Kategoriarkiv: Teknologi

Maskinlæring for mennesker

Knut Melvær er interaksjonsdesigner i Netlife Research. Han har i mange år jobbet med å utvikle nettsider. Parallelt tar han doktorgrad innen religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Robotene kommer! Arbeidsplassen din vil bli automatisert. Om et par år er det ingen som kjører selv lengre. Kampen om algoritmene vil føre til tredje verdenskrig. Datamaskiner vil oppdage sykdommer lenge før fastlegen din. Inn fra venstre kommer det språkteknologi som vil snu opp ned på språkforskningen. Menneskeheten er i ferd med å skape en intelligens større enn seg selv. Med de siste utviklingene innenfor kunstig intelligens står vi nå i et uavklart sted mellom utopi og dystopi. Vil utviklingen føre til vår undergang eller vår frelse? Påfuglens vifting Det er i hvert fall ikke rart at det snakkes mye om maskinlæring og kunstig intelligens i mediene for tiden. De som følger med i dingseverdenen har trolig også fått med seg et at teknologigigantene ikke nøler med å bruke dette i markedsføringen av sine produkter. Det å hevde at man mestrer og kan bruke maskinlæring er nå markedets svar på påfuglens vifting med en alt for stor halestjert. Til tross for at teknologien, maskinvaren og datastrømmene aldri har vært mer tilgjengelige, så er maskinlæring vanskelig i praksis. Hovedsakelig fordi man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker. Men investorene flokker seg rundt allikevel – og man kan spørre seg om troen fremdeles er mer drivende i markedet enn fornuften. Vanskelige spørsmål Grunnen er nok at det er få som tar seg bryet med å forklare hva maskinlæring egentlig er for noe. Jeg prøvde meg på det tidligere i vår i to seminarer jeg holdt for studenter i Digital kultur ved Det humanistiske Fakultet på UiB. Ideene bak maskinlæring – som tross alt også er et bredt felt – er ganske overkommelige om man tar vekk den tekniske sjargongen. Det ble også klart for oss hvor lett det er å ta maskinlæringens frukter for gitt, og hvor viktig det er at vi også lærer oss å tenke kritisk på områder hvor det er lett å la seg rive med. På post-it lappene vi brukte i undervisningen hadde studentene skrevet ord som «intuisjon», «objektivitet», «følelser», «etikk», «juss» og «singulariteten». Bak matematikken som kraftige maskiner bruker på masse data, ligger det vanskelige spørsmål som har vært med menneskeheten fra vi selv fikk tankekraft nok til å tenke i bilder og symboler. Turgåer i data-landskap Men grunnprinsippene er likevel enkle: Målet er å finne en slags oppskrift som kan brukes for å kategorisere noe fra noe annet – helst uten at vi trenger å fortelle dataprogrammet så mye om hvordan den skal gjøre det selv. Det er en del forskjellige innfallsvinkler til hvordan vi gjør dette i praksis, men de innebærer stort sett at datamaskiner regner seg frem til veldig mange sannsynligheter, mellom veldig mange variabler, på veldig mye data, for å så trekke dette sammen i en modell som vi kan bruke videre. Vi kan tenke oss dataprogrammet som en turgåer i et stort kupert data-landskap som forandrer seg litt hele tiden. Turgåeren går ned over dalen litt på måfå, og prøver å ikke sette seg fast i busker eller søkk. Vi kan be vandreren å ta med seg noen erfaringer fra tidligere turer, eller konkurrere med en annen turgåer. Vi kan også plassere noen varder i landskapet som hjelper turgåeren litt på vei. Det som gjør maskinlæring rart, er at vi sliter med å forklare hvordan turgåeren har tenkt på veien, og hvorfor hen alltid kommer frem til den avtalte møteplassen. Vi vet at det antageligvis er noe mer enn flaks. Hver uke blir det publisert nye akademiske artikler fra de som jobber med dette hos teknologigigantene, hvor man har gjort nye oppdagelser, men samtidig påpeker hvor dårlig det er forstått. En del av hverdagen Denne uvissheten gir også feltet en mystisk aura. Løftet om kunstig intelligens – som i dag tillegges maskinlæring – ligger tett opp til ideer vi har utforsket i science fiction og populærkulturen, siden før den kunstige intelligensen HAL9000 i Stanley Kubrick og Arthur C. Clarkes 2001 A Space Odyssey. Slik kunstig intelligens blir ofte fremstilt som allvitende gudelignende vesen med intensjoner og hensikter utenfor vår kontroll. Det er fristende å bruke det latinske religionsvitenskapelige uttrykket «mysterium tremendum et fascinans»; opplevelsen av noe vi ikke helt forstår og finner både attraktivt og skummelt. Og samtidig er maskinlæring en del av hverdagen vår. Vi har allerede hatt maskinlærings-boter som har handlet på aksjemarkedet i over ti år, og det er få som hever et øyebryn når bildesøket til Google fungerer som forventet.  De skeptiske øyenbrynene bør senke seg når det hevdes at man besitter maskinlærings-teknologi som skal løse brede og generelle problemområder, som for eksempel diagnostisering, personalhåndtering eller husarbeid. Menneskelig kreativitet Også når det gjelder teknologi er det slik at om noe er for fantastisk til å være sant, så er det gjerne det: ikke sant. Maskinlæring står kun for en liten del av det som får «smarte» løsninger til å fungere. Man må også inn med god, gammaldags programmering, design og kostnadseffektive prioriteringer. Det trengs med andre ord fremdeles en solid porsjon menneskelig kreativitet, pågangsmot og utholdenhet for å skape morgendagens løsninger. Da holder det ikke kun med markedsføring. Les også tidligere kommentar fra Knut Melvær: Er @else din neste personalsjef?

– Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres

Under Innkjøpskonferansen i Stavanger denne uken snakket Bech Gjørv om den store digitale revolusjonen arbeidslivet står overfor. Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noen av det konsernsjefen i Sintef mener vil være med på å endre arbeidslivet i årene fremover. – Alle jobber vil preges av dette og bli annerledes. En del jobber vil bli borte, men forhåpentligvis erstattes av nye stillinger som er tilpasset en hverdag preget av digitalisering, sier Bech Gjørv til Sysla. Sintef er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. Trenger flere med IKT-utdannelse Robotisering og autonomi er blant de nye teknologiene Bech Gjørv mener vil føre til tapte arbeidsplasser, men som også vil skape nye i fremtiden. – Vi vil se mer automatiserte kontrollromfunksjoner og arbeidsprosesser, som vil fjerne mange av de manuelle arbeidsoppgavene vi har i dag. Samtidig er det å overvåke og forbedre systemene en viktig del som vil kreve flere ressurser. Hun nevner knapphet på arbeidskraft med tung IKT-utdannelse som en utfordring. – Det vil bli behov for mange flere med denne type utdanning. Jeg håper vi vil se en snarlig bedring. Disse kandidatene vil være robuste, og kan jobbe i mange næringer. Deling av data Bech Gjørv nevner flere spennende områder innen teknologi som kommer i tiden fremover. – Akustikk og optikk brukes nå for å simulere tie-in-operasjoner. Samtidig har vi mulighet til å gå dypere inn i oljens DNA. Det gjør at vi kan forstå leteresultater enda bedre. Dette tror vi er en potensiell game changer innen leting, og kan gi svar på eksempelvis hvilke oljer som kan blandes når vi vurderer tie-ins. Hun legger til at bedre bruk av kunnskapen nede i reservoarene, samt deling av denne, kan føre til energieffektivisering. Det samme gjelder plugging, som i dag er et stort kostnadsområde, og økt utvinning av reservoarene. Suksess på Raufoss Sintef-sjefen trekker frem industribedriften Benteler på Raufoss som fikk i oppdrag å produsere alle hjuloppheng for Audi. På 90-tallet omsatte Benteler for én million per ansatt. I dag omsetter de for fem millioner per ansatt. – Det handler om ingeniører og stadig mer kyndige fagarbeidere som jobber konstant med forbedring. De lykkes fordi industriklyngen på Raufoss samarbeider tett med med forskning og er ledende på automatisert produksjon. Automatisering er nøkkelen til vekst for mange bedrifter, sier Alexandra Bech Gjørv.

Hun blir ny sjef for DNV GLs oljedivisjon

Liv Hovem, som har vært i DNV GL siden 1988, starter opp i den nye jobben ved årsskiftet. Hun kommer fra stillingen som regionsjef for det kontinentale Europa, Midtøsten og India i olje- og gassdivisjonen til DNV GL. – Jeg er veldig glad for å annonsere at Liv Hovem har akseptert posisjonen som leder for vår olje- og gassavdeling. Hun har omfattende kunnskap om olje- og gassindustrien, og har hatt ulike lederroller i DNV GL, sier konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL i en melding. Samtidig melder selskapet at de etablerer en egen Digital Solutions-organisasjon som Elisabeth Heggelund Tørstad skal lede. Divisjonen skal bestå av 1000 digitale eksperter, som skal utnytte det fulle potensialet i en stadig mer digital verden. – Data er råmaterialet til det 21. århundre. Det er grunnlaget og driveren av den digitale transformasjonen og former grunnlaget for verdiskapning. For å betjene våre kunder på en bedre måte og for å stimulere til innovasjon, konsoliderer vi våre digitale ressurser og ressurser i vår nye Digital Solutions-organisasjon, sier Eriksen.

SR-Bank vil bruke 300 millioner kroner på nytt nordisk selskap

Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet. Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank. Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic. Økt konkurranse – Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet? – Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet. Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.  Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?) Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår – Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland. SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte. Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på. Utenfor landets grenser – Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet. – Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken? – Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen. – Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet? – Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet Skal bruke 300 millioner – Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland. Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet. Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning. Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester. Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen. – Hvor skal hovedledelsen sitte? – Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Teknologi-gründer med sleivspark mot Bergens rikinger

Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg. For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene. Fakta Forlenge Lukke Tripod Capital Collective Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017. En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet. Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse. Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital. Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.   Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles. Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.  Podcast link Ser etter etablerte idéer – Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus. – Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen? – Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus. Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.  Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?) Pekefinger mot de etablerte Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper. Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod  Foto: Chris Ronald Hermansen   – Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus. Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”. – Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Første suksess (?) Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet. Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer. – De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus. – Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket? – Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus. Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:  Podcast link Podcast link Podcast link Podcast link

Når båtene blir smartere, må Mark (44) henge med i utviklingen

De nye digitalsjefene En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv. De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper. Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig? Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes. Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss! – Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå? – Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt. – Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret? – Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen. – Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg? – Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.   – Følger du det rådet/lever du etter det? – Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden. – Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå? – Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet. Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”: Podcast link – Hvor mange konferanser har du vært på i år? – Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme. – Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker? Fakta Forlenge Lukke CV-en min Navn: Mark Bakelaar Alder: 44 Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group Bor: Fana i Bergen   – Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon. – Er det sant at kultur spiser strategi til frokost? – Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene. – Hva er din hobby? Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til. Få med deg resten av episodene i serien her:  Podcast link Podcast link Podcast link

Vil doble selskapet i løpet av de neste to årene – trenger flere folk

– Dette selskapet er en uslepen diamant med et kjempepotensial. Selskapet har røtter tilbake til 80-tallet. All Sealing Solutions ble startet i 2012, og har nå fått nye svenske eiere i Densiq, sier Faisal M. Dahman, selskapets nye leder i Norge. Fakta DENSIQ AS Selskapet inngår i Densiq Sverige som igjen eies av Investment AB Latour. Hovedkontor på Forus i Rogaland. Har avdelinger i Bergen og Porsgrunn. Leverer pakninger, tetninger og tetningsteknologi til blant annet oljeindustrien. Utfører også spesialtjenester som lekkasjetetning under drift, maskinering av flenser, overhaling av varmevekslere 14 ansatte i Norge. Densiq fokuserer på egen produksjon/engineering og design av pakninger, tetninger og tetningsteknologi. Produksjonen skjer lokalt på Forus og i Porsgrunn. – Vårt produktspekter består både av standard pakninger, samt tetninger designet og skreddersydd etter kundens spesielle behov. Her spiller våre ansattes erfaring og kunnskap om de forskjellige materialkvalitetene en viktig rolle. Vi er blitt en viktig partner for aktører innen olje og gass, og leverer mye til segmentene subsea, boring og topside prosessanlegg, sier Dahman. Han er utdannet sivilingeniør, og har jobbet med drift og vedlikehold blant annet for Aker Kværner, Aker Solutions, Baker Hughes og Petrolink. Ordrene blir flere Både Faisal Dahman og teknisk utviklingsleder Per Gjesdal ser tydelige tegn til at oljebransjen er på vei oppover igjen. Henvendelsene er flere og ordrene større. Selskapets ansatte har vært i bedriften i snitt mellom 15 og 20 år. Blant dem er Per Gjesdal. Han har vært ansatt i selskapet siden 1994. – Det kom til et punkt der vi måtte få inn eiere som ville tilføre kapital, eller gjøre noe med det selv. Flere selskaper var interessert i å overta. For oss var det naturlig å selge til et solid svensk selskap. Densiq har også kjøpt opp selskaper i Danmark og Sverige, og startet avdeling i Finland. Med eiere som Investment AB Latour i ryggen, er det stor vilje til å investere for videre satsing, sier Gjesdal. Jakter nye folk Dahman ser for seg en dobling av selskapet innen to år. Nå er han ute i markedet for å finne nye folk. – Vi kan velge på øverste hylle. Det er utrolig mye god arbeidskraft der ute nå. Vi ser store muligheter fremover. Densiq levere både til oljeselskaper, onshore og offshore, og til ulike landbaserte industrier, sier Dahman. Selskapet har fått kjenne på oljenedturen, men kom seg gjennom uten å måtte ty til betydelig nedbemanning eller permitteringer – Alt ligger til rette for at vi kan vokse. Det eneste jeg er litt obs på er «voksesmerter» og kostnadsbildet. Ting må gjøres på en skikkelig måte, og vi må ikke forhaste oss. Vi jobber nå med en strategi som skal legge til rette for å håndtere veksten. Nye anbudsrunder Nå investerer Densiq for å videreutvikle engineering-avdelingen. Selskaper kurser også kunder. Densiq har sikret seg rammeavtale med Aibel, der de har levert til Johan Sverdrup-feltet. – Vi er i gang med flere anbudsprosesser. Etter mange år i bransjen, har vi flere kontakter inn mot de store selskapene. Vi har jobbet mye med standardisering av produktene, samtidig som skreddersøm er en viktig del av driften vår, sier Gjesdal. DENSIQ AS Tall i mill. kroner Inntekter:            2016: 30,2      2015: 26,6    2014: 29,4 Driftsresultat:   2016: – 1,8       2015: 0,10    2014: 4,5 Res. før skatt:    2016: – 2,0      2015: – 0,11   2014: 4,36  

Statoil lanserer nytt innovasjonsprogram innen energi

Statoil har inngått et samarbeid med Techstars for å skape et nytt globalt akseleratorprogram for innovatører og gründere som ønsker å forme energifremtiden. Techstars vil identifisere, rekruttere og velge ut verdens ti mest lovende innovatører og gründere innen energi for å delta i Techstars Energy Accelerator. Det er disse selskapene som vil få en million kroner til utviklingsarbeid. Vil være i forkant Programmet skal drives i samarbeid med Statoil og vil bli gjennomført med utgangspunkt i selskapets kontor på Fornebu, i nær tilknytning til den verdensledende norske leverandørindustrien. – Statoils visjon er å være et selskap som former energiframtiden. Dette krever at vi er i forkant når det gjelder teknologi og innovasjon. Samtidig innser vi at fremtidens ideer og løsninger like gjerne kommer fra utenfor selskapet som innenfra. Derfor er vi glade for å samarbeide med innovatører og gründere fra hele verden som jobber med å utvikle nye bedrifter, teknologier og forretningsmodeller, sier Statoils innovasjonsdirektør Ragnhild Ulvik i en melding. Kan gå inn direkte Akseleratorprogrammet er en del av Statoils satsing på innovasjon, og gir selskapet mulighet til å utforske nye ideer og teknologier for å løse konkrete forretningsutfordringer på en ny måte sammen med innovatører og gründere. I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte. – Statoil er kjent for å være innovative og stå for en god samarbeidskultur. Det gjør selskapet til en god match med det globale Techstars-nettverket, og vi ser frem til å sammen rekruttere den første gruppen av innovatører og gründere til programmet, sier administrerende direktør for Techstars Energy Accelerator, Audun Abelsnes i meldingen. Statoil og Techstars planlegger å offentliggjøre hovedtemaet for programmet i november 2017 og åpne søknadsprosessen i februar 2018. Det første Techstars Energy Accelerator-programmet i samarbeid med Statoil vil starte opp i andre halvdel av 2018.

Skal eksportere finansteknologi fra Bergen

– Vi har alltid snakket om finansbyen Bergen, men aldri gjort noe med det. Vi har knapt snakket med hverandre. Nå går vi inn i et konkret samarbeid, der målet er å skape en sterk industri for utvikling og eksport av finansteknologi, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest til Bergens Tidende. Han er styreleder for Finance Innovation, som den nyetablerte klyngen heter. Målet er å gjøre Norge ledende på eksport av fintech, som er blitt en vanlig forkortelse på «financial technology». Kontigent Så langt har den nye organisasjonen rundt 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT-bedrifter. Disse betaler en kontingent på mellom 10.000 og 200.000 kroner, avhengig av størrelse. Og det er denne årlige kontingenten som finansierer organisasjonen fra starten av. Bergen Næringsråd har vært den sentrale koordinatoren i dette arbeidet. Hensikten med klyngen er å kunne dele på utgifter og kunnskap, og ikke minst skape nye produkter og virksomheter gjennom ulike former for samarbeid. – For oss i bank er det ikke nabobanken som er den fremtidige konkurrenten, men store teknologiselskaper som Facebook og Google. Derfor må vi, som mediebransjen, samarbeide mye mer mot den akselererende konkurransen utenfra, sier Kjerpeseth. Har fortrinn IT-gründer Henrik Lie-Nielsen, som også har vært sentral i etableringen av den nye klyngen, mener Bergen og Norge i utgangspunktet har noen fortrinn til å kunne bli ledende på fintech. Han viser til en rapport fra konsulentselskapet Menon, som plasserer Norge i verdenstoppen innen teknologi og finansielle tjenester. – For det første har vi en fantastisk billig og god infrastruktur. Dernest har vi svært kompetente bedrifter og kunder, hvor man kjapt kan få prøvd ut nye produkter og se om de fungerer, sier Lie-Nielsen. Fintech her i Bergen har allerede søkt om å bli opptatt i klyngeprogrammet Norwegian Centres of Excellence (NCE). Søknaden skal ferdigbehandles i oktober, og resultatet offentliggjøres i november. Les hele artikkelen på bt.no. Sysla Live: Slik skal Bergen erobre verden med finansteknologi Kan Bergen igjen bli landets, og en av Europas ledende finansbyer? De største og tyngste aktørene i byens finanssektor etablerer nå finansklyngen Finance Innovation. Klarer konkurrentene å samles om et felles mål? Få med deg Sysla Live i splitter nye Media City Bergen. Dato: 2. oktober Klokkeslett: 18.30 Med blant andre: Jan Erik Kjerpeseth – Administrerende direktør i Sparebanken Vest og styreleder i Finance Innovation. Maria Borch Helsengreen, leder for EY konsulentvirksomhet i Bergen Øystein Thøgersen, rektor ved Norges Handelshøyskole. Henrik Lie-Nielsen, seriegründer og intiativtaker bak Finance Innovation. Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende. Mer info kommer snart.