Forfatterarkiv: Mari Kihle

ABB ute med ny inverter for solenergi

Øker kapasiteten til solcelleanlegg med 40 prosent. ABB melder at de er ute med sin nye sentrale inverter (PVS980), som øker mengden innkommende solenergi til en enkelt inverter med hele 40 prosent. Inverteren er en nødvendig komponent i solcelleinstallasjoner og konverterer likestrøm (DC) fra solcellepanelene til vekselstrøm (AC) for bruk i kraftnett. Øker lønnsomhet og levetid for solcelleanlegg Den kraftige økningen gir slike installasjoner en helt annen lønnsomhet. Høyere effekt-tetthet betyr også at kraftoperatører klarer seg med 30 prosent færre invertere enn tidligere. Høyytelses-inverteren med inngangsspenning på 1500 VDC håndterer mer innkommende likestrøm fra solcellepanelene. Dermed reduseres antall invertere, noe som bidrar til å redusere totalkostnadene gjennom hele levetiden for et solcelleanlegg. Slike sentrale invertere brukes typisk på større feltinstallasjoner samt bygnings- og industriinstallasjoner. Den nye inverteren er også designet for sømløs integrasjon i smarte kraftnett (smartgrid) og for å bidra effektivt til å redusere CO2-fotavtrykket fra forbruk av elektrisk energi. Nytt design spesialtilpasset utfordrende klima ABBs ingeniører har gjort inverteren mer kompakt og derved økt effekt-tettheten med over 40 prosent. Det muliggjør design av invertere med økte ytelser i samme fysiske størrelse som tidligere. Med en konstruksjon som forhindrer inntrenging av luft til kritiske komponenter kan inverteren operere i miljøer fra minusgrader til ekstrem varme og i 100 prosent luftfuktighet, uten å gå på akkord med funksjonaliteten. Senker vedlikeholdskostnadene Inverteren bruker ABBs innovative selvforsynte kjølesystem, som hverken trenger etterfylling av væske eller har pumper eller ventiler som trenger service. Med valgfri fjernstyrt tilstandsovervåking får operatørene tilgang til driftsdata og kan planlegge vedlikehold mer nøyaktig. – ABB har igjen presset grensene for utviklingen av invertere. I tråd med vår Next Level-strategi er solkraft et høyt prioritert virksomhetsområde, der ABB gjør store investeringer i forskning og utvikling (FoU) og regelmessig lanserer banebrytende løsninger på markedet, sier Sami Atiya, President for ABBs divisjon Discrete Automation and Motion. ABB leverer komplette inverterløsninger for solkraftindustrien, inkludert invertere, transformatorer og elektriske tavler. ABB har en installert base på over 22 gigawatt (GW) solkraft globalt.

Klarsignal for kabel mellom Kråkerøy og Hvaler

Hafslund Nett får bygge kabel, kommunene kan sitte igjen med deler av regningen.  Den nye kraftledningen skal bygges som jordkabel i gang- og sykkelvei. Ledningen kan alternativt bygges som kombinasjon av luftledning og jord- og sjøkabel dersom Hafslund Nett og kommunene ikke blir enige om kostnadsfordelingen innen 1. januar 2018, det melder NVE på sine nettsider. Den nye 132 kV kraftledningen skal erstatte dagens 52 kV kraftledning mellom Kråkerøy og Hvaler transformatorstasjoner i kommunene Fredrikstad og Hvaler i Østfold. – Det er viktig å sikre god og stabil strømforsyning på Hvaler. Jordkabel i gang- og sykkelsti vil gi små ulemper for omgivelsene utover anleggsarbeidet og arealet som gang- og sykkelvei krever, sier Rune Flatby, avdelingsdirektør i NVE. Kommunene kan få regningen Tillatelsen legger til rette for at ny jordkabel kan koordineres med arbeidet med ny gang- og sykkelsti til Hvaler. Løsningen forutsetter at kommunene betaler merkostnaden sammenliknet med en luftledning, og at reguleringsarbeidet for gang- og sykkelvei følger gitt tidsplan. Tilleggstillatelse til luftledning Dersom partene ikke skulle komme fram til enighet, har NVE gitt Hafslund Nett alternativ tillatelse til å bygge ny luftledning til Hvaler med jord- og sjøkabel på strekningene Kråkerøy transformatorstasjon – Ulvedalen og Tangen – Økholmen. – For at strømforsyningen til Hvaler skal kunne styrkes så raskt som mulig, har NVE valgt å gi tillatelse også til en luftledning. Luftledningen vil bare bli bygget dersom løsningen med ledning i gang- og sykkelvei ikke lar seg gjennomføre, påpeker Flatby. Pålegger kabling for å minske skade på natur og kulturlandskap Det hevdes i pressemeldingen at luftledning som alternativ på strekningen mellom Bukkholmen og Økholmen “vil gi store negative konsekvenser for natur- og kulturlandskap, friluftsliv og naturmiljø”. Siv Sannem Inderberg, seksjonsjef for Seksjonen for nettkonsesjon hos NVE forteller enerWE at det først og fremst er estetiske hensyn som vurderes som skadelig. – En luftledning vil ha en påvirkning på strekningen det er snakk om. Området er et åpent kystlandskap med mange små holmer, og en kraftledning vil her bli svært synlig. I tillegg utgjør en slik løsning en viss fare for områdets fugleliv. NVE har derfor pålagt Hafslund Nett å kable både den eksisterende 18 kV-ledningen og den nye ledningen på denne strekningen. NVE stiller også krav om fargesetting av master tilpasset omgivelsene, varsom skogrydding og merking av spennene over Skjelsbusund og Asmalsund for å redusere faren for at fugl skal i kollidere i dem.

Spår gode tider for arbeidsledige oljefolk

Manpowers arbeidsmarkedsbarometer varsler om bemanningsvekst i nabobransjene. Manpowers ferske arbeidsmarkedsbarometer spår lysere tider for arbeidsledige ingeniører. Arbeidsgivere innen bygg- og anlegg estimerer en vekst på 12 prosent i kvartalet. – Vi forventer økt etterspørsel etter arbeidskraft til denne bransjen, blant annet på grunn av prosjekter innen infrastruktur og boligbygging. Dette er gode nyheter for arbeidsledige ingeniører, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Det skriver Vekst.Media. Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske forutser stor bemanningsvekst Av de 751 arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen, forventer 11 prosent økt bemanning, syv prosent nedbemanning og 82 prosent ingen endring. Arbeidsgivere i syv av ni bransjer og i to av fem regioner sier de skal oppbemanne det neste kvartalet. De mest optimistiske arbeidsgiverne finner vi innen bransjene jordbruk, skogbruk, jakt og fiske. Disse spår en vekst i bemanningen på 14 prosent. Nye næringsklynger gir håp for arbeidsledige fra oljebransjen Denne uken mottok de tre bransjene skog, tunnelsikkerhet og solenergi status som næringsklynger fra Innovasjon Norges ARENA-prosjekt. Espen Warland, kunderådgiver i Klyngeteamet i Innovasjon Norge, meddelte i går enerWE at Innovasjon Norge i sin vurdering har prioritert klyngeprosjekter som vil gi ekstra verdiskapning. Han mener dette er gode nyheter for arbeidsledige med erfaring fra oljeindustrien. – Oljebransjen over tid har bygget opp verdifull kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. Dette er kompetanse som har stor verdi. Spisskompetanse innenfor oppbygning av varslingssystemer og rømningssystemer vil bli verdifullt for arbeidsgiverne, forteller Warland.

Spår strålende tider for solenergi i Norge

Så langt i år er det bygget like mye norsk solkraft som i hele 2015. Norges fremtid som gasseksportør befinner seg på ustødig grunn, det melder Bloomberg i en ny rapport. En dårlig dag for gass er likevel er god dag for sol. enerWE tok en prat med kvinnen bak Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, for å kartlegge mulighetene i det norske solcellemarkedet. Årelange løfter om Norges kommende gullalder innen gassproduksjon falmer med ett når man leser den ferske rapporten fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) som hevder at kull og gass står overfor sine siste år som regjerende kraftkilder. Rapporten slutter at sol vil overta tronen som kraftkilde innen de neste 25 år, en påstand som på sikt vil true de etablerte kraftselskapenes forretningsmodell om den viser seg å stemme. Dette er imidlertid intet annet enn gode nyheter for kvinnen bak Norges nye næringsklynge innen solenergi, Trine Kopstad Berentsen. Hun er utdannet samfunnsviter, men har de senere årene jobbet som prosjektleder i Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC). Her leder hun arbeidet med å etablere Solenergiklyngen sammen med Institutt for Energiteknikk (IFE). Berentsen forteller enerWE at klyngen på kort tid har utviklet seg til å bli en veletablert og fruktbar møteplass for bransjen. — Vi har lenge sett behov for å samle bransjen med deling av erfaringer og kunnskap som hovedmål. Det er et faktum at olje/gass- og vannkraft-sektoren har et tett lobbynettverk som gjerne vil beholde energiindustrien som den er, men solkraft er likevel en industri i sterk vekst. Vi har nå samlet sentrale skikkelser fra solenergi-miljøet for å identifisere og løse utfordringene i det norske markedet. Det finnes fortsatt en jobb å gjøre for å skaffe oss den posisjonen vi ønsker, og det er flott å se rapporter som melder at solenergien står overfor lyse tider. Myteknusing på agendaen Solenergiklyngen satser tungt på bransjens internasjonale satsning og eksport, samt utvikling av det norske hjemmemarkedet. Berentsen kan fortelle at en av barrierene for solmarkedets utvikling er uknuste myter som hindrer videre ekspansjon. — Kort fortalt er det en rekke myter knyttet til solenergibransjen. Det fantes for eksempel ikke kvalitetssikrede tilgjengelige data for hvor mye sol det var i Norge, kun løse estimater. Innstrålingsdata er data som kartlegger hvor mye sol det faktisk er i Norge, en sentral metode for å kartlegge det norske solmarkedets reelle potensiale. — Vi fant etterhvert ut at Norges innstrålingsgrad er på linje med Tyskland, altså mye høyere enn først estimert. Dette eksempelet illustrerer godt hvordan kompetansemangel kan hindre videre bransjeutvikling. Det er derfor viktig for oss i Solenergiklyngen å fortsette med denne typen “bransjerelatert myteknusing” fremover. Etterlyser bedre støtteordninger Berentsen mener Stortinget må bidra mer for å gjøre for å fremme solenergi som en mer attraktiv investering både for bedrifter og privatkunder. – Jeg mener dagens støtteordninger er langt fra gode nok. Et solcelleanlegg varierer i pris men er generelt en kostbar investering. Samtidig tilbyr ENOVA kun en støtterate på 10 -15.000 kr per anlegg. Hun mener dette fører til lav interesse i markedet. Solenergiklyngen har derfor gitt innspill til Stortingets Energimelding om at det økonomiske insentivet må opp. — Vi ønsker også et økt fokus på å tilpasse seg kundenes praktiske hverdag, hvor man kun tar en kort telefon for å sjekke om ‘solceller er riktig for deg og ditt tak’. Det vil kunne bidra til økt interesse blant private husholdninger, sier Berentsen til enerWE. Bjørn Thorud, Dr.Ing og seniorrådgiver i Multiconsult, sier seg enig i Berentsens utsagn. Han mener gode økonomiske insentiver kan bidra til å kompensere for den høye engangskostnaden et solcelleanlegg representerer. — Når folk kan produsere, lagre og benytte egenprodusert kraft slik de selv ønsker, vil dette selvsagt vise seg i form av reduserte utgifter. Om du som privatperson med ett kan dekke 30 prosent av energiforbruket fra sol så har du ved å installere anlegget allerede betalt for dette, og tilsvarende beløp vil forsvinne fra strømregningen på sikt. Du kan sammenligne dette med en fastprisavtale på kraft som løper over minimum 25 år. Engangsutgiften for anlegget vil likevel være stor for mange, og da er det viktig å få på plass støtteordninger og finansieringsmuligheter som kan redusere denne investeringsbyrden. Spår konkurransedyktige priser Thorud mener solenergi vil vokse i popularitet fremover, og forutser en bransje som snart kan fronte konkurransedyktige priser som attraktivt investeringsinsentiv for bedrifter og privatkunder. – Prisen på solcellepaneler skal videre nedover, men det er vanskelig å spå hvor mye. Vi vet at den norske bransjen fortsatt er umoden med et stort potensiale for å effektivisere, noe som raskt vil bringe ned kostnader i takt med økt konkurranse på andre områder enn den konkrete teknologiutviklingen. Det totale prisnivået forventes derfor å falle raskt de nærmeste årene. Livredde nettselskaper kan skape flere solkunder Solkraftens viktigste konkurransefortrinn er skalerbarhet, virkningsgrad og at den utnytter en ressurs som finnes over alt hvor det bor folk. Denne typen distribuert kraftproduksjon er nå på vei til å bli en økende trussel mot de etablerte aktørene i kraftmarkedet. Thorud mener nettselskapene står ovenfor en fryktinngytende omstillingsfase, som på sikt vil bidra til økt tilstrømming av kunder til solbransjen om den ikke håndteres riktig. — Nettselskapene er livredde når de nå møter enorme investeringer i fornyelse av kraftnettet. Samtidig ser de fremtidige inntjeningsmuligheter falle i takt med at flere velger å installere solceller. De setter dermed opp prisene på nettleien for å kompensere, noe som bidrar til videre kundeflukt. Enhver videre økning i nettleien vil dytte flere og flere kunder over på solceller, og slik vil nettselskapene i stadig økende grad ende opp med å støte kundene bort, påpeker Thorud. Dette er en utfordring som nettselskapene er klar over, og Thorud forventer at de på sikt vil legge om prisstrukturen slik at nettleien gjenspeiler de faktiske kostnadene. — Enkelte selskaper har også begynt å forstå hvordan solceller kan bidra til å styrke kraftnettet. Det blir derfor interessant å se om det snart dukker opp et marked for kjøp av nettjenester fra solcelleanlegg. Solceller åpner tross alt for en ny type ‘Uber for strøm’. Folk kan for første gang bli produsenter av sin egen strøm, og det åpner en mengde forretningsmuligheter for bedrifter som ønsker å spesialtilpasse sine produkter og tjenester til ulike kundesegmenter med ulike behov. Hvor mange arbeidsplasser kan solenergi skape i Norge om det satses riktig? – På to år har antallet arbeidsplasser i den norske solenergibransjen vokst med ca. 25 prosent, og det er ingen grunn til at denne veksten ikke skal fortsette. Norge har spesielt gode forutsetninger for leveranse av solcelle-silisium-produkter av høy kvalitet, noe som indikerer økt satsning fremover. Frem til juni i år er det bygget omtrent like mye solkraft i Norge som i hele fjor og denne veksten skaper grobunn for nye selskaper og arbeidsplasser. Internasjonal vekst har blant annet bidratt til at Elkem Solar har utvidet med ny fabrikk på Hærøya. Det er vanskelig å estimere hvor mange jobber som totalt vil skapes, men det avhenger av hvor flinke og kreative nordmenn er til å benytte de mulighetene som åpner seg i bransjen, sier Thorud. Berentsen mener denne kreativiteten absolutt er tilstede, og forteller at arbeidet i Solenergiklyngen preges av innovative hoder og mye lidenskap. – Jeg må si det er utrolig inspirerende å bli kjent med alle de fantastiske folkene som brenner for solenergi. De deler velvillig av sine erfaringer, jobber gratis til alle døgnets tider og staker ut kursen videre. Slikt engasjement blir jeg vanvittig inspirert av, og jeg er sikker på at Solenergiklyngen på sikt vil gi muligheter for en mengde nye forretningseventyr. Og helt til sist, har du solceller på eget tak, Trine? – Nei, det har jeg dessverre ikke. Vi bor i et gammelt hus og har nå kassert oljekjelen til fordel for varmepumpe. Neste investering skulle ideelt sett blitt solcelleanlegg, men mannen min insisterer på at han vil ha garasje først. Og det skjønner jeg jo.

Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?

Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE.  Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen. Rapporten “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.” er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: “Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. ” 23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet. Hevder Grunnlovens § 112 brytes Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å: Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne. Sikre denne retten også for kommende generasjoner. Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen. Rapporten konkluderer videre med at “regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.” Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten. — Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt. Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt. —  Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land. Greenpeace varsler mulig klimasøksmål  Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt. — Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise. Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut. Tord Lien svarer Greenpeace Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås. — Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår. — La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært? — Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen? enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace: — En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris. — Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen?  — Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme. Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten. —Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter. Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet. —Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge. Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen? —  Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit! Les Norsk Klimastiftelses rapport i sin helhet her: “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.”   *Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons