Venstres landsmøte vedtok søndag dermed et forslag om å fjerne leterefusjonsordningen, som er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring.
Ordningen innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon.
Samtidig vil Venstre redusere friinntekten og avskrivningssatser, slik at petroleumsskatteregimet ikke gir insentiver til potensielt ulønnsomme investeringer.
Den norske statens totale eksponering mot olje- og gassnæringen, gjennom oljefondet, Statoil og SDØE, var tema for en resolusjon kalt Bærekraftig oljenæring på landsmøtet.
Vente på utredning
Forslaget fra nestleder Ola Elvestuen, som altså ble nedstemt, lød: «Legge klimarisikoutvalgets anbefalinger til grunn og gjennomgå skatteregimet for olje- og gassektoren slik at det ikke gir insentiver til ulønnsomme investeringer.»
– Klimarisikoutvalget må vi ta på alvor. Det legger fram sin utredning i desember. Når den er lagt fram, må vi gjennomgå skatteregimet for olje- og gassektoren, slik at man ikke gir insentiver for ulønnsomme investeringer, sa Elvestuen.
– Det skal ikke gis subsidier innen skattesystemet til olje og gassnæringen. Vi skal sørge for at eventuelle subsidier fjernes.
Elvestuen understreket også at forslagene det ble debatt om, allerede er i Venstres program.
Vil ikke vente
Men Venstre-grasrota ville ikke vente på utredningen.
Håkon Riekeles fra Vestre Aker Venstre viste til at det ikke er blant klimarisikoutvalgets oppgaver å foreslå klimatiltak eller endringer i skattesystemet for oljenæringen.
– Det faller på sin egen urimelighet å vente på et utvalg som ikke skal se på disse tingene. Dere må lese mandatet, sa Jan-Petter Holtedahl fra Venstres lokallag på St. Hanshaugen i Oslo.
Venstre vedtok også et forslag om at staten skal redusere sin aksjeandel i Statoil. Det ble også vedtatt at staten skal selge ned SDØE-andeler, særlig i felt med lang levetid og høye kostnader, for å redusere statens økonomiske eksponering.
SDØE er en ordning for forvaltning av norsk statlig engasjement i petroleumssektoren.
(©NTB)
Staten skal redusere sin aksjeandel i Statoil, vedtok Venstres landsmøte søndag.
Forslaget ble behandlet i sammenheng med en uttalelse om rammevilkårene for oljenæringen.
SDØE er en ordning for forvaltning av norsk statlig engasjement i petroleumssektoren.
(©NTB)
En brann som oppsto i badstuen på Goliat-plattformen fredag morgen, ble raskt slukket. Produksjonen er stanset inntil videre.
Fra brannen brøt ut klokken 6.30 fredag morgen, gikk det omtrent ti minutter til den var slukket, opplyser kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i olje- og gasselskapet Eni Norge til Stavanger Aftenblad.
Det er fortsatt usikkert når produksjonen vil kunne starte opp igjen, opplyser Wulff.
Han forteller at produksjonen på plattformen ble stengt ned og at mannskapet på rundt 120 personer gikk ned i livbåter.
– Situasjonen er nå avklart, og alle er ute av livbåtene. Vi kjenner ikke detaljene ennå, men gransker hendelsen for å få avklart forløpet og lære av dette, sier Wulff til avisen.
Beredskapsvakten til Petroleumstilsynet ble raskt varslet om brannen, og ingen kom til skade.
(©NTB)
Usikkerhet rundt situasjonen i krigsherjede Syria og Jemen bidrar til å løfte oljeprisen, konstaterer Det internasjonale energibyrået (IEA).
– Politisk usikkerhet i Midtøsten har igjen kommet i forgrunnen de siste dagene. I skrivende stund har usikkerhet rundt de neste skrittene i Syria og Jemen hjulpet til med å løfte prisen på råolje av Brent-kvalitet over 70 dollar fatet, heter det i en IEA-rapport som ble lagt fram fredag.
USA og Frankrike har truet med rakettangrep mot regjeringen i Syria som svar på det antatte kjemiske angrepet i byen Douma. Russland har varslet at rakettene kan bli skutt ned.
Et kutt i oljeproduksjonen til OPEC-landene og Russland har også bidratt til å løfte oljeprisen, ifølge IEA. Organisasjonen mener det virker som landene overholder avtalen om produksjonskutt som ble inngått i 2016.
IEA påpeker imidlertid at prisen kan bli presset nedover igjen hvis handelskonflikten mellom USA og Kina forverrer seg.
(©NTB)
Organisasjonen Nei til EU startet fredag en innsamling. Formålet er en rettslig prøving av hvorvidt å knytte Norge til Acer er i tråd med Grunnloven.
– Å forberede og gjennomføre en mulig rettssak blir kostbart. Derfor samler vi inn penger. Vi er klar til å ta saken hele veien gjennom rettssystemet, om nødvendig helt til Høyesterett, uttaler Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, i en pressemelding.
Den kommer etter at Stortinget i mars vedtok å knytte Norge til EUs energibyrå Acer.
Byrået skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på feltet. Ordningens kritikere, deriblant Kleveland, har argumentert med at Norge avgir suverenitet over egne naturressurser ved å føye seg til samarbeidet.
– Et inngrep i kontroll og styring av vår viktigste naturressurs er ikke lite inngripende, slik stortingsflertallet har lagt til grunn, mener Nei til EU-lederen.
(©NTB)
Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes mot oljevirksomhet, mener Unge Høyres programkomité. Det er helomvending og motsatt av hva moderpartiet mener.
Det er et flertall i programkomiteen som nå tar til orde for å snu i spørsmålet om sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal være tilgjengelige for oljeindustrien, melder NRK. Leder Daniel Skjevik-Aasberg for programkomiteen for klima og miljø framhever behovet for vekst i fremtidsrettede grønne næringer og ikke risikabel oljevirksomhet.
Han påpeker at dyre- og plantelivet i områdene er svært sårbart for oljeutslipp, og siden sokkelen ligger nære land, er det fare for at olje fra et utslipp ikke brytes ned før den treffer land. Det er en unødvendig risiko å ta når konsekvensene er så fatale, og det finnes andre områder å lete eter olje i, mener Skjevik-Aasberg.
Helomvendingen kommer etter at ungdomspartiet i 2010 vedtok å gå inn for konsekvensutredning.
– Det har vært mange tiår med kunnskapsinnhentinger, utredninger og konsekvensutredninger. De siste tolv årene har vi fått over 90 rapporter. Det er ikke faglig forsvarlig å tillate risikoen for oljeutslipp i disse områdene og da synes jeg man bør droppe tanken og lytte til ekspertene, sier Skjevik-Aasberg.
Det er uansett landsmøtet i slutten av juni som får siste ord i saken, og som fatter endelig vedtak. Skjevik-Aasberg ønsker «en god debatt» og medgir at «det blir veldig spennende å se» hva flertallet på landsmøtet til sommeren faller ned på.
– Personlig håper jeg landsmøtet vil være med på at det er andre muligheter for Lofoten, Vesterålen og Senja, sa han da han var gjest i Politisk kvarter på NRK fredag.
(©NTB)
John Fredriksen-selskapet Seadrill gikk 24,1 milliarder kroner i underskudd i 2017.
Det kommer fram i en årsrapport sendt inn til amerikanske myndigheter.
I rapporten, omtalt av e24 , står det at riggselskapet hadde et negativt resultat på 3,1 milliarder dollar i fjor. I kroner tilsvarer tallet 24,1 milliarder.
Tidligere denne måneden ga kreditorene sin støtte til en redningsplan for selskapet, som har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor.
(©NTB)
NHO og Virke er lite imponert over Høyres forslag om å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. De mener det kan virke mot sin hensikt.
Aldersgrensen er tidspunktet for når en arbeidsgiver kan si opp en person uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. Partiet vil erstatte den med en individuell vurdering.
Det får arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, tradisjonelle Høyre-støttespillere, til å reagere, ifølge Dagens Næringsliv.
– Høyre-vedtaket er elendig, helt unødvendig og kan virke imot hensikten om å få flere til å stå lenger i arbeid, sier direktør for politikk og forhandling i Virke, Inger Lise Blyverket. Hun viser til at bedrifter i privat sektor kan avtale bedriftsinterne aldersgrenser.
Hun mener også at forslaget vil føre til at flere går av ved 70 år. Samtidig kan det bli vanskelig for eldre å få jobb.
– Det kan bli mange konflikter. For hvem skal ha det siste ordet i de individuelle vurderingene Høyre ønsker, spør hun. Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er helt enig i Blyverkets argumenter.
– Den største utfordringen i dag er alle dem som slutter i perioden mellom 60 og 70 år. Det er der innsatsen bør legges inn, sier hun.
Høyres Heidi Nordby Lunde forsvarer forslaget, men sier hun kan forstå frykten for flere konflikter.
– Men når organisasjonene sier Høyre-vedtaket får marginal betydning, skjønner jeg ikke det store oppstyret. Alle er jo enige i at det er viktig å få folk til å stå lenger i arbeid, sier hun.
(©NTB)
Ap-leder Jonas Gahr Støre går langt i å antyde at kraftkabelen mellom Norge og Skottland aldri blir bygd, men olje- og energiministeren er ikke like kategorisk.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
(©NTB)
Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet.
Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig.
Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen.
Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett.
For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten.
– Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted.
Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre.
– Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
(©NTB)
