Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
Flere temaer
I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet.
Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet.
Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.»
Doblet avkastning
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar.
– Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB.
66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.
Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer.
Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid.
(©NTB)
Statoils navnebytte til Equinor bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp.
Marit Arnstad (Sp) og Espen Barth Eide (Ap) legger tirsdag fram forslag i Stortinget om at spørsmålet om et navnebytte for Statoil bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget», skriver Aftenposten.
De to mener dette er en sak for eierne, ikke noe styret og departementet kan avgjøre alene. Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil.
Marit Arnstad sier at hun Sp ikke har tatt stilling til om de vil si nei til navnebyttet.
– Poenget er at det ikke bør fattes noen endelig beslutning i Statoils generalforsamling om et navnebytte før statsråden har drøftet dette spørsmålet med Stortinget, sier hun.
Olje- og energiminister Terje Søviknes kommenterer forslaget slik:
– Departementet har mottatt forespørsel om redegjørelse av dette spørsmålet tidligere. Jeg stiller meg selvsagt åpen for redegjørelser om dette også fremover.
(©NTB)
Seadrill-aksjen steg med over 40 prosent etter børsstart mandag etter nyheten om at kreditorene godtar den foreslåtte refinansieringsplanen.
Kort tid etter børsåpning mandag ble Seadrill-aksjen omsatt for 2,45 kroner. Det er en økning på over 45 prosent fra fredagens sluttkurs.
Mandag morgen varslet selskapet at kreditorene til det konkurstruede selskapet har godtatt redningsplanen som blant annet innebærer at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital.
Etter 45 minutters handel mandag hadde hovedindeksen på Oslo Børs steget med 0,21 prosent.
(©NTB)
Norsk Hydro og Statkraft har inngått en langsiktig avtale om levering av kraft fra 2021 til 2038.
Totalt skal Statkraft levere 0,75 terawattimer i året fra 2021 til 2030 og 1 terawattime fra 2031 til 2038 til Norsk Hydros aluminiumsverk i Norge. 1 terawattime er omtrent like mye strøm som det brukes i Drammen på ett år.
– Vi har et godt og langvarig forhold til Statkraft, og jeg er glad for at vi har vært i stand til å sikre ytterligere langsiktig fornybar kraft til vår norske aluminiumsportefølje på konkurransedyktige vilkår, sier konserndirektør og leder for energi og forretningsutvikling i Norsk Hydro, Arvid Moss, i en pressemelding.
Også Statkraft er fornøyd med å forlenge samarbeidet med Hydro.
– Den kraftkrevende industrien i Norge er vår viktigste kunde. Det gleder meg at Statkraft kan tilby konkurransedyktige kontrakter og fortsatt være en foretrukket partner for industrien, sier Hallvard Granheim, konserndirektør for markedsoperasjoner og IT i Statkraft.
(©NTB)
Kreditorene har gitt sin støtte til redningsplanen for det konkurstruede John Fredriksen-selskapet Seadrill.
Ifølge en melding fra Seadrill mandag morgen var 529 av totalt 530 stemmer som kreditorene sendte inn, for den foreslåtte refinansieringsplanen.
– Stemmeresultatet viser den brede støtten fra kreditorene og aksjonærene til selskapets restruktureringstiltak, skriver Seadrill.
Redningsplanen innebærer blant annet at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital.
En høring for å bekrefte planen er ventet å begynne 17. april.
Seadrill har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor.
(©NTB)
Trøndelag Ap har vedtatt varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Dermed har nok et lokallag gått mot fjorårets landsmøtevedtak.
Saken ble vedtatt med 127 mot 95 stemmer. Dette er en klar seier til AUF og også tidligere Sør-Trøndelag Ap, skriver Adresseavisen.
– Dette er spikeren i kista for kompromissforslaget fra forrige landsmøte. Nå skal Ap bli en garantist for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), sier AUF-fylkesleder Julie Instad Hole.
Trond Giske (Ap) er uenig i vedtaket.
– Flertallet rår. Jeg er uenig, og støtter det fornuftige kompromisset vi kom fram til på landsmøtet i fjor, sier Giske til Adresseavisen om søndagens vedtak.
Disse fylkeslagene har nå gått inn for mer vern enn Aps nåværende politikk: Oslo, Akershus, Sogn og Fjordane, Hedmark, Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland og Møre og Romsdal.
Trøndelag Ap går for varig vern, samtidig som de understreker behov for nytt leteareal
I innstillingen skriver komiteen:
«Norsk olje- og gassnæring skal være en viktig næring for Norge i flere tiår framover. Det er fortsatt behov for nytt leteareal, ny produksjon og bedre utnyttelse av eksisterende felt, før rørene går tomme fra Norskehavet og sørover. Nye letemodeller kan også avdekke nye funn, slik man opplevde med giganten Johan Sverdrup, som i flere tiår lå uoppdaget foran nesetippen på selskapene.»
(©NTB)
En feil i en ventil ved atomreaktoren i Halden har ført til fare for lekkasje av radioaktivt tungtvann. Reaktoren startes ikke opp som planlagt neste uke.
Det er Teknisk Ukeblad som melder dette. I en pressemelding på hjemmesidene for Institutt for energiteknikk (IFE) skriver direktør Atle Valseth at det ikke er skjedd noe som representerer en fare for helse, miljø eller sikkerhet. Reaktoren har vært stengt for vedlikehold og feilen som har oppstått vil forsinke en oppstart i flere måneder.
Feilen ble oppdaget fredag 23. mars i forbindelse med rutinemessig tilstandskontroll.
– Vi oppdaget feilen og varslet umiddelbart Statens strålevern om lekkasjen. Dette er en sluseventil og barriere mot tap av tungtvann, men vi kan ikke åpne den uten å foreta omfattende sikkerhetsanalyser, sier Valseth til ukebladet.
Han understreker at det ikke er lekket ut radioaktivt vann til det ytre miljøet.
Arbeidet med å undersøke årsaken til ventilfeilen krever store ressurser. I tillegg har IFE viktige oppgaver knyttet til håndtering av det norske atomavfallet.
– Sikkerhet kommer alltid først ved IFE. Det krever at vi har dagens bemanning, sier Valseth.
(©NTB)
Fremskrittspartiets Helge André Njåstad mener at å øke engangsavgiften, som Høyre skal stemme over i helgen, er et brudd på regjeringsplattformen.
Høyres programkomité har foreslått å øke engangsavgiften på diesel- og bensinbiler foran helgens landsmøte på Gardermoen.
– Det er uaktuelt for oss å gå i den retningen Høyre vil. Bare fordi flere velger seg mer miljøvennlige biler, så skal man hente inn penger fra folk på andre måter? Det går ikke. Vi skal sette ned avgifter, ikke øke dem, sier Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad til Bergens Tidende.
Statsminister Erna Solberg har sagt dette om forslaget:
– Vi har 9 milliarder kroner mindre i inntekt på statsbudsjettet fra engangsavgiften. Av og til trenger man skatteinntekter, sa Solberg til NRK.
Njåstad sier at økt engangsavgift er brudd på den politiske plattformen.
– Der står det at vi skal legge avgiftene om i en mer miljøvennlig retning, og ikke øke statens inntekter. Dette står helt klart i plattformen, og det binder Høyre og Venstre fra å gå i den retningen her.
Gode løsninger
Solbergs statssekretær Rune Alstadsæter sier statsministeren ikke er tilgjengelig for noen kommentarer før landsmøtet åpner fredag.
Finanskomiteens leder og finanspolitisk talsmann i Høyre, Henrik Asheim, sier til NTB at «Høyres landsmøte i ro og mak må få vedta sin primærpolitikk, akkurat slik Frp skal gjøre i sitt landsmøte senere i år».
– Suksessen med samarbeidet mellom de borgerlige partiene er at vi har gjensidig respekt for hverandres politiske primærstandpunkt. Likevel har vi de siste fem årene vist at vi sammen finner gode løsninger til det beste for Norge, sier Asheim til NTB.
– Knapt ha en effekt
På oppdrag fra NAF har Transportøkonomisk Institutt regnet på hvordan økt engangsavgift påvirker nybilsalget. Det vil ha marginal effekt, slår NAF fast i en pressemelding.
– Høyre ser for seg å ta inn 9 milliarder kroner i økt engangsavgifter, men det vil knapt ha en effekt på elbilsalget. Her må de tenke seg om to ganger og ikke gå for et forslag som vil ramme dem som ennå ikke har fått ta del i elbilbonanzaen, sier NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal.
(©NTB)
Senterpartiet mener Acer-saken må behandles på nytt i Stortinget om Island sier nei til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energitilsyn Acer.
Stortinget har besluttet at Norge skal innføre Acer. Lovendringen kommer på grunn av EØS-avtalen, men avtalen åpner for at EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein kan reservere seg mot enkeltdirektiver, skriver Klassekampen.
I EØS legges det ned veto for alle landene eller ingen. Går Island inn for et veto, vil Acer normalt bli stanset også for Norge.
– Det Stortinget har vedtatt, er et samtykke til at EØS-komiteen kan innlemme energimarkedspakken i EØS-avtalen. Vedtak i EØS-komiteen forutsetter at alle land er enige, og i det sekundet Island sier nei, faller saken, sier Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum til avisen.
Advokat Per Andreas Bjørgan, tidligere konkurransedirektør i EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, har påpekt at det aldri har skjedd før at et EØS-land har blokkert avtaler for et annet. Han tror uansett Norge og EU vil finne en løsning utenom EØS-avtalens mekanismer om Island legger ned veto.
– Regjeringen må komme med en helt ny stortingsproposisjon dersom de på tross av et islandsk nei ønsker å innføre Acer. Med tanke på den store folkelige motstanden vil de sikkert føle at det er krevende, men dette må gjøres formelt riktig. Det vil si ny behandling og debatt i Stortinget, sier Vedum.
(©NTB)
Planene for utbygging og drift av oljefeltet Fenja i Norskehavet ble torsdag godkjent av Olje- og energidepartementet.
– Fenja er et godt eksempel på nytten av fortsatt høy leteaktivitet på norsk sokkel. Feltet ble funnet så sent som i 2014 og partnerskapet har allerede lykkes med å modne fram et lønnsomt prosjekt. Dette vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, til å skape arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger i samfunnet for øvrig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Feltet het tidligere Pil og Bue og blir bygget ut med to havbunnsrammer og seks brønner som skal kobles opp mot Njordfeltet. Fenjafeltets utvinnbare reserver er anslått til om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter.
Oljefeltet ligger i utvinningstillatelse 586 på Haltenterassen i Norskehavet, om lag 35 kilometer sørvest for Njordfeltet og 120 kilometer nord for Kristiansund.
Operatør på feltet er VNG Norge AS med 30 prosent, mens Point Resources AS og Faroe Petroleum Norge AS har henholdsvis 45 og 25 prosent. Partnerskapet skal investere 10,2 milliarder kroner i feltet.
Planlagt produksjonsstart er i 2021 og produksjonsperioden er 16 år.
(©NTB)
