Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

Rolls-Royce skal levere batterisystemer til to offshoreskip

Forsyningsskipene NS Orla og NS Frayja skal få installert Rolls-Royce’ batteridrevne energisytstem SAVe Energy. I tillegg skal DP-systemet, hovedtavlen og Acon-kontrollsystemet oppgraderes. I en pressemelding skriver Golden Energy Offshore at oppgraderingen vil være til fordel både for miljøet og selskapets driftsøkonomi. SAVe Energy-systemet til Rolls-Royce er basert på litium-ion-batterier med vannkjøling. Rolls-Royce’ elektroavdeling i Godvik skal levere systemene. Ved bruk av et slikt system, vil energitoppene i forbrukskurven barberes bort, skriver Rolls-Ryoce i en pressemelding. I tillegg kan systemet brukes som reserveenergi i operasjoner med mye kraft, og kan kombineres med diesel- eller LNG-motorer i en hybridløsning.

Fosen Vind installerer kraftige vindturbiner enn planlagt

Fosen Vind har allerede installert turbiner med en effekt på 3,6 MW i Roan vindpark, og skal installere det samme på Hitra 2 og Storheia vindpark neste år. På de planlagte vindparkene på Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og Geitfjellet i Snillfjord, vil de nå oppgradere effekten på turbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW. – Større, mer effektive turbiner vil gi økt kraftproduksjon uten at de negative virkningene for omgivelsene blir større, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Bind. – Hvorfor installerer dere ikke enda kraftigere turbiner? – Dette er de største og mest effektive turbinene på markedet, tilpasset de gjeldende forholdene, sier han. Får «ny» vindpark På Kvenndalsfjellet reduserer de antallet turbiner fra 28 til 27. På Harbaksfjellet og Geitfjellet beholder de det planlagte antallet turbiner, henholdsvis 30 og 43. Samlet økes effekten med 56,4 MW, som tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra. – I praksis får vi en vindpark til på kjøpet, sier Steen. Han opplyser at selv om de større turbinene koster mer, holder de økte kostnadene seg innenfor investeringsrammen fra 2016. Da hadde prosjektet en prislapp på 11 milliarder kroner, ifølge Adresseavisen. Det inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2. Fosen Vind DA er et sameieforetak hvor Statkraft er største eier (52,1 prosent).

Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel

Tidligere i august kjøpte Faroe seg inn med en 25 prosents andel i letebrønnen Agar på britisk sokkel. Azinor Catalyst er operatør på brønnen, som har et ressursanslag på 60 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet ligger vest av Alheim-feltet. Estimert kostnad på boringen er 15 millioner dollar. Boringen er nå i gang, hvor riggen Transocean Leader er satt i sving, heter det i en pressemelding fra selskapet. Det er forventet at brønnen vil være ferdigboret om mellom 28 og 38 dager. Brønnen ligger på 1.845 meter under havnivå (TVDSS). I tillegg til 25 prosents andelen på brønnen, kjøpte Faroe seg en 12,5 prosents andel i P1763-lisensen. Faroe Petroleum er et uavhengig olje- og gasselskap med aktivitet på norsk og britisk sokkel. Selskapet er nå verdsatt til over 5,5 milliarder kroner i London.

Havyard skriver ned offshorebåt med 18,6 millioner

Verftsgruppen med hovedkontor i Fosnavåg kan melde om 11 millioner kroner i driftsresultat (EBITDA) for andre kvartal 2018. De har dermed snudd det negative driftsresultat fra samme periode i 2017, hvor de gikk med syv millioner i minus. Inntektene fra andre kvartal er doblet mot samme periode året før. Hittil i år har Havyard omsatt for 1,04 milliarder kroner. – Det er økende aktivitet utover året, og en forventning om enda bedre drift. Det har begynt litt slakt med en ferge i begynnelsen av året, men vi har flere utrustninger som kommer utover høsten, sier finansdirektør Pål Aurvåg til Sysla. Ordreboken er rekordstor på 3,4 milliarder kroner, og selskapet forventer lønnsom aktivitet for både 2018 og 2019. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["eavqQ"]={},window.datawrapper["eavqQ"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["eavqQ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-eavqQ"),window.datawrapper["eavqQ"].iframe.style.height=window.datawrapper["eavqQ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["eavqQ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("eavqQ"==b)window.datawrapper["eavqQ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Les også: Havyard landet storkontrakt med Fjord1 – Vanskelig å bare være skipsverft Finansdirektør Aurvåg sier at de tar ut marginene fra leverandørselskapene i gruppen, heller enn verftsvirksomhet. Virksomhetene innen skipsdesign og elektropakker går bra, sier Aurvåg. – Det er vanskelig å bare være skipsverft. Vi ser hva som skjer på Ulstein og Kleven, og det er mye risiko på verftssiden, sier han. Les også: Jan Berg (70) selger livsverket for tredje gang, men orker ikke pensjonere seg Skrev ned offshorebåt Tross den positive driften, ender resultat før skatt i rødt for Hayvard. Totalt kommer resultat før skatt på 23 millioner i minus for andre kvartal i år. Dette skyldes i hovedsak en nedskrivning på North Sea PSV, en offshorebåt som Havyard eier en tredel av gjennom et investeringsselskap. Nedskrivningen kommer etter en refinansiering av gjelden på båten. – Båten har gått til spotmarkedet eller på mindre kontrakter, slik at det ikke var nok kontantstrøm til å betjene den i selskapet. De måtte komme til enighet med bank og Giek for å få mer penger, og verdien er derfor nedskrevet i selskapet, sier Aurvåg. Kvartalsrapporten viser at båten er skrevet ned med 18,6 millioner kroner. Det utgjør størsteparten av det negative resultat på 23 millioner kroner for andre kvartal i år.

– Dette er det viktigste industriprosjektet i Europa

Equinor elsker Johan Sverdrup-feltet, og onsdag kunne selskapet stolt vise fram to av fire plattformer som er på plass 14 mil vest av Stavanger. Alt ser ut til å stemme for dette oljefeltet. – Vi er utrolig tilfredse og stolte over det som skjer her ute, sier Margareth Øvrum til Aftenbladet. Hun er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, og glad guide når pressen for første gang får besøke gigantfeltet som er under bygging. – Jeg vil ikke nøle med å si at dette er det viktigste industriprosjektet i Europa. For velferdsstaten Norge kommer dette feltet til å være viktig i over 50 år framover. Kristina Hagevik B rattøy og Nora Gjelsvik er prosessteknikere og forteller hvor digitalt de arbeider på denne plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Perfekt timing Timingen kunne ikke vært bedre for Equinor. Funnet ble gjort i 2012, planene var klare i 2015, akkurat da leverandørindustrien trengte det som mest. – Jeg tror faktisk vi reddet flere selskaper med denne utbyggingen, sier Øvrum. Som kjent var det full krisestemning i bransjen etter oljeprisfallet høsten 2014. Gangveiene mellom plattformene på Johan Sverdrup blir bygd ved Worley Parsons Rosenberg.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Og dermed kunne Equinor få gode betingelser. Leverandørene anstrengte seg til det ytterste for å komme fram med billige løsninger. Resultatet ble at kostnadene ble kuttet fra 124,6 milliarder kroner til 88 milliarder kroner. Det er en besparelse på 30 prosent. Hør vår podkast Det vi lever av: Er Sverdrup den siste oljegiganten? Enorm fortjeneste I første fase opereres det nå med break even med en oljepris på under 15 dollar fatet. Med dagens oljepris og dagens dollarkurs på 8,45 kroner, og en forventet produksjon de første årene på 440.000 fat per døgn, så blir overskuddet 223 millioner kroner i døgnet.  Fakta Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor De påfølgende årene blir produksjonen enda høyere (660.000 fat per døgn), og overskuddet stiger til 301 millioner kroner per døgn – med break even på 20 dollar fatet. Johan Sverdrup-feltet, slik det står nå. Understellene er på plass og venter på hotell -og prosessplattformene som kommer ut til feltet neste år.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Mange norske oppdrag Margrethe Øvrum er veldig fornøyd med at over 70 prosent av kontraktene gikk til norsk industri. Boreplattformen er bygget av Aibel i Haugesund, og boligplattformen av Kværner på Stord. Alt har gått på skinner, ingen alvorlige hendelser, og kostnadene har gått nedover. Gangveien er bygget på Rosenberg verft.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Det skyldes ikke minst at Equinor etter nøye overveielser tok sjansen på å engasjere løftefartøyet Pioneering Spirit, verdens største. Det løftet på plass hele dekket på boreplattformen i ett løft, noe som aldri har skjedd før. Det samme skal skje når boligplattformen og prosessplattformen kommer til feltet våren 2019. – Vi sparer én million arbeidstimer per løft ved å bruke Pioneering Spirit, sier Trond Bokn. Det er viktig at så mye arbeid som mulig kan gjøres på land, alt er mer komplisert når det skjer til havs, ikke minst sammenkoblinger av modulene. Det var likevel skummelt å satse på ett skip, og ett løft. To av fire I dag er to av fire plattformer på plass på feltet, nemlig boreplattformen og stigerørsplattformen. Sistnevnte er selve tilknytningspunktet til land, derfra går oljerøret til Mongstad (sokkelens lengste og største oljerør) og derfra går gassrøret til Kårstø. Og dessuten strømkabelen til Haugsneset på Kårstø. Johan Sverdrup skal nemlig forsynes med strøm fra land. – Dermed får feltet et av de laveste CO2-utslippene i verden, sier prosjektleder Trond Bokn i Equinor. Drillerne Jostein Kløve og Lars Kristian Borlaug i drillerbua på Johan Sverdrup-plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad  

Hardhaus er ute av dokka

Båten ligg no til kai i Hirtshals, og takstmenn kartlegg skadeomfanget på Hardhaus. Eit anbodsdokument skal skrivast for å prisa arbeidet frå forskjellige verkstadar. Reierlaget ser etter norske og danske verkstadar. – Skadane er omfattande. Maskinrommet har vore fullt i sjø, seier Hardhaus-sjef Inge Møgster. Fiskebåten kom ut av dokka tirsdag kveld. Då hadde han vore fanga i dokka i fire og ein halv dag. Flytedokka den stod i krenga, og fekk ein krafteg slagside. Det er fortsatt ukjend kva som forårsaka dokkulykka. Sysla har ikkje fått kontakt med leiinga i Hirtshals Yard. Hardhaus på tokt. Foto: Hardhaus Ute til jul Møgster ventar å få båten til reperasjon i løpet av ei eller to veker. Båten kan ikkje gå for eigen maskin, og må slepast til eigna verkstad. Tidligerare denne veka sa Møgster til Sysla at båten sannsynlegvis vil vera ute av drift fram til jul. – Vi skulle fiska makrell og sild, og har ein god del kvoter. Vi jobbar med direktoratet for å finna ut kva som er lov og ikkje lov. Det fins havarikvoteordningar som kan brukast i sånne høve, sier Møgster. Fiskebåten lå i flytedokka Nordsøkatedralen utan bunnventilar, som var tatt ut for vedlikehald. Fredag forrige veke gjekk dykkarar ned for å plugga ventilane.

Equinor vil ha med seg norske leverandører til Brasil

Selv har hun vært oljedronningen i Bergen i en årrekke, og har 14 år bak seg i Equinors konsernledelse. Nå griper hun fatt på en ny utfordring, nemlig den etter hvert så prestisjefulle jobben som Equinors utsendte til Brasil. – Det er ikke for ingenting at jeg har sagt ja til en slik utfordring. Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor. Oppfordrer leverandører til å se til Brasil Hun talte til de 104 påmeldte bedriftene på de såkalte leverandørdagene til Equinor. I fjor betalte oljeselskapet 144 milliarder kroner til sine leverandører, og flere av dem satt lutter øre da Øvrum fortalte om Equinors aktivitetsnivå fremover.  – Jeg anmoder leverandørene til å gå i kompaniskap med andre, etablere seg i Brasil eller sette i gang prosjekter med de større aktørene, sier Øvrum. Equinor holder på med en rekke prosjekter, både i Norge og utlandet, og Øvrum trakk naturlig nok frem sitt kommende hjemland Brasil som et satsningsområde. 15. oktober begynner hun som Equinors Brasil-direktør, og 1. januar flytter hun selv til kaffelandet for å styre sjappen og lære seg portugisisk. Margareth Øvrum taler på Equinors leverandørdager, arrangert i samarbeid med Bergen Næringsråd. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Nytter ikke å bare være i Norge Overfor Sysla utdyper hun oppfordringen sin: – Det er viktig for norsk leverandørindustri å innse at de jobber i et globalt marked. Det nytter ikke bare å være i Norge fremover. Det er mye aktivitet, men ikke de store Sverdrup- eller Castberg-feltene fremover. De må tenke at er de konkurransedyktige her, hvorfor ikke andre steder? – Må leverandørene forandre seg? – Jeg tror at de må lære seg det brasilianske markedet, der det sikkert er noe forskjellig fra Norge. Det tar nok tid å bli kjent og forstå hvordan det fungerer, men det er bare å begynne å jobbe med det. Jeg tror de har alle mulige forutsetninger, der norske leverandører spesielt er god på teknologi, og det trenger de i Brasil. – Må de bli større? – Man kan gå ulike retninger. I noen nisjesaker kan man klare seg selv, fordi nisjeprodukter selges over alt. Men i andre segmenter kan det å gå sammen med større leverandører være nyttig, sier Øvrum. Slik får du jobb i Brasil Brasil er det nest viktigste landet for eksport for norske leverandører. Leverandørene omsatte for 19 milliarder kroner i landet i 2016, noe som kom frem i en rapport fra Rystad Energy i fjor høst. Landet har flere store olje- og gassfelter, deriblant Peregrino, Roncador og planlagte Carcara og B-M-C33.  Noen av de nye leteblokkene i Brasil som Equinor vant i juni. Likevel er det ikke bare-bare å begynne med leveranser til Brasil. Eksempelvis har norske offshorerederier blitt blokkert fra landet, fordi skipene ikke har brasiliansk flagg. I leverandørindustrien er det for så vidt ikke et krav til at leverandørbedrifter må være brasilianske, men det kan være krav til lokalt innhold, sier Mauro Andrade, som jobber med internasjonal verdikjede for Equinor.  Andrade er selv brasilianer, og ble ansatt for ni år siden, da Equinor så på Brasil som et spennende marked som en gang kunne bli verdifullt for selskapet. – Vi som operatører må følge krav til lokalt innhold. Vi kan importere varer, men la oss si at kravet til lokalt innhold er 40 prosent, må vi balansere hva vi skal importere, og hva som kan kjøpes lokalt, sier Andrade. Les også: Krever 90 prosent lokalt innhold I tillegg er det ofte høye skattesatser på både service og utstyr, sier Andrade. – Det er tre måter norske leverandører kan skaffe seg kunder i Brasil, begynner Andrade, og lister opp: Være i Norge, og eksportere varer og tjenester. Det er fullt mulig, men man får en konkurranseulempe ved at tollen kommer oppå kostnaden. Opprette en filial i Brasil, og kunne levere tjenester til Brasil med brasiliansk visum. Varer vil dog stadig måtte importeres. Opprette en filial med tilhørende produksjonslokale i Brasil. Slik unngår man tollen, og oppfyller de brasilianske myndighetenes krav til lokal verdiskaping. Det er selvsagt mulig å komplisere dette ytterligere. Hvis en leverandør eksempelvis skal utvikle en subsea-manifold til brasiliansk sokkel i Norge, men gjøre de siste modifikasjonene i Brasil, vil det utregnes en prosentandel som overføres til «Brasil-kvoten», basert på hvor store verdier som tilføres til det brasilianske samfunnet. – Hvis du importerer en del og alt du gjør i Brasil er kvalitetstesting, vil kun prosentandelen av verdien som tillegges i Brasil, kvalifisere som lokalt innhold, sier han.

Odfjell Drilling jakter to-tre nye rigger

– Vi trenger et par-tre rigger til, i løpet av et års tid, sier Simen Lieungh, administrerende Odfjell Drilling til Sysla. Han er på arrangementet Hordaland på børs, hvor de børsnoterte selskapene i fylket samles for å presentere sine firmaer. At Lieungh nå ser etter enda flere rigger, kommer som et ledd i at Odfjell har klart å holde sine rigger i drift. Til de oppmøtte på arrangementet viste Lieungh at de har klart å beholde store ordrereserver gjennom oljekrisen. – Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon. Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet Deepsea Stavanger. Har behov for mer kapasitet I slutten av april kjøpte Odfjell Drilling riggen Deepsea Nordkapp, tidligere Stena Midmax. Kjøpesummen var 505 millioner dollar. I presentasjonen sin sa han at de blant annet ser til Kina når de skal finne ny rigg. Overfor Sysla forklarer Lieungh hvorfor de nå ser seg rundt etter enda flere til flåten sin. – Vi har et behov for å skaffe mer kapasitet, for å betjene det arbeidsomfanget vi har tilgang på. Vi er i gang med diskusjoner med flere aktører i flere områder, som vi enten kan dele rigg med, eller skaffe nye rigger. Til og med vurderer vi nybygg, dersom det kan forsvares gjennom en kontrakt, sier han. Test betaversjonen av Syslas nye tjeneste “Riggdata” her. Han sier at de ser etter halvt nedsenkbare rigger som kan operere i krevende klima. Et eksempel på en slik rigg er Ocean GreatWhite, som er eid av Diamond Offshore, står i Malaysia og nettopp gikk av kontrakt. Den er ganske lik Deepsea Nordkapp, men mangler utstyr som kreves for norsk sokkel. – Det er en fin rigg, men er ikke utstyrt for norsk sektor. Da må man gjøre investeringer. Det er også på agendaen, men jeg har ikke noen videre kommentar på det, sier han. Les også: Odfjell Drilling sier opp 230 offshoreansatte – Konsolideringsdiskusjon ikke høyt på agendaen I den siste tiden har det versert rykter om at Transocean kunne kjøpe opp Odfjell Drilling. Lieungh sier at “nettopp bare er rykter”. – Ryktene med Transocean har kommet og gått, og det finnes også andre rykter. Det kommenterer vi ikke. Vi konsentrerer oss om noe vi kan påvirke, og noen konsolideringsdiskusjon er ikke noe vi setter høyt på agendaen. Likevel har han forståelse for at ryktene finnes. – Vi er ikke det største selskapet, men vi har moderne, avanserte rigger i drift, så det er naturlig at det er interesse for oss. Det segmentet vi opererer i er bedre nå, det er mye aktivitet, men ikke et kjemepestort marked. De som har tilgang til kundene har en bedre posisjon enn andre, sier Lieungh.

Solgte kaffi og sveler for 52 millioner

Fergeselskapet Fjord1 har stabil drift og gode tall for andre kvartal 2018. I dag ble tallene presentert på Oslo Børs, og direktør Dagfinn Neteland har all grunn til å smile. Resultat viser at de henter mest penger på å drive ferger. I andre kvartal i år hadde de hatt en omsetning på 697 millioner kroner, med et driftsresultat (EBITDA) på 246 millioner kroner. Les også: Fergemannskap hardt ut mot Fjord1 – frykter for sikkerheten Solgte kaffi og sveler for 50 millioner De kan også notere seg for et godt kvartal for kioskvarer, der Fjord1s cateringvirksomhet, Ferdamat, hadde et driftsresultat på 9 millioner kroner. Fergeselskapet solgte kaffi, sveler og andre kioskvarer for 52 millioner kroner i andre kvartal. Også på turistbåter tjener de penger, der de eier halvparten av selskapet The Fjords, som frakter turister i Nærøyfjorden, Lysefjorden og Geirangerfjorden. I andre kvartal fikk de inn 8 millioner kroner fra turistbåtene sine, med en profitt på 2 millioner kroner. Nå i vår fikk selskapet også overlevert den helelektriske turistbåten «Future of the Fjords», noe som gjør Fjord1 selvsikker på enda mer aktivitet for turister. Les hele rapporten her (ekstern lenke) Minus fra passasjerbåter Likevel går en av Fjord1s aktiviteter i minus i andre kvartal 2018. Passasjerbåtrutenemellom Flora, Vågsøy og Bremanger; Lærdal, Vik og Høyanger; og Gulen, Solund og Aksvoll har negative tall. Tapet ender på 2 millioner kroner. I samme periode i fjor tjente de til forskjell 2 millioner kroner i dette segmentet. Fjord1 har fire passasjerbåter, og bruker ti innleide. I tillegg eier de 49 prosent av selskapet Kystekspressen ANS, som de er i samarbeid med Fosen Namsos Sjø. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NYlfj"]={},window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["NYlfj"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NYlfj"),window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=window.datawrapper["NYlfj"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NYlfj"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NYlfj"==b)window.datawrapper["NYlfj"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Les også: Bygger hel-elektrisk ferge for Fjord1 Gjeld er dobbelt av driftsresultat Som varslet øker også Fjord1s gjeld. Nå er gjelden to ganger så høy som driftsresultatet. Dette skyldes investeringer gjort i andre kvartal, der de har signert kontrakt med det tyrkiske verftet Tersan om bygging av en ny ferge med plass til 120 personbiler. Selskapet The Fjords har også signert kontrakt for nytt fartøy, som skal benyttes i turistrute. Total får aksjonærene i Fjord1 utbetalt 270 millioner kroner i utbytte i andre kvartal. Havilafjord AS eier 51,5 prosent av selskapet, med Perestroika (7,76%) og Verdipapirfondet DNB Norge (4,83%) som nest største aksjonærer. Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen

Steinsvik omorganiserer – ni må gå fra Austevoll-kontoret

Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll. – Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet. Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil). Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb. Omsetningen falt med 100 mill i fjor I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor. – Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig. Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner. Håper på mer innovasjon Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land. Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon. – Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva. Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus Skal ansette innen service Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der. – Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig. Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.