Kategoriarkiv: USA

– Det har vært en eventyrlig vekst

– Helt fra dag én satset vi internasjonalt. I 2010 startet vi opp i USA og Storbritannia med egne selskaper, forteller Håkon Skjelvik. Han er konsernsjef i Tomax, et Stavanger-basert selskap som så dagens lys i 2005. Selskapet er basert på en oppfinnelse av et verktøy som stabiliserer momentet på borekronen. Verktøyet tar bort torsjonelle vibrasjoner, som kan føre til at utstyr i borestrengen blir skadet. – Om borestrenger må trekkes ut og byttes, kan det ta et døgn. Så vi reduserer de tilfellene sånn at de sparer tid på boringen. I tillegg fører det til raskere borehastighet fordi vi tar vekk de torsjonelle vibrasjonene. Så da sparer du også tid på selve distansen som må bores, sier konsernsjefen. Dette selskapet opplever salgsboom i USA Satset på land Tilbake i 2010 var det hovedsakelig i Mexicogulfen de satset. Etter ulykken på Deepwater Horizon gikk det markedet dårlig, og de holdt det gående i Alaska. Da var de fremdeles litt for dyre i landmarkedet, og hadde liten vekst innen det området. Deretter tok landmarkedet seg opp, det ble veldig travelt i 2013-2014. – Så kom oljekrisen i 2014-2015, og da mistet vi jo mange andre jobber andre steder i verden i dypvannsmarkedet offshore. Så da satset vi på landmarkedet og utviklet verktøyet for å virke bedre i det markedet, sier han. Nysgjerrig på hvordan den amerikanske oljen påvirker oss? I vår nye podkast «Det vi lever av» forklarer Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, mer om det: Tok av i 2016 I 2014 var størstedelen av omsetning i all hovedsak fra offshoremarkedet. Nå utgjør virksomheten i USA rundt 70 prosent av den totale omsetningen.  – Fra 2016 har det tatt veldig av. Da lå vi på fem oppdrag i måneden i USA, i 2017 var det rundt 50. Det har vært en eventyrlig vekst i landmarkedet der, sier Skjelvik. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); – Har gått ekstremt fort Oljeproduksjonen i USA nådde en topp på starten av 1970-tallet, og falt deretter jevnt og trutt fram til 2008, forteller analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt. – Da snudde det. Man begynte å knekke den nøtten som man hadde prøvd på i flere tiår, å få opp den oljen som ligger som ligger bundet i skifersteinen, på en økonomisk god måte, sier analytikeren. Det snudde trill rundt på oljemarkedet, og sendte oljeprisen i kjelleren. – I 2005 lå oljeproduksjonen på i overkant av 6000 millioner fat – etter det har den doblet seg. Så dette har gått ekstremt fort, det var ingen som så for seg at den oljeproduksjonen ville øke i det tempoet, sier hun. Største delen av omsetningen De fleste som arbeider i Tomax har en bakgrunn i andre amerikanske serviceselskaper. – Det er et stort marked, og en kjent måte å drive business på, sier Tomax-sjefen om hvorfor de ville satse i USA. Skjelvik forteller at tempoet i den teknologiske utviklingen i Texas er høyt. – Det kommer nye teknologier hele veien, og det har ført til at de har fått breakevenkostnaden på boring ned til 10-20 prosent av det det var for bare ti år siden, sier han. Fracking, metoden man bruker for å utvinne skiferolje eller skifergass i USA, kan utløse jordskjelv og ødelegge drikkevannskilder. Mange land har bannlyst alt som har med dette å gjøre. Her får du alt du trenger å vite om metoden.  

USA varsler sanksjoner mot land som kjøper iransk olje

USA krever at alle land slutter å kjøpe olje fra Iran innen 4. november og truer med å innføre sanksjoner mot dem som ikke etterkommer kravet. – Vi kommer ikke til å gjøre noen unntak, sier en høytstående kilde i amerikansk UD. Økt press på Iran er «en av våre fremste prioriteter knyttet til nasjonal sikkerhet», sier kilden, som vil være anonym. President Donald Trump trakk i forrige måned USA fra... Source

Brødrene Aa satsar i USA

Målet er å selje Brødrene Aa-båtar i den amerikanske marknaden. – Viss vi ikkje har ein kontrakt i løpet av året bør vi revurdere om det er mogleg å få det til, seier styreleiar Leif Riksheim til Nett.no. Saman med Front Street Shipyard i Maine eig Brødrene Aa marknads- og salsselskapet Arcadia Alliance Inc (70/30), som har arbeidd i USA-marknaden sidan 2016. Må bygge i USA  Regelverket i USA er slik at fartøy som skal brukast i amerikanske farvatn må byggast i USA. Det er grunnen til samarbeidsavtalen med det amerikanske verftet, som har bygd ein hall som er veleigna for bygging av hurtigbåtar, i følgje Riksheim. Planen er at hurtigbåtreiarlag inngår kontrakt med Arcadia Alliance, som i sin tur leiger verftet for å få fartyet bygd. Størst i verda Brødrene Aa er allereie inne i den kinesiske marknaden, og eig eit produksjonsanlegg i Kina saman med Chu Kong Shipping Enterprises Co., som eig 40 prosent av Brødrene Aa. Kinesarane blei tatt inn på eigarsida for å opne dørene inn i den kinesiske marknaden, spesielt rundt Hong Kong. Hong Kong-regionen er kanskje den mest konsentrerte store huritigbåtmarknaden i verda, men samla er USA-marknaden enda større, ifølgje Riksheim.

Fortsatt høy oljepris

Forrige ukes sterke oljepris holder seg også inn i denne uken. Det var riktignok en svak prisnedgang i Asia mandag, men bare på 0,8 prosent. Ifølge Investing.com skyldes nedgangen nyheten om at USA har satt inn flere borerigger i USA. I forrige uke kom fem nye rigger i produksjon, noe som bringer totalen i USA opp til 820, det høyeste antallet siden mars 2015. Fortsatt sterk Men hverken Donald Trumps Twitter-advarsler til Opec eller det at USAs oljeproduksjon går ytterligere opp har altså noen særlig negativ effekt på den sterke oljeprisen. Den er nå på sitt høyeste siden november 2014, og økningen er på 12 prosent bare i år. Det er tydelig at markedet tror på en ytterligere prisøkning. Mye avhenger av Saudi-Arabia, og kongedømmet har nylig signalisert at de vil fortsette begrenset oljeproduksjon for å holde oljeprisen oppe. 12. mai blir det avgjort om USA fortsetter sanksjonene mot Iran, Opecs tredje største produsent. Det vil også bidra til høyere pris. Investorer tilbake Bloomberg skriver om oljepris på snart 85 dollar, og melder at økningen i oljeprisen gjør at investorer nå strømmer tilbake til råvarefond som opererer i oljesektoren. Slike investeringer er høyere enn på mer enn et år. Et eksempel er Westbeck sitt energifond som gikk ned 17 prosent i 2017. Hittil i år har fondet en verdiøkning på 11 prosent til tross for sterk nedgang så seint som i februar. Ifølge Bloomberg tror hedgefondet Commodities World Capital på en oljepris på ca 85 dollar i andre halvår i år.

Dette har ikke skjedd på 48 år

Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene nå en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. I november i fjor produserte amerikanske oljeselskaper 22 000 fat mer olje per dag enn den tidligere rekorden fra 1970. Mye av årsaken til den økende oljeproduksjonen kommer fra skiferoljeproduksjonen. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Dette fører til økonomisk vekst, arbeidsplasser, energisikkerhet og en større diplomatisk frihet for USA enn tidligere, skriver Financial Times. Les også: Fracking – en oljerevolusjon? – I flere år har spørsmålet vært hvor fort amerikansk oljeimport vil stige, sier Daniel Yergin, nestleder i IHS Markit til Financial Times. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Nå synker nemlig amerikansk oljeimport som følge av økt innenlands produksjon. Betydelig produktivitetsvekst Ved mange av skiferfeltene i USA har produktiviteten økt markant siden oljeprisfallet i 2014. Ved Permian Basin-feltet i Texas og New Mexico har produksjonen økt fra 208 fat per rigg i juni 2014 til 635 fat i mars i år. Dette tilsvarer en økning på 205 prosent. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Da skiferoljen for alvor gjorde sitt inntog i oljemarkedene rundt 2014, førte den til en rask og dyp nedgang i oljeprisen. For OPEC var det sannsynligvis en strategi å holde prisen nede, for å gjøre det ulønnsomt å produsere for amerikanske skiferoljeprodusenter. Les også: – Skiferolje kommer til å bli større enn Saudi-Arabia Ved å kutte kostnader, opprettholde finansiell støtte og ta i bruk ny teknologi for å bore mer effektivt, klarte en rekke skiferoljeprodusenter – til tross for press fra OPEC – å overleve prisnedgangen, ifølge Bloomberg. Skiferbrønner kan bores på et par uker, og kostnadene knyttet til produksjon er i nærheten av et par millioner dollar, ifølge Financial Times. Dette står i sterk kontrast til oljeproduksjonen på norsk sokkel, som ofte planlegges mange år før produksjon og krever betydelig større investeringer. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Amerikanske skiferoljeprodusenter kan med andre ord følge prisene, og tilpasse driften etter forholdene i mye større grad enn ved prosjekter på norsk sokkel. Til tross for optimisme rundt skiferolje den siste tiden finnes det analytikere som ikke har særlig tro på at selskapene i virkeligheten er lønnsom. Sysselsetting ned 25 prosent Oljeproduksjonen har holdt seg over 8,5 millioner fat siden oktober 2014, og økt til 9,9 millioner fat i januar 2018. Samtidig har det skjedd en kraftig nedgang i antall ansatte i sektoren for olje- og gassproduksjon. Siden 2014 har antall ansatte sunket med 25,2 prosent. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen USA produserer altså mer olje med bare tre fjerdedeler av den arbeidsstokken de trengte tidligere. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Økt etterspørsel etter rigger Antall rigger totalt i USA har økt med 142 prosent til 989 rigger siden bunnen i mai 2016, da oljeprisen var rundt 45 dollar fatet. I midten av april i år dupper prisen rundt 67 dollar fatet. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Advarer om «brutal oljepriskollaps» neste år – Vi får enten en brutal oljepriskollaps eller forlengede og dypere kutt fra OPEC, sa oljeekspert Jarand Rystad under et seminar i forrige uke, ifølge DN. Han peker på at nettopp økt skiferoljeproduksjon kan gi en samlet oljeproduksjon i USA på rundt 11,4 millioner fat – det høyeste noensinne. Forrige uke lå prisen på nordsjøolje på mellom 68 og 72 dollar fatet. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Farene ved økt skiferoljeproduksjon Den økte oljeproduksjonen fra USA bidrar til å senke oljeprisene, og øker dermed etterspørselen. Dette kan føre til konsekvenser for tilbudet av olje på sikt, mener analytiker Robert McNally. – Hvis etterspørselen vokser, kommer vi til å trenger mye mer olje å tilby i 2020-21. Det kan være vi ikke har den oljen å tilby fordi skiferproduksjonen har ført til at en rekke prosjekter har blitt kansellert eller utsatt, sier han til Financial Times. Det ser ikke ut til at produksjonen ved skiferfeltene avtar med det første. ExxonMobil har planer om å utvide sin produksjon ved Permian-feltet til 500 000 fat per dag i løpet av de neste syv årene. Det annonserte selskapet, som er USAs største energiselskap, i slutten av januar i år.

Trump refser Tyskland for å finansiere russisk gassrørledning

USAs president Donald Trump kritiserer Tyskland for å bruke «store pengebeløp» på å bygge en gassrørledning til Russland. – Tyskland kobler opp en gassrørledning inn i Russland, der Tyskland skal betale milliarder av dollar for å sende gass inn i Russland, sa Trump tirsdag. – Jeg sier, hva er greia med det? Hvordan kan det ha seg at Tyskland betaler store pengebeløp til Russland når de skal koble på en rørledning? Det er ikke rett, la presidenten til. Saken dreier seg om rørledningen Nord Stream, som går fra Russland, under Østersjøen, og til Tyskland. Tyske myndigheter ga i forrige uke grønt lys til den russiske energigiganten Gazprom til å bygge en ny rørledning, Nord Stream 2, gjennom tysk farvann. Trump rettet også kritikk mot Tyskland på et annet punkt – landet bruker for lite penger på forsvar, uttalte han. – Tyskland betaler 1 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. USA betaler nærmere 4 prosent. USA betaler 80 prosent av NATOs kostnader. Er det rettferdig?, sa Trump. NATO har satt som mål at alliansens medlemsland må bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Tyske politikere har i stedet tatt til orde for å øke bevilgninger til fredsbevarende oppdrag i utlandet og bistand. (©NTB)

Disse landene vil dekke den økende oljeetterspørselen

Dagens nyhetsbrev Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag. USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020. – Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol. Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag. Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden. Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018. Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen. Få også med deg: En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep. Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN) Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs) Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24) Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Oljeekspert: Tvilsomt om skiferolje blir lønnsomt

– De snakker mye om det, men ikke tro et ord av hva de sier. De har økt produksjonen, men leverer fremdeles negativ kontantstrøm. Vi vil først tro de er lønnsomme når vi ser det, sier Sen til Dagens Næringsliv, ifølge Aftenbladet. Avisen sammenligner det London-baserte selskapet med norske Rystad Energy. Sen mener at skiferoljeprodusentene ikke tjener penger, verken når oljeprisen er 100 eller 50 dollar per fat. – Skiferoljeselskapene har økt produksjonen ved å bruke mer og mer penger på boring. Alle vil si at de har god avkastning, men så kommer tallene fra skiferoljeselskapene, og de har fremdeles negativ kontantstrøm, sier Sen. Les også: Nordsjøoljens konkurrent vokser raskt Selv om andre oljeanalytikere har advart mot at økt produksjon av skiferolje vil føre til priskollaps, mener Sen at dette ikke kommer til å skje. Til tross for at Energy Aspects venter en oljepris på rundt 70 dollar per fat. Statoil er et av selskapene som for noen år siden investerte store summer i skifervirksomheten i USA. De siste årene har de solgt seg ned, men har fremdeles store eierandeler der. I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn, og selskapet måtte også skrive ned store verdier. Under Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa selskapets USA-sjef Torgrim Reitan at de i fjorårets siste kvartal gikk i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset. I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs. I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar, ifølge Reitan. Onsdag morgen ligger prisen for et fat amerikansk WTI-olje på 59 dollar, og prisen for nordsjøolje rett under 63 dollar per fat.

Tjener penger for første gang som Statoils USA-sjef

LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet. Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe. Men nå har det snudd. – I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan. I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs. – Lovet mye I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet. – Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan. Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe.  Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil. Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014: Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert. Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende. Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5. – Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan. Statoils balansepris i USA Infogram – Imponerende Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt. – Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA. – Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen. Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode. – Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan. Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen. – Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan. Texas-felt skuffer fortsatt Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet. – Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn. Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss. Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer. – Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt. Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen. – Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.