Industri Energi mener motparten Norsk olje og gass bruker permitteringer som arbeidskamp i forbindelse med oljestreiken. En lockout ville vært ryddigere, sier forbundslederen.
Onsdag ble 350 ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton permittert, noe som ifølge Norsk olje og gass er et resultat av streiken.
– Vår oppfatning er at flere enn nødvendig er permittert, og at permitteringer nå brukes som en dårlig fordekt arbeidskamp. Det hadde vært ryddigere med en lockout. Blant annet er mange lærlinger permittert, sier Ommund Stokka i Industri Energi til Stavanger Aftenblad.
Norsk olje og gass svarer at dersom de tillitsvalgte mener det er noe galt med permitteringsuttaket, bør de ta det opp med ledelsen i den enkelte bedriften.
Over 300 oljeserviceansatte er tatt ut i streik etter at det ble brudd i meklingen natt til onsdag i forrige uke.
Et flertall i Nord-Norge sier nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, viser en ny meningsmåling. SVs Torgeir Knag Fylkesnes ber Ap lytte til nordlendingene.
Blant de spurte i en meningsmåling i Nordlys , svarer 54,7 prosent at de er negative til oljeboring i det såkalte LoVeSe-området. Bare 28 prosent er positive, mens 17,3 ikke har gjort seg opp en mening. Finnmarkingene er mer positive enn innbyggerne i de direkte berørte fylkene Nordland og Troms.
SV er imot å åpne LoVeSe for oljeboring, og Torgeir Knag Fylkesnes gleder seg over resultatet av målingene.
– Dette bør være et klart signal til Ap, som har sagt ja til konsekvensutredning. Jeg ber Jonas Gahr Støre lytte til nordlendingene. Vi vil ikke ha oljeboring her oppe, sier Fylkesnes.
Også på spørsmål om konsekvensutredning er det flere som svarer negativt (48,8 prosent) enn positivt (37,6 prosent). Her svarer 13,6 prosent «vet ikke».
– Vi nordlendinger ønsker ikke å åpne nye havområder for oljeboring. Vi tenker større og mer langsiktig og vet at havet har mer ressurser enn det oljeboring kan gi oss, sier SV-politikeren.
Onsdag blir ytterligere 350 oljeansatte permittert som følge av Industri Energis streik i oljeservicesektoren.
De som nå permitteres er ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton, hvorav de fleste i Baker Hughes, skriver Stavanger Aftenblad.
Streiken har vart i én uke og 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streiken.
Det er i første rekke miljøhåndtering av boreavfall som er stoppet. Det får som konsekvens at også boreoperasjoner på sokkelen stoppes – for å unngå utslipp i sjøen.
Bedriftene som nå permitterer har ikke nok arbeidsoppgaver til sine ansatte ettersom boreoperasjoner stanses som følge av streiken, hevder arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass.
Dette bestrides av fagforeningen Industri Energi som mener at arbeidsgiverne bruker permitteringer for å legge press på de streikende.
Industri Energi har takket nei til et tilbud fra Norsk olje og gass, og det har ikke vært kontakt mellom partene siden streiken startet.
Etter en måneds stans startet produksjonen opp igjen på Goliat-plattformen i Barentshavet natt til tirsdag.
Driften på Goliat har vært stengt siden strømbruddet fredag 26. august, som førte til evakuering og pålegg om gransking. En gassalarm detekterte gass i feil område, plattformen mistet kraftforsyingen og halvparten av arbeiderne ble evakuert til land. Hver dag uten produksjon skal ha kostet operatøren Eni, og partner Statoil, 40 millioner kroner.
– Det er forventet at feltet vil være i full produksjon innen kort tid, med full reinjeksjon av produsert vann og gass, skriver Eni i en pressemelding tirsdag.
Etter hendelsen i august ble det rettet kritikk mot Eni. Fagforeningen Safe sa de ansatte ikke stolte på at ledelsen hadde tilstrekkelig kontroll på sikkerheten på plattformen.
I ettertid har blitt kjent den italienske operatøren Eni Norge allerede i juni erkjente at det har vært utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i virksomheten.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Petroleumstilsynet krevde utbedringer før en oppstart kunne skje. I samarbeid med de ansatte har Eni tilfredsstilt kravene som er blitt stilt.
Usikkerheten rundt oljeprisen er meget stor, og den kan like godt falle ned på 30-tallet igjen som skyte i været. Oljeanalytikere mener en frys i produksjonen vil være positiv, men tviler på at det vil skje.
– Det er ekstrem usikkerhet i markedet nå. Flere tror Saudi-Arabia driver et spill for igjen å legge skylden på Iran. Saudi-Arabia vet at Iran ikke vil fryse produksjonen, sier DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus til Dagens Næringsliv.
Oljekartellet OPEC har denne uken møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia kom samtidig med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon.
– Det vil helt klart være veldig positivt for oljeprisen. Hvis det virkelig gjennomføres et frysvedtak, kan prisen i slutten av 2017 komme opp i over 70 dollar fatet, sier Kjus. Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt tror ikke det kommer en beslutning om frys i produksjonen under møtene i Alger, men at det vil komme opp igjen på OPEC-møtet i november.
Regjeringspartiene er ikke kommet til en enighet om drivstoffavgiftene, slik det var planlagt før statsbudsjettet legges fram i oktober.
– Jeg skal være så ærlig å si at nettopp klima- og miljøaspektet er et område der det er ganske stor avstand mellom de fire partiene, og det er naturlig nok et krevende tema, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.
Frp er villige til å øke drivstoffavgiften per liter med 35 øre for diesel og 15 øre for bensin for å bidra til regjeringens mål om et grønt skifte. Det er litt mer enn det KrF foreslo i årets budsjett og betydelig mye mindre enn det Venstre foreslo, ifølge kanalen.
– Jeg syns at vi har hatt gode samtaler rundt disse spørsmålene, og jeg mener vi har et godt grunnlag for å bli enige etter hvert, sier statsminister Erna Solberg.
For å få lov til å operere på norsk sokkel kan enkelte rigger bli pålagt å sveise igjen vinduer. Rundt 100 flytende rigger skal undersøkes på nytt etter dødsulykken på en COSL-rigg i fjor.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor.
I sin gransking av dødsulykken fant Petroleumstilsynet to alvorlige regelverksbrudd, og konkluderte med at overbygget på riggen ikke tålte kreftene fra bølgen. Nå blir enkelte rigger pålagt av DNV GL, som godkjenner og klassifiserer rigger over hele verden, å sveise igjen vinduer før vinteren for å eliminere den viktigste risikoen for tilsvarende ulykker, skriver Teknisk Ukeblad og NRK.
Nye retningslinjer gjør at rundt 100 flyterigger av lignende type som COSL Innovator, skal gjennomgås på nytt. Det som skal sjekkes og regnes ut, er klaringen mellom høyeste bølgetopp og underkanten av det nederste dekket, såkalt air gap.
Det er riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring, som vil bli pålagt å modifisere riggen, i første omgang å fjerne vinduer. Rigger kan også bli nektet å operere i områdene med strengest krav, som i Norskehavet og Barentshavet.
– Det aller viktigste er at vinduer i eksponerte områder på riggene, blir sveiset igjen så fort som mulig. Da fjerner vi hovedrisikoen for tilsvarende ulykker. Dersom utregningene viser at andre strukturelle endringer også er nødvendig, vil vi kreve det, men med en lengre tidsfrist, sier direktør Ernst Meyer i DNV-GL.
502 arbeidstakere i til sammen 30 energibedrifter vil være i streik fra fredag morgen dersom partene ikke blir enige om en løsning på konflikten.
EL og IT Forbundet varslet mandag at de trapper opp den pågående streiken med ytterligere 286 ansatte i 14 nye selskaper fra fredag morgen av.
Konflikten dreier seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren. Det er KS Bedrift som organiserer energiselskapene.
– Våre medlemmer ønsker å beholde den hviletiden de har i dag, og som våre kolleger i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Vi håper fortsatt på en løsning, men må trappe opp for å signalisere hvor viktig dette er for beredskapsvaktene, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet.
Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en arbeidstaker på beredskapsvakt.
Streiken fører til at utbedring av strømstans kan bli forsinket, men liv og helse, inkludert dyrevelferden, blir tatt hensyn til i uttakene og i behandlinger av dispensasjoner, sier Fornes.
Systemet med at helikopterselskapene som trafikkerer Nordsjøen må betale bøter ved forsinkelser skaper unødvendig stress og må skrotes. Det mener klubbleder i helikopterselskapet CHC.
Fredag la Statoils granskningsgruppe fram sin rapport etter Turøy-ulykken i april. Et av punktene i rapporten omhandlet hvordan kostnadskuttene i den kriserammede oljebransjen kan innvirke på helikoptersikkerheten.
Granskningsgruppen mener blant annet at oljeselskapene må finne andre måter å stimulere helikopterselskapene til punktlighet på enn bøtesystemer som gir negativ effekt og straff.
Klubbleder Hans Petter Jensen i Industri Energi i helikopterselskapet CHC mener rapporten viser at systemet med bøter til helikopterselskapene bør skrotes. Det var CHC som fløy den fatale turen i april.
– Penalty-ordningen stresser organisasjonen unødvendig. Derfor er det bra at de setter søkelyset på det. Men jeg mener hele systemet med straff er feil. Hvis punktligheten er gjennomgående dårlig, så burde konsekvensen være at oljeselskapene finner en annen leverandør, sier Jensen til Stavanger Aftenblad.
Han mener at oljeselskapene og helikopterselskapene burde gå sammen om å finne et system for å unngå bøter.
– En stor forskjell mellom MDG og Venstre er at de vil ha null vekst, mens Venstre vil ha grønn vekst, sier sentralstyremedlem Guri Melby etter angrepet fra Rasmus Hansson lørdag.
– Det er fullt mulig å skape flere arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, mener Melby.
Hansson sa lørdag at MDG «vil holde seg langt unna» et grønt skatteskifte der miljøavgifter veksles inn i generelle skattelettelser. I stedet ønsker MDG klimabelønning – der inntektene fra økt bensinavgift betales tilbake som et likt beløp til alle.
Melby sier at MDGs modell ikke er et grønt skifte.
– Det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i hverdagen innenfor for eksempel transport. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, sier hun.
