– Detter er veldig gledelig. Det er en prestisjefylt jobb i et voksende marked, sier driftssjef Vidar Haugland i IKM Testing til Sysla.
Selskapet skal fjerne rester av olje og gass fra seks plattformer og et stort antall havbunnsrør på Tyra-feltet i Danmark. Deretter skal plattformene og rørene fjernes fra feltet, som skal gjennom en stor videreutvikling.
Kontrakten er blant de største enkeltkontraktene IKM Testing noen gang har fått.
– Vi har tidligere fått en del rammekontrakter som er mer verdt, men dette er et veldig stort enkeltoppdrag, sier Haugland.
Han ønsker ikke å oppgi verdien på avtalen, men etter det Sysla erfarer kan en kontrakt av denne typen bli verdt over 100 millioner kroner dersom alle opsjoner blir bekreftet. I første omgang skal imidlertid verdien være noen titalls millioner mindre enn det.
Da Scatec Solar la fram sine resultater for 2018 fredag morgen, var det med solid vekst i omsetningen. For der 2017 endte på 1,7 milliarder kroner, ga 2018 4,7 milliarder kroner i omsetning – en økning på 181 prosent, skriver Aftenbladet.
Solenergiselskapet karakteriserer selv resultatene som solide.
– Fjerde kvartal har vært et av de aller mest hendelsesrike noen gang for Scatec Solar. Vi har koblet til nye prosjekter i Brasil og Malaysia, og med det økt vår totale installerte kapasitet til 584 megawatt. Vi har også nådd noen store mål med finansiering og byggestart for nye solenergianlegg i Argentian, Malaysia og Ukraina. Sammen med fortsatt høy aktivitet i seks andre land vil vi få 1,1 gigawatt med ny kapasitet. Våre rekordresultater i 2018 innen en rekke områder gjør oss et solid grunnlag for å utvikle vår virksomhet i 2019 og videre, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i Scatec Solar.
Én megawatt er 1000 kilowatt, mens én gigawatt er 1000 megawatt. 1,1 gigawatt er altså 1100 megawatt. Watt er et mål på effekt – eller energikapasitet. Da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland, var strømforbruket 1245 megawatt – eller 1,245 gigawatt.
Inn med Equinor
Overskuddet til Solar Scatec øker derimot ikke med omsetningsveksten. Resultatet endte på 398 millioner kroner i 2018, mot 326 millioner i 2017. Her viser imidlertid tallene for fjerde kvartal en bedring i 2018 – overskuddet er her på 204 millioner kroner i 2018 mot 110 millioner året før.
Også kontantstrømmen viser god bedring i 2018, med 1,3 milliarder kroner i 2018 mot 844 millioner i 2017.
Equinor er den tredje største eieren i Scatec Solar, etter et å ha kjøpt 9,7 prosent av aksjene til 700 millioner kroner i november i fjor. Konserndirektør Pål Eitrheim forklarte oppkjøpet med at oljeselskapet, som nå ønsker å bli et bredere energigselskap, vil styrke seg innen fornybar energi – og lønnsom solenergi.
– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring, sa Eitrheim.
Equinor viste også til at solenergibransjen vokser med 40 prosent hvert år det siste tiåret, og forventer at veksten fortsetter. Selskapet samarbeider allerede med Scatec i Brasil (fra 2017) og Argentina (fra 2018).
Hovedeier i Scatec Solar er Scatec AS, med 17,2 prosent av aksjene. Ferd AS gar 11,8 prosent.
Stavanger-mannen Terje Osmundsen var lenge konserndirektør for forretningsutvikling i Scatec Solar, men sluttet i 2017 for å satse på andre prosjekter innen fornybar energi gjennom selskapet Empower New Energy.
I begynnelsen av januar ble det klart at oljeselskapet DNO vant oppkjøpskampen om konkurrenten Faroe. Dermed styrker Norges eldste privateide oljeselskap sin tilstedeværelse på norsk sokkel, etter lenge å ha konsentrert seg kun om Midtøsten, skriver Aftenbladet.
Selv om mye av utenlandsaktiviteten er knyttet til Irak, har DNO også en forhistorie i Jemen. Og der mener en rekke ansatte at oljeselskapet skylder dem lønn fra 2015, da uroen i landet også rammet oljebransjen hardt.
DNO trakk seg ut i all hast og ansatte ble sagt opp på SMS og e-post. Siden har arbeiderne – DNO hadde 242 ansatte i Jemen – kjempet for lønnen de har krav på.
Faroe-sjefen vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden
Norske Industri Energi har engasjert seg i saken til de jemenittiske DNO-ansatte, gjennom samarbeid med DNO Yemen Union. Sammen har fagforeningene to ganger klaget DNO inn for brudd på retningslinjene til OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Disse er norsk næringsliv forpliktet til å følge.
Nå har OECDs såkalte kontaktpunkt i Norge bestemt at det er grunn til å ta den siste klagen opp til behandling og granske saken.
DNO har ingen tiltro til at OECD vil behandle klagen upartisk. Her viser oljeselskapet til muligheten til å bli hørt før slutterklæringen til forrige klage ble skrevet og OECDs uttalelser til norske medier.
Les hele saken på aftenbladet.no
I september i fjor fikk fiskeridirektoratet melding om at laks hadde rømt fra Ocean Farmings oppdrettsanlegg “Håbranden” utenfor Frøya i Trøndelag.
Nå er merden tømt og selskapet er ferdig med sin opptelling.
Konklusjonen er at totalt 16.000 laks rømte. Fisken veide i snitt fire kilo.
Ocean Farming er en del av Salmar-konsernet.
Tillatelsen gjelder brønnene 16/1-31 S og 16/1-31 A i lisens 338. Lundin er operatør, melder Ptil.
Brønnen ligger i midtre del av Nordsjøen, øst for Edvard Grieg-feltet.
Brønnene ligger på 111 meters dyp.
Det er riggen Leiv Eriksson som skal bore brønnene. Riggen er eid og drevet av Ocean Rig.
– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet til Klassekampen.
I dag tar staten 78 prosent av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. I 2017 ble det utbetalt i alt 3,3 milliarder i leterefusjon, viser tall fra Skatteetaten.
– Skolen har sviktet
– Vi må ha en diskusjon om den politikken vi har hatt til nå, er den riktige framover. Vi skal gi forutsigbarhet for bransjen, men flere og flere økonomer sier at vi har en litt for aktivistisk leterefusjonsordning, ikke bare på klimasiden, men også i forhold til fremtidig avkastning, sier Eide.
Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen.
Til Dagens Næringsliv sa oljeservicetopp Ståle Kyllingstad at han er «svært sjokkert» over at særlig AUF ikke har skjønt hvor mye oljenæringen betyr for norsk økonomi. Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
Fallende etterspørsel
– Det er en ukledelig arroganse å antyde at ledere av viktige ungdomsorganisasjoner ikke skjønner at olje har bygd mye velstand. Det skjønner de, men de ser også hvilken retning dette går i og anbefaler å ta tak i dette nå. Det bør næringen forholde seg til og være med på en opplyst diskusjon om, sier Eide.
Norge må forberede seg på at oljens andel av rikdommen blir mye lavere i fremtiden, påpeker Eide.
– Vi kan komme dit ved å slutte å produsere, og det mener ikke jeg, eller ved at vi ser skriften på veggen: at etterspørselen ikke vil være der, sier han til Klassekampen.
Tidlig i januar meldte oljemyggen Pandion Energy at den har nådd en produksjon på 5000 fat daglig. Det er ikke mye, men likevel en milepæl for det lille selskapet med 26 ansatte – som fikk klarsignal fra norske myndigheter for bare halvannet år siden.
Historien om Pandion passer godt inn i fortellingen om norsk sokkel de siste årene. Selskapet ble etablert etter at britiske Tullow Oil bestemte seg for å forlate Norge i 2016. 13 ansatte kjøpte opp innmaten og etablerte seg med nytt navn. I ryggen hadde de oppkjøpsfondet Kerogen Capital, som sto klar med 2,5 milliarder kroner.
Utålmodige eiere
Slike fond har fått en mer sentral rolle den siste tiden. Nyvinningen Vår Energi, resultat av fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources, er det mest framtredende eksempelet. Det profilerte Stavanger-fondet Hitecvision, Europas største rettet mot oljenæringen, eier 30 prosent av det ferske selskapet.
Også Neptune Energy og Ola Borten Moes Okea er finansiert ved hjelp av slike aktører.
De såkalte PE-fondene (private equity) kjennetegnes av relativt kort tidshorisont. Ofte eier de selskaper i mellom fem og ti år. Det kan oppfattes som lite langsiktig, men en slik utålmodighet kan også være positivt.
Fondene vil få ting gjort og ønsker å bygge opp sine selskaper raskt. Det er bra for en norsk oljebransje som er avhengig av nye prosjekter for å holde hjulene i gang utover 2020-tallet.
Større mangfold
De siste 15-20 årene har norsk sokkel vært preget av at mange nye oljeselskaper har kommet inn. Det skyldes blant annet leterefusjonsordningen, som ble innført i 2005. Ordningen skulle gjøre det lettere for små selskaper å letebore ved å redusere den økonomiske risikoen.
I 1999 var det 12 operatørselskaper i Norge. Ved årsskiftet 2018/2019 var tallet 25. Totalt hadde 39 selskaper aktivitet her da. Det er noe lavere enn før krisen rammet oljebransjen. Toppen ble nådd i 2013.
Samtidig har internasjonale giganter solgt seg ned eller ut. Dermed har andelen små og mellomstore selskaper blitt langt høyere.
Antall aktører på norsk sokkel. Illustrasjon: Adrian Søgnen
Ambisiøse nykomlinger
Utviklingen har både positive og negative sider.
Når de etablerte selskapene trapper ned virksomheten, kan det ikke være tvil om at det skjer fordi Norge oppfattes mindre attraktivt enn tidligere. Selskapene mener mulighetene er bedre andre steder. Det har dessuten vært disiplinerende for Equinor at det finnes store konkurrenter som opererer i samme vektklasse, og også derfor kan det være et minus at gigantene bygger seg ned.
Samtidig kommer nye selskaper inn med pågangsmot og offensive planer. Nevnte Vår Energi og Aker BP er to eksempler på selskaper som har kommet inn på norsk sokkel de siste årene, og som satser stort. Lundin, som etablerte seg her på 2000-tallet, er blant de aller mest ivrige leteselskapene.
For norsk petroleumsvirksomhet er det bedre med nye aktører som satser og leter etter olje og gass, enn gamle som leter etter beste vei ut.
Det trenger derfor ikke bety solnedgang at gigantene trapper ned og nye selskaper kommer inn. Det kan tvert imot bety et lengre liv for norsk sokkel.
Kjempene som forsvant er ett av temaene i Sysla-podkasten Det vi lever av. Abonner på den i itunes, eller søk den opp der du vanligvis finner podkaster på mobilen din. Episoden kan også høres her:
For nå skal fartøyene som bunkrer opp leveranser til plattformene der ute i havet, helst koble seg opp på landstrøm. Og nå kan det skje ved Norseas anlegg i Dusavika utenfor Stavanger, skriver Aftenbladet.
– Framtiden er elektrisk!, sier ordfører Christine Sagen Helgø i olje- og energihovedstaden til de frammøtte.
Merkbart stillere
Ved kaien ligger skipene side ved side i snøværet. Kaptein Kim Sekkingstad på Skandi Flora er fornøyd med å bli elektrisk.
– Det er merkbart stillere. Den jevne duren blir borte, sier kapteinen.
Her på Norsea-basen går fartøyene i skytteltrafikk til Nordsjøen. I fjor var de innom 1673 ganger og tok med seg 301.100 tonn med varer ut igjen.
Kobles til strøm på land
Nå kan de altså koble seg på strøm mens de ligger ved kai. Med seks oppkoblingspunkter kan utslippene fra fartøy som ligger på basen reduseres årlig med 9600 tonn CO2 og 120 tonn NOX – eller utslipp tilsvarende 11.000 biler årlig, forteller Norsea.
Med Dusavika – og Tananger – har selskapet nå bygget anlegg for landstrøm ved fire av sine forsyningsbaser i Norge. I Dusavika måtte 1,3 kilometer med grøft graves og 10.000 meter med strømkabel legges for å oppgradere kaianlegget. Rundt 30 millioner er investert, hvor 17 av millionene er statlig støtte fra Enova.
– Akkurat som alle kjøpesentre nå må tilby ladestasjoner for el-biler, må vi tilby landstrøm til fartøyene som kommer hit, sier administrerende direktør Thomas Vang ved Norsea i Dusavik.
Vanskelig å finne
Foreløpig er ikke alle forsyningsskip som er klargjort for landstrøm. Men av de med langsiktige kontrakter med Equinor, har 13 av 19 skip nødvendig utstyr om bord. I løpet av året vil antallet øke til 18.
Frida Eklöf Monstad, Equinor-direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel, viser til at selskapet har jobbet målbevisst med å kutte utslipp siden 2011. Målet er å halvere dem til 2030. Så langt er utslippene redusert med 26 prosent (justert for aktivitetsnedgang), forteller hun, tilsvarende 600.000 tonn CO2. Det er omtrent det samme som utslippet til veitrafikken i Oslo i løpet av ett år.
– Jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målsetningen. Men det er vanskelig å finne de virkelig gode tiltakene, sier Monstad.
Tabellkampen
Nå krever Equinor i alle ny kontrakter at skipene skal ha hybrid batteridrift og kunne kobles til landstrøm. Hvis de slipper ut mindre enn avtalt, får rederiene betalt. Med mer utslipp er det rederiene som må betale.
På dekket til Skandi Flora vet operasjonsleder Renate Hvidevoll Ek i rederiet DOF hva som gjelder.
Hun vil klatre på tabellen. For Equinor rangerer rederiene som jobber for seg etter drivstoffbruk og CO2-utslipp.
DOF er nummer seks.
– For oss er oppsiden med landstrøm miljømessig. Vi vil bidra til en bærekraftig bransje. Nå satser vi å klatre betydelig på tabellen hos Equinor, sier Ek.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs:
– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
– Det kommer til å få store konsekvenser allerede på kort sikt. Vi snakker om et titall havner som sterkt rammes. Det vil påvirke svenske selskaper og kommer til å true svenske jobber og ganske snart vanlige borgere, sier Mattias Dahl på arbeidsgiversiden i Sveriges Hamnar.
Lockouten rammer om lag 1.000 medlemmer i fagforbundet Hamnarbetarförbundet.
Streiken startet klokken 7 i Gävle, Helsingborg, Holmsund, Karlshamn, Malmö, Sundsvall, Söderhamn og Umeå, og skal utvides til Stockholm og Göteborg.
I Malmö streiket arbeiderne mellom klokken 7 og 9 onsdag morgen, og deretter varer lockouten i 17 timer. Men streiken rammer havnene ulikt.
Bakgrunnen for konflikten er at Hamnarbetarförbundet vil ha en fellesavtale med Sveriges Hamnar, blant annet for at forbundet skal kunne få forhandle om avtalevilkår. Arbeidsgiverne har en riksdekkende avtale med LO-forbundet Transport og vil ikke ha to ulike avtaler for samme arbeid, men har tilbudt Hamnarbetarförbundet en tilleggsavtale til den eksisterende fellesavtalen med Transport.
Fagforeningen har avslått sluttilbudet fra meklerne i konflikten.
– Meklertilbudet er identisk med kravlisten vi fikk fra arbeidsgiveren søndag. I den skulle vi avskrive oss muligheten til å inngå i lokale forhandlinger, sier leder Erik Helgeson i Hamnarbetarförbundet.
