Utbyggingen av Johan Castberg vil bidra til 23.000 årsverk og koste 50-60 milliarder kroner, ifølge feltoperatør Statoil
Selskapet la tirsdag fram programmet for konsekvensutredningen av Johan Castberg i Barentshavet, som tidligere har vært vurdert til å bli svært kostbart. Opprinnelig investeringsanslag var 100 milliarder kroner:
– Gjennom vårt forbedringsarbeid har vi skapt nye muligheter for Johan Castberg-feltet i nord. Vi har endret konsept og tenkt nytt om løsninger for å kunne realisere prosjektet. Men vi er fortsatt sårbare for økte kostnader og vedvarende lav oljepris, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
Store tall
Johan Castberg-prosjektet er det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel. Statoil poengterer at det også er snakk om store tall langs hele utbyggings- og driftsprosessen.
En ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang viser at prosjektet har et investeringsanslag på 50-60 milliarder kroner, en betydelig del av investeringsnivået for norsk sokkel i perioden 2018-2022. Over halvparten av totalinvesteringene er norske vare- og tjenesteleveranser til feltet. Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner.
Feltet er ventet å produsere i over 30 år, og i et normalt driftsår vil det bidra med 1.200 årsverk i Norge, hvorav 300 i Nord-Norge.
Samlet inntekt av produksjonen er beregnet til 290 milliarder i 2015 kroner.
Kraftløsning
Programmet for konsekvensutredningen skal nå ut på høring, før en endelig utbyggingsplan skal leveres, etter planen i løpet av 2017. Der blir utbyggingen, aktuelle utbyggingsløsninger og antatte virkninger for andre næringer og miljø presentert. PUD (plan for utbygging og drift) skal skrives i 2018.
Statoil har falt på en kraftløsning med gassturbiner, fordi elektrifisering fra land kan bli så dyr at den slår beina under hele prosjektet. Feltet blir imidlertid lagt til rette for fremtidig elektrifisering, dersom løsningen blir effektiv og gjennomførbar. Med gassturbiner vil utslippene fra Johan Castberg 270.000 tonn CO2 per år, som utgjør 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.
Begeistring
En samstemt bransje og næringsinteresser i nord jubler over tallene og er lettet over at planen ligger på bordet:
– Det er svært gledelig at utbyggingen av Castberg-feltet nå endelig ser ut til å bli realisert. Dette viser mulighetene som ligger i Barentshavet, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Nestleder Frode Alfheim i Industri Energi kunne ikke vært mer enig:
– Dette er et prosjekt som vil gi enorme ringvirkninger for hele industrien, sier han.
Leverandørnettverket Petro Arctic betegner det som dagens gladnyhet:
– Det er et viktig og riktig signal om økte ringvirkninger i Nord -Norge, sier direktør Kjell Giæver.
Fakta om Johan Castberg
Oljefelt 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, rundt 240 kilometer fra Melkøya.
Består av funnene Skrugard (2011), Havis (2012) og Drivis (2014) med rundt 450 – 650 millioner fat olje til sammen.
Eies av Statoil (50 prosent), Eni (30 prosent) og Petoro (20 prosent)
Havdypet er 360-390 meter og planen er å bruke en skipsformet FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) med ekstra kapasitet og økt fleksibilitet.
Feltet planlegges med over 30 undervannsbrønner, med levetid på 30 år.
Investeringsbeslutning planlegges i 2017, med endelig PUD (plan for utbygging og drift) i 2018 og oppstart i 2022.
Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.
Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK.
– Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB.
Levelig miljø
Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet.
– Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag.
Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten.
Lien trakk tilbake kart
Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011.
Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.
Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Flere stengte områder
Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten.
Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark.
– Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB.
Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.
Fallet i oljeprisen fortsatte tirsdag, etter at OPEC utløste nye bekymringer om mulig overproduksjon med spådommer om at den globale produksjonen vil øke neste år.
Oljeprisen hadde en stigende kurve gjennom deler av august. Bakgrunnen var et håp om at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og Russland vil bli enige om å fryse produksjonen når de møtes i Algerie i slutten av september.
Etter hvert som tvil om et vellykket møte har slått rot i markedet, har oljeprisen igjen begynt å synke.
Styrking av dollarkursen og lav forespørsel har også bidratt til nedgangen.
OPEC spådde mandag at ikke-medlemsland vil se produksjonen stige i 2017. Dermed har de snudd fra den tidligere forventningen om fall.
Tirsdag morgen går et fat nordsjøolje for 47,97 dollar, et fall på 0,35 prosent.
– Oljeprisen er under press på grunn av nye bekymringer om overproduksjon, sier analytiker Bernard Aw ved IG Markets i Singapore.
Det er forventet en økning i de amerikanske kommersielle råoljelagrene når nye tall slippes onsdag, noe som igjen vil gi «økt tiltro til OPECs prognoser om at produksjonen fra ikke-OPEC-produsenter vil øke neste år», mener Aw.
Fallet i oljeprisen fortsatte tirsdag, etter at OPEC utløste nye bekymringer om mulig overproduksjon med spådommer om at den globale produksjonen vil øke neste år.
Oljeprisen hadde en stigende kurve gjennom deler av august. Bakgrunnen var et håp om at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og Russland vil bli enige om å fryse produksjonen når de møtes i Algerie i slutten av september.
Etter hvert som tvil om et vellykket møte har slått rot i markedet, har oljeprisen igjen begynt å synke.
Styrking av dollarkursen og lav forespørsel har også bidratt til nedgangen.
OPEC spådde mandag at ikke-medlemsland vil se produksjonen stige i 2017. Dermed har de snudd fra den tidligere forventningen om fall.
Tirsdag morgen går et fat nordsjøolje for 47,97 dollar, et fall på 0,35 prosent.
– Oljeprisen er under press på grunn av nye bekymringer om overproduksjon, sier analytiker Bernard Aw ved IG Markets i Singapore.
Det er forventet en økning i de amerikanske kommersielle råoljelagrene når nye tall slippes onsdag, noe som igjen vil gi «økt tiltro til OPECs prognoser om at produksjonen fra ikke-OPEC-produsenter vil øke neste år», mener Aw.
Eni Norge innrømmer at sikkerhetskulturen er for dårlig i oljeselskapet, og toppsjefen sier risikoforståelsen er utilstrekkelig på alle nivåer, skriver Dagens Næringsliv.
Administrerende direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger. nde direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Statoil skal bore verdens varmeste geotermiske prøvebrønn på Island. Målet er å hente opp glohett vann fra dypt under jordoverflaten til bruk i kraftproduksjon.
Statoil samarbeider med islandske selskaper om prosjektet, som finner sted på halvøya Reykjanes sørvest på Island.
Island er i dag verdensledende på kraftproduksjon fra geotermisk energi. Statoil har pågående forskning på feltet for å vurdere den teknologiske og økonomiske levedyktigheten til denne energikilden. Forskningsprosjektet på Island er en viktig del av dette arbeidet, skriver selskapet i en pressemelding.
Selskapet peker på at geotermiske energikilder er en global ressurs med stort potensial.
Prosjektet skal utforske mulighetene for å utvinne fornybar energi ved å bore brønner fra dype reservoarer – ned til fem kilometer under jordoverflaten. Der finnes damp som holder rundt 400-500 grader celsius, varmet opp av magma fra jorden.
Dampen skal hentes opp til overflaten og brukes til å produsere elektrisitet i dampturbiner.
Boreprosjektet skal etter planen fullføres i løpet av 2016, før prosjektet går inn i en testperiode.
Energiministrene i Norge og Israel skal utrede muligheten for økt samarbeid om gassuthenting i Middelhavet.
– Her er det store muligheter for gjensidig nytte og økt samarbeid, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til avisen Dagen.
Statsråden er i Jerusalem, og mandag møtte han en rekke israelske aktører innen gass og teknologi.
Israel har funnet rundt 900 milliarder kubikkmeter gass i sitt økonomiske farvann, og Lien mener israelerne har potensial for å finne enda mer.
Nylig åpnet det israelske energidepartementet for at internasjonale investorer skal kunne engasjere seg i landets gassindustri. Anbudsrunden vil trolig starte i mars.
Frp-statsråden tror at europeiske selskaper vil være interessert i Israels store gassfelt, selv om gassprisen for tiden er lav. Blant annet begrunner han det med at forholdet mellom Israel og nabolandene har blitt markant bedre de siste årene.
Den israelske ministeren for nasjonal infrastruktur, energi og vannressurser, Yuval Steinitz, tror landet har mye å lære av norsk teknologisk og kommersiell erfaring på feltet.
Markering
Fredag 9. september deltok blant andre Arbeiderpartiets Truls Wickholm på en markering mot det mulige petroleumssamarbeidet. Der oppfordret han statsminister Erna Solberg (H) om å ta grep og kalle hjem Lien.
– Jeg har tidligere stilt spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H) om vår handelspolitikk overfor Israel. Da har han svart at vi ikke skal handle på en måte som underbygger okkupasjonen. De fleste gassfunnene er i omstridte områder, da burde den norske regjeringen holde seg unna, sier Wickholm til Dagsavisen.
SVs medlem i utenriks- og forsvarskomiteen, Bård Vegar Solhjell, mener det ikke er noe galt i at norske statsråder møter sine israelske kollegaer. For ham er det viktig at Lien tar opp det norske synet på okkupasjonen og brudd på menneskerettigheter.
Avviser kritikken
Steinitz avviser at det er noen disputter om Israels økonomiske farvann. Han mener at boikott-tanken av israelsk industri heller over mot antisemittisme.
Lien vil ikke bruke ordet antisemittisme, og legger til at Norge har skapt store verdier ved å bistå land i å utvikle sine energiressurser. Det mener statsråden det er legitimt å gjøre også i Israel.
– Men det gjelder bare i områder hvor det ikke er uavklarte folkerettslige problemstillinger. Vi oppfordrer Israel til å avklare folkerettslige spørsmål først, og så gå i gang med ressursuthenting, sier Lien.
Norske strømkunder blir taperne når private selskaper legger kraftkabler til utlandet, og strømprisen kan komme til å dobles, ifølge tidligere informasjonssjef Hogne Hongset i Statoil.
– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hongset til VG. Han sier at salg av norsk vannkraft ikke gir inntekter som presser prisene nedover i Norge, det er heller det motsatte som skjer.
– Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.
Endringsforslaget i energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet, skal etter planen behandles av Stortinget i høst.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sier det er viktig å slippe til private aktører, fordi det kan bidra til at det bygges billigere og med nye løsninger.
– Poenget er at vi har et betydelig kraftoverskudd, blant annet på grunn av kraftig økning av vindkraft. For tiden importerer vi billig kraft fra Tyskland. Å selge dyrt og kjøpe billig, fremstår som en god forretningsmodell, sier Lien til avisen.
Myndighetene vil stramme inn kravene for flyterigger etter en rekke nye modelltester. Det vil bety ombyggingskostnader og potensielt tap av inntekter for flere riggrederier.
desember 2015 mistet en arbeider livet da riggen COSLInnovator ble truffet av en kjempebølge. I sommer har selskapet selv gjennomført hele 260 stormer med en riggmodell i Marintek-testbassenget i Trondheim, skriver Dagens Næringsliv.
De har ikke klart å gjenskape lignende bølgeslag som det som traff riggen i desember under normale stormforhold.
Myndighetene og sertifiseringsselskapet DNV GL har fulgt riggulykken og modellforsøkene tett, og de vil nå stramme inn kravene for flyterigger.
–Vi nærmer oss våre konklusjoner. De vil vi trekke i samarbeid med både Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Den nye kunnskapen vi nå har fått som følge av hendelsen nyttår og de analysene og modellforsøkene som er gjort i etterkant, vil medføre endringer, sier DNV GL-talsmann Per Wiggo Richardsen til avisa.
I tillegg til ombyggingskostnader, kan norske riggeiere ende med å tape inntekter dersom riggene må tas av oljefeltene for oppgraderinger på land.
Regelendringene vil få størst betydning for flyterigger med korte bein, noe mange nyere norske flyterigger har.
Oljeselskapet Eni hadde fredag møte hos Petroleumstilsynet om skandaleplattformen Goliat. Det er ikke planlagt oppstart av driften med det første.
Driften på Goliat har vært stengt siden strømbruddet fredag 26. august, som førte til evakuering og pålegg om gransking.
Eni møtte fredag ettermiddag hos Petroleumstilsynet, med tillitsvalgte og hovedverneombud fra Goliat til stede. Temaet var strømbruddet.
– Vi har gått gjennom den foreløpige granskningsrapporten til Eni og det totale sikkerhetsbildet på Goliat, og hva Eni skal gjennomføre før de er klare til å starte opp igjen, sier kommunikasjonssjef i Petroleumstilsynet Inger Anda til NTB.
Det er Eni som har ansvar for sikkerhet og forsvarlig drift, men i denne saken får de ikke lov til å starte opp igjen uten å få tillatelse først:
– Før oppstart skal de ha et nytt møte med oss. De kan ikke trykke på startknappen uten å ha hatt det møtet, sier Anda.
Et par uker
Oljeselskapet Eni anslår at det vil ta et par uker før de vil starte produksjonen igjen.
– Vi har i dag meddelt tilsynet at vi ønsker å holde produksjonen nede. Den beslutningen er tatt i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten i selskapet. Hensikten er å utføre en del utestående arbeider, blant annet for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til NTB.
– Vi vil starte produksjonen igjen i enighet med tillitsvalgte og vernetjenesten i selskapet når vi sammen mener det er forsvarlig, legger han til.
Statsråden orientert
Tidligere denne uka fikk også arbeidsminister Anniken Hauglie en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger. Flere fagforeninger har hevdet at Petroleumstilsynet ikke følger opp sikkerheten med sokkelen godt nok.
