Bjørn Tollefsen, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester, er ferdig i Aibel, skriver Næringsforeningen på Haugalandet.
Gjennom sin stilling har han blant annet hatt ansvaret for verftet i Haugesund.
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt verdt 500 millioner
-Jeg har lyst å prøve noe nytt. Jeg tror ikke Aibel har vært bedre rustet noen gang, sier Tollefsen til Næringsforeningen.
Han er ansatt i Sigurd Aases holdingselskap Vista og skal flytte til USA for å jobbe der ett år.
Tollefsen har jobbet ni år i Aibel og har et halvt års oppsigelsestid.
Tekst og foto: Frode Rabbevåg – Vi er ikke redde for å satse på oljeindustrien. Her er det bare å gi full gass, det er arbeid for oss i mange år framover. Petro.no møter fire nyansatte hos Aker Solutions i Kristiansund. Det er ikke lenge siden dette kontoret måtte redusere staben med 100 medarbeidere, fra 150 til rundt 50 […]
Innlegget Nå ansetter Aker Solutions unge ingeniører igjen dukket først opp på Petro.no.
Lars Jønholt Halvorsen skal nå lede alle Semco Maritimes aktiviteter i Norge, blant annet riggfasilitetene på Hanøytangen, Bergen, samt Semco Maritimes kontorer i Kristiansand og Stavanger. Det fremkommer i en pressemelding torsdag. Han kommer fra stillingen som nestleder og senior prosjektleder ved Enhanched Drilling, og var før det ansatt som Vice President hos Odfjell Drilling. […]
Innlegget Ny sjef for Semco Maritime dukket først opp på Petro.no.
– Det som er gitt, er at 10.000 ansatte skal pensjonere seg eller forlate selskapet ved naturlig avgang de neste ti år. Om det vi da ser for oss, at vi skal være rundt like mange da som i dag, skal vi da ha 10.000 inn, sier Magne Hovden til Dagens Næringsliv.
Etter kuttene under oljekrisen er de nå rundt 21.000 ansatte.
– Digitalisering betyr like mange nye muligheter som færre, tror jeg, så størrelsen på arbeidsstokken blir relativt stabil. Den store jobben vi har foran oss, er å finne ut hvilke vi skal ansette, hvor mange, og hvor, i Norge eller internasjonalt, tilføyer personaldirektøren i Equinor – tidligere Statoil.
Folk helt nede i 58 års alder kunne under kuttene spasere ut med 70 prosent lønn til ordinær pensjonsalder, hovedsakelig finansiert av skattebetalerne over petroleumsskattesystemet. Å unngå forgubbing var et sentralt poeng i nedbemanningen.
Nå er aldersgjennomsnittet i selskapet på 47 år. Ifølge Hovden har det gått litt opp de siste fem årene.
Etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mellom 40.000 og 50.000 personer fra oljesektoren. Rogaland gikk fra å ha lavest arbeidsledighet i landet, mellom 1 og 2 prosent, til å været et av fylkene med høyest ledighet på 3,5 prosent brutto, ifølge Aftenbladet.
Likevel klarer ikke fylket å fylle de oljejobbene som nå skal være tilgjengelige.
– Tallet på ledige jobber i Rogaland er nå atskillig høyere enn på samme tid i fjor. Enkelte fagfolk er det vanskelig å få tak i, og vi må rekruttere i utlandet, sier fylkesdirektør Truls Nordahl i Nav Rogaland til avisen.
En viktig årsak til mangel på folk er at det går bra i mange bransjer, i nesten hele landet, slik at det blir kamp om fagfolkene.
Av 2.500 ledige stillinger lyst ut i Rogaland i juli, var det flest innen ingeniør/IKT, med 468 utlyste.
Aker Solutions har gitt muntlige varsel om mulige permitteringer på Ågotnes. Dette skriver Bergens Tidende. – Det er vedvarende utfordrende tider for subsea services-industrien, og vi opplever en overkapasitet grunnet mindre arbeid, sterk konkurranse og prispress i markedet, skriver pressekontakt Stina Kildedal-Johannessen i en e-post til avisen.
Innlegget BT: – 150 Aker-ansatte kan bli permittert dukket først opp på Petro.no.
Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll.
– Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet.
Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil).
Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb.
Omsetningen falt med 100 mill i fjor
I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor.
– Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig.
Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner.
Håper på mer innovasjon
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon.
– Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva.
Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Skal ansette innen service
Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der.
– Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig.
Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.
Equinor ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining, altså kokker og renholdere på plattformene. Det skriver Sysla. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord. Forpleiningsavdelingen i selskapet har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel. Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan […]
Innlegget Ansetter 79 kokker og renholdere dukket først opp på Petro.no.
– Hvis vi ikke skal kutte i velferden i framtida, må flere begynne å jobbe. Det er regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uka hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet under Arendalsuka tirsdag.
Framtidsscenarioet er velkjent: En kraftig økning i antall eldre og pensjonister, lavere bidrag fra olje- og gassnæringen og svakere vekst i oljefondet vil sette velferdssamfunnet på betydelige prøvelser. Det borger derfor for kutt i velferden og offentlige tilbud, hvis vi ikke klarer å øke bidragene til økonomien fra arbeidslivet.
Nei til sekstimersdagen
Solberg understreket at det ikke er regjeringens politikk å utvide normalarbeidsuka, men advarte samtidig mot å gjøre det motsatte. SV, MDG og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO har også vedtatt krav om innføring av ulike former for arbeidstidsforkortelser, blant annet sekstimersdagen.
Leder Arild Grande av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg åpnet nylig for at partiet kunne vurdere et begrenset omfang av sekstimersdagen, selv om den neppe er aktuell som ny nasjonal, statlig norm.
Sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferden, mener Solberg.
Fleksible ordninger
Hun foreskriver heller en rekke tiltak for å inkludere flere grupper – mer heltid blant kvinner, flere innvandrere i jobb og ordninger for å ta i bruk folks restarbeidsevne – i arbeidslivet. For dem som tilhører den siste gruppen, ønsker Solberg ordninger der det offentlige hjelper bedrifter med å gi folk som ikke kan arbeide på 100 prosent kapasitet jobb.
– Vi har snakket om restarbeidsevne i 20 år. Næringslivet kan ikke gjøre dette alene. Vi må ha fleksible løsninger, hvor det offentlige bidrar. Det kan for eksempel være med lønnstilskuddsordninger, sa Solberg.
43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Barometeret blir i sin helhet lagt fram tirsdag under Arendalsuka. Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
I søkelyset
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Skillelinjer
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor.
I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
Mer avansert
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
