Tallene fra Norges sjømatråd ble presentert onsdag.
– Verdien av sjømateksporten i første kvartal har vært rekordhøy. Dette er i hovedsak drevet av økte priser på flere av våre viktigste arter. Det er gode, stabile markedsforhold, økt etterspørsel i viktige markeder, og en svak krone mot både dollar og euro, som i sum gir en rekordnotering, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
Mindre i volum
Selv om det er registrert en nedgang i volum på 18 prosent i første kvartal, målt mot første kvartal i fjor, er verdiveksten på 7 prosent. Det utgjør 1,8 milliarder kroner.
Eksporten av laks utgjør 245.000 tonn og utgjør en verdi på 16,7 milliarder kroner i første kvartal. Volumet har bare økt med 1,1 prosent mot samme periode i fjor, men verdien har økt med 7 prosent.
– Sjømatnæringen går mot nye rekorder, og det har vi all grunn til å være stolte av. Sjømatnæringen bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping som gir ringvirkninger i hele landet vårt, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).
Klippfisk
Fiskeriministeren er på offisielt besøk i Brasil, etter at han i forrige uke var med kongeparet under deres offisielle besøk i Chile.
– Det er ekstra gøy å se at klippfisken gjør det så bra. Brasil er et av våre viktigste markeder for klippfisk, sier Nesvik.
Norge eksporterte 25.000 tonn klippfisk til en verdi av 1,1 milliard kroner første kvartal. Eksporten har økt med 17 prosent i volum, mens verdien økte med 154 millioner kroner eller 17 prosent. Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første kvartal.
– Prosjektet er per nå ikke økonomisk lønnsomt, og vi er avhengig av økonomisk støtte for at prosjektet kan realiseres. Derfor har vi søkt om støtte fra Enova, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor, til Aftenbladet.
Han påpeker videre at mulighetene innenfor flytende havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
– Hywind Tampen vil bli det største flytende havvindprosjektet i verden og vil gi oss mulighet til å utvikle teknologi for større skala havvindprosjekter. Flytende havvind samsvarer mye med kompetansen vi har i norsk olje- og gassnæring. Her er det fremtidige muligheter for norsk leverandørindustri, sier Eriksen.
Halvparten i støtte
I konsekvensutredningen, som Equinor leverte i mars, skisserer selskapet at investeringsbeslutning vil bli tatt i september i år, mens fabrikasjon kan starte i oktober og varer ut 2021. Uttauing anslås til mellom mai og juni 2022, mens produksjonsstart er tredje kvartal 2022.
Går dette etter planen vil det skje en vindkraftutbygging av 5 vindmøller med 6 MW turbiner som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm – en såkalt delelektrifisering.
Equinor planlegger å investere rundt 5 milliarder kroner i utbyggingen. Prosjektet er tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond. Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner.
3000 arbeidsplasser
Ringvirkningene av en Hywind Tampen-utbygging anslås til å gi mellom 1550 til 3000 arbeidsplasser, de fleste i utbyggingsfasen.
I utredningen som Multiconsult har gjort i forbindelse med PUD og konsekvensutredning heter det at om hvorvidt Hywind Tampen er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, avhenger av levetiden for prosjektet og hvilke framtidige CO?-priser som legges til grunn, men det vil også være samfunnsøkonomisk gevinst som ikke er mulig å fastsette.
– Selv om kostnadene går nedover inne offshore havvind, vil det kreve støtteordninger i en overgangsfase for å utvikle havvindsparker. Storbritannia etablerte støtteordninger for bunnfaste havvindsutbygginger. Det har realisert prosjekter som har gitt industrien viktig prosjekterfaring og muligheter til å utvikle nye løsninger for å redusere kostnader, forklarer Eskil Eriksen i Equinor.
Norge kan bli storleverandør
Det er nettopp dette poenget SV-politiker Lars Haltbrekken er opptatt av når han er tydelig på at om Hywind Tampen ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener han det er viktig med et prosjekt som drar i gang utvikling og produksjon av norsk havvind.
– Den store fordelen er at Norge kan bli en storleverandør for fornybar energi for vindkraft. Vi er nødt til å gå inn med subsidier for havvind for å få i gang den satsingen, vi har ikke tid til å sitte og vente på at det skal bli lønnsomt. Vi trenger store prosjekter for å komme i gang og utvikle produksjonen. Må satse langt mer på offshore vind framfor landbasert vindkraft, sier Haltbrekken.
Britiske Neptune Energy kom inn på norsk sokkel i fjor, da selskapet kjøpte opp franske Engies olje- og gassvirksomhet.
Norsk sokkel er blant selskapets viktigste satsingsområder, og neste år skal det invester 3,6 milliarder kroner i nye prosjekter i Norge. Det er en økning på 152 prosent sammenlignet med 2018.
Det inkluderer blant annet de nye prosjektene Duva og P1, der utbyggingsplanene ble levert tidligere i år, og Fenja-utbyggingen, som Neptune overtok da VNG Norge ble kjøpt opp i fjor. I tillegg kommer oppgraderingen på Njord-feltet, der Neptune er partner.
– Ved å redusere kostnadene, modne frem nye ressurser og samtidig sette i gang nye utbyggingsprosjekter er selskapet rustet for ytterligere vekst i Norge, uttaler norgessjef Odin Estensen i en melding.
I tillegg til nye prosjekter går pengene til å bore utviklingsbrønner på en rekke av Neptunes partnerfelt, samt to letebrønner.
Natt til 8. november 2018. Det fullastede tankskipet «Sola TS» legger fra kai på Sture-terminalen, dreier nordover med hjelp av to taubåter og setter opp farten. Selv om den norske losen etter hvert får kontakt med krigsskipet som kommer mot dem i 17 knop, smeller det. Fregatten flerres opp før den driver inn i fjæresteinene. Bare flaks gjør at ikke liv går tapt, skriver Bergens Tidende.
Natt til 2. april 2019. Igjen seiler en norsk fregatt mot «Sola TS». Men denne ganger er situasjonen under kontroll.
Til forskjell fra ulykkesnatten blåser det friskt i Hjeltefjorden. Sjøen pisker opp etter svabergene nord for Sture-terminalen, hvor det greskeide tankskipet igjen gjøres klart til å frakte nesten hundre millioner liter nordsjøolje fra Norge til verdensmarkedet.
Også denne gangen vil seilasen fra Sture bli spesiell: Det maltaregistrerte tankskipet skal spille seg selv i rekonstruksjonen av en av de mest dramatiske hendelsene som har funnet sted i norsk farvann.
Med egne øyne
Akkurat som for fem måneder siden, lyser seks kraftige lyskastere opp det gigantiske dekket idet skipet legger fra kai og dreier nordover. Mannskapet trenger lys når de skal gjøre skipet sjøklart for Atlanterhavet.
Drøye åtte nautiske mil lenger nord, ved Fedje, ligger søsterskipet til KNM «Helge Ingstad».
På broen på KNM «Roald Amundsen» har besetningen med seg etterforskere fra politiet og granskere fra havarikommisjonen.
I 145 dager har de forsøkt å finne svarene på hvordan ett av verdens mest avanserte fartøyer og en splitter ny oljetanker kunne kollidere i Hjeltefjorden i klarvær, flatt hav, etter å ha snakket med hverandre over VHF, og uten at det tekniske utstyret skal ha sviktet.
I havarikommisjonens foreløpige rapport, som ble frigitt tre uker etter ulykken, konkluderte de med at besetningen på KNM «Helge Ingstad» skal ha trodd at den maltaregistrerte tankbåten fra 2017 var et stasjonært objekt.
Den foreløpige konklusjonen baserte seg på intervjuer av operative mannskaper og data fra fartøyene og trafikksentralen Fedje VTS.
Nå skal de for første gang oppleve med egne øyne hva som møtte KNM «Helge Ingstad» i Hjeltefjorden før kollisjonen.
«Sola TS» ble reparert i Polen etter sammenstøtet med den norske fregatten, og har vært tilbake på Sture-terminalen en gang tidligere etter ulykken. Foto: EIRIK BREKKE
Tre lys i stor fart
Lyssettingen, lanternebruken, ruten og farten – alt er planlagt så nært opp mot det som skjedde ulykkesnatten som mulig – med unntak av at fregatten skal passere tankskipet med god klaring.
Etter avgang fra Sture, slukker kapteinen på «Sola TS» de to fremste lyskasterne. Fortsatt lyser det sterkt fra de fire bak ved styrehuset, og det er så vidt mulig å skimte de røde lanternene fra land uten kikkert.
Det er én ting til som skiller seg fra ulykkesnatten, foruten været: Fregatten seiler med AIS-en på.
Dermed kan vi spore den mens den stimer sørover fra Fedje.
Hadde det ikke vært for det, ville den vært vanskelig å få øye på. På det 134 meter lange krigsskipet er kun tre lys synlige fra land: to hvite topplanterner, en grønn sidelanterne og et svakt gjenskinn av akterlanternen i propellvannet.
Med henholdsvis 17 og 6 knops fart nærmer silhuetten av krigsskipet seg det fullt opplyste tankskipet. KNM «Roald Amundsen» og tankskipet passerer hverandre med babordsidene mot hverandre – det mannskapet på det forliste søsterskipet ikke skal ha ønsket å gjøre av frykt for å gå på grunn.
Del av etterforskningen
Rekonstruksjonen har vært planlagt ned til minste detalj i flere måneder.
– Vi vil få en så god forståelse av situasjonsbildet om bord på KNM «Helge Ingstad» før ulykken som mulig, sa havarikommisjonens leder, Dag Liseth, til BT mandag, før rekonstruksjonen startet.
Liseth var ikke selv til stede, men planen var å ha fire representanter fra havarikommisjonen på broen til KNM «Roald Amundsen» og én representant på det greskeide tankskipet. I tillegg var politiet med som en del av etterforskningen i saken.
Havarikommisjonen er godt i gang med å undersøke vraket av fregatten, som er fraktet til Haakonsvern.
Innen 8. november 2019 kommer de med en ny rapport om ulykken i Hjeltefjorden. Politiet forventer å være ferdige med etterforskningen til sommeren.
I februar leverte oljeselskapet Neptune Energy utbyggingsplaner for prosjektene Duva og P1 verdt til sammen ti milliard kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Neptune Energy
Britisk oljeselskap med hovedkontor i London
Eid av oppkjøpsfondene Carlyle og CVC i England, samt kinesiske CIC
Norsk hovedkontor på Forus
Den norske virksomheten ble kjøpt fra Engie i fjor
440 ansatte i Norge, 1800 totalt
Operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja
Partner på Bauge, Brage, Draugen, Fram, Gudrun, Hyme, Ivar Aasen, Njord og Snøhvit
Har eierandeler i 68 lisenser på norsk sokkel
Tre milliarder
Nå er det klart at Technip FMC får én av de to store leverandørkontraktene på utbyggingene.
– Selskapet skal levere alt som skjer på havbunnen. Fra planlegging til bygging og installasjon av havbunnsrammene. Avtalen gjelder også oppfølging og vedlikehold etter at produksjonen er i gang og gjennom hele levetiden, sier norgessjef Odin Estensen i Neptune.
Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
Neptune Energy ønsker ikke å oppgi hvor mye kontrakten er verdt. Sysla har imidlertid grunn til å tro at verdien ligger like under tre milliarder kroner. Trolig vil om lag en tredjedel av arbeidet skje i Norge.
– I praksis innebærer denne avtalen nesten alt arbeid utenom boringen av brønnene, sier Estensen.
I mars ble det kjent at Beacon Atlantic skal bore seks produksjonsbrønner på de to prosjektene. Riggen er eid av kinesiske CIMS Offshore, men skal driftes av Odfjell Drilling.
Duva-feltet skal bygges ut med en havbunnsramme tilknyttet Gjøa-plattformen. Illustrasjon: Neptune Energy
Allianseavtale
Avtalen mellom Technip FMC og og Neptune strekker seg imidlertid enda lengre enn prosjektene Duva og P1. De to selskapene har inngått en rammeavtale som i første omgang varer i fem år. Dermed vil den totale kontraktsverdien bli betydelig høyere.
– Vi bygger en allianse. Technip FMC har en kompetanse og kapasitet som passer oss godt. Samarbeidet med dem passer inn i vår strategi om å bli gode på havbunnsutbygginger, der vi allerede har flere prosjekter på gang, sier Estensen
Neptune leverte byggeplaner for ti milliarder kroner
Rammeavtalen med Technip FMC er global. Det er altså ikke bare den norske virksomheten som omfattes av den.
– Jeg tror en slik allianse er et riktig steg for å jobbe bedre sammen. Det krever tid og oppbyggingen av tillit, men gevinstene kan bli store, mener Estensen, som også understreker at det er et mål å gjennomføre kostnadseffektive utbygginger.
Ifølge Neptune-sjefen innebærer utdelingen av milliardkontraktene at Duva og P1 er i rute. Etter planen skal havbunnsrammene plasseres på feltene mot slutten av 2019. Deretter kan brønnene bores.
Det melder Oljedirektoratet.
For noen uker siden oppsto det spekulasjoner om at det var gjort et funn i brønnen. Det viste seg altså ikke å stemme.
Equinor er operatør i lisensen, mens Lundin, Aker BP og Petoro er partnere.
Saken oppdateres.
Inntil videre er saken avgjort, i tråd med at regjeringserklæringen slår fast at oljevirksomhet i Lofoten Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes i gjeldende stortingsperiode. Men etter det er spørsmålet hva som blir Aps linje videre.
I et intervju med Aftenposten vil ikke partileder Jonas Gahr Støre gå inn for en klar linje.
– Jeg vil ikke forskuttere landsmøtets vedtak, men det er en stor grad av enighet i Ap om å ta hensyn til sårbare områder. Olje- og gassvirksomheten må bygge på kunnskap om sårbarhet og at vi går fram skritt for skritt. Dette er en industri som skal utvikles, ikke avvikles. Det blir et vedtak på landsmøtet som markerer den betydningen som energisektoren har i vår økonomi og for arbeidsplasser, sier han.
Mandag skrev Sysla om en offshorearbeider som saksøker Lundin med krav om fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år.
Karianne Rettedal, advokat i fagforbundet Industri Energi, har jobbet med ulovlig innleie i mange år. Under oljekrisen har det vært få slike saker på bordet, men nå begynner det å bli flere.
– Vi ser allerede et oppsving og venter mer framover. Nå kommer de som under oljekrisen ikke våget annet enn å akseptere innleie. Mange har bare vært glade for å ha jobb, sier Rettedal til Sysla.
Offshorearbeider har saksøkt Lundin med krav om fast jobb
– Jeg tror selskapene har utnyttet oljekrisen og desperate oljearbeidere. Mange benytter seg av innleie i større grad enn loven gir rom for. Det er viktig å følge opp slike saker for å unngå at praksis endres fra hovedregelen om fast ansettelse, legger hun til.
Rettedal er klar på hva som er Industri Energis standpunkt: Innleie skal skje i tilfeller der arbeidsoppgaven er midlertidig. Målet er ikke at det skal bli slutt på all innleie av arbeidskraft.
– Vi anerkjenner behovet for å leie inn ved sykdom og ekstra aktivitet. Men langvarig, planlagt innleie vil forbundet til livs, sier hun.
Unntakstilstand
Wenche Voll-Tungland og Helen Totland Christensen er advokater i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY, der de gir kundene juridiske råd knyttet til arbeidsliv og innleie. De kjenner seg igjen i Rettedals utsagn.
– Vi er veldig enige i at det vil komme flere slike saker nå, sier Voll-Tungland. Advokatene mener det har vært en slags unntakstilstand i bransjen under krisen.
– Det har vært en periode med mye nedbemanning. Situasjonen har vært vanskelig både for bedrifter og ansatte. Derfor har det vært forståelse og fred mellom partene. Nå er det høyere aktivitet, og da endrer situasjonen seg, sier Christensen.
– Med bedre tider blir det nok mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene, mener Voll-Tungland.
Wenche Voll-Tungland og Helen Totland Christensen. EY. Foto: Ola Myrset
Skjevt maktforhold
Juristene peker på to hovedgrunner til at de har hatt færre innleiesaker de siste årene:
Det har vært mindre innleid arbeidskraft i de fleste virksomheter som følge av lavere aktivitet.
Arbeidstakerne har ikke turt å stå opp for rettighetene sine.
– De har vært redde for å bli stående uten jobb. Derfor har de ikke ønsket å komme på kant med arbeidsgiver. Høyere aktivitet gjør det lettere å ta opp kampen, blant annet fordi arbeidstakerne har flere alternativer i andre bedrifter, sier Voll-Tungland og peker på at det er et misforhold i styrkeforholdet mellom partene i denne typen saker.
– En enkelt arbeidstaker blir liten i møte med store bedrifter, sier hun.
Norsea-ansatte ble sparket fra selskap de ikke var ansatt i
EY-advokatene kommenterer ikke detaljer rundt Lundin-rettssaken, men bekrefter at dette er et typisk eksempel på en slik sak. Generelt sier de at regelverket gir mindre rom for innleie i store selskaper.
– De har ofte mange prosjekter gående og dermed et større behov for permanent arbeidskraft. Ved løpende behov er det veldig vanskelig å komme unna fast ansettelse, sier Christensen.
Hun viser også til at arbeidsmiljøloven ble ytterligere strammet inn ved nyttår. Det skal gjøre det vanskeligere å benytte seg av innleid arbeidskraft uten legitim begrunnelse.
– Lovens hovedregel om fast ansettelse er styrket, og rommet for å ty til innleie svekket, sier Christensen, som også tror manglende kunnskap om detaljene i lovverket er en viktig årsak til konflikter knyttet til innleie.
Ingen endring
Jan Hodneland er arbeidslivsdirektør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, der oljeselskapene er organisert.
– Jeg har ikke observert noen spesiell endring hos våre medlemsbedrifter når det gjelder praksisen rundt innleie, sier Hodneland.
– Så du er uenig i at selskapene har utnyttet situasjonen de siste årene?
– Ja, jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at de har det, sier Hodneland.
– Det vil alltid være litt innleie, men jeg har ikke inntrykk av at situasjonen forandret seg betydelig under krisen, legger han til.
Anne Myhrvold har fått forlenget sitt åremål som sjef for Petroleumstilsynet (Ptil). Myhrvold har ledet tilsynet siden 2013 og blir nå sittende til 2025.
Hennes nåværende åremål går ut 1. mai.
– Myhrvold har i sin første åremålsperiode bidratt til å utvikle og profesjonalisere Petroleumstilsynet i takt med utviklingen. Hun er en faglig solid og utviklingsorientert leder som evner å skape de nødvendige samarbeidsrelasjonene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en melding.
Utnevnelsen skjedde i statsråd på fredag.
Kreditorene i Boa SBL har inngått avtale med det Kypros-baserte selskapet Seabird Exploration om salg av to skip, skriver Adresseavisen.
Skipene heter “Boa Galatea” og “Boa Thalassa”.
