Kategoriarkiv: omdømme

«Motstanden mot oljeindustrien øker. Industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.»

Hilde Øvrebekk har jobbet som oljejounalist i en årrekke. Hun er nå fast kommentator i Stavanger Aftenblad. På onsdag denne uken var “halve Norge” samlet i London for å høre om hvor mye penger Equinor tjente i fjor. Konsernsjef Eldar Sætre fortalte at selskapet har levert utover alle forventninger. Det skyldes at de har kuttet kostnader, og at oljeprisen gikk opp betydelig sammenlignet med foregående år. Selskapet har aldri hatt så mye kontanter, og de venter at det skal gå godt også framover. Vi nyter alle godt av dette. I fjor tjente staten 264,1 milliarder kroner fra kontantstrømmen fra oljeindustrien. Bare utbyttet fra eierandelen i Equinor var på 14,8 milliarder kroner. Mye penger Inntektene fra olje og gass utgjør 21 prosent av statens totale inntekter. 41 prosent av eksportinntektene i Norge kommer fra olje- og gassnæringen. Vi har spart over 8600 milliarder kroner i Oljefondet, som skal sikre at vi har penger til å lette på pensjonsforpliktelsene i mange år framover. Oljeindustriens ypperste talsmann, administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, liker å trekke fram hvor mye vi har tjent på olje og gass. Og i fjor sommer la bransjeorganisasjonen ut en video der budskapet var: «Det er kun én ting som kan erstatte oljen: Nye olje- og gassfelt». Oljeindustrien fortsetter å snakke om penger. Men mens den eldre generasjonen ser tallene, ser de unge klima. Stans i oljeleting I oktober i fjor vedtok AUF å kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Venstre og KrFs ungdomspartier vil ha full stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel. Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom og Rød Ungdom krever at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt. På Solakonferansen i januar sa IKM-grunder Ståle Kyllingstad til Dagens Næringsliv at han var «sjokkert» over AUF og de andre ungdomspartiene. Han mener skoleverket har sviktet når så mange unge ikke har skjønt betydningen av oljesektoren for norsk økonomi. AUF-leder Ina Rangønes Libak svarte på Kyllingstads anklager om uvitenhet med at det «sjelden blir god dialog når man klistrer merkelapper på hverandre». Hun sier at ungdommene ikke er naive, men at de ønsker seg en dialog om hvilken plan oljebransjen har for å hindre arbeidsledighet når omstillingen skjer. Omdømme Tidligere denne uken holdt Sigbjørn Aanes, tidligere Erna Solbergs høyre hånd og nå partner i First House, et innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger. Der snakket han om industriens omdømme og kommunikasjonsstrategi. Han sa at en av de tingene oljeindustrien sliter med er å lytte. De er veldig flinke å gi svar, men hører ikke på andres argumenter. Det er en opplevelse både de yngre har og som det også snakkes om i stortingskorridorene, ifølge Aanes. Oljeindustrien har også klart å vende folk mot seg, spesielt i Nord-Norge. Der har de skapt forventninger og reist rundt med løfter som ikke har blitt innfridd. Er omdømmet til oljeindustrien høyere eller lavere enn oljeprisen, spurte Aanes. Lavere oppslutning Og tallenes tale er klar. I januar utførte Sentio på oppdrag fra Klassekampen en spørreundersøkelse som viste at 59 prosent ikke mente Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster. Det er et flertall, men snur man det på hodet er det 31 prosent som mener at vi bør slutte. Og sammenligner vi med 2011, var det en oppslutning på hele 88 prosent for oljeindustrien. Det er en ganske dramatisk endring. I Oslo mente 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster. Nylig gikk Arbeiderpartiets Espen Barth Eide ut og sa at vi må tåle å diskutere leterefusjonsordningen. Han ble kjapt sablet ned av sin egen partileder Jonas Gahr Støre. Skatteregimet for oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: De unges inntog Men det er verken Barth Eide eller Støre som er de framtidige lederne. Det er de unge som skal styre landet om noen år, og det er blant disse skepsisen til oljeindustrien øker. Til og med i Unge Høyre snakkes det om vern av Lofoten og Vesterålen, ifølge Aanes. Aanes mener at det som preger industrien mest er at de har vært for opptatt av de som allerede har makt. De har glemt de som kommer til å få makt. De unge snakker de ikke med, men til. De unge er ikke dumme. Det er flere som har pekt på Equinors reklamer det siste året, der selskapet beskriver seg selv som «et bredt energiselskap». Det er selvfølgelig positivt at Equinor investerer i sol og vind, men disse investeringene utgjør i dag 5 prosent av alle investeringene, ifølge Sætre. Målet er 15–20 prosent innen 2030, gitt at det er lønnsomt nok. Beskjeden er egentlig at selv om vi skal investere litt mer i fornybar energi, skal vi fortsette med olje og gass i flere tiår framover. Omstilling og olje Mens Oljedirektoratet sier at vi bare har utvunnet halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel og har 50 år igjen, vil AUF-lederen ha svar på «hvordan man når 1,5-gradersmålet uten omstilling.» Oljeindustrien er opptatt av å rekruttere de unge. Men de unge velger ikke lenger en industri de ikke har tillit til. Derfor må industrien finne en ny måte å snakke med de unge på. De er nødt til å lytte, og gi svar på spørsmålene. Kanskje til og med tørre å ta diskusjonen om leterefusjonsordningen. Vi på Vestlandet kan le av de i oljeskyggen som tror at pengene bare ruller inn i Oljefondet. Men det er ikke lurt å le for høyt og sette merkelapper på andre. Å snakke om penger er ikke nok.

– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging

– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum. Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg. Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks». – Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter: – Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave. – Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen? – Nei, svarer Sandberg kontant. – Den skal jeg bruke senere. – Utfordrende å være generalist som fiskeriminister Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i. – Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer. – Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt. Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg. – Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil. Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag. – Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg. Sandberg selv føler han har utrettet mye. – Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert. – Mye av foredlingen forsvinner En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot. – Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer. Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften. – Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han. – Hva tenker du om denne utviklingen? – Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.