Hvorfor spyle når man kan børste?
Det skal ifølge mine kilder være noe slikt som ble sagt over middagsbordet til Molaug-familien for en god del år tilbake. Om det var storebror Knut, lillebror Anders eller far Ole som sa det først, er ingen av dem helt sikre på.
Men setningen ble til en idé, som nå er blitt til seks arbeidsplasser. Og det skal fort bli enda flere, håper gründerne i Aqua Robotics.
Bak står Molaug-familien. Har du hørt navnet før, er det nok fordi far Ole er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han roboten Ole, som ble brukt av industriselskaper over hele verden.
Nå vil familien bruke ny teknologi for å revolusjonere måten merdvask foregår i oppdrettsnæringen.
Storebror Knut er faktisk også en av deltakerne på Sysla Live 28.-29. november, hvor vi tar for oss nettopp teknologiutvikling i oppdrettsnæringen.
Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Ukens utvalgte saker
Burde Statoil dele mer?
Spørsmålet er betimelig, mener Cognites toppsjef, John Markus Lervik. Det produseres enorme mengder data i oljebransjen, og data kan som kjent brukes til en del fornuftige ting. Bare spør Google. Da vi diskuterte temaet på scenen under Sysla Live i høst, var Lervik tydelig på at Statoil burde åpne opp, særlig på bakgrunn av statens eierskap i selskapet.
Monster-Truck
Det var ikke allverden Tesla presenterte fra tredje kvartal, som ble lagt fram nylig. Problemene knyttet til produksjon av selskapets “folkevogn”, Model 3, har fått mye oppmerksomhet. De trengte et oppsving nå, Elon Musks selskap. Denne uken slo selskapet til med en dobbel-lansering som Apple hadde vært stolt av. Selskapets elektriske lastebil skal angivelig klare 800 kilometer på én lading. Den andre nyheten, Roadster, gjør 0-100 km/t på under 2 sekunder.
Jakten på AWS har startet
Det var neppe mange som trodde at Amazon, handelsgiganten, skulle bli så store innenfor skyløsninger, som de faktisk har blitt. Tallene fra Bloomberg viser at selskapets satsing på skyløsninger, AWS (Amazon Web Services), er større enn de 14 neste selskapene på topplisten – til sammen. I denne saken skriver Bloomberg om hvordan Microsoft og Google nå legger strategien for å ta igjen forspranget.
Andrea (26) vil utfordre dronebransjen med tråd
Mange ville nok gitt opp om man gang etter gang ikke nådde opp i ulike pitche-konkurranser. Men ikke Andrea Holvik Thorson (26) fra Bergen. Da hun og selskapet Wiral la ut idéen sin på et crowdfunding-nettsted, gikk det bare fire minutter før de hadde fått inn 30 000 dollar. Nå satser de unge gründerne videre på idéen om en “drone” på tråd.
Ukens podkast
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Chris Dale penetrasjonstester i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Først og fremst – 10 tusen takk!
Denne uken passerte vi 10 000 lyttinger av podkasten Sysla Teknologi, som vi etablerte før sommeren. Takk for alle nyttige tilbakemeldinger og gode tips fra dere som lytter. Fortsett gjerne med det!
Denne uken byr vi på digital kriminalitet fra scenen i ukens podkast. Eller, snarere en diskusjon om emnet. Frode Karlsen fra politiet og sikkerhetsekspert Chris Dale er begge enige om at politiet halser etter de digitale røverne.
Og kanskje må det være slik?
Gjør deg opp din egen mening, etter å ha hørt opptak fra Sysla Live i høst: Digital kriminalitet i næringslivet.
Vil du heller se debatten? Ingen problem!
Nå sikter vi mot 20 000 avlyttinger!
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Den første tanken om Wiral slo en brudgom som ville filme brudens spasertur opp kirkegulvet. Brudgommen, en tidligere NTNU-student, tegnet en tegning, og sendte den til entreprenørskolen på universitetet.
Der gikk Andrea Holvik Thorson (26) fra Nordnes i Bergen.
– Hvem vil ha en drone i bryllupet sitt, tenkte han. Samtidig er disse kabelkameraene som er på fotballstadion litt for store, og litt for dyre. Vi ville lage en versjon som alle kunne bruke, sier Thorson (26).
Med bakgrunn fra festivalen UKA i Trondheim, kjente hun til at et slikt konsept kunne brukes i konsertsaler. En annen student hadde bakgrunn fra ekstremsport, og så et bruksområde der.
Thorson ble leder for prosjektet våren 2016, og så for seg et stort privatmarked som målgruppe.
Ble kalt for nisje
Konseptet de utviklet består av en line som festes på stolper eller trær i to ender. På linen monteres et motorisert stativ, som holder et kamera på undersiden.
Her kan man feste enten et go-pro-kamera, en mobil eller filmkamera opp til 1,5 kilo. Stativet styres med en fjernkontroll.
– Det er tøft å komme som gründer og si at man lager kameratilbehør på snor, og vi har fått beskjed om at konseptet var for nisje. Vi har vært med i pitchekonkurranser, men kommer sjeldent helt til topps, sier Thorson.
Kamerastativet har motor og festes på en line, hvorfra styres med en fjernkontroll. Batterilevetiden er på tre timer. Foto: Wiral
Vil utfordre drone
Uten støtte fra pitchekonkurransene, tok gruppen konseptet til Kickstarter for å se potensialet hos brukerne. På fire minutter hadde de nådd målet på 30.000 dollar. I dag bikket en million dollar.
– Det er kult å vise at de tok feil, sier Thorson.
Nå vil de utfordre dronene.
– Vi er veldig glade i droner, men da får man bare bilder langt ovenfra. Med vår løsning kommer man tettere på, og på steder der droner ikke har lov til å fly, eksempelvis innendørs og over folkemengder.
Wiral Lite kan derimot ikke roteres, slik droner kan. Har man satt kameraet, filmer det med samme utsnitt og vinkel, og kan kun beveges på denne linen. Eventuelt må man ha bevegelig ekstrautstyr.
Teamet: Andrea Holvik Thorson, daglig leder, Eivind Sæter, sjefsdesigner og idehaver,Osmund Bøe, produktutvikler, Helle Grande, designer og konseptutvikler, Eivind Nervik Lea, kreativ ansvarlig, Emilie Aabakken, markedssjef, Øivind Aabye, teknisk leder. De som er i plakatform er i Kina og jobber opp mot produksjonen. Foto: Wiral
Satser på produksjon i mars
Nå går millionen inn i produksjonsstarten.
En person fra selskapet jobber i Kina med partnere, som skal forsøke å sette opp produksjonen. Går det veien, vil de kunne levere et ferdig produkt i mars.
– Jeg har ikke blitt rik enda, men vi har klart å skape vår egen arbeidsplass. Det er jo veldig kult. Jeg har to mastergrader, og kunne sikkert fått meg en jobb, men har valgt å slite i månedsvis. Nå skal vi klare dette videre, sier Thorson.
Fra hovedkontoret i Trondheim har Aptomar levert mer enn 100 feltovervåkningssystemer til oljeselskap og kystmyndigheter over hele verden. I vår sikret de seg Martin Linge-kontrakt, og selskapet har også feltovervåking på Knarr i porteføljen.
Kjøpt av trøndere
Nå har den trønderske teknologigruppen Norbit gått inn og kjøpt Aptomar fra en gruppe profesjonelle finansielle investorer som inkluderer, ProVenture, Verdane Capital, Statoil Technology Invest, Investinor, SMN Invest og NTNU TTO for en ukjent kjøpssum.
– Vi er stolte over at Norbit har valgt å invitere oss inn i familien av teknologiselskaper som de eier. Sammen skal vi fortsatt betjene kunder på norsk sokkel og i utlandet, samt utvide produkt- og tjenestespekteret vårt slik at kundene våre kan fokusere på kjernevirksomheten deres, sier Håkon Skjelten, administrerende direktør i Aptomar.
Selskapet driver også et 24/7 maritimt kontrollsenter som tilbyr overvåkning, deteksjon og rapportering av uønskede oljeutslipp, fartøyer på kollisjonskurs, drivis, fugler og pattedyr.
Skal hete Norbit Aptomar
Norbit eier en rekke teknologiselskaper i flere bransjer, inkludert subsea olje og gass hvor selskapet leverer sonar- og batymetriske systemer for kartlegging av havbunnen.
Aptomar vil fremover hete Norbit Aptomar, og vil bli del av Norbits subsea forretningsområde.
– Våre sonar- og batymetriske systemer har blitt svært godt mottatt i maritim næring og i offshoremarkedet. Det har resultert i en årlig dobling av Norbit SubSeas driftsinntekter de seneste fem årene. Ved å kombinere vår nåværende portefølje med Aptomars feltovervåkningsløsninger vil vi kunne gi oljeselskaper, kystmyndigheter og redere et enda mer omfattende tjenestetilbud, sier Per Jørgen Weisethaunet, styreleder og konsernsjef i Norbit.
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Digitaliseringen bidrar til å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner sårbare, og det blir tatt i bruk stadig mer avanserte metoder ved dataangrep på statlige virksomheter, påpeker Riksrevisjonen.
Foss understreker at manglende informasjonssikkerhet både kan skade samfunnets tillit til direktoratet og få forretningsmessige konsekvenser.
Ifølge Foss er det ikke noen klar sammenheng mellom sårbarheten og risikoen og de sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Det er heller ikke gjennomført noen evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerheten.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opplyser at Oljedirektoratet i 2017 har styrket bemanningen og kompetansen på området og engasjert en ekstern konsulent.
Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at flere etater har svake systemer for informasjonssikkerhet, men at årets revisjon viser at det fortsatt er store mangler.
– Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveie, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss.
Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
Under Sysla Live i oktober, diskuterte Frode Karlsen fra politiet og etisk hacker Chris Dale blant annet nettopp dette spørsmålet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Den erfarne politilederen var klokkeklar på spørsmål om han og kollegene har kommet lenger enn hackere og andre digitale kriminelle.
– Det er bare å erkjenne at røverne alltid leder. Det ligger i sakens natur at kriminelle alltid vil finne nye metoder for å begå kriminelle handlinger. De er innovatører og bruker nye løsninger, og vil alltid ligge foran oss, svarte Karlsen.
– Prøver å forebygge
Tjenestenektangrep, direktørsvindel og utpressing i kjølvannet av kryptering av filer er noen av de vanligste formene for digital kriminalitet mot næringslivet. Selv om den grunnleggende metodikken er kjent for politiet, endrer de kriminelle til stadighet sin fremgangsmåte.
– Det vi må gjøre, og hele tiden forsøker å bli bedre på, er å raskest mulig tilpasse oss de siste trendene og bidra til forebygging i størst mulig grad. Måten vi tilpasser politiets struktur gjennom politireformen, er ett av disse grepene, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale angrep mot virksomheter
Det blir gjennomført stadig flere digitale angrep mot virksomheter.
I fjor ble 13 prosent av norske virksomheter utsatt for direktørsvindel.
Ti prosent av norske virksomheter ble utsatt for kriminalitet som de valgte å ikke anmelde.
Antall anmeldelser utført av virksomheter har sunket med 16 prosent på fire år.
Kilde: Krisino-rapporten og Nasjonal kommuniksjonsmyndighet
Noe av utfordringen, ifølge Karlsen, er at politiet ofte blir koblet inn på et sent stadium.
– Eller andre ganger ikke i det hele tatt. Det er fortsatt slik i 2017 at det er knyttet en viss grad av skam til det å bli utsatt for dette. Man føler seg dum fordi man har latt seg lure, eller fordi man har hatt smutthull. Den manglende åpenheten kan gjøre det vanskelig for politiet å oppklare sakene, sier han.
Chris Dale i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Enig i at politiet er bakpå
Chris Dale er en av Norges mest kjente etiske hackere. Som penetrasjonstester i Netsecurity er jobben hans blant annet å avdekke smutthull i norske bedrifters digitale infrastruktur. Han mener også at politiet halser etter.
– På den ene siden er politiet i økende grad flinke til å sikre bevis, etter at angrep har skjedd, på en effektiv måte. Utfordringen ligger i å forhindre angrep i forkant, og der er det ingen tvil om at røverne klart leder an, sier han.
Han sier seg enig med Karlsen i at manglende åpenhet om problematikken er et problem.
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Dale.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Hunter Group kan best beskrives som et oljeserviceteknologiinvesteringsselskap. Vi er børsnotert, og skal aktivt bruke aksjen som oppgjørsform for å sørge for kontinuitet og at selgerne blir med videre. Strategien som ligger i bunn, er å kjøpe 100 prosent av selskapene, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper, forklarer Ola Beinnes Fosse.
36-åringen med bakgrunn fra DNB Markets og tidligere roller som CFO og CEO i Rem offshore, har tatt plass ved bordet sammen med Vegard Urnes. Sistnevnte har jobbet med transaksjoner innen oljeservice siden omkring 2000, hvor av de siste årene som gründer og leder av Navis Finance. Nå har de funnet sammen i selskapet Hunter Group, like ved Aker Brygge.
Les også: Nå forlater han Rem-skuta
– Tanken bak investeringene er å hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felt ved å introdusere produkter og teknologi som muliggjør en mer kostnadseffektiv utvinning. Dette vil igjen forbedrer lønnsomheten og verdiskapingen til oljeselskapene og våre porteføljeselskaper, oppsummerer Urnes.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Duoen har også med seg Eirik Bergsvik på laget. Han har blant annet ledet National Oilwell Norge og Interwell. I rollen som Vice President for Business Development skal han bidra med kompetanse under oppbyggingen av det nye selskapet. Bergsvik er i tillegg styreleder i Dwellop, som Hunter Group kjøpte opp for 185 millioner tidligere i år.
Langsiktige investeringer
Men det er ikke rask profitt investeringsselskapet jakter på, når de nå er i gang med å kjøpe aktuelle selskaper i Norge. I tillegg til Dwellop sitter investeringsselskapet på Badger Explorer, som står bak den mye omtalte grevlingen som skulle revolusjonere leteboring.
Les også: Den skulle revolusjonere leteboring på sokkelen. Slik endte det
– Vi har «de lange brillene» på i forbindelse med investeringene, og fokusere på lønnsom vekst innenfor nisjer som har nærhet til produksjon, og det er på nåværende tidspunkt ingen tidsbegrensinger på investeringene våre, forklarer Fosse.
287 millioner til rådighet
Per andre kvartal i år hadde investeringsselskapet 287 millioner kroner på bok. Duoen legger ikke skjul på at de har øynene åpne med tanke på å gjøre flere kjøp, men at de er selektive i sine valg.
– Vi ser etter andre muligheter for investeringer, og det er ikke noe problem å få kjøpe noe. Vi har blant annet takket nei til rundt 27 transaksjoner. Det er viktig for oss å ikke la oss stresse av markedet. Vi må være fornuftige og investere riktig og ikke minst til riktig pris for å skape verdier for våre aksjonærer. Kapitalstruktur har sterkt fokus på, sier Fosse.
– I utgangspunktet er vi interessert i å snakke med flinke folk og dyktige miljøer, og vi er veldig nysgjerrige på hva som rører seg av teknologi innen oljeservice og hvordan vi kan være med på å videreutvikle selskaper. Vi er veldig ydmyke for de pengene vi har hentet og vi sitter her i Hunter Group for å få til noe. Gjør vi ikke det, deler vi heller ut pengene våre investorer har puttet inn, og finner oss noe annet å gjøre, slår Urnes fast.
Gassnova og Statoil har besluttet at et mottaksanlegg for CO2 skal bygges på CCB Kollsnes AS sin grunn i Naturgassparken næringsområde i Øygarden kommune i Hordaland. – Valget av CCB Kollsnes er basert på en helhetsvurdering av blant annet sikkerhet, tekniske og kommersielle forhold, kostnader samt muligheten for utvidelser, sier prosjektdirektør Sverre Overå i Statoil. […]
Innlegget Bygger mottaksanlegg for CO2 på CCB Kollsnes dukket først opp på Petro.no.
– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående.
Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden.
Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke.
Les også: Vellykket test for grevlingen
30 meter grevling
Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger.
– Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes.
Les også: Badger nærmer seg kommersialisering
Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen.
Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group
– I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse.
Kun til engangsbruk
Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis.
– Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes.
Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen
Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes.
– Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes.
Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal
One way or the other
Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer.
– Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.
