Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet.
“Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt.
David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her.
– Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte
Fra fisk til fugl
Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital.
Lister er moro
Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett.
Lader buss på 20 sekunder
På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den.
IoT – the place to be
I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen.
Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april.
Ukens podkast
Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe
Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret.
Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst.
I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT).
Vil du ha mer?
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
Fredag ble det klart at Tibber får 9,8 millioner i statlig støtte til prosjektet Energimarkedet 2.0, skriver Bergens Tidende. Det går ut på å etablere et parallelt, fulldigitalt energimarked som lar husholdninger kjøpe strøm direkte fra produsent og selge tilbake kapasitet som kan disponeres ved høy trafikk i strømnettet.
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med 3000 husstander i Hordaland og Sogn og Fjordane, BKK og NHH.
Les også: Tibber og Futurehome går sammen om smart strømstyring
Neste generasjon strømmarked
Støtten gis gjennom PILOT-E, den felles finansieringsordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Tilsammen 130 millioner ble delt ut fredag til tilsammen ni prosjekter som skal utvikle nye løsninger for utslippsfri nyttetransport på land og digitalisere energisystemet.
– Det vi utvikler er neste generasjon strømmarked. I stedet for at du kjøper strøm fra en strømleverandør, handler huset ditt strøm direkte fra en produsent. Og så kan du selge tilbake til nettet det du ikke bruker, og tjene penger på det, sier daglig leder og gründer Edgeir Vårdal Aksnes (38). Han er bosatt i Førde og startet bedriften i februar 2016 sammen med Daniel Lindén (34) i Stockholm. De har etterhvert fått store investorer inn, blant annet Petter Stordalen. I dag har selskapet 15 ansatte.
Første i verden
Enkelt forklart kjøper og selger du din egen strøm via en applikasjon. Appen finner den beste prisene for deg til enhver tid. Hvis du for eksempel har en el-bil som skal lades, kan systemet finne ut at hvis du ikke gjør det klokken 16, når det er mest belastning på strømnettet, kan du tjene penger på å vente en time. Det vil også bidra til å jevne ut hele forbruket på strømnettet
– Dette er mest sannsynlig det første digitale strømmarkedet i verden. Det er gjort utprøvinger i New York og i Mellom-Europa, men så vidt vi vet, er dette ikke gjort i full skala før, slik vi gjør nå, sier Aksnes.
Unikt fortrinn
– Hvordan vil husstandene som skal delta i prosjektet bli plukket ut?
– Vi vil hente pilotbrukerne fra den kundegruppen vi allerede er begynt å få. Og utover i 2018 vil vi invitere nye inn, vi skal ha en større introduksjon på nyåret.
Ifølge Aksnes har Norge og landene ellers i Nord-Europa et kjempefordrinn fremfor for eksempel USA, for å utvikle et digitalt strømmarked, siden vi har et åpent og liberalisert strømmarked.
Slik ser appen ut som gir deg mulighet til å styre kjøp og salg av din egen strøm. Foto: Tibber
Ministeren: Spennende
Olje- og energidepartementet er et av tre departementer som finansierer pengestøtten.
Statsråd Terje Søviknes synes det er spennende med samarbeidet mellom BKK og Tibber om dette prosjektet.
– Vi ser en utvikling der nye, variable energikilder som solenergi og vindkraft gjør det mer krevende å sikre tilstrekkelig kapasitet på strømnettet til enhver tid. Statnett har antydet at det kan bli nødvendig å ruste opp nettet for 140 milliarder kroner de neste årene. Det er forbrukerne som betaler for slik utbedring. Og slike og andre smarte løsninger kan da bidra til å redusere kostnadene på utbyggingen, sier Søviknes.
Les hele saken i Bergens Tidende.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
NSG er et datterselskap av base- og logistikkselskapet NorSea Group, som igjen kontrolleres av Wilhelmsen-gruppen.
Sammen skal de ta grep for å styrke alle partenes satsning på digitalisering av forsyningskjeden innen olje- og gass, og offshore vind, heter det i en pressemelding fra Kongsberg digital. Det skal altså satses på utvikling av software.
Kongsberg digital kjøper seg inn med en 34 prosent eierandel i NSG.
– Nyheten som presenteres i dag er ett av flere samarbeidsprosjekter som skjer i vår gruppe, hvor digitalisering er med på å forme vår fremtid innen maritim industri, sier Inge André Sandvik i Willhelmsen.
Dette er Kongsberg-toppens beste digitaliseringsråd
De to selskapene har i løpet av året samarbeidet om utvikling av et nytt system, som ifølge selskapet skal føre til bedre logistikkstyring, informasjons- og vareflyt.
– At Kongsberg Digital nå kjøper seg inn i NSG Digital er et naturlig videre steg i en felles satsning, sier administrerende direktør i NSG Digital, Henrik Heggland.
På denne tiden i fjor investerte Kongsberg Digital 100 millioner i bedriften Esmart Systems. Ved hjelp av Big Data og kunstig intelligens var planen å revolusjonere kraftmarkedet ved å endre hvordan vi forbruker strøm.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
Industrigiganten ABB har nådd en ny milepæl med sin 20-sekunders lynladingsteknologi, melder selskapet i en pressemelding.
Tidligere i høst vant ABB en kontrakt på drøye 166 millioner kroner med det sveitsiske bussprodusenten HESS, ifølge vareveger.no.
Nå er to av bussene med den nye teknologien tatt i bruk på linje 23 i Genève-konvensjonens hjemby.
Lader under av- og påstigning
Ifølge selskapet tar det under et sekund å koble bussen til ladepunktet på en høyeffekts ladestasjon når den kjører inn til utvalgte stoppesteder. Ladingen skjer så raskt at batteriene lades samtidig som passasjerene går av og på.
Elbuss med lynladingsteknologi.. Foto: ABB
Teknologien som brukes er en del av den såkalte TOSA-løsningen (Trolleybus Optimization Système Alimentation). Batteriene er montert på bussenes tak for at ladingen skal skje så sømløst og raskt som mulig. I denne videoen (ekstern lenke) illustreres teknologien i bruk.
Leverer lignende system til Sverige
Hele flåten på tolv utslippsfrie busser går mellom Genève internasjonale lufthavn og byens forsteder. Nylig ble det også kjent at ABB skal levere et hurtigladesystem for busser i Gøteborg.
Brukt riktig, opplyser selskapet at systemet kan spare så mye som 1000 tonn CO2 på linjen i Genève, som dekker en total lengde på 600 000 km i året.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
I november ble det gjennomført vellykkede modelltester av den flytende vindmøllen OO-Star Wind Floater i en bølgetank ved Sintef i Trondheim. OO-Star Wind Floater-konseptet er utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.
– Testene har vist at konseptet fungerer som forventet og vi ser frem til å benytte testresultatene til videre kalibrering av analysemodeller og ytterligere optimalisering av konseptet, sier administrerende direktør Olav Weider i Dr.techn. Olav Olsen.
Les også: Vil gjøre det enklere å få på plass havvindturbiner
Metoden som ble brukt heter Real-Time Hybrid testing, som er utviklet ved Sintef Ocean i samarbeid med NTNU.
– Sintef Ocean har utviklet en metode hvor bølger og strøm generes i bølgetanken, mens et sett av vaiere og vinsjer benyttes for å simulere vindlasten på turbinen. Vindlasten beregnes med et anerkjent simuleringsverktøy mens testen pågår og oppdaterer forventet last på turbinen basert på bevegelsen til flyteren, et simulert vindfelt og turbinoppførselen. Dette gir mulighet for å teste et stort antall lastkondisjoner, forklarer Weider.
Bildet viser modellen av den flytende vindmøllen i bølgetanken. Skalaen på modellen er 1:36. Foto: Sintef
Testene inkluderte typiske produksjonskondisjoner, stormkondisjoner og feilmekanismer for turbinen.
– De foreløpige vurderingene av resultatene indikerer at testene stemmer bra med beregningene som er utført, sier direktøren.
Konseptet OO-Star Wind Floater har vært partner i EU-prosjektet Lifes50+ siden 2015.
– Det har hatt stor betydning for oss, ettersom dette har gitt oss finansiering for videreutviklingen og samtidig gitt oss muligheten til å vise at konseptet er godt egnet for større turbiner og et stort antall interessante lokasjoner, forteller Weider.
Han sier de nå jobber med å finne mulige samarbeidspartnere og støttespillere som kan bidra til utviklingen av en fullskala demonstrator både her til lands og globalt.
Les også: Slik vil gründer Magne Tolo installere flytende vindmøller
– Det er ikke hver dag en mulighet som dette dukker opp, sier mannen som et enstemmig styre nå har valgt som daglig leder.
Like før muligheten dukket opp, hadde Atle Sivertsen mottatt et tilbud om forfremmelse fra sin nåværende stilling i Kinect Energy (tidligere Bergen Energi, journ. anm.).
Fakta
Forlenge
Lukke
Atle Sivertsen (43)
Komme fra stilling som globalt ansvarlig for Customer Facing Technology, Kinect Energy og World Fuel Services.
Tidligere erfaring fra Bergen Energi, Aanderaa Datainstruments, KPMG og Merkantildata.
Utdannet siviløkonomi fra NHH ved vekt på forretningsmessig utnyttelse av teknologi.
Videreutdannet innen ledelse og design thinking fra NHH Executive.
Tiltrer som daglig leder i Finance Innovation tidlig i 2018.
Forfremmelsen innebar imidlertid at 43-åringen, og familien med tre barn, måtte ha forlatt Bergen til fordel for Miami.
– Arbeidsoppgavene var mildt sagt fristende, men etter en helhetsvurdering kom jeg til at å arbeide i Finance Innovation med base i Norge ville være bedre både for meg og for familien der vi er nå, sier Sivertsen til Sysla.
“Make or break” for klyngen
Vi møter den påtroppende klyngelederen i Sparebanken Vests lokaler i Jonsvollskvartalet. Gratulasjonene fra nye kolleger i finansnæringen kommer hyppig når vi beveger oss gjennom lokalene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Han er bevisst på at han ikke har lave forvetninger hvilende på sine skuldre. Da Sysla i høst arrangerte Sysla Live om finansteknologi, uttalte initiativtakerne at de var helt avhengige av å treffe med ansettelsen av daglig leder.
– Er det make or break? spurte Sysla Lives programleder.
– Ja, det er så godt som dét, svarte Henrik Lie-Nielsen, en av initiativtakerne bak Finance Innovation.
– Ingen “walk in-the-park”
Sivertsen forteller at han ble oppmerksom på stillingen da han så nettopp Sysla Live-arrangementet på nettet. Han bet seg også merke i kommentarene om initiativtakernes forventninger.
Se hele Sysla Live om finansteknologi i opptak under:
– Hvordan lever du med presset, Sivertsen?
– Jeg er helt bevisst på at dette ikke blir noe “walk in the park”. Det er jeg ydmyk for. Samtidig er jeg utrolig optimistisk med tanke på hva jeg tror er mulig å få til sammen med partnerne i klyngen, sier Sivertsen.
Atle Sivertsen og Jan Ove Kjerpeseth i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Klyngen har foreløpig rundt 40 medlemmer innen finans, forsikring, utdanning og teknologi. Ifølge den påtroppende lederen blir det også stadig flere.
– Jeg har aldri vært borti et initiativ hvor man har klart å samle så mange, slagkraftige aktører om et felles mål på så kort tid før, sier Sivertsen.
Kan Bergen slå Apple?
Finansnæringen har store utfordringer i vente. I januar trer EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks). Internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Jeg tror de utfordringene som næringen står overfor fungerer samlende. Vi har vind i seilene når vi nå starter et initiativ hvor samarbeid står sentralt, sier 43-åringen, og får støtte av styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Vi vil møte utfordringer fra eksterne aktører i en helt annet skala enn før. Jeg tror timingen for et initiativ som Finance Innovation er god, sier styrelederen, som også er administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Suksess i løpet av 2018
Selv om klyngen har hovedkontor i Bergen, skal Sivertsen ha et globalt utgangspunkt i sitt arbeid.
– I innledningen er det naturlig at hovedvekten av medlemmene kommer fra regionen. Men rimelig raskt er vi opptatt på å rekruttere nasjonalt, sier han.
Som initiativtakerne selv, har også den påtroppende lederen satt seg høye mål.
– Mitt mål er at vi i løpet av 2018 har lansert minst en løsning som oppnår suksess nasjonalt, og én løsning som oppnår suksess internasjonalt, sier Sivertsen.
Vil ha NCE-status
Bare noen måneder etter lanseringen, ble det i høst det kjent at Finance Innovation ble tildelt såkalt Arena-status. Klyngen ble dermed landets første med slik status innenfor finansteknologi, allerede før en daglig leder var ansatt.
Sivertsen tiltrer på nyåret. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi har lenge uttalt at målet vårt er å få NCE-status. Vi tror nå at dette er realistisk å få til innen kort tid, sier styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Jeg mener bestemt at nye digitale teknologier reddet to brønnseksjoner under letekampanjen i Barentshavet, sier Stig Åtland, leder for internasjonal og leteboring offshore i Boring og brønn i Statoil til Aftenbladet.
Nå vil selskapet opprette et nytt senter for driftsstøtte, hvor datakraft, kunstig intelligens og ingeniører skal være med på å optimalisere produksjon og vedlikehold på plattformer og felt på sokkelen, skriver Dagens Næringsliv. Denne digitale satsingen skal gi Statoil ti milliarder kroner ekstra i Norge, hevder selskapet. Her skal den digitale satsingen gjøre at produksjonsproblemer blir eliminert, øke produksjonskapasiteten og avdekke potensiell utstyrssvikt for å unngå driftsstanser.
Gevinst fra selskapets digitale satsing viste seg altså allerede i sommer, da riggen Songa Enabler prøvde ut såkalt automatisert boring (ADC – automatic drilling control) for Statoil.
– Vi hadde tilfeller der det bygget seg opp høyt trykk midt i brønnen, mens trykket i topp og bunn var uendret. Dette hadde vært krevende å oppdage med kun menneskelig tolkning av dataene. Nå kunne vi imidlertid stenge ned raskt, og jeg er sikker på at vi dermed unngikk å miste disse to seksjonene og å måtte bore dem på nytt, sier Åtland.
Verdien av disse to seksjonene anslås til å være 100 millioner kroner.
En app
Denne nye teknologien er en blanding av software, eller apper, og hardware, forklarer Randi E. Hughdal, direktør for undergrunnsteknologi i Forskning og teknologi i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Samarbeid har vært veldig viktig for å få dette til, og derfor jobbet vi tett sammen med blant andre Iris og Universitetet i Stavanger. Norges Forskningsråd så også tidlig potensialet, og har støttet med avgjørende midler, sier Hughdal.
– Det har trengt en god del modning. For i begynnelsen var det en ganske radikal tanke at vi skulle stole mer på datamaskinen i disse operasjonene. Derfor har vi testet dette mye i simulatorer hos Iris og hos leverandører for å være sikre på at det virker. Samtidig har vi trent opp operatører.
Data i nåtid
Det som har vært vanlig fram til nå er at gjennom boringen, samles det inn data. Dette blir sendt til overflaten, med en tidsforsinkelse på noen minutter. Da er det en operatør som må tolke disse dataene.
– Når du borer en brønn er det viktig å holde den ren for stein, hvis ikke setter utstyret seg fast. Det dette systemet gjør er at det analyserer i nåtid. Da brønnen i Barentshavet ble boret, så systemet at det var en hendelse på vei. Dette hadde ikke operatøren sett, og vi unngikk en hendelse, sier Hughdal.
– Med ADC-systemet er det bredbånd nede i brønnen. Da får vi data på sekundet. Hendelser kan oppstå veldig raskt, så det har mye med tid å gjøre. Vi har drevet og analysert data, men med en tidsforskjell og mindre data. Med bredbånd går det uten forsinkelse.
Hughdal sier at det i tillegg til å være med effektivt, også ligger veldig mye sikkerhet i dette. For systemet har automatisert de enkle repetitive operasjonene.
– Det vil si at operatøren har mer tid til å fokusere på de vanskelige oppgavene.
