades, vart avtalen mellom dei fire samarbeidspartnarane signert i formannskapssalen i rådhuset i Stavanger.
Oppdrettsanlegget Hex Box kan leverast i fleire utgåver, berekna på både norske og internasjonale forhold. Den norske versjonen er om lag 90 meter i diameter. Anlegget er vel 15 gangar større enn det folk flest kjenner som eit tradisjonelt oppdrett.
Hex Box er utstyrt med vindmøller om bord.
Fleksibelt
– For å masseprodusere har me inngått samarbeid med folk som har gjort dette før. Me designer og bygger løysingar som kan skalerast, så sørgjer me for at designet er lettbyggeleg med standardløysingar. I tillegg kan det enkelt justerast etter kvart som ny teknologi kjem. Det vil bli plass til delvis behandling om bord, medan det òg er gjort plass til eventuell ny teknologi.
Intensjonsavtalen om samarbeid vart signert tidlegare i år. Ocean Aquafarms har tidlegare søkt om utviklingskonsesjonar for Hex Box.
Gjennomsnittsprisen for Sør-Norge ble 24,98 øre/kWh i engrosmarkedet (snittpris Oslo) for august, noe som er 0,35 øre høyere enn snittprisen for juli måned.
Vått i Norge, men…
Sammenlikner vi med gjennomsnittet for augustprisene de siste 10 årene, så ligger snittet for årets augustpriser 10 prosent høyere.
Som de Norgesferierende turistene forlengst har merket seg: Vi hadde et relativt vått sommervær med over normale nedbørsmengder.
Og det skal sies: En nedbørsrik sommer fører vanligvis til et prisfall. Hvorfor ble ikke prisene lavere denne gang?
Som vanlig finner vi årsakene på den andre siden av globusen: Kullprisene er på vei opp i Asia, mest drevet av ubalanser i Kina. Dette påvirker i sin tur det europeiske prisnivået, som igjen påvirker det nordiske prisnivået.
Flom og hetebølge
Ubalansene i Kina har denne sommeren hatt to viktige årsaker: Flom og hetebølger.
Kina opplevde en real storflom i sommer og de store demningene tettet straks lukene for å begrense flomskader videre nedover i vassdraget. Det ble dermed stopp i vannkraftproduksjonen også i anlegget «De tre kløfter», som alene står for 9 prosent av vannkraftproduksjonen i Kina.
Det omdiskuterte anlegget hindret en flom-katastrofe denne gangen, og tapet av vannkraft måtte erstattes med kullkraft.
Som en nordisk vinter
Samtidig med flommen oppsto en hetebølge i Kina, og kjølebehovet ble dekket av kullkraftverkene.
Og når kineserne skrur på kjøleanleggene for fullt, ser vi at sommeren ender som en nordisk vinter – med årets høyeste kraftproduksjon
Høy kraftproduksjon betyr høyere pris på kull, og dominoeffekten kjenner vi allerede – også på Nordens høye områdepriser i august.
Under en lukket seremoni i Sinopes hovedkvarter i Beijing fredag undertegnet Statoil-direktørene Jens Økland og Tor Martin Anfinnsen en såkalt MOU (Memorandum of Understanding) med Sinopec, skriver Aftenposten.
Økland beskriver enigheten om dette formelle rammeverket som et gjennombrudd som vil ha stor betydning for Statoils fremtidige salg av olje til Kina og mulighetene til «å gjøre mer sammen» med det kinesiske storselskapet.
– Avtalen åpner for store muligheter for økt oljesalg til Kina og et betydelig og lønnsomt samarbeid med Sinopec over hele verden, sier konserndirektør for markedsføring og prosessering, Jens Økland.
Energisamarbeid
Han opplyser at Statoils råoljeeksport til Kina i fjor var på det høyeste nivå noensinne, 42 millioner fat. Det ga Statoil vel 18 milliarder kroner i inntekter.
Statoils nye avtale med Sinopec blir inngått samtidig som olje- og energiminister Terje Søviknes har besøkt Beijing.
– Det er slett ikke tilfeldig at min første, lange utenlandsreise som olje- og energiminister går nettopp til Kina, sa Søviknes da han onsdag møtte den kinesiske ministeren Nur Bekri i Beijing.
De to ministrene undertegnet en MOU om energisamarbeid mellom Norge og Kina, noe som ville vært umulig uten den normalisering mellom landene som startet med en felles erklæring 19. desember i fjor.
Solberg-regjeringen satser hardt på gjenåpning av Kina-markedet. Etter to statsbesøk med fire statsråder på halvannen måned er det ikke tvil om at verdens mest folkerike land har topp næringspolitisk prioritet.
I forrige uke skisserte Norges Sjømatråd en målsetning om å nå et eksportvolum på 156.000 tonn norsk laks til Kina-markedet innen 2025. Dette speiler både ambisjoner og optimismen som nå råder.
Knusktørt
I det korte bildet er imidlertid det kinesiske markedet knusktørt.
I forrige uke ble det faktisk ikke eksportert ett eneste kilo laks til Kina. Det viser dagsfersk eksportstatistikk fra SSB og Norges Sjømatråd.
Uken før var noe bedre. I uke 20 ble det nemlig flydd inn 29 tonn fersk norsk laks til Kina. Det tilsvarer halvannen lastebillast, og sørget for at Kina passerte Malaysia og Latvia på eksportstatistikken.
Totalt sett har Kina importert 655 tonn laks fra Norge i år. Beskjedne volumer for et land av Kinas størrelse, og bak nasjoner som Saudi Arabia, Estland og Forenede Arabiske Emirater
Floker
For det er reelt sett er full stopp på Kina fortsatt.
Håpet er at nysignerte avtaler mellom politiske myndigheter, fagmyndigheter og forvaltning skal løse de byråkratiske flokene som fortsatt gjelder mellom Norge og Kina.
På den positive siden bør det nevnes at Hong Kong, som er egen tollregion, har importert 3.935 tonn fersk norsk laks i år. Det er imidlertid en nedgang på nær 15 prosent fra samme periode i fjor.
100 vindmøller, 400 MW og 4 millioner Euro. Rambøll skal designe en av Kinas, største og første, vindparker til sjøs. Prosjektet skal
Innlegget Rambøll med havvind kontrakt i Kina dukket først opp på Petro.no.
