Gigantarrangementet ONS neste uke blir grønnere enn noen gang, lover arrangørene. World Wide Fund for Nature (WWF) er med for første gang, i håp om å nå fram til bransjen.
Offshore Northern Seas (ONS) trakk rekordmange besøkende forrige gang, 92.000 personer, i 2014. Når de åpner mandag, lover ONS-general Leif Johan Sevland at det blir et bredere innslag av grønn tenkning og teknologi og miljø enn før:
– Alle som jobber med energi bør spille på lag. Alle i olje- og gassbransjen ønsker å produsere så ren energi som mulig. Her er det høyt under taket og godt rom for meningsutveksling, sier Sevland til NTB.
Innpakning
WWF-leder Nina Jensen deltar i år for første gang, men lar seg ikke imponere av oljebransjens engasjement. «Grønt innpakningspapir», kaller hun det:
– Dette er en bransje som ikke har tatt inn over seg hva som faktisk skjer i verden, det viser ONS-programmet med all mulig tydelighet, sier Jensen.
Hun mener oljeselskapene nå viser en større interesse for miljøet, fordi de ser hvilken vei det går. – Vi vil bidra til at prosessen går raskere, varsler hun.
Sevland er ikke med på at større ONS-områder til fornybar energi og mer oppmerksomhet rundt miljø, ikke stikker så dypt:
– Det er en genuin interesse i industrien for å produsere olje og gass på en ren måte. I Norge er bransjen blant de minst forurensende i verden.
Tendens
Jensen er enig at de ansatte i bransjen sikkert har gode intensjoner:
– Problemet er at de er i en tilstand av komplett fornektelse. Mange er nok genuint interessert, men sannheten er at for å virkelig hjelpe, må de fjerne livsgrunnlaget sitt. Det skal det mye til å få en bransje til å gjøre.
Jensen sier hun møter en holdning der «klima liksom bare er noe slitsomme aktivister maser om».
– Dette handler ikke om hva vi vil at de skal gjøre, dette skjer uansett. Verden lengter ikke etter fossile produkter fra Norge, den vil ha billig energi. Norsk oljebransje blir utkonkurrert. Det er bare å åpne aviser og se hva som skjer i den store verden, alt som skjer innen teknologi, fornybar energi og batterier.
Hun poengterer at det er positive tendenser:
– Vi ser en vridning i oljebransjen mot fornybar energi. Anslagsvis 75 prosent av dem som jobber der kan omstilles til nye bransjer og områder, så det er store muligheter. Men valgene må tas nå, det er andre tider. Vi kan ikke spise med gullskje hele livet. Jeg gleder meg til å realitetsorientere folk når det gjelder ONS.
Realiteter
Både oljebransjen og miljøforkjempere hevder å sitte på sannheten:
– Verden trenger fossil energi, og vi kommer til å produsere olje og gass i 50 år framover. Energiproduksjonen må være renere og billigere enn før, det er vi klar over, der har vi en utfordring. Men olje- og gassnæringen er en del av løsningen og ikke en del av problemet, sier Sevland.
Jensens mål er å komme oppfatningen til livs:
– Over 1 milliard mennesker mangler energi. Da er det mye bedre at de får solenergi produsert lokalt i Afrika enn å forsyne dem med olje og gass pumpet opp og fraktet fra Arktis. Det tar dessuten under ett år å sette opp en solcellepark, så da ser jeg ikke logikken i bruke over 20 år på å bygge ut nye oljefelt. Dessuten blir kloden vår ulevelig hvis vi fortsetter som nå.
Fakta om ONS
En av verdens største internasjonale møteplasser for energibransjen, arrangert i Stavanger annethvert år siden 1974.
Arrangeres av Stavanger kommune, Statoil, Stavanger Forum og Norsk Petroleumsforening
Årets messe har fått tittelen «Transition» (overgang) og pågår fra 29 August til 1. September.
Nesten 92.000 besøkte messen i rekordåret 2014.
I 2016 er det over 1.000 stands, deltakere fra 100 land og 450 foredrag.
I tillegg til foredrag, seminarer, pressekonferanser og stands inkluderer messa en ONS-festival i byen, med utstillinger, mat og underholdning.
Karpe Diem er årets gratiskonsert før et stort fyrverkeri over byen onsdag 31. august
I juli i år mottok Nav totalt 2.700 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer. Det er det laveste månedstallet siden 2014, men i Rogaland er situasjonen fortsatt ille.
Oljekrisen har rammet Rogaland med full tyngde og antall varsler om permitteringer og oppsigelser i dette fylket er over dobbelt så mange som i noe annet fylke i landet, melder Nav.
Nav Rogaland mottok varsler om oppsigelser og permitteringer av over 1.000 personer i juli, en svak nedgang fra forrige måned da 1.163 personer ble meldt oppsagt eller permittert.
Nesten halvparten av de mottatte varslene kommer fra gruppen industri, bergverk og utvinning, som oljebransjen sorterer under.
– Det er fortsatt usikkerhet i arbeidsmarkedet i enkelte regioner, men vi ser en gradvis bedring de fleste steder. Det er for tidlig å si at økningen har stoppet opp, men situasjonen ser lysere ut enn for noen måneder siden, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en kommentar.
Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav. Etaten benytter begrepet «varsler» ettersom det ikke nødvendigvis er slik at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer
Frp-nestleder Per Sandberg mener det er rom for økt oljepengebruk og enda større skattekutt de neste fire årene.
Sandberg leder programkomiteen i Fremskrittspartiet. Overfor Klassekampen varsler han at Frp-ideologien vil bli skjerpet i det kommende programmet. Dermed går han i motsatt retning Høyres programkomités leder Torbjørn Røe Isaksen, som har varslet at tiden for store skattekutt og tapping av oljefondet er over.
– Hvis vi gjør alt riktig, er det rom for mer skattelettelser, sier Sandberg. Forutsetningen er at det samtidig skapes nye jobber, som igjen henger sammen med oljepengebruk og investeringer i infrastruktur.
– I neste periode vil det fortsatt være behov for å bruke oljepenger på samme nivå, men de må brukes mer riktig. Det går på å skape innovasjon, vekst og nye arbeidsplasser, sier han.
Det innebærer også at «i enkeltår vil bli nødvendig» å øke oljepengebruken fra dagens nivå i neste periode, legger han til. Sandberg slår fast at noe av poenget er å markere avstand til storesøsteren i regjering:
– Vi er tydeligvis mer ambisiøse enn Høyre. Vi er mer Høyre enn Høyre, sier han
De fire borgerlige partilederne var samlet hjemme hos statsministeren torsdag kveld for å diskutere hvordan CO2-utslipp skal bli dyrere og hvilke avgifter som skal ned neste år.
– Det er første gang vi partilederne møtes for å diskutere det vi ble enige om for et år siden. Om en uke skal regjeringen ha sin avsluttende budsjettkonferanse, så jeg er glad for at Erna Solberg (H) har tatt initiativ til dette møtet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til statsministerboligen torsdag kveld.
Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde i forkant av møtet slått fast at forhandlingene må ende med netto skatte- og avgiftslettelser. Venstre-leder Trine Skei Grande hadde på sin side lansert sju konkrete forslag til lettelser som skal smøre det grønne skiftet.
Spår lang høst
Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene fra i fjor høst slår fast at avgifter på utslipp av CO2 skal økes, i bytte med sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Omleggingen skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene».
Et utvalg med sentrale politikere fra de fire partiene møttes første gang i februar. Framdriften har til tider vært kilde til frustrasjon hos samarbeidspartiene.
Hareide så heller ikke for seg noe gjennombrudd torsdag kveld:
– Det blir en lang høst. Dette er kanskje starten på arbeidet fram mot et grønt skatteskifte i neste års statsbudsjett, sa KrF-lederen.
Behov for å lære
Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det vil bli mye gi og ta før de fire blir enige om hvilke avgifter som skal opp og hvilke som skal ned.
– Det blir mye dealing. De avgiftene vi tar inn, skal gis tilbake igjen. Men det må bli litt dyrere å forurense og billigere å ikke gjøre det, sa hun på vei inn til statsministerboligen.
I sommer var Grande på tur til Canada med Jensen for å studere ulike modeller for en slik skatteveksling.
– Der så vi hvordan man klarer å gi skattelettelser tilbake til folk flest. Jeg tror Siv hadde behov for å lære det, for jeg tror at hun trodde at Venstre bare snakker om økte avgifter, uten å gi noe tilbake igjen, lød Grandes oppsummering.
Oljedirektoratet har gitt grønt lys for at B-plattformen på Gullfaks-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2036.
Produksjonen på plattformen startet i februar 1988. Statoil har i søknaden sin om forlengelse vist til at det kan drives lønnsomt fram til 2031, med mulighet for forlengelse.
Boreriggen er nylig oppgradert, og det bores nå nye brønner fra den.
Endelig samtykke til levetidsforlengelse forutsetter også godkjenning fra Petroleumstilsynet.
Riggkjempen Seadrill hadde et omsetningsfall på nesten 25 prosent i andre kvartal. Selskapet er imidlertid fornøyd med en rekordhøy oppetid.
– I løpet av andre kvartal har vi klart å forbedre den rekordhøye oppetiden vi oppnådde i første kvartal. Vi nådde en økonomisk utnyttelsesgrad på 98 prosent mens vi fortsetter å se kostnadene falle i kvartalet, opplyser konsernsjef Per Wulf i en børsmelding.
Det John Fredriksen-styrte riggselskapet fikk inn 868 millioner dollar i driftsinntekter i kvartalet, en nedgang på 279 millioner fra samme kvartal året før. Driftsresultatet falt med 14 prosent til 328 millioner dollar.
Selskapet melder om fortsatt utfordrende markedsforhold, og driftsresultatet i neste kvartal antas å falle kraftig. Videre skrur selskapet opp sparemålet for 2016 fra 340 til 390 millioner dollar, skriver E24. Riggselskapet opplyser at de allerede har spart inn 285 millioner dollar så langt i år.
Nøkkeltall fra Seadrills resultatregnskap for andre kvartal 2016. Tall fra andre kvartal 2015 i parentes:
Driftsinntekter: 868 millioner dollar (1.147 millioner dollar)
Driftsresultat: 328 millioner dollar (384 millioner dollar)
Resultat før skatt: 332 millioner dollar (468 millioner dollar)
NorSea Group AS, som betjener de store oljebasene langs kysten, rammes nå hardt av oljenedturen. Mellom 80 og 100 fast ansatte mister jobben, flest i Stavanger og Kristiansund.
– Vi har redusert antall innleide og midlertidige ansatte, men det er ikke nok, og derfor må vi dessverre også kutte 10-20 prosent i den faste staben, sier administrerende direktør John E. Stangeland i NorSea Group til Sysla.
Det er basene i Stavanger-regionen, Dusavik og Tananger, som blir hardest rammet av bemanningskuttene, i tillegg til Vestbase i Kristiansund. Nedbemanningen skal være avsluttet i løpet av høsten
Næringsminister Monica Mæland (H) vil bli avkrevd nye svar når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité denne uken diskuterer Statkraft-saken.
– KrF vil støtte at det sendes et brev med noen spørsmål til næringsministeren. Saken er ikke opplyst i tilstrekkelig grad, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan til NTB.
Utnevnelsen av eksstatsråd Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft er hovedsaken, men også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil være i komiteens søkelys når den møtes ekstraordinært torsdag klokken 8.30, mer enn en måned før Stortingets åpning.
Avkrever svar
Næringsminister Monica Mæland (H) fikk i sommer krass kritikk for utnevnelsen av den tidligere kulturministeren og partifellen til Statkraft-vervet.
Selv om Justisdepartementet slo fast at Mæland ikke var inhabil i saken, og hun offentliggjorde to mye omtalte SMS-er, krevde flere av kontrollkomiteens medlemmer ytterligere svar fra statsråden.
– Vi må få avklart at det har vært en reell saksbehandling og ikke uttrykk for en vennetjeneste, sa komitéleder Martin Kolberg (Ap) til NTB like etter Mælands redegjørelse 5. august.
Saken er for øvrig nok et eksempel på feider i komiteen mellom Ap og Høyre, som mener saken ikke har noe der å gjøre. Tidligere i måneden slo MDGs Rasmus Hansson fast overfor NTB at Statkraft-saken kan skape politikerforakt.
– Nå gjør Aps Martin Kolberg seg høy og mørk fordi en Høyre-statsråd har ansatt en venninne. Men det er ikke lenge siden en statsråd fra Ap gjorde akkurat det samme, sa han.
Solvik-Olsen
Kontrollkomiteen har flere saker til behandling på torsdagens møte. Komiteen skal om ikke lenge avgi innstilling i saken om privatskolen Westerdals samt behandle rapporter fra Riksrevisjonen.
I tillegg kan det bli aktuelt å stille samferdselsminister og Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen formelle spørsmål knyttet til to ulike saker under hans ansvarsområde.
Den ene dreier seg om det havarerte «Grindgut»-prosjektet, som skulle kutte nedbetalingstid og driftskostnader ved bompengefinansierte veier. Det andre er knyttet til varsler fra Luftfartstilsynet om konsekvensene ved pengemangel og budsjettkutt, som Bergens Tidende har omtalt i flere artikler de siste dagene
Minst 23 olje- og gassnasjoner sender toppledere og statsråder til Stavanger før oljemessa ONS. De skal diskutere energisektorens rolle i en urolig verden.
Fra Norge stiller blant andre statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H), olje- og energiminister Tord Lien (Frp), oljedirektør Bente Nyland og konsernsjef i Statoil Eldar Sætre.
– De møtes for å drøfte energisikkerhet og energimarkedet fra geopolitisk og markedets ståsteder, sier ONS-general Leif Johan Sevland til NTB.
Både møtet søndag og rundebordssesjonen mandag morgen foregår bak lukkede dører. Et tema er hvordan sikre energiforsyning til deler av verden når krig og uroligheter påvirker tilgang. Andre tema er Opecs rolle i regulering av oljeprisen og konsekvenser det kan få i Europa om USA eksporterer gass dit.
– Det blir et toppledermøte på svært høyt nivå, sier Sevland.
ONS, kort for Offshore Northern Seas, er en av verdens største oljemesser og arrangeres annethvert år i Stavanger. I 2014 trakk den nesten 92.000 besøkende fra rundt 100 land.
Ytterligere 600 årsverk kan forsvinne fra Statoil. Nå er det offshorevirksomheten som skal effektiviseres.
Ledelsen i konsernet orienterte de ansatte om sin beslutning knyttet til programmet «driftsbemanning 2016-2019» mandag. Det er ikke besluttet ennå at noen stillinger skal kuttes, melder TV 2.
– Det som er konklusjonen, er at man innenfor den neste treårsperioden ser et effektiviseringspotensial på vel 600 årsverk, sier mediekontakt for Statoils drifts- og leteaktiviteter på norsk sokkel, Morten Eek.
En dramatisk og uventet omfattende beslutning, i og med at bemanningen i offshoresektoren allerede er skåret til beinet, mener konserntillitsvalgt i fagforeningen SAFE, Bjørn Asle Teige.
– Vi frykter både at dette vil føre til at risikonivået øker, og at driftseffektiviteten går ned. Det vil føre til et inntektsfall for Statoil i milliardklassen, sier han.
Statoil-ledelsen håper å få tatt mye av nedbemanningen gjennom såkalt naturlig avgang, blant annet fordi mange er ventet å gå ut i pensjon de neste årene.
– I tillegg kommer utfasing av felter, og ikke minst vil nye felter som kommer i drift, danne grunnlag for at stillinger kan flyttes, sier Eek.
