Riggselskapet Dolphin Drilling, som inntil slutten av desember het Fred. Olsen Energy, har vært i alvorlig krise i flere år. På grunn av skyhøy gjeld og rigger uten oppdrag har selskapet stått i overhengende fare for å gå konkurs.
I 14 måneder er det jobbet for å finne en utgang på krisen, og nå er løsningen på bordet.
– Dette betyr at Dolphin Drilling er reddet. Det er gode nyheter for ansatte og hele selskapet, som har vært i en låst situasjon, sier Bjørnar Iversen.
Han blir nå ny administrerende direktør i selskapet. Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppsjef i Archer og Schlumberger, blir styreleder.
Kutter gjeld
Løsningen går i korte trekk ut på at de sikrede kreditorene omgjør sin gjeld til aksjer i selskapet. Det betyr i praksis at storbanker som DNB, SEB, Danske Bank og Swedbank, samt ulike fond, blir selskapets nye hovedeiere. Eierne går samtidig inn med frisk kapital. Planen er å ta det nye selskapet av børs.
Inntil nå har Fred. Olsen-systemet vært største eier gjennom Bonheur ASA, men de ga i januar beskjed om at det ikke var aktuelt å bruke mer penger på riggselskapet.
Samtidig skilles boreskipet Bolette Dolphin ut i et eget selskap med mål om å finne en kjøper som kan ta over. Skipet ble bygget i 2013, men har ligget ubrukt og nedsyltet i gjeld. Det er også tidligere gjort forsøk på å selge skipet uten hell.
Før restruktureringen har selskapet 762 millioner dollar, om lag 6,5 milliarder kroner, i samlet gjeld. Med løsningen som nå er funnet, barberes den til om lag 250 millioner kroner.
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sier Iversen.
Bjørnar Iversen. Foto: Jon Ingemundsen
Til oljehovedstaden
Samtidig flytter Dolphin Drilling sitt hovedkvarter fra Oslo til Stavanger.
– Dette er jo oljehovedstaden. Det er den riktige plassen å være for dette selskapet. Så enkelt er det, sier Iversen.
Selskapet har i dag 14 ansatte på sitt kontor i Oslo. I tillegg kommer knapt 200 offshorearbeidere og 30 på land i Stavanger.
Når boreskipet Bolette tas ut, sitter Dolphin Drilling igjen med fire rigger. Byford Dolphin blir imidlertid trolig snart solgt til skroting.
– Vi planlegger å være et selskap med tre rigger, sier Iversen.
Gamle rigger
Alle de tre riggene er bygget på 1970-tallet og er blant de eldste på norsk sokkel. Samtidig har flere konkurrenter kjøpt inn splitter nye rigger.
Iversen avviser imidlertid at gamle rigger er en hemsko når Dolphin Drilling nå skal komme seg på fote igjen.
– Riggene er kraftig oppgradert. Vi skulle selvsagt gjerne hatt nybygg, men jeg tror disse riggene vil være attraktive i markedet. Hvis jeg ikke hadde det, ville jeg ikke tatt denne jobben, sier Iversen.
Han mener de eldre riggene er effektive og billigere i drift, noe han tror kan bli et konkurransefortrinn.
Sjekk Syslas Riggdata for å holde deg oppdatert på riggmarkedet
Alle de tre riggene ligger i dag i opplag uten arbeid, men tidligere denne uken ble det klart at én av dem skal på et tre måneder langt oppdrag på britisk sokkel fra juni.
– Jeg har god tro på å få alle riggene i arbeid neste år, sier Iversen.
Mener prisene skal opp
Riggoperatørene ble hardt rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger. Iversen mener det ser noe bedre ut nå.
– Kalkylene viser at det er behov for flere rigger i årene som kommer. Derfor tror jeg på arbeid også for oss, sier han.
Samtidig mener han prisene er på vei oppover. Et problem har vært at leieratene for rigger har vært så lave at det knapt har lønnet seg å ha dem i drift.
– Nå begynner de å komme på et lønnsomt nivå. Jeg tror prisene skal videre opp, sier Iversen.
Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Bjørnar Iversen er ikke ukjent med redningsaksjoner i riggselskaper. I 2013 ble han hentet inn som ny toppsjef i Songa Offshore, som da var i en dyp krise.
I fjor ble selskapet solgt for 27 milliarder kroner til giganten Transocean. Samtidig sluttet Iversen.
– Bakgrunnen fra Songa er nok en viktig grunn for at jeg har blitt hentet til denne jobben. Jeg kan bidra med entusiasme, erfaring, stabilitet og en visshet om hva kundene ønsker. Vi skal bygge videre på alt som allerede finnes i selskapet, sier Iversen.
Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg kom torsdag med en liten budsjettlekkasje, skriver E24.
Det skjedde på et møte om fanging og lagring av CO2. Der fortalte de to ministrene at regjeringen vil bidra med opptil 345 millioner kroner av totalt 535 millioner for å bore en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring i Nordsjøen.
– CO?-fangst og -lagring er en nødvendig teknologi for at vi skal nå våre klimamål. Et vellykket norsk prosjekt vil ha stor betydning for videre utvikling av CO?-håndtering både i Europa og globalt, sier klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen til E24.
Brønnen som skal bores, ligger rett sør for Troll-feltet
øra til møterommet går opp, to dresskledde menn tar hverandre i hendene før den ene går kjapt av gårde. Ikke bare jakter Earth Science Analytics olje og gass med kunstig intellligens, gründerselskapet jakter også flere ansatte, skriver Aftenbladet.
Dette er dagen for jobbintervjuer. Selskapet har vokst fra 12 til 20 ansatte så langt i år, og har plan om å ansette 16 til i løpet av året.
– Vi har et forsprang på konkurrentene våre nå. Men vi må investere og satse, ellers vil de ta oss igjen, sier finansdirektør Jarle Kvamme og ser bort på gründer og administrerende direktør Eirik Larsen.
Vant kontrakt
Han har ikke tenkt å bli tatt igjen. Nylig fikk Earth Science Analytics tilslaget på en utlysning fra The Oil & Gas Technology Centre i Aberdeen. Oppgaven var å se på om maskinlæring – eller kunstig intelligens – kan finne nye muligheter i Nordsjøen. Målet er å finne olje og gass uten å bore.
Stavanger-selskapet ble valgt og får nå eksklusiv tilgang på data fra 7000 brønner i Nordsjøen, frigitt av norske og britiske myndigheter.
Nå skal selskapets teknologi, ved bruk av kunstig intelligens, analysere brønnene og se om det kan være mer olje og gass å finne.
– Vi ble valgt fordi vi har verktøyene klare. Vi har ikke bare en idé om hvordan vi skal gjøre dette, siden vi har gjort det mange ganger og vet at teknologien virker, sier Larsen.
Trodde ikke på dem
Digitalisering er hett innen oljeselskapene om dagen. Kunstig intelligens, eller altså maskinlæring, er ett område det satses på. Men da Earth Science Analytics begynte å skulle selge sin teknologi, var det ingen som trodde på at den ville virke.
Nå har gründerselskapet også fått med seg verdens største oljeselskap på eiersiden. Saudi Aramco bestemte seg tidligere i mars for å investere i Earth Science Analytics gjennom investeringsselskapet Saudi Aramco Energy Ventures. Dermed kan gründer Eirik Larsen se at flere begynner å få øynene opp for teknologien han og to andre bestemte seg for å utvikle.
Selv har han doktorgrad innen petroleumsgeologi og jobbet i Equinor, før han jobbet i mindre selskap og til slutt begynte som konsulent.
– Jeg så at det var behov for nye løsninger for hvordan vi skulle behandle data. Bare på norsk sokkel er det boret mange tusen brønner og samlet inn store mengder data. Men det er jo ingen som går rundt og husker på alt dette eller har full oversikt.
Erstatter magefølelse
Å bore en brønn for å lete etter olje og gass koster mye penger. Fort kan det være snakk om opp mot én milliard kroner. Med bruk av allerede tilgjengelig data fra et område mener Earth Science Analytics at de kan gi et bedre grunnlag for om det er grunn til å bore en letebrønn eller ikke.
– Geologer er optimister av natur. Undersøkelser viser at vi overdriver. Og noen ganger tar vi avgjørelser basert på magefølelse. Vi prøver å si noe om noe som finnes flere tusen meter under havbunnen, så det er vanskelig å være helt sikker. Men med bruk av vår teknologi, kan vi basere beslutninger på annet enn en magefølelse.
I høst ble det kjent at den danske giganten A.P. Møller – Mærsk ville børsnotere datterselskapet Maersk Drilling som et selvstendig selskap.
Torsdag skjedde det, da selskapet ble notert på København-børsen.
Ifølge Finansavisen prises selskapet til nesten 28 milliarder kroner.
– Dette er forløsningen etter en lang prosess. Vi har sett på ulike løsninger og fant ut at det beste for aksjonærene var å gå på børs, sier konsernsjef Jørn Madsen til avisen.
Samtidig skifter riggselskapet navn. Fra nå skal det hete The Drilling Company of 1972 – oppkalt etter året selskapet ble etablert.
– Beste løsningen
I høst intervjuet Sysla norgessjef Jakob Korsgaard. Da sa han følgende om den varslede børsnoteringen:
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sa Korsgaard.
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale meg om, men det er positivt at der er funnet en god løsning.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen, sa Korsgaard.
Ståle Kyllingstads IKM er på opptur igjen etter noen tøffe år. I 2018 leverte IKM Gruppen et driftsresultat på 130 millioner kroner. Dette er en stor oppgang fra 61 millioner som ble levert i 2017.
Omsetningen endte på 3,28 milliarder kroner – opp drøyt åtte prosent fra 3,0 milliarder i 2017.
Les gründerhistorien: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
Overfor Dagens Næringsliv legger ikke Kyllingstad skjul på at likviditeten har vært presset de siste årene.
– På grunn av oljekrisen og private forhold som skilsmisse så har jeg vært litt hemmet likviditetsmessig. Det er bedre nå, sier Kyllingstad til Dagens Næringsliv.
– Nå har det løsnet
I tillegg til oljeservicebedriften IKM Gruppen driver Kyllingstad IKM Invest som driver med eiendom. Dette selskapet leverte i 2018 et driftsresultat på 181 millioner kroner.
IKM-selskap vant en av sine største kontrakter
Til Dagens Næringsliv sier Kyllingstad at det har vært noen tøffe år han har vært gjennom med IKM.
– Det har vært mye jobb. Særlig de siste årene. Nå føler jeg at jeg endelig er tilbake til normalen. Det har vært noen tøffe år, men det har løsnet nå for IKM Gruppen. Første kvartal i fjor var veldig tøft. Men det løsnet i andre kvartal, og de siste kvartalene har vært helt greie, sier Kyllingstad til DN.
Norge har så langt kun én flytende havvindturbin; Hywind som står utenfor Karmøy og produserer vindkraft på niende året. Turbinen er Equinors pilotprosjekt. Foreløpig må de utenlands for å bygge vindkraft til havs, mest bunnfaste turbiner. Første Hywind, flytende vindkraftanlegg til havs står utenfor Scotland og åpnet i 2007, skriver Aftenbladet.
Torsdag lanserte Støre på landsmøtet sin plan for et industrieventyr med flytende havvind:
Åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.
Utarbeide et tydelig veikart for utvikling av havvind i Norge.
Ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.
Innen 2030 skal norske selskaper ha en ambisjon om ti prosent markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 milliarder kroner.
Norsk havvind må bety norske arbeidsplasser. I Storbritannia har havvindnæringen forpliktet seg til å bygge en sterkere britisk leverandørkjede, med nasjonalt innhold i leveransene på 60 prosent innen 2030. Ap vil ha en lignende forpliktelse i Norge.
Erstatte elektrisitetsproduksjon fra gassturbiner med havvind.
Gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshore strømnett i Nordsjøen, for å bidra til elektrifisering av oljevirksomheten og utvikling av havvind.
– Våre folk i olje- og gassindustrien kan lede an i utviklingen av en global havindustri, sa Støre.
– Men da må vi tenke industrielt, slik vi gjorde da vi fant oljen. Vi må åpne Nordsjøen som øvingsarena og produksjonsområde for havvind. Og som med oljen og gassen, må Equinor dra med seg norske underleverandører når de nå går inn i havvind. Norsk leverandørindustri skal bli best i verden, også på havvind.
Hør podkasten Det vi lever av om havvind her:
Maria-feltet i Norskehavet var tyske Wintershalls store prestisjeprosjekt på norsk sokkel, men har blitt en gigantisk nedtur for oljeselskapet.
Feltet ble satt i drift like før nyttår i 2017, om lag ett år tidligere og 20 prosent rimeligere enn planlagt, men siden har det gått verre. I februar ble feltet stengt på grunn av lav produksjon. Ifølge Dagens Næringsliv er oljereservene redusert med 71 prosent, fra 207 millioner til 60 millioner fat. Årsaken er at det er vanskeligere å få opp oljen enn ventet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Skal slås sammen med DEA
Problemene førte til at selskapet i fjor skrev ned Maria-feltets verdi med 186,6 millioner dollar, viser årsregnskapet som nylig ble sendt inn til norske myndigheter. Summen tilsvarer 1,5 milliarder kroner med fjorårets dollarkurs.
– Ettersom Maria-feltet har levert dårligere enn ventet, og på grunn av myndighetenes oppdaterte ressursanslag, ble verdien skrevet ned. I løpet av feltets levetid har vi ambisjoner om å produsere alle de utvinnbare fatene på feltet, som skissert i utbyggingsplanen. Vi jobber hardt med tiltak for å bedre produksjonen på Maria-feltet, skriver kommunikasjonssjef Stefan Leunig i en e-post til Sysla.
Oppstart i det blå
I et intervju med Sysla i forrige uke la ikke konsernsjef Mario Mehren skjul på at han er misfornøyd med Maria-feltets utvikling.
– Det som har skjedd, er skuffende. Vi vet at det er risiko knyttet til grunnforholdene på olje- og gassfelt, men det er en nedtur når risikoen materialiserer seg på denne måten. Jeg ville foretrukket at det ikke skjedde, men nå må vi se framover, sa konsernsjefen.
Det er nå uvisst når feltet kan komme tilbake i drift.
– Det kommer litt an på resultatene av undersøkelsene vi gjør nå. Det er viktigere at vi tar de riktige beslutningene på lang sikt enn at vi kommer fortest mulig i gang igjen. Oljen er der – vi må bare finne ut hvordan vi skal få den opp, sa Mehren.
Høyere inntekter
Wintershalls regnskap viser at selskapet i fjor omsatte for 1,7 milliarder dollar, knapt 14 milliarder kroner, i Norge. Det var en oppgang på 42 prosent fra 1,2 milliarder dollar året før. På bunnlinjen ble det et overskudd på 332,5 millioner dollar, 2,7 milliarder kroner, før skatt. Også det var en kraftig oppgang fra 123 millioner dollar i 2017.
Selskapet ønsker ikke å kommentere de finansielle resultatene for Norge spesifikt.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Selskapet investerer om lag 20 milliarder kroner på norsk sokkel i årene fra 2017 til 2020.
“Denne strategien illustrerer selskapets engasjement i Norge, en vekstregion som vil bli enda viktigere etter fusjonen mellom Wintershall og DEA er gjennomført. Norge utgjør mer enn en tredjedel av Wintershalls globale letebudsjett,” skrev selskapet i forbindelse med sin kapitalmarkedsdag i mars.
Fusjon snart i mål
I desember 2017 ble det kjent at Wintershall og den tyske konkurrenten DEA skal slås sammen. Fusjonen har gått treigere enn ventet, men nærmer seg nå målstreken.
Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde
Sammenslåingen skal fullføres innen utgangen av juni.
Oljeselskapet Vår Energi omsatte i fjor for 29,2 milliarder kroner, opp 30 prosent fra 22,5 milliarder året før. Det ga et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger på 21 milliarder, også det en kraftig oppgang fra 14 milliarder i 2017.
Vår Energi produserte i fjor i snitt 169.000 fat oljeekvivalenter. Omsetningsveksten var godt hjulpet av en langt høyere oljepris. Mens selskapet i 2017 i snitt fikk 51,96 dollar per fat, var tilsvarende tall 69,79 dollar i fjor.
– Resultatene viser at Vår Energi er et sterkt og robust selskap, klar til å imøtegå forventninger om vekst. Siden fusjonen har vi deltatt i to funn, modnet utviklingsprosjektene i Balder- og Ringhorne-området mot en kommersiell beslutning, og vi har inngått avtale med Mime som ny lisenspartner, uttaler toppsjef Kristin Kragseth i en melding.
Fusjon
Vår Energi ble etablert da den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Fusjonen ble fullført i desember i fjor.
Regnskapet er utarbeidet ved å slå sammen de to selskapenes resultater. Tallene er beregnet som om fusjonen skjedde 1. januar 2017.
Mandag presenterte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Deler av miljøbevegelsen har vært svært negativ, og mottakelsen fra kommunene som er berørt, er blandet. Forslaget skal ut på høring, før det justeres og Stortinget til slutt skal gjøre et vedtak.
Vil ha siste ord
Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner består av 47 kommuner som har eller planlegger vindkraft. De reagerer ifølge Klassekampen på at staten får siste ord.
– Nå er vi bare høringspart, men det er ikke godt nok. Sier kommunestyret nei til utbygging, skal ikke staten gi konsesjon for vindkraftverk i den kommunen, sier leder Wenche Tislevoll, som også er ordfører for Høyre i vindkraftkommunen Fitjar i Hordaland.
De 13 områdene NVE mener er mest egnet for vindkraftutbygging berører rundt 100 kommuner, hvorav 30 kom med innspill i fjor høst. Ni var positive, elleve var negative og ti kom med rent faglige innspill.
Skattesystem
Tislevoll tror holdningen til vindkraft vil bli mer positiv om skattesystemet gjør inntektene mer forutsigbare.
– Vårt mål er det samme skattesystemet for vindkraft som gjelder for vannkraften, sier Tislevoll.
Ingen av de politiske partiene Klassekampen har vært i kontakt med vil gi kommunene vetorett til å sette foten ned for vindkraftutbygging i egen kommune, men flere sier det skal legges sterk vekt på kommunenes innspill.
Norsk sokkel forgubbes. Andelen oljearbeidere over 50 år økte fra 2013 til 2016, viste tall fra forskere ved Norce (tidligere Iris). De jobber nå med å oppdatere tallene, men det er utvilsomt at en rekke personer skal gå av med pensjon i årene framover, skriver Aftenbladet.
Samtidig har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Utviklingen bekymrer administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass.
– Svikten kan skyldes to ting. For det første at det er et sammenfall mellom lav oljepris og lav rekruttering. Men det som virkelig uroer meg er hvis svikten skyldes at de unge tror oljebransjen har et kort perspektiv. For det har den ikke. Enhver seriøs analyse viser at vi vil ha behov for olje og gass i veldig mange år. I år skal Equinor starte opp Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, og det skal drive i 50 år, sier Schjøtt-Pedersen.
Bunnen nådd
Etter at oljeprisen begynte å falle for alvor høsten 2014, ble det gjennomført stortilte nedbemanninger i bransjen. Dermed var det heller ikke mange jobber å rekruttere til. Både høyere utdanning – som oljerettede fag på Universitetet i Stavanger og på NTNU i Trondheim – og videregående skoler opplevde dramatiske fall i søkertall.
Men oljeprisen har steget igjen, Equinor melder om de beste resultatene på lenge og en rekke bedrifter ansetter.
Forskerne ved Norce skriver i notatet at oljebunnen ble nådd i mars 2018 og at det siden har vært «forsiktig sysselsettingsvekst».
Trolig Equinor-rekord
I Equinor er det naturlig avgang som gjør at nedbemanning på sokkelen kan skje uten at selskapet trenger å tilby sluttpakker eller gå til oppsigelser. Samtidig er avgangen så stor at selskapet også må ansette.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, forteller talsperson Morten Eek.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Trenger unge og erfarne
– Vi er nå i gang med intervjuer. Tilbakemeldingene fra de som er involvert, er at det er veldig mange gode kandidater. For eksempel har søkere to fagbrev. De har brukt tiden da arbeidsmarkedet var krevende til å sikre seg ekstra kompetanse, sier Eek.
Dermed ser Equinor at det er mulig for bransjen å sikre seg gode arbeidere og ettervekst når store kull skal pensjonere seg i årene framover. Fagarbeideren er innen områder som elektro, mekanisk – og særlig prosess.
– Mange søkere er unge, men det er også en del erfarne. Vi trenger begge dele. Og her er det gode kandidater også leverandørbedriftene kan nyttiggjøre seg, sier Eek.
