Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen
Kværner frykter at kabel til Skottland ødelegger for dem
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Nedgang i oljeproduksjonen hittil i år
Dagens nyhetsbrev
– Den største årsaken til fallet er at det ikke er så mange oppstarter. Vi er hele tiden avhengig av at det settes i gang nye prosjekter, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
Etter oljeprisfallet i 2014, har selskapene lagt mye penger i å optimalisere modne felt, noe som har demmet opp for et produksjonsfall.
Nå slår virkningen over ikke å starte i gang så mye nytt inn, sier Kjus.
– Nedgangsratene kicker inn. På norsk sokkel har selskapene gjort en god jobb på eksisterende felter, noe som har motvirket nedgangen og holdt produksjonen oppe. Det har vært en nedgang, men mindre enn forventet.
0,9 prosent nedgang i fjor
DNB Markets kom i dag med en ny prognose for den økonomiske utviklingen i landet. Rapporten er generell, og peker på en eksportnedgang for råolje og naturgass på 5,3 prosent i 2018. I 2017 var det en oppgang på 1,9 prosent i eksporten.
Kjus, som bare analyserer råolje, kondensat og flytende naturgass, har litt andre tall og vise til:
2017 avsluttet med en 0,9 prosent nedgang.
– Det er ganske flatt, men årene før der var det en veldig vekst på tre prosent i 2014, 2015 og 2016, sier han.
Johan Sverdrup. Foto: Statoil
Bedring i sikte
Men det er bedring i sikte, forteller Kjus. Årsaken: Johan Sverdrup
– Norge kommer til å skille seg ut på statistikker utenfor Opec. På grunn av Sverdrup-prosjektet, vil dette vises. Vi får en solid vekst i 2020 og 2021, sier han.
Johan Sverdrups første fase starter opp i 2019.
Få også med deg:
Fem norske selskapsklynger konkurrerer om å levere verden første utslippsfrie hurtigbåt.
Oljeselskapet DNO melder onsdag morgen at selskapet har mottatt 56,44 millioner dollar fra de regionale kurdiske myndighetene for eksport fra Tawke-feltet i januar. (E24)
Det amerikanske energidepartementets statistikkfløy, EIA, venter at skiferoljeproduksjonen i USA i mai vil stige med 125.000 fat pr. dag til 6,996 millioner fat pr. dag fra måneden før, fremgår det av EIAs månedlige Drilling Productivity Report. (Finansavisen)
Skatte-inngangen er 6 prosent høyere enn i fjor. Oljesektoren har sterkest vekst, personlige skattytere bidrar fortsatt klart mest. (Finansavisen)
Bedringen i tørrlastmarkedet i fjor gir reduserte tap for Seven Seas Carriers i Bergen. (Finansavisen)
Stortankmarkedet har gått på en ny smell etter at det så litt lysere ut i en kort periode etter påske. I løpet av forrige uke falt ratene mednesten 50 prosent. (Finansavisen)
Natt til onsdag norsk tid godtok dommer David R. Jones ved konkursdomstolen i Texas den endelige restruktureringsplanen for Seadrill. Det skjedde etter en høring som varte i halvannen time. Dermed blir det satt strek for en sak som har vart i mer enn syv måneder, melder Reuters, skriver E24.
Aker BP forlenger CHC-avtale
Det skriver CHC i en pressemelding tirsdag.
Avtalen løper til september 2021, og CHC skal levere to AS332L-helikoptre til operasjonen. Et skal være lokalisert på Valhall, og den andre skal stå som back-up på Sola.
DNV GL mener at rederier må bygge mer fleksible skip
Dagens nyhetsbrev
Fredag vedtok International Maritime Organization (IMO) at klimagassutslippene fra skipsfart skal halveres innen 2050, mot utslippene i 2008. IMO, som er FNs sjøfartorganisasjon, vedtok samtidig mål om at skipsfarten skal bli helt karbonfri så fort som mulig i løpet av dette århundret.
Sysla har tidligere skrevet om DNV GLs rapport om energioverføring i skipsfart, som i årets rapport mente det var vanskelig, om ikke umulig, å nå verdens samlede klimamål før 2050. Hvis så, var shippingsegmentet avgjørende for at det skal la seg gjøre.
Med signalene fra londonsbaserte IMO må DNV GL trappe opp målene de satte i årets rapport om energioverføring, forteller ansvarlig for Energy Transition Outlook, Sverre Alvik.
– IMOs mål går utover det vi inkluderte i årets rapport, sier Alvik til Sysla.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Mener målene kan nås
Han mener at det er mulig å oppnå målene i IMOs planer, i det som er verdens første globale maritime klimaavtale.
– Shipping bør gjøre ytterligere tiltak enn det vi la til grunn i årets rapport.
– Hvor sannsynlig er det at de faktisk vil gjennomføre tiltakene, og at de ikke bare står som hårete mål?
– Det regner vi som sannsynlig, sier Alvik.
Kjemikalietankeren Bow Cedar passerer Houston. Arkivfoto: Henry Martin Araneta / Odfjell
Energioverføring skjer raskt i mange forskjellige bransjer og segmenter, fra alt fra elektrifisering av sokkel, hybrid- og elferger, i privatbilismen og så videre. I shipping mener Alvik at rederiene må forberede seg på at energioverføringen vil komme også i maritim industri.
– Det ville vært en god strategi å lage skip som er fleksible når det kommer til drivstoff, hastighet og last, for å lage skip som er såkalt karbonrobuste eller fremtidssikre, sier Alvik.
Departement og forbund fornøyde
Norge var blant landene som tok initiativet til en slik utslippsplan for skipsfarten, tilbake i 2016
Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet har ledet forhandlingene, og ulike land har hatt svært forskjellige ambisjonsnivå. Etter et år med forhandlinger er strategien vedtatt.
– Norge har jobbet hardt for å hale i land denne avtalen. Nå starter jobben for alvor på det enkelte skip med å kutte utslippene. Her håper jeg at norsk skipsfart skal vise vei og vise verden at det er fullt mulig å drive miljøvennlig og samtidig tjene penger, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ifølge NTB fredag.
Også Norges Rederiforbund er for IMO-avtalen. De vedtok en CO2-posisjon i tråd med Parisavtalen i 2016.
– Et felles rammeverk for utslippsreduksjon betyr at vi gjør det uten negativ konkurransevridning. Dette er en milepæl for skipsfarten og vil sende et tydelig signal til markedet om at næringen i årene som kommer vil etterspørre drivstoff og løsninger med et så lavt karbonavtrykk som mulig, sier forbundets administrerende direktør Harald Solberg, ifølge NTB.
Få også med deg:
AQS og KB Dykk slår seg sammen. De blir med det landets nest største servicebåtrederi.
Aasta Hansteen slepes videre. Etter fire dager måtte det strålende været omsider ta slutt. Se bilder fra plattformen i tåkevær på Sysla.no.
Solstad Farstad selger unna gamle Deep Sea Supply-skip. I dag meldte rederiet at ankerskipet Sea Badger er solgt. Tre andre ankerskip, Sea Fox, Sea Vixen og Sea Stoat, er også overlevert til ny eier.
KB Dykk og AQS slår seg sammen
Begge selskapene tilbyr ulike typer servicetjenester til havbruksnæringen, deriblant foryøyning, avlusing, notvasking, ROV-operasjoner og dykking, heter det i børsmeldingen. Etter fusjonen vil selskapet ha 20 servicebåter i flåten.
Før selskapene slår seg sammen skal de gjennom en selskapsgjennomgang (due diligence), med sikte på regnskapsmessig virkning fra 1. mai. Foreløpig vil bytteforholdet i fusjonen være 54 prosent til AQS og 46 prosent til KB Dykk.
AQS har 100 ansatte ved sitt kontor i Flatanger i Trøndelag, og hadde en omsetning på 161 millioner kroner i fjor.
KB Dykk er i dag i Rørvik i Trøndelag, og har 64 ansatte. Omsetningen var i 2017 på 111 millioner kroner.
Selskapet vil beholde AQS som navn, og nåværende daglig leder i AQS Ove Løfsnæs blir styreleder i det nye selskapet. Daglig leder i KB Dykk, Ola Krystad, blir daglig leder for nye AQS.
I pressmeldingen skriver de at de blir det nest største servicebåtrederiet i Norge, og det største dykkerselskapet, med 64 arbeidsdykkere.
KB Dykk eies 50,1 prosent av børsnoterte NTS ASA. Etter fusjonen vil NTS ASAs eierandel i AQS Holding være cirka 23 prosent, og selskapet blir et tilknyttet selskap i konsernet. Etter fusjonen vil ikke NTS lenger rapportere i servicebåtsegmentet.
Avlusning i varmt vann kan være smertefullt for laksen
Termisk avlusning blir stadig mer brukt for å fjerne lakselus. I 2014 ble det foretatt tre termiske behandlinger, mens det i fjor ble foretatt 1.308 behandlinger. Metoden er i dag den vanligste formen for ikke-medikamentell behandling av laks og regnbueørret mot lakselus.
Ved termisk avlusning holdes fisken i vann på 28–34 grader i 30 sekunder, men i en ny fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift kommer det fram at laksen kan ta skade av denne behandlingen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
– Økt dødelighet forekommer etter slik behandling, sier Trygve T. Poppe, som er en av forfatterne av artikkelen, i en pressemelding.
Artikkelen dokumenterer at det forekommer alvorlige skader på fisken etter at den har vært utsatt for termisk avlusing. Sannsynligheten er også høy for at metoden er smertefull for fisken, ifølge forfatterne.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
Proserv sikret seg kontrakt på skandalefelt
Proserv skal først oppgradere det nåværende undervannskontrollsystemet på det skandaleomsuste Yme-feltet.
Operatør Repsol betaler 45 millioner kroner for tjenestene.
Proserv skal designe og produsere utstyr både på plattform og på havbunnen. Både oppgradering og service av kontrollmoduler, bygging av kontrollkabinetter subsea og elektronikk vil utføres fra deres subseakontrollører i Trondheim og Stavanger.
Feltet inneholder rundt 65 millioner fat oljeekvivalenter, og første olje er ventet i 2020. Proserv skal levere over to år.
Yme-feltet har vært krevende for Repsol og norske skattebetalere, der prosjektets kostnad økte fra fem milliarder kroner til elleve milliarder.
Yme-plattformen var kraftig forsinket, og ble skrotet før den produserte en dråpe.
Solstad Farstad selger skip
Det skriver Solstad Farstad i en børsmelding.
Ankerhåndteringsfartøyet (AHTS) Sea Badger er solgt til nye, ukjente eiere, og ble overlevert fredag 13. april. Skipet har vært eid av Deep Sea Supply Shipowning AS, et Solstad Farstad-eid selskap.
Skipet, som er bygd i 2011, har ligget i opplag i Indonesia.
Også de tre ankerskipene Sea Fox, Sea Vixen og Sea Stoat er også overlevert til den brasilianske marinen, etter salget i september.
Ansatte kjøper konkursboet i Norse Production – uklart om alle 120 får fortsette
Det bekrefter bobestyrer Bjørn Åge Hamre overfor Sysla.
Tre ansatte i Norse Production har kjøpt opp konkursboet gjennom et nyopprettet selskap. De skal ikke være i toppledelsen, ifølge Hamre.
– Etter konkursen har produksjonen blitt holdt i gang, som et virkemiddel for å unngå permanent stengning. Nå vil produksjonen bli videreført på permanent basis, der virksomheten tas videre med nye eiere, sier Hamre.
Styret i Norse Production Spolka Z.o.o. bestemte 3. april å levere oppbudsbegjæring for selskapets norske avdeling – Norse Production NUF.
120 mistet jobben i selskapet. Det er uklart om alle de 120 får fortsette.
– Omfanget av hvor mange som blir med er ikke eksakt fastsatt. Fra boets side har det vært et sentralt poeng at så mange som mulig får tilbud om videre arbeid, sier Hamre, og legger til at det nå er den nye ledelsen som må svare for veien videre.
