De tolv letelisensene i den 24. konsesjonsrunden fordeles på elleve forskjellige selskap og to forskjellige havområder. Tre ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet.
Konsesjonsrundene lyses vanligvis ut annenhvert år, og flere ganger har det blitt høylytte debatter om hvilke områder som skal fordeles i rundene, da spesielt om Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for oljeutvinning.
Å inkludere havområdet utenfor Lofoten så også ut til å være planen da arbeidet med denne konsesjonsrunden startet i 2016. Oljenettstedet Upstream skrev at daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ville inkludere det omstridte området, og Venstre anklaget Lien for å bryte med Sundvollen-erklæringen.
Da områdene man kunne søke på ble annonsert, var ikke Lofoten inkludert. Det var deriblant flere områder i Barentshavet, et område miljøaktivister også har vært kritiske til å bore olje i, men som oljenæringen har mye forventning til.
– Det heteste området i Barentshavet for tiden
I et intervju med Finansavisen sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier at et av områdene det er tildelt mange lisenser i, Hoop-området, er spesielt interessant. Hoop-området er «det heteste området i Barentshavet for tiden», sier han.
– Det mest bemerkelsesverdige er at det er blitt tildelt mange lisenser i Hoop-området rundt Wisting. Myndighetene er fullt klar over at man trenger mer produksjon i Barentshavet, og har troen på at Wisting kan bli noe stort, sier Olaisen til avisen.
Sysla har flere ganger skrevet om funn på Hoop, som også var blant letearealet tildelt i både 22. og 23. konsesjonsrunde. Blant annet fant Equinor 2-6 millioner fat oljeekvivalenter i august 2017. I sin tid var Hoop det nordligste oljefunnet på norsk sokkel.
Lisensen på Hoop (Øst) heter PL966, hvor Equinor er operatør med 70 prosent eierandel, og Aker BP er partner med 30 prosent eierandel.
– Vi følger oljen og trenden nordover fra Svanefjell, sier Gro Gunnleiksrud Haatvedt, letedirektør i Aker BP.
Jonny Hesthammer, Susanne Sperrevik og Aris Stefatos i M Vest Energy. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Trond Mohns oljeselskap fikk lisens
Et annet selskap som har fått lisens er det lille oljeselskapet M Vest Energy fra Bergen. Den største aksjonæren i selskapet er MV Vest, som eies 80 prosent av den bergenske milliardæren Trond Mohn.
Selskapet har ti prosent andel i lisens 959, og fikk besøk av olje- og energiminister Terje Søviknes i går.
– Vi synes det er helt strålende at vi får denne muligheten. Dette er en spennende lisens, som igjen viser at småselskaper kan samarbeide med de store. Tildelingen inneholder store strukturer som vi mener har bra potensiale, forteller leder i M Vest Energy, Jonny Hesthammer til Sysla.
Lisensen de fikk tilbud om mandag omfatter et område som ifølge selskapet ikke er utforsket. De beskriver det som svært lovende og med en stor oppside.
Terje Søviknes. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
I dag er selskapet andelseier i seks lisenser, inkludert den nyeste som ble annonsert denne uken. For å kunne gjennomføre letingen har Bergensselskapet slått seg sammen med blant annet Equinor, Spirit og Petoro.
– Vi har sett en endring i aktørbildet over ganske lang tid. Det å få opp nye små og mellomstore selskaper som har kompetanse og kapital, men også vilje til å satse på norsk sokkel er vi veldig opptatt av, sier Søviknes.
Han mener mange av de mindre selskapene kan ha fordeler ved at de ser på områder fra en annen vinkel.
– Et mindre miljø kan klare å få et annet fokus, ha en annen kompetanse og se ting med nye friske øyne. Slik kan de gjøre funn der andre ikke så potensiale tidligere, sier Søviknes.
Få også med deg:
Akastor selger halvparten av aksjene i AKOFS Offshore til Mitsui, for å lage et sameieselskap av bedriften. Prisen er 1,16 milliarder kroner.
Mens norske bedrifter øyner gode tider og flere ansatte, er Trumps påbegynte handelskrig en trussel for den norske eksportnæringen, ifølge fersk NHO-rapport. (E24)
– Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen.
En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen. Plattformen er fortsatt nedstengt på 19. dagen, skriver Aftenbladet.
Tre kjempekontrakter ble feiret og signert i Equinor sitt hovedkvarter på Forus i går morges. Aldri tidligere har statsoljeselskapet tildelt en kontrakt med høyere verdi, hele 30 milliarder kroner fordelt på tre selskaper.
Christopher W. Jones anslår at Baker Hughes nå er tildelt over halvparten av all boringen til Equinor på norsk sokkel.
– Og i pengeverdi får vi over 40 prosent av totalbeløpet gjennom denne kontrakten. Dermed vil vi få mer arbeid for Equinor. Det skal vi feire med kake, sier Jones til Aftenbladet.
Fra 53 til tre
Totalt 53 servicekontrakter er blitt tre. Og de som signerte papirene sammen med Equinor og Baker Hughes var Halliburton og Schlumberger.
Atle Nottveit i Schlumberger:
– Vi er stolte og glade for tildelingene og gleder oss til å samarbeide videre med Equinor. Samtidig hadde vi håpet å få enda flere oppdrag.
Klar tale der, altså.
Også Sanjeev Verma i Halliburton sier til Aftenbladet at de nå får mer å gjøre for Equinor.
2000 sysselsettes
Kontraktene vil sysselsette omlag 2000 personer fordelt på 17 faste plattformer og åtte mobiler rigger. Kontraktene løper først i fire år, og deretter med fem opsjoner på to år hver. Totalt altså over 14 år.
Kontraktene gjelder integrerte boretjenester, sementering og pumping, bore- og kompletteringsvæsker, elektrisk logging og komplettering.
Men er dette nye arbeidsplasser?
– På enkelte områder vil det være det. For eksempel innen digitalisering. Men i hovedsak er dette sikring av eksisterende arbeidsplasser, og det i mange år framover, sier anskaffelsesdirektør Pål Eitrheim i Equinor til Aftenbladet.
– Ja, jeg vil anslå at vi kommer til å ansette mellom 100 og 200 nye medarbeidere som følge av denne kontrakten, de fleste i Nord-Norge, sier Halliburtons Sanjeev Verma til Aftenbladet.
Kontraktene bygger på samhandlingsmodellen, noe som skal sørge for et svært tett samarbeid mellom riggselskap, operatør og serviceselskapene. Det er også slik at serviceselskapene får et større totalansvar enn tidligere.
– Dette blir bra. Ansvar er vi ikke redde for, sier Sanjeev Verma.
– Samhandlingsmodellen er allerede testet ut på Johan Sverdrup fase 1, Aasta Hansteen, Mariner og Cat J-riggene Askeladd og Askepott, med svært gode erfaringer både på sikkerhet og effektivitet, sier Geir Tungesvik.
– Her er det tre vinnere
Equinor og selskapene vil ikke røpe hvor stor andel av kontraktene de tre selskapene får hver.
– Her er det tre vinnere, sier Pål Eitrheim i Equinor. Og så understreker han hvor tett samarbeidet skal være og at alle er avhengige av hverandre for å lykkes. Han sier også at det er i Equinor sin interesse at serviceselskapene tjener penger.
Les resten av saken på Aftenbladet.no.
Japanske Mitsui & Co og Mitsui O.S.K. Lines kjøper tilsammen halvparten av aksjene i oljeserviceselskapet AKOFS Offshore.
Det kommer frem av en børsmelding tirsdag morgen.
AKOFS driver tre subsea-støttefartøy, ifølge en pressemelding fra Mitsui O.S.K. Lines. Selskapet kaller oppkjøpet en fullskala inntreden inn i støttefartøymarkedet.
AKOFS Offshore blir et samforetak (joint venture) mellom Mitsui & Co (25 prosent), Mitsui O.S.K. Lines (25 prosent) og Akastor (50 prosent). Akastor får 142,5 millioner dollar for salget. Det tilsvarer 1,16 milliarder kroner.
I mai sikret selskapet seg en avtale med Equinor over en femårsperiode. Avtalen omfattet leveranser av brønnintervensjonstjenester, og var verdt nesten tre milliarder kroner.
Oppkjøpet er ventet å fullføres i tredje kvartal.
Dagens nyhetsbrev
Equinor presenterte i dag nye bore- og brønnkontrakter til en beregnet verdi på 30 milliarder kroner. Det er Baker Hughes,Halliburton og Schlumberger som får kontraktene på nesten alle Equinor-opererte felt på norsk sokkel.
Equinor har gått for en såkalt integrert samarbeidsmodell, der riggleverandør, serviceselskap og Equinor som operatør har et trekantsamarbeid.
Slik får Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger mer ansvar, hvor mindre leverandører handler med dem i stedet for direkte med Equinor.
Forhåpningen hos Equinor er at man vil kunne bore flere brønner og utvinne mer olje, når samhandlingen mellom de tre styrkes, i stedet for at de tre skulle sittet på hver sin tue.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Skalerer prøve-modell
Modellen er forsøkt på Johan Sverdrup fase 1, Aasta Hansteen og på Mariner på britisk sokkel. Når Equinor nå tar den videre, blir det de største brønn- og borekontraktene selskapet noensinne har tildelt.
– Det er en modell som har vist seg å gi resultater, og derfor er vi trygge på at vi kan skalere modellen, sier direktør for anskaffelser i Equinor, Pål Eitrheim.
Disse kontraktene viser en ny måte oljeselskaper og serviceleverandører samarbeider på. Leverandørene vil få større ansvar enn tidligere.
Samhandlingsmodellen bygger på erfaringer fra Aasta Hansteen-utbyggingen (bildet). Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tror på flere samarbeid
Sysla har tidligere skrevet om hvordan leverandører innen subsea også slår seg i hop i forskjellige typer samarbeid. Blant andre har Aker Solutions subseaallianse med Saipem og en allianseavtale med Aker BP og Subsea 7. Nye samarbeidsformer var også tema på Sysla Live i forrige uke.
Eitrheim tror at det i fremtiden vil være flere slike samarbeidsformer.
– Vi ser eksempler der integrerte modeller er klart å foretrekke, og samarbeid har vi også gjort på subsea og marine operasjoner på Trestakk, som er et eksempel på en tilsvarende modell.
Likevel blir det vurdert fra gang til gang om det er den beste løsningen, forteller Eitrheim.
– Integrerte modeller kommer definitivt til å være en del av verktøykassen i Equinor fremover, men ikke utelukkende. På andre felter er det ikke integrerte modeller, sier han.
Søviknes spent på gevinst
Equinor håper at integrerte bore- og brønntjenester vil tydeliggjøre roller og ansvar, og man jobber med færre grensesnitt. Dette igjen har til hensikt å forbedre flyten i arbeidet, skriver Equinor i en pressemelding.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er spent på den nye samarbeidsmodellen.
– Effektive bore- og brønnoperasjoner er avgjørende for å oppnå forlenget levetid og få ut størst mulig verdier fra feltene våre. Bruk av ny teknologi og en effektiv samhandling mellom oljeselskaper og leverandørene må da til. Hvilke gevinster man klarer å hente ut gjennom den nye samarbeidsmodellen som ligger i disse kontraktene blir spennende å følge over de kommende årene, sier Søviknes til Sysla.
Kontraktsverdien er beregnet til rundt 30 milliarder norske kroner.
2000 personer vil sysselsettes gjennom kontraktene. Arbeidet skal gjøres på 17 faste plattformer og åtte mobile rigger.
I tillegg til de fire årene, kommer opsjoner på fem ganger to år, dersom målsettingene blir nådd.
Kontraktene erstatter dagens servicekontrakter som utløper 31. august.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["u2Q6f"]={},window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas={"100":835.011364,"200":810.011364,"300":786.011364,"400":786.011364,"500":786.011364,"700":786.011364,"800":786.011364,"900":786.011364,"1000":786.011364},window.datawrapper["u2Q6f"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-u2Q6f"),window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("u2Q6f"==b)window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Få også med deg:
12 utvinningstillatelser deles ut i 24. konsesjonsrunde. De fleste i Barentshavet. Se hvilke 11 selskap som får tillatelsene.
Equinors nye konserndirektør for global strategi og forretningsutvikler har store sko å fylle. I et intervju med Stavanger Aftenblad letter han på sløret om hvilken strategi han skal følge.
Aker Solutions valgte å inngå samarbeid med SAP når hele konsernet nå skal få en felles, digital arbeidsplattform i skyen. – Det vil spare oss for rundt 20 prosent av dagens driftskostnader og programvarelisenser, sier driftsdirektør Dean Watson. (Finansavisen)
Oljeprisen har falt betraktelig den siste uken, og fortsetter nedgangen mandag. Prisen for amerikansk lettolje er ned 0,95 prosent til 63,78 dollar fatet, og har falt 2,64 prosent på ukesbasis. (E24)
Oljeselskapet kjøpte 15. juni totalt 431.985 aksjer til aksjespareprogrammet i selskapet, til en kurs på 216,29. Totalt har Equinor 9,3 millioner aksjer for viderefordeling til ansatte i aksjespareprogrammet. (E24)
Baker Hughes riggtelling for Nord-Amerika viste at det var 1.198 rigger i operasjon per 15. juni. Det er 24 flere enn for en uke siden. (Hegnar)
Onsdag kom nyheten flere digitalhoder har ventet på: Equinor, tidligere Statoil, åpner for å dele data fra et fullstendig olje- og gassfelt. 40.000 filer fra det nedlagte Volve-feltet slippes til offentligheten.
Det er en melding som skaper optimisme i digitaliseringsmiljøer. Blant annet er John Markus Lervik, sjef i teknologiselskapet Cognite, positivt til at Equinor åpner opp.
– Deling av dataene på Volve er en god start. Vi opplever at en rekke av operatørene på norsk sokkel nå modner tankene sine relatert til viktigheten av data og datadeling, og det er gledelig at Equinor går foran og viser vei, selv om det i første omgang er for et nedlagt felt, sier han til Sysla.
Mærsk Inspirer på Volve.
Oppfordret Equinor til dataslipp
Lervik har vært en av flere som i Syslas spalter har fremmet krav og oppfordringer til oljeselskap om å dele mer data.
På scenen under Sysla Live i fjor høst, rettet han pekefingeren spesielt mot Equinor når det kom til hemmelighetskremmeriet rundt dataene deres.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også, sa Lervik.
Fakta
Dette er dataslippet fra Volve:
Datasett på 40.000 filer.
Besluttet å legges ut for offentligheten av partnerskapet i Volve-prosjektet.
I tillegg til operatør Equinor var ExxonMobil og Bayerngas partnere.
Fra det nedlagte feltet Volve sør i Nordsjøen. 63 millioner fat olje ble produsert mellom 2008 og 2016.
Inneholder både statiske modeller og dynamiske simuleringer; brønndata, real-time boredata, produksjonsdata, geofysiske data inkludert tolkninger, diverse rapporter og mer.
Her kan du utforske dataene selv.
Kilde: Equinor
Håper på data fra felt i drift
En annen som mener at oljeselskap må åpne seg mer, er Walter Qvam. Han er styreleder i en rekke selskaper, deriblant Digital Norway. Tidligere ledet han også utvalget KonKraft, som undersøkte hvordan den norske energibransjen kunne bli mer konkurransedyktig og verdiskapende.
En av nøklene utvalget pekte på var datadeling.
– Dette synes jeg er meget positivt, og et eksempel på hva man kan gjøre for å få i gang en prosess. Det er reelle data, men riktignok fra et felt som er historie, og kan dermed ha en verdi for andre selv om Equinor ikke lenger har bruk for dem selv, sier Qvam til Sysla.
Qvam håper at data fra aktive felt også kan deles.
– Jeg håper og tror at det i fremtiden også vil deles data fra felt som er i drift, men ikke så bredt. Det er tross alt i data fra felt i drift at mye av verdiene ligger for mange oljeselskaper, og det blir derfor en forretningsmessig vurdering fra partene som sitter på data. Etter hvert som selskaper i bransjen ser at å dele data øker deres mulighet for forretning, så vil vi se mye mer samarbeid om datalagring og -bruk, sier Qvam.
John Markus Lervik i Cognite venter også på neste steg.
– Et neste steg vil være samarbeide mellom selskapene på norsk sokkel, inkludert datadeling. Jeg opplever at myndighetene er positive til dette, og Digital Norway er jo også en forkjemper for datadeling mellom industrielle aktører i Norge.
Walter Qvam. Foto: Berit Roald/ Scanpix.
– Kan øke norsk konkurransekraft
I en pressemelding torsdag betegner Equinor tilgjengeliggjøringen som “det største dataslippet på norsk sokkel noensinne”. Alle osm vil kan få tak i dataene, både oljeselskap, studenter og gründere.
I pressemeldingen sier driftsdirektør Jannicke Nilson at de frigjør dataene “for å sikre læring og utvikling av fremtidens løsninger”.
Jannicke Nilsson og Torbjørn Folgerø i Equinor, fotografert ved en tidligere anledning. Foto: Adrian Søgnen/Sysla.
Lervik i Cognite er også håpefull til læringsutbyttet i dataene.
– Slik jeg ser det, så kan dette også være et meget viktig bidrag til øke norsk konkurransekraft – ikke bare for norsk sokkel og i olje og gass-sektoren, men også for norske bedrifter internasjonalt, sier han.
Den nye installasjonen på Ekofisk-feltet har fått det prosaiske navnet Ekofisk 2/4 VC. Dette vil ytterligere øke oljeproduksjonen på feltet, som var det første som ble oppdaget på norsk sokkel i 1969.
Oljedirektoratet har nå gitt Conoco Phillips grønt lys for å starte opp installasjonen, skriver direktoratet i en pressemelding.
Fire brønner for vanninjeksjon skal bores, og utbyggingen omfatter en bunnramme med fire brønner. 2,3 milliarder kroner skal investeres i utbyggingen, som vil øke oljeproduksjonen fra feltet med 17 millioner fat olje.
Utbyggingen ble godkjent av Olje- og energidepartementet i september i fjor, da den endrede utbyggingsplanen for Ekofisk sør ble godkjent.
Podcast link
I 2016 stod hver nordmann for utslipp av 8,6 tonn CO2. Det er milevis over det globale utslippsnivået på 4,8 tonn per person. Og selv om norske utslipp gikk ned én prosent i 2016, har utslippene økt med over tre prosent siden 1990. Det går fremover – men det går for sakte.
Samtidig har land som vi ellers liker å sammenligne oss med fått til nedgang som virkelig monner. Nøkkelen ligger i å få digitaliseringen og det grønne skiftet til å gå hånd i hånd.
Det er ingen grunn til at vi ikke kan få det til her også.
IT står for to prosent av verdens utslipp
Tingenes internett, autonome systemer, kunstig intelligens, sensorer, stordata og skalebarhet – de digitale mulighetene er uendelige. Fra dronestyrt fyrverkeri i OL til mer samfunnsnyttige bidrag som å frigjøre varme hender i helsesektoren.
I dag står drift av informasjonsteknologi for over to prosent av globale klimagassutslipp og øker raskt.
Utslipp unngått gjennom IKT er allerede ti ganger større enn utslippene forårsaket av dette, ifølge Global e-Sustainability Initiative (GeSI). Basert på dette, kan sektoren bidra til å unngå 12 gigatonn Co2 ved år 2030. Du trenger ikke lete særlig lenge for å finne måter å gjøre det
på.
1. Grønne «digitaliseringsagenter» bør rette oppmerksomheten mot den store omleggingen av transportsektoren, der Norge leder an. I kjølvannet av elbilrevolusjonen utvikles digitale løsninger for ladeinfrastruktur, bompenge-differensiering og parkering. Mål om økt kollektivtransport fremskynder behov for sømløse betalingsløsninger, sanntids-apper og mer integrerte billettløsninger. Omleggingen av tyngre kjøretøy er rett rundt hjørnet og representerer muligheter innen mer smidig logistikk og fyllegrad. Aktører som Statsbygg stiller krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet, som igjen åpner for nye digitale løsninger i byggebransjen. For mykere trafikanter kan interaktive gå-kart, brukervennlig utleie av sykler, samkjøringspunkt og deleløsninger for kjøretøy være avgjørende digitale verktøy for å redusere behovet for privatbilisme.
Fra venstre: Einar Vaage, regionsdirektør i Atea, Helene Frihammer, Leder for Klimapartnere Hordaland og Anita Rath, markedssjef Atea og styremedlem Klimapartner Hordaland.
2. Til vanns er også det grønne skiftet i full gang. Snart vil nærmere 50 null- og lavutslippsferjer være i drift i Norge. Den grønne martime klyngen, NCE Maritime Clean Tech, har sikret over 100 millioner i støtte til utvikling av nullutslipps-bybane til sjøs i Stavanger og anbudsrunder for grønne hurtigbåter er i gang. Dette gir nye digitale muligheter innen landstrøm, trådløse ladesystemer og mer autonome løsninger. Tenk bare hva et mål om en helgrønn kystrute kunne betydd i denne sammenheng?
3. I luften har Avinor satt mål om at alle innenlandsflyginger skal være elektrifiserte innen 2040 og har bestilt sitt første to-seter elektriske fly. Kraftselskapet BKK søker å bruke droner i stedet for helikoptre når mulig. De fleste virksomheter erstatter samtidig unødvendige flyreiser med videomøter. Og til alle som syns videomøter er noe herk: god kvalitet og god opplæring er essensielle deler av en helhetlig satsning.
4. Vi må heller ikke glemme IKT-sektorens egne utslipp. De vokser faktisk raskere enn utslipp fra flytransporten. Økt datatrafikk, gir økt energibruk, prosessering og tilhørende serverkjøling. Fokus på bedre dataarkitektur og søkeoptimalisering, samt riktig valg av energikilde til serverparker og kjølesystemer er essensielt. Fremvekst av store grønne datasentre, som Lefdal Mining i Nordfjord og lokale sjøvanns-kjølesystem, som BKKs fjernkjøling som benyttes hos UiB og Media City Bergen, er viktige bidrag til reduserte utslipp.
5. På toppen kommer utslipp fra produksjon og storforbruk av digitalt og elektronisk utstyr. Langt høyere krav til kvalitet, levetid og gjenbruk av IT-utstyr må stilles. For hardware og elektronikk har mange virksomheter etablert gode og lønnsomme ordninger for retur og gjenbruk. Eksempelvis gjenvinnes 99 prosent av utstyret og hardware gjenvinnes gjennom Ateas returordning. Dette er et tjenesteprodukt som gir verdi til kunden, er grønt og som bidrar til at de som kanskje ikke har budsjetter til nye produkter likevel får tilgang til digitaliseringen.
Utfordring til bransjen
En årvåken IKT-bransje kan ta posisjon som problemløser også i et internasjonalt marked, særlig innen transport, energi og forbruk.
Klimapartnere Hordaland har i flere år jobbet tett med Atea både for å skape bedre forståelse av muligheter og utfordringer i det grønne skiftet, og øke oppmerksomheten rundt digitale løsninger og krav som stilles ved anbud.
Innovasjonspotensialet ligger i å forstå både klimautfordringene og de teknologiske løsningene. Derfor utfordrer vi en samlet bransje til å brette opp ermene – og bidra til grønn digitalisering.
Fakta
Trestakk
Funnet ble gjort allerede i 1986 og inneholder rundt 76 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, i hovedsak olje.
Det skal knyttes til produksjonsskipet Åsgard A og planlagt produksjonsstart er satt til 2019.
Konseptvalget består av en bunnramme med en tilknyttet satelittbrønn.
Totalt skal det bores fem brønner; tre produksjonsbrønner og to gassinjeksjonsbrønner.
Statoil er operatør på Trestakk med 59,1 prosent eierandel. ExxonMobil og Eni eier henholdsvis 33 og 7,9 prosent.
I fjor ble det klart at Trestakk-utbyggingen omsider blir en realitet, etter betydelige kostnadskutt. Kostnadene er nesten halvert siden de første investeringsanslagene.
Nå har Equinor, tidligere Statoil, søkt Miljødirektoratet om boring av to grunngasspiloter og fem brønner på feltet. Det skriver direktoratet i en pressemelding.
Søknaden gjelder boring av to grunngasspiloter og fem brønner med tilsammen ti brønnrammer. Boringen skal pågå fra september 2018 til 2020. Grunnen på feltet er hovedsakelig bestående av døde korallrev, skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Trestakkfeltet ligger på Haltenbanken, 20 mil fra kysten av Midt-Norge. Produksjonsplanen ble levert i 2017, og feltet blir et såkalt tie-in-felt til Åsgard A. Det betyr at feltet kobles på den eksisterende infrastrukturen på Åsgard.
Equinor er operatør på feltet, med en lisensandel på 59,1 prosent. Også Exxon Mobil (33 prosent) og Eni (7,9 prosent) er med på eiersiden.
12. juni kommer Peter Jenkins til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
For stort utstyr og masse kabling skapte irritasjon på dekk for riggarbeidere som brukte gamle instrumenter for å overvåke stigerør.
Oppgaven til det omstendelige utstyret var derimot viktig: å sikre at kreftene på brønnen ikke ble for store, mens riggen sto og boret.
Løsningen på problemet kom fra uventet hold. Selskapet kom i kontakt med et forskermiljø som opererte inn sensorer i villfisk for overvåking. 4Subsea øynet en mulighet.
Etter videreutvikling, tilpassing til olje- og gassnæringen og pilotering på Skarv, fant de ut at autonom sensorikk var enormt kostnadsbesparende i forhold til de gamle instrumentene.
– Det handler om å vite hvor mye krefter du påfører brønnen. For en stor rigg, er det viktig å kunne detektere avvik underveis, overvåke strukturell utmatting av brønnen, og ved behov gjøre mottiltak. Det handler til syvende og sist om å redusere antall riggdøgn, eller å unngå å komme i situasjoner som gjør at man må forlate en brønn, sier Jenkins.
Les også: 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
Slik ser sensoren ut. Foto: 4Subsea
Skybasert teknologi
Teknologien fungerer ved at sensoren lagrer data fortløpende og kommuniserer trådløst med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som henter data en gang om dagen, og sender dataene til en skyløsning.
Selve sensoren ser ikke lenger ut som en stikkpille, siden den er kraftig oppskalert.
Nå i juni vil 13 aktive rigger ha denne teknologien i bruk.
Gikk bort fra konsulentvirksomhet
De siste årene har konsulentvirksomheten som 4Subsea tjente til livets opphold på før, gradvis blitt et teknologiselskap som, i tillegg til ingeniørtjenester, også leverer software og sensorer til olje- og gassnæring i Norge og utlandet.
– Jeg skulle gjerne likt å si at transformingen var markedsdrevet, men sannheten er at vi er geeks. Våre geeks som var gode på brønn møtte geeks som var gode på overvåking av fisk, og det ble en god synergi, sier Jenkins.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
Kofferten som kan «erstatte» to ingeniører. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Sa opp 12 under oljekrisen
Som alle andre i oljebransjen merket 4Subsea oljeprisfallet på kroppen. Sysla skrev i 2017 om en nedbemanning av 12 personer, og et resultat som falt fra drøye 8 millioner kroner til rundt null. Omsetningen falt fra rundt 130 millioner til cirka 100 millioner kroner.
Det siste året har omsetningen økt igjen, noe som delvis skyldes at de har rettet seg inn mot internasjonale markeder.
Tidligere var nesten alt de tjente fra prosjekter på norsk sokkel, mens nå står internasjonale kunder for 30 prosent av omsetningen i selskapet.
Jenkins sier at oljeprisfallet har hatt store menneskelige konsekvenser for dem som har mistet jobben. Likevel er det et faktum at innovasjon kommer lettere i nedgangstid, sier han.
– Å få tilgang til midler er vanskeligere i et marked som sliter, men i gode tider er man så utsolgt at man ikke har tid til å få nye ting ut i markedet. Innovasjon er å gjøre ting enklere, billigere og mer effektivt, og med oljeprisfallet er det lettere å få oljeselskapene til å få opp øynene for ny teknologi, sier Jenkins.
