– Vi syns det det er fantastisk å bidra til vekst i regionen som et datasenter gir. Dette gir muligheter langt utover vår industri, for både store og små aktører, sier it-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor til Aftenbladet.
It-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor er fornøyd med den nye avtalen med Microsoft. Foto: Equinor
Onsdag ble det klart at Microsoft skal bygge to nye datasentre i Norge. Ett i Stavanger-området og ett i Oslo-området. Equinor blir storkunde og har inngått en sjuårig samarbeidsavtale med Microsoft.
For Equinor vil de første tjenestene fra de nye datasentrene være på plass i 2019.
Ingen nye jobber i Equinor
Avtalen har en verdi på flere hundre millioner dollar, og blir en «milliardavtale». Larsen vil ikke gå ut med de kommersielle detaljene i planene, noe Equinor vanligvis pleier å gjøre, i hvert fall hva angår beløp, senest på tirsdag offentliggjorde Equinor beløpet i avtalen for bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger.
For Equinor vil ikke avtalen innebære verken flere eller færre arbeidsplasser, snarere en effektivisering av tjenester. Selskapet har gjort interne estimat over kostnadsbesparelser, men disse holder it-direktør Larsen tett til brystet og vil ikke dele med offentligheten.
Tungrodd system
Avtalen vil gi seg utslag i mer effektiv drift i samtlige av Equinors forretningsområder.
Green Mountain. Foto: Lars Idar Waage
– Dette er en viktig avtale som gir oss tilgang til å kombinere vår tunge industrikompetanse med Microsofts tunge tekniske kompetanse. For oss vil avtalen medføre at vi moderniserer it-infrastrukturen vår og får mer effektive og moderne arbeidsoperasjoner, forklarer Larsen.
Hun legger ikke skjul på at Equinor i dag har et relativt tungrodd datasystem, hvor det brukes mye tid på å finne fram og få tilgang til egne data.
Rennesøy eneste aktuelle
Aftenbladet har tidligere skrevet om at det er flere framtidige aktuelle tomter for datalagringssentre i fylket. Time kommune, Forsand, Jørpeland, Tau, Hjelmeland, Sauda, Jelsa og Kvilldal i Suldal, samt Haugaland Næringspark Gismarvik i Tysvær er nevnt.
Men dette er noen år fram i tid og avhenger blant annet av ny fiberkabel som står klar i 2020 mellom England og Hodnefjellet hvor Green Mountain holder til på Rennesøy.
Green Moutnain er dermed i dag det eneste etablerte anlegget hvor Microsoft kan etablere seg i Stavanger-området. Det Smedvig-eide selskapet går med store vyer på Rennesøy og ønsker å bygge 350 dekar jordbruksareal til sin videre ekspansjon i kommunen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Equinor og Microsoft har inngått en strategisk partnerskapsavtale. Som en del av denne avtalen skal Equinor bidra med industriell kunnskap og forretningsbehov, for å støtte Microsoft i utviklingen av nye løsninger for industrien. Microsoft skal levere ekspertise for å akselerere Equinors IT-utvikling, samt etablere nye regionale datasentre i Stavanger og Oslo. Samarbeidet med Microsoft setter […]
Innlegget Equinor + Microsoft = sant dukket først opp på Petro.no.
Den siste oppfinnelsen han sto bak var snegleslukeren som skal rense hager for brunsnegl. De siste to årene har byens Petter Smart vridd hodet for å finne ut av hvordan knekke lakselusen.
Mekanisk leppefisk
– Snegleslukeren er solgt til et selskap i Oslo. Nå er fokuset mitt på denne maskinen som har fått navnet Licetube. Leppefisk fungerer mot lakselus, men leppefisk blir mette når de har spist. Det blir ikke maskinen min som er en mekanisk leppefisk. Den jobber 24 timer i døgnet, uten stopp, sier Helgheim.
Oppfinnerens interesse for å finne ut av problemet med lakselus ble vekket da han for et par år siden så en film der kjemikalier var i bruk for å ta bort lus fra oppdrettslaksen.
– Jeg synes det var for galt at man skulle bruke gift og kjemikalier for å få bukt med lakselusen. Jeg begynte å snakke med representanter for oppdrettsnæringen og knyttet etter hvert til meg flere eksperter på området som jeg sparret med. Ideen var født, sier Helgheim.
– Lovende, men langt igjen
Fiskeriminister Per Sandberg fikk presentert og demonstrert oppfinnelsen på Akvariet mandag.
– Lakselus er en av de største utfordringene næringen har i dag. Jeg synes denne oppfinnelsen virker lovende. Vi trenger folk som kaster seg inn i dette arbeidet med liv og lyst, sier Sandberg, som også hadde mange kritiske spørsmål til oppfinneren.
Her kommer fiskeriminister Per Sandberg til Akvariet sammen med direktør Geir Olav Melingen og styreleder ved Akvariet Erik Bøckmann. Foto: ØRJAN DEISZ
På Akvariet er maskinen kun testet ut på mindre fisk. Hvordan vil dette fungere i fullskala? Her har man kun testet det å få fisken til å gå gjennom maskinen. Hva når lusen skal plukkes av?
– Her gjenstår mye arbeid før man eventuelt kan sprette champagnen, men så langt ser dette veldig lovende ut, sier fiskeriministeren.
– Må sees på som mitt livsverk
Helgheim har konkurranse av mange andre som vil prøve å knekke koden og finne den optimale måten å kvitte seg med lakselus.
– Det er veldig mange som har prøvd over lang tid. Jeg ser at det kan komme mange mørke skyer over prosjektet før vi eventuelt er i mål, men jeg er optimist og har fått mange gode tilbakemeldinger på ideen.
– Får jeg dette til, så må det ses på som mitt livsverk som oppfinneren. Snegleslukeren var en grei oppfinnelse, men dette er en helt annen liga og vil få mye større konsekvenser om jeg får det til, sier Helgheim.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Spirit Energy melder at selskapet har gjennomført en suksessfull test av en ny pluggteknologi som selskapet tror vil spare industrien for «hundrevis av millioner pund». Det er norske Interwell sin pluggeteknologi selskapet har testet på en onshore gassbrønn i UK. Metoden som brukes stammer fra sveising av jernbaneskinner ved hjelp av en termittreaksjon, en kjemisk […]
Innlegget Spirit: – Norsk plugg kan spare industrien for milliarder dukket først opp på Petro.no.
Kybernetiker Øystein Veland og psykolog Gisle Andresen har utviklet et digitalt samhandllingsverktøy som skal sørge for at alle som jobber med komplekse operasjoner ser både helheten og detaljen. Alltid. – Dårlig planlegging og koordinering av aktiviteter koster bransjen store summer. LivePlan samler all tilgjengelig informasjon på én digital flate. Bedre informasjonsflyt på plattformen gir økt effektivitet og mer […]
Innlegget Denne touchskjermen skal gjøre papirplaner overflødige dukket først opp på Petro.no.
I 2016 stod hver nordmann for utslipp av 8,6 tonn CO2. Det er milevis over det globale utslippsnivået på 4,8 tonn per person. Og selv om norske utslipp gikk ned én prosent i 2016, har utslippene økt med over tre prosent siden 1990. Det går fremover – men det går for sakte.
Samtidig har land som vi ellers liker å sammenligne oss med fått til nedgang som virkelig monner. Nøkkelen ligger i å få digitaliseringen og det grønne skiftet til å gå hånd i hånd.
Det er ingen grunn til at vi ikke kan få det til her også.
IT står for to prosent av verdens utslipp
Tingenes internett, autonome systemer, kunstig intelligens, sensorer, stordata og skalebarhet – de digitale mulighetene er uendelige. Fra dronestyrt fyrverkeri i OL til mer samfunnsnyttige bidrag som å frigjøre varme hender i helsesektoren.
I dag står drift av informasjonsteknologi for over to prosent av globale klimagassutslipp og øker raskt.
Utslipp unngått gjennom IKT er allerede ti ganger større enn utslippene forårsaket av dette, ifølge Global e-Sustainability Initiative (GeSI). Basert på dette, kan sektoren bidra til å unngå 12 gigatonn Co2 ved år 2030. Du trenger ikke lete særlig lenge for å finne måter å gjøre det
på.
1. Grønne «digitaliseringsagenter» bør rette oppmerksomheten mot den store omleggingen av transportsektoren, der Norge leder an. I kjølvannet av elbilrevolusjonen utvikles digitale løsninger for ladeinfrastruktur, bompenge-differensiering og parkering. Mål om økt kollektivtransport fremskynder behov for sømløse betalingsløsninger, sanntids-apper og mer integrerte billettløsninger. Omleggingen av tyngre kjøretøy er rett rundt hjørnet og representerer muligheter innen mer smidig logistikk og fyllegrad. Aktører som Statsbygg stiller krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet, som igjen åpner for nye digitale løsninger i byggebransjen. For mykere trafikanter kan interaktive gå-kart, brukervennlig utleie av sykler, samkjøringspunkt og deleløsninger for kjøretøy være avgjørende digitale verktøy for å redusere behovet for privatbilisme.
Fra venstre: Einar Vaage, regionsdirektør i Atea, Helene Frihammer, Leder for Klimapartnere Hordaland og Anita Rath, markedssjef Atea og styremedlem Klimapartner Hordaland.
2. Til vanns er også det grønne skiftet i full gang. Snart vil nærmere 50 null- og lavutslippsferjer være i drift i Norge. Den grønne martime klyngen, NCE Maritime Clean Tech, har sikret over 100 millioner i støtte til utvikling av nullutslipps-bybane til sjøs i Stavanger og anbudsrunder for grønne hurtigbåter er i gang. Dette gir nye digitale muligheter innen landstrøm, trådløse ladesystemer og mer autonome løsninger. Tenk bare hva et mål om en helgrønn kystrute kunne betydd i denne sammenheng?
3. I luften har Avinor satt mål om at alle innenlandsflyginger skal være elektrifiserte innen 2040 og har bestilt sitt første to-seter elektriske fly. Kraftselskapet BKK søker å bruke droner i stedet for helikoptre når mulig. De fleste virksomheter erstatter samtidig unødvendige flyreiser med videomøter. Og til alle som syns videomøter er noe herk: god kvalitet og god opplæring er essensielle deler av en helhetlig satsning.
4. Vi må heller ikke glemme IKT-sektorens egne utslipp. De vokser faktisk raskere enn utslipp fra flytransporten. Økt datatrafikk, gir økt energibruk, prosessering og tilhørende serverkjøling. Fokus på bedre dataarkitektur og søkeoptimalisering, samt riktig valg av energikilde til serverparker og kjølesystemer er essensielt. Fremvekst av store grønne datasentre, som Lefdal Mining i Nordfjord og lokale sjøvanns-kjølesystem, som BKKs fjernkjøling som benyttes hos UiB og Media City Bergen, er viktige bidrag til reduserte utslipp.
5. På toppen kommer utslipp fra produksjon og storforbruk av digitalt og elektronisk utstyr. Langt høyere krav til kvalitet, levetid og gjenbruk av IT-utstyr må stilles. For hardware og elektronikk har mange virksomheter etablert gode og lønnsomme ordninger for retur og gjenbruk. Eksempelvis gjenvinnes 99 prosent av utstyret og hardware gjenvinnes gjennom Ateas returordning. Dette er et tjenesteprodukt som gir verdi til kunden, er grønt og som bidrar til at de som kanskje ikke har budsjetter til nye produkter likevel får tilgang til digitaliseringen.
Utfordring til bransjen
En årvåken IKT-bransje kan ta posisjon som problemløser også i et internasjonalt marked, særlig innen transport, energi og forbruk.
Klimapartnere Hordaland har i flere år jobbet tett med Atea både for å skape bedre forståelse av muligheter og utfordringer i det grønne skiftet, og øke oppmerksomheten rundt digitale løsninger og krav som stilles ved anbud.
Innovasjonspotensialet ligger i å forstå både klimautfordringene og de teknologiske løsningene. Derfor utfordrer vi en samlet bransje til å brette opp ermene – og bidra til grønn digitalisering.
12. juni kommer Peter Jenkins til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
For stort utstyr og masse kabling skapte irritasjon på dekk for riggarbeidere som brukte gamle instrumenter for å overvåke stigerør.
Oppgaven til det omstendelige utstyret var derimot viktig: å sikre at kreftene på brønnen ikke ble for store, mens riggen sto og boret.
Løsningen på problemet kom fra uventet hold. Selskapet kom i kontakt med et forskermiljø som opererte inn sensorer i villfisk for overvåking. 4Subsea øynet en mulighet.
Etter videreutvikling, tilpassing til olje- og gassnæringen og pilotering på Skarv, fant de ut at autonom sensorikk var enormt kostnadsbesparende i forhold til de gamle instrumentene.
– Det handler om å vite hvor mye krefter du påfører brønnen. For en stor rigg, er det viktig å kunne detektere avvik underveis, overvåke strukturell utmatting av brønnen, og ved behov gjøre mottiltak. Det handler til syvende og sist om å redusere antall riggdøgn, eller å unngå å komme i situasjoner som gjør at man må forlate en brønn, sier Jenkins.
Les også: 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
Slik ser sensoren ut. Foto: 4Subsea
Skybasert teknologi
Teknologien fungerer ved at sensoren lagrer data fortløpende og kommuniserer trådløst med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som henter data en gang om dagen, og sender dataene til en skyløsning.
Selve sensoren ser ikke lenger ut som en stikkpille, siden den er kraftig oppskalert.
Nå i juni vil 13 aktive rigger ha denne teknologien i bruk.
Gikk bort fra konsulentvirksomhet
De siste årene har konsulentvirksomheten som 4Subsea tjente til livets opphold på før, gradvis blitt et teknologiselskap som, i tillegg til ingeniørtjenester, også leverer software og sensorer til olje- og gassnæring i Norge og utlandet.
– Jeg skulle gjerne likt å si at transformingen var markedsdrevet, men sannheten er at vi er geeks. Våre geeks som var gode på brønn møtte geeks som var gode på overvåking av fisk, og det ble en god synergi, sier Jenkins.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
Kofferten som kan «erstatte» to ingeniører. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Sa opp 12 under oljekrisen
Som alle andre i oljebransjen merket 4Subsea oljeprisfallet på kroppen. Sysla skrev i 2017 om en nedbemanning av 12 personer, og et resultat som falt fra drøye 8 millioner kroner til rundt null. Omsetningen falt fra rundt 130 millioner til cirka 100 millioner kroner.
Det siste året har omsetningen økt igjen, noe som delvis skyldes at de har rettet seg inn mot internasjonale markeder.
Tidligere var nesten alt de tjente fra prosjekter på norsk sokkel, mens nå står internasjonale kunder for 30 prosent av omsetningen i selskapet.
Jenkins sier at oljeprisfallet har hatt store menneskelige konsekvenser for dem som har mistet jobben. Likevel er det et faktum at innovasjon kommer lettere i nedgangstid, sier han.
– Å få tilgang til midler er vanskeligere i et marked som sliter, men i gode tider er man så utsolgt at man ikke har tid til å få nye ting ut i markedet. Innovasjon er å gjøre ting enklere, billigere og mer effektivt, og med oljeprisfallet er det lettere å få oljeselskapene til å få opp øynene for ny teknologi, sier Jenkins.
12. juni kommer Liv-Runi Syvertsen til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
– Tidligere designet vi et juletre til hvert felt. Nå har vi et standard juletre for norsk sokkel, sier Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions.
På selskapets hovedkontor snakker senior visepresident Syvertsen om juletrær. Solsteken ligger over Fornebu, og følgelig er det ikke grønne, glitrende trær hun snakker om, men selskapets undervannsløsninger som installeres på havbunnen.
Juletrær er også kalt ventiltrær, og er en innretning som installeres på brønnen, og består av ventiler, måleinstrumenter og sikkerhetsbarrierer. Treet tar imot trykket fra brønnen, og sender olje- og gasstrømmen til en manifold, og deretter videre til produksjonsenheten.
Juletreet er en viktig del av Aker Solutions produktportefølje innen produksjonssystemer under vann. Selskapet er blant de største leverandørene til norsk olje- og gassnæring.
Syvertsen har fulgt Equinor sitt Johan Castberg-prosjekt siden 2013, fra tidligfase med studier og konseptutvikling, til godkjenning og kontraktstildeling 5. desember fjor, da utbyggingssøknaden (PUD) ble levert for feltet.
Standardisering til et nytt nivå
Som Equinors prosjektleder for subsea på Johan Castberg, Benedicte Nordang, tidligere har sagt, ble leverandører invitert til å diskutere de tekniske kravene som ble satt fra operatørenes side. Syvertsen i Aker Solutions forteller at de har brukt tid på å utvikle smartere og lettere produkter og løsninger.
– Det har vært en veldig spennende reise. Sammen med Equinor har vi fjernet krav, og Aker Solutions har kuttet kostnadene med opp mot 50 prosent. Vi har designet et helt nytt juletre som er vesentlig lettere, sier Syvertsen.
Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Også bunnrammer og manifolder er gjort lettere.
– Det er viktig for oss at kostnadskuttene er bærekraftige. Kutter du stål og vekt, så fjerner du kostnad for alltid, sier hun.
Det nye standard-treet for norsk sokkel er vertikalt og ikke horisontalt. Ved bruk av vertikale trær vil riggtiden ved installasjon av en brønn reduseres, og juletreet kan trekkes opp igjen uten å dra produksjons-tubingen. For vedlikehold kan man da trekke treet dra treet uten å trekke brønnkompletteringen. I tillegg forlenges levetiden på brønnhodet.
– Det nye vertikale treet setter en ny standard for juletrær, spesielt tilpasset norsk sokkel. I tillegg til Johan Castberg, skal dette treet leveres til Ærfugl, Troll og Askeladd. Vi har tatt standardisering til et helt nytt nivå gjennom denne prosessen, sier hun.
– Vi måtte tenke nytt
I en tid der oljeprisen falt fra 110 dollar fatet i 2014 til 30 dollar fatet i 2016, gjennomførte hele oljebransjen kostnadskutt i stor stil. Omsetningen i Aker Solutions sank fra 32,9 milliarder kroner i 2014 til 22,5 milliarder kroner i år. Rundt 5000 er gått de siste årene.
På samme tidspunkt posisjonerte flere leverandører seg i det nye markedet. Selskaper slo seg sammen eller inngikk allianser av flere slag. For Aker Solutions del, betød dette at en av deres hovedkonkurrenter FMC slo seg sammen med Technip, og fikk et integrert selskap for både produksjonssystemer under vann (SPS), og «SURF-tjenester», som kobler undervannsteknologien til overflaten.
Selv gikk Aker Solutions inn i subseaallianseavtale med Aker BP (da Det norske), og befant seg side om side med Subsea 7. Aker Solutions har også en global subseaallianse med Saipem.
– Tidligere jobbet vi mer adskilt og leverandørene hadde ikke noe særlig med hverandre å gjøre før kontraktsinngåelse. Det meste av kommunikasjonen gikk via oljeselskapene, sier Syvertsen.
– Da markedet endret seg og oljeprisen sank måtte vi tenke nytt. Vi ser at vi, i tillegg til å fokusere på forbedringer, digitalisering og kostnadseffektivitet, har oppnådd mye gjennom samarbeid med både kunder og andre leverandører i forkant av kontraktstildelinger, sier hun.
12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten.
– Dette har jeg aldri klart før, sier han.
Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen.
Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik.
Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien.
Brannslange
Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden.
Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena.
– Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik.
Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver.
Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen.
Har begynt salg
Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift.
At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva.
– Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han.
Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Skal sendes til Åsgard
Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning.
– Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han.
Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner.
Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon.
– Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.
12. juni kommer Benedicte Nordang til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Man kjenner den igjen på det store produksjonsfartøyet, Johan Castberg, som er den minste av de to «Johan-ene».
Men under fartøyet står enorme undervannsinstallasjoner på havbunnen i Barentshavet.
Tross motstand fra miljøbevegelsen ble gigantprosjektet vedtatt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 31. mai. 11. juni skal det behandles av hele Stortinget.
Men selv om alt nå ligger til rette for at den første oljen skal komme opp i 2022, har historien om det største subsea-feltet i Norge siden Åsgard ikke alltid vært så rosenrød som Equinor-logoen.
– Castberg har en lang og til dels vond historie, sier Benedicte Nordang, Equinors prosjektleder for subsea-delen av feltet.
Castberg-feltet ble funnet i 2011. For et prosjekt som så dagens lys da oljeprisen vaket på mellom 110 og 120 dollar, var det klart at mye måtte gjøres for å få til en utbygging da prisen falt i gulvet etter 2014.
Benedicte Nordang i Equinor. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tre år på rad ble Johan Castberg-utsatt, første gang i 2013, fordi prosjektet var for lite lønnsomt. I 2015 skrev Dagens Næringsliv at en oljepris på 100 dollar fatet hadde gitt marginal gevinst på prosjektet.
På samme tid skjøt arbeidsledigheten i Norge i været. Fra 2014 til 2016 ble 40.000 jobber revet bort, ifølge en DNB Markets-analyse.
Nå ligger oljeprisen og vaker mellom 75 og 80 dollar fatet, og Castberg-prosjektet har en break-even-pris på under 35 dollar fatet.
Reduserte krav
Arbeidet Equinor gjorde for å få prisen ned er ganske uortodoks, forteller Nordang. Leverandørene ble invitert tidlig inn i prosessen for å diskutere kravene Equinor skulle sette til deres leveranse. De kunne deretter tilby sine produkter og tjenester basert på disse kravene
– Vi inviterte dem inn og sa: «Dere må hjelpe oss, vi må hjelpe dere». Alle fortalte at oljeselskapene stilte for mange krav. For mange tekniske krav medførte for mye dokumentasjon, noe som ble kostnadskrevende. Vi kunne diskutere alle krav som ikke var knyttet til sikkerhet, barrierer og miljø.
– Hvorfor hadde dere slike krav i utgangspunktet?
– Vi hadde bygget opp et omfattende sett med krav, hvor krav på krav ble lagt på over tid. Vi så ikke totalbildet som leverandørene har sett. Vi løftet frem en og en del, så på hvilken funksjon den hadde, og skrelte bort alle tekniske krav som var kostnadsdrivende uten at det gikk på bekostning av sikkerheten. Resultatet er at vekten og størrelsen på bunnrammene er mye lavere, noe som betyr mindre stål og enklere installasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg.
Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %.
– Vi har vært heldige
På Castberg-prosjektet, som hun ledet, gikk Equinor for separate leverandører. Aker Solutions fikk kontrakten på produksjonssystemet, Subsea 7 skal produsere og legge rør, Ocean Installer utfører marine operasjoner, Oceaneering leverer navlestrenger og singaporske National Oilwell Varco (NOV) skal levere fleksible stigerør.
Likevel har man kunne sett en trend av ulike former for konsolidering av leverandører innenfor subsea. Amerikanske FMC og franske Technip, med 3000 ansatte i Norge, inngikk et fullverdig ekteskap i fjor. Aker Solutions har allianser med flere, deriblant en trekantallianse med Subsea 7 og Aker BP.
Produksjonsfartøyet på Castberg. Illustrasjon: Equinor
I sistnevnte allianse står Aker Solutions for produksjonssystemene under vann («SPS» = subsea productions systems) og Subsea 7 leverer såkalte SURF-tjenester. Det engelske akronymet «SURF» betyr leveranse av undervanns-navlestrenger, stigerør og rørledninger.
SURF og SPS er to hovedinndelinger for store undervannsleveranser.
Før oljekrisen inntraff, var det færre av slike allianser, og operatørene kunne plukke den billigste SPS-leverandøren og den billigste SURF-leverandøren. I et nytt og mer presset marked må både operatører og leverandører tenke nytt.
– Det er fordeler og ulemper ved alle de forskjellige modellene leverandørene baserer seg på. Equinor spiller på hele markedet når vi ser på hvilke leverandører som kan levere de ulike prosjektene våre. Dette avhenger av porteføljen til enhver tid. Når man får store enheter, kan andre falle utenfor. Kompetanse kan bli borte, og de mindre leverandørene kan miste muligheten til å nå opp. De mindre leverandørene kan være enda flinkere innen visse områder, og kan være en korreks for kostnader. Det er en balansegang som er viktig, sier hun.
Hun understreker at de ulike modellene vil passe på forskjellige prosjekter.
