Kategoriarkiv: oppdrettsnæringen

AUF vedtok styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035

– Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om, sier nestleder og påtroppende AUF-leder Ina Rangønes Libak om vedtaket i ungdomslagets nye klima- og miljøprogram. Libak sier vedtaket om styrt avvikling av petroleumsindustrien må sees i sammenheng med internasjonal solidaritet. – Vi i Norge som har tjent oss styrtrike på olje, og som har de beste forutsetninger for å omstille oss, skal ikke pumpe opp den siste tredelen. Hvordan skal vi kunne komme i klimaforhandlinger med verdens fattigste land og kreve at de skal kutte når vi ikke gjør det selv? sier Libak. Søndag vedtok AUF-landsmøtet også nei til utenlandskabler, strengere krav til oppdrettsnæringen og et grønt og solidarisk skattesystem.

– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging

– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum. Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg. Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks». – Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter: – Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave. – Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen? – Nei, svarer Sandberg kontant. – Den skal jeg bruke senere. – Utfordrende å være generalist som fiskeriminister Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i. – Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer. – Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt. Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg. – Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil. Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag. – Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg. Sandberg selv føler han har utrettet mye. – Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert. – Mye av foredlingen forsvinner En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot. – Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer. Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften. – Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han. – Hva tenker du om denne utviklingen? – Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.

Nye Mørenot-kjøp kjem i haust

– Vi jobbar med ei rekkje prosjekt. Det kjem nye oppkjøp før årsskiftet. Vi har allereie tilsett fleire med tanke på dei oppkjøpa vi skal gjere, seier Berge, til Nett.no. Færre veke var Berge på Nor-Fishing i Trondheim. Mørenot, som tidlegare i år fekk investeringselskapet FSN Capital som største eigar, sikra seg ein av dei største og mest synlege standane på heile messa. Les også: Mørenot opnar kontor i Måløy  Går alt etter planen vil det vere eit større Mørenot som kjem til Trondheim neste år, når oppdrettsnæringa samlast på Aqua Nor. Med nøter, garn, teiner og tauverk er Mørnot ein stor leverandør til begge deler av sjømatnæringa, men skal bli større. Dei nye eigarane vil ha vekst, og det skal mellom anna skje ved å kjøpe selskap som står på Berge si liste over oppkjøpskandidatar. Les også: Drøymer om å børsnotere verdas største – «Gamechanger» Det første oppkjøpet etter at FSN Capital blei storeigar i Møreno kom i månadskiftet juli/juli i år, då Mørenot kjøpte 86,4 prosent av aksjane i selskapet Plastfabrikken i Bodø og døypte det om til Mørenot Robotics. Mørenot Robotics lagar ein reingjeringsrobot som rensar oppdrettsnøter i sjøen og blir utgangspunktet for Mørenot si satsing på robotisering og automatisering. Berge kallar vaskeroboten ein mogleg «gamechanger» i bransjen. 10-15 modellar er ute til testing hos potensielle kundar og Berge seier ei lansering truleg ikkje er langt unna. Roboten vandrar rundt på innsida av oppdrettsnota etter same prinsipp som ein plenklipperobot, og børstar nettet slik at det ikkje gror til. Gevinsten er redusert vedlikehald, mindre forstyrring av oppdrettsfisken og at behovet for å impregnere nøtene med koparhaldige middel kan falle bort. Kjøpe eller leige Berge seier selskapet ikkje har avgjort korleis det skal tene pengar på robotane. Både sal og utleige kan vere eit alternativ, eventuelt ein kombinasjon. Mørenot har samarbeidd med Plastfabrikken om å utvikle roboten i to og eit halvt år, eit samarbeid som altså til slutt enda med at Mørenot kjøpte majoriteten av aksjane.

Disse 13 selskapene har kjøpt vekst for 2,3 milliarder kroner

Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. – Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren. 13 selskaper Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet. Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner. – Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren. Solgt 77 prosent Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs. Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni. Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");