Forfatterarkiv: Ola Myrset

KNM Helge Ingstad sank ytterligere under uvær i julen

– Det har ikke gått an å jobbe med skipet gjennom julen på grunn av det forferdelige været, så det er begrenset hva vi har fått til, sier Torill Herland i Sjøforsvaret til NTB. Både kraner og andre ressurser er nå plass igjen ved fregatten. Det samme er ekspertene som skal håndtere hevingen. – Vi skal nå se an hvordan fartøyet ligger og lage en detaljplan om veien videre, sier Herland, som understreker at hevingsarbeidet er svært komplisert. Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS natt til 8. november i fjor, ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Arbeidet med å få hevet skipet startet i november, men ble utsatt til januar blant annet på grunn av krevende værforhold.

600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen

Mens mange har hatt juleferie den siste uken, har det vært hektisk aktivitet på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Til enhver tid har 600 arbeidsfolk vært i sving ute i havet. – Vi har gode rutiner for at de som er der ute, skal få en fin jul. Det har vært bingo, julemat, pokerturnering og “Grevinnen og hovmesteren” på lille julaften, sier prosjektdirektør Trond Bokn til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Johan Sverdrup Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, cirka 14-15 mil vest for Stavanger. Produksjonsstart: Ventet november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal drives med kraft fra land som kommer på plass i fase 2-utbyggingen i 2022. Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje. Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 skal bestå av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer. Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022. Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører. Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal gå i balanse, ligger på 25 dollar fatet. Han fikk brått ansvaret for storprosjektet da forgjenger Kjetel Digre sa opp i vår. Bokn har jobbet i Equinor siden 1994, men hadde ikke tidligere vært involvert i Sverdrup-prosjektet. Det var som å kaste seg på et tog i 200 kilometer i timen. Det har vært et veldig spennende halvår, sier prosjektdirektøren. Omtrent samtidig som han begynte i stillingen, startet arbeidet ute i havet. I dag begynner feltsenteret å ta form. To plattformer er allerede på plass, mens ytterligere to kommer til våren. De fire plattformene utgjør utbyggingens første fase. Trond Bokn. Foto: Adrian Søgnen Produksjon i november Framover står milepælene i kø: Tidligere i desember startet prosessplattformen reisen fra verftet i Sør-Korea mot Norge. I februar ankommer den Stord, der den skal ferdigstilles. Omtrent samtidig skal boligplattformen være helt ferdig, også det på Stord. I midten av mars kommer løftefartøyet Pioneer Spirit for å frakte prosessplattformen til Nordsjøen. Senere skal også boligkvarteret på plass. De fire plattformene skal knyttes sammen med tre gangbroer som er under bygging ved Rosenberg i Stavanger. – Installasjonene ute på feltet er det største som skjer i vår. Deretter skal vi teste at alt virker. De fire plattformene skal fungere som en helhet, sier Bokn. – Det er også avgjørende for at oppstarten kan skje som planlagt, legger han til. Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet I november står nemlig den største milepælen av dem alle for tur. Da skal Sverdrup-feltet produsere sine første oljedråper. Utbyggingen er likevel ikke ferdig med det. Prosjektets andre fase er så vidt i gang og skal være ferdig i 2022. De siste storkontraktene blir delt ut i løpet av året. Johan Sverdrups prosessplattform på vei fra Sør-Korea til Norge. Foto: Equinor Tett samarbeid Johan Sverdrup er en gigant. Med opptil 3,1 milliarder fat olje er feltet blant historiens fem største på norsk sokkel. På det meste jobbet 12.000 med prosjektet. Da var flere plattformer under bygging samtidig. I dag er antallet cirka halvparten. 70 prosent av kontraktene har gått til norske leverandører. – Vi samarbeider tettere og bedre med leverandørene enn i noe annet prosjekt jeg har jobbet med, sier Bokn. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene Han trekker fram prosjektets progresjon som noe av det han er mest fornøyd med. – Egentlig har vi ligget litt i forkant av planen hele tiden. Det er flott for et så enormt prosjekt, sier Bokn. Dro nytte av krisen Kostnadene har blitt langt lavere enn først antatt. Opprinnelig skulle første fase koste 123 milliarder kroner. I dag er anslaget 86 milliarder. I fase to skal det investeres 41 milliarder kroner – omtrent halvparten av det Equinor først anslo. Det er store forandringer hver gang du kommer ut Bokn gir oljekrisen en betydelig del av æren. – Det har definitivt noe med den å gjøre. Nedturen ga økt trykk på forbedring og besparelser, og det har Sverdrup dratt stor nytte av, sier prosjektdirektøren. Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:

Han har fått ansvaret for Equinors framtid på norsk sokkel

– Hvis du lukter på disse, kjenner du eimen av olje og gass! Nick Ashton (46) sitter på Equinors kjerneprøvelager på Lura og lukter på gamle steiner. Kalksteinene han nå har foran seg, er flere hundre millioner år gamle. De er hentet opp fra letebrønnen Lille Prinsen på Utsirahøyden, 200 kilometer vest for Stavanger. – Det er ikke så ofte vi får ta på steiner lenger – nå jobber vi mest med datamaskiner. Men som geolog er det jo steiner som er gøy, sier Ashton til Sysla. Beste leteår siden krisen 1. mai ble engelskmannen Equinors letesjef for norsk og britisk sokkel. Det mellomstore oljefunnet Lille Prinsen i sommer var det første under hans ledelse. Det var også Equinors aller første funn etter at Statoil-navnet ble skrinlagt. Nå er det Ashtons ansvar at selskapet finner de petroleumsressursene som skal produseres på norsk sokkel om 10, 20 og 30 år. – Det er et veldig stort ansvar. Dette er en viktig rolle for selskapet og Norge, som jeg har tatt over med ydmykhet. Men jeg er stolt over å få muligheten, sier han. Fakta Nicholas “Nick” Ashton Født i Liverpool i 1972. Utdannet geolog i Aberdeen og Edinburgh. Ansatt i Statoil i 1997. Har jobbet i selskapet hele karrieren. Bosatt på Våland i Stavanger. Gift, to barn på fem og syv år. Aktuell: Ble tidligere i år Equinors nye letedirektør på norsk og britisk sokkel. Starten har vært god. 2018 er Equinors beste leteår siden oljekrisen rammet bransjen. Totalt er det gjort ti kommersielle funn. Ikke siden 2013 er det funnet mer olje og gass. – Det er fint å snu en negativ trend. Leting er noe av det første som blir rammet i nedgangstider. Totalt har Equinor boret 21 letebrønner som operatør og partner i år. Ytterligere seks er satt i gang og blir boret gjennom julen. Songa Enabler er den ene av to rigger som borer for Equinor i Barentshavet i år. Foto: Fredrik Refvem Hasteoppdrag Framover er det lagt opp til et omfattende leteprogram. De neste årene skal det årlig bores mellom 20 og 30 brønner. Det årlige letebudsjettet for norsk sokkel er på om lag 600 millioner dollar, drøyt fem milliarder kroner. Målet er å gjøre et nytt storfunn, og det begynner å haste. Når Johan Sverdrup og Johan Castberg er ferdig i 2022, står det ingen store prosjekter i køen. Det kan få dramatiske følger for norsk leverandørnæring. Dette er årets oljefunn I tillegg ligger det an til et kraftig produksjonsfall på norsk sokkel. Uten betydelige funn kan produksjonen halveres på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy. – De neste fem årene blir svært avgjørende, erkjenner Ashton. Fagforeningene og Oljedirektoratet (OD) er blant dem som har uttrykt bekymring for manglende storfunn. Direktoratet mener også at selskapene leter for lite etter gass. Gassrørene på havbunnen begynner å få ledig kapasitet og trenger påfyll for å holdes i live. Ashton lover at Equinor skal jakte både gass og olje. – Gass blir en viktig prioritet for oss, og vi leter målrettet etter den. Gass er tradisjonelt litt mindre lønnsomt enn olje, men vi har mye infrastruktur vi vil utnytte. I det siste er det også gjort flere funn, sier han. Nick Ashton med steinprøver fra Lille Prinsen. Foto: Jarle Aasland Mest norsk? Nick Ashton ble født i Liverpool i 1972, da Beatles var fersk historie og byens røde fotballag i startgropen av sin storhetstid. Etter hvert dro han nordover for å studere geologi i Skottland, og etter fullførte studier gikk turen enda lenger nord. I 1997 dukket det nemlig opp en spennende jobb hos Statoil i Harstad. – På intervjuet var de mest opptatt av hvor glad jeg var i å stå på ski. De ville at jeg skulle vite hva jeg gikk til der oppe, ler Asthon. Han trosset snø, kulde og mørke og takket ja til jobben. Det mener han er det beste valget han har tatt. I 2002 flyttet briten til Stavanger, der han bortsett fra kortere opphold i Bergen og Libya har blitt siden. – Nå vet jeg ikke lenger om jeg er mest norsk eller engelsk, sier Asthon på prikkfritt norsk, som har større innslag av nordnorsk dialekt enn britisk aksent. I dag er han bosatt på toppen av Våland i Stavanger, med to barn på fem og sju år og kone som er overlege på Stavanger Universitetssjukehus. – Hvordan går det å kombinere småbarn og familieliv med en krevende toppjobb? – Det er annerledes. Tidligere hadde jeg mange hobbyer, men de må vike nå. Nå er det familie og jobb som gjelder. Men jeg fikk først barn som 39-åring og hadde mange år på egotripp før det, så jeg føler ikke jeg går glipp av noe. Jeg har reflektert en del over disse spørsmålene, sier Ashton. Vil lete mye i nord Årene i Harstad har gitt ham varme følelser for Nord-Norge. Derfor har han sterke meninger om petroleumsvirksomhet i landsdelen. Det gjelder også Lofoten og Vesterålen, som i mange år har vært en het potet i norsk debatt. Motstanderne mener området er for sårbart, men Equinor har alltid stått hardt på at regionen bør konsekvensutredes og åpnes for leting hvis utredningen gir klarsignal. Ifølge Oljedirektoratets estimater kan det ligge om lag 1,2 milliarder fat oljeekvivalenter der. Det er omtrent halvparten av det laveste anslaget for hva som finnes på giganten Johan Sverdrup alene.?Hvorfor er det så viktig å åpne området selv om potensialet er relativt begrenset? – Nye områder kan skape muligheter. Alt nytt areal hjelper for framtiden, sier Ashton. Men det sentrale for oss er å følge myndighetenes beslutninger. Dette området er jo ikke åpnet for petroleumsaktivitet i dag. Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Også enda lenger nord har letesjefen store forhåpninger. Ifølge OD ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel i Barentshavet. Etter flere års pause begynte Equinor å lete der igjen i 2017. Totalt er det gjort tre funn de to siste årene, men ingen så store at de forsvarer en selvstendig utbygging, slik selskapet hadde håpet. Ashton nekter likevel å kalle resultatene en skuffelse. – Alle funn bidrar. Det er også viktig å huske på at dette er enorme områder med få borede brønner. Potensialet er stort, og allerede neste år har vi spennende muligheter der, sier Ashton. Oljevirksomhet utenfor Lofoten er omstridt. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix Klimakrisen Mens Equinor kjører på i Barentshavet og på resten av norsk sokkel, står verden overfor en stadig mer tiltakende klimakrise. Parisavtalen fra 2015 har satt som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to prosent sammenlignet med førindustriell tid. Flere rapporter har slått fast at verden må bruke mindre fossilt brennstoff om målet skal nås. Noen miljøforkjempere hevder norsk oljeindustri derfor raskt må legges ned, men flere mener vi bør slutte å lete etter nye ressurser. – Burde ikke stillingen som letesjef legges ned hvis kloden skal reddes? – Nei. Hver dag er jeg veldig stolt over å komme på jobb for å lete etter olje og gass. Det er ingen tvil om at vi står overfor en stor klimautfordring, men den løses ikke ved å strupe letingen. Selv i et togradersscenario vil det være behov for mye ny olje og gass. Her kan norsk sokkel med lave utslipp fra produksjonen spille en sentral rolle. I 2050 vil verden ha ti milliarder mennesker, og de trenger energi, sier Ashton. Han får delvis støtte av klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero. – Det er et gyldig argument i den forstand at vi ikke kan stenge ned olje og gass over natten. Det ville vært verre enn selve klimakrisen, fordi samfunnet må rulle videre. Samtidig er det helt opplagt at bruken av olje, gass og kull må ned til null om ikke veldig mange tiår. Med dette bakteppet må Equinor ta en økonomisk beslutning om hvorvidt det er lønnsomt å lete etter mer, sier Samset. Nick Ashton peker også på at Equinor jobber med nye løsninger, som fornybar energi og karbonlagring. Ifølge letetoppen er problemstillinger rundt klimaet og oljens rolle et tema han er svært opptatt av. – Det er det jeg aller helst snakker om på møter og konferanser. Selv på fest snakker jeg ikke om annet enn klimakrisen. Det kommer jeg ikke til å slutte med.

Kleven jaktar offshorekontraktar igjen

– Vi ser på fleire spennande prosjekt, og har god tru på at vi snart kan lande eitt, seier Nakken til nett.no. Nakken seier at det er viktig at verftet ikkje berre tenker skipsbygging for eigaren Hurtigruten. – Hovedfokus akkurat no er dei tre skipa vi i første omgang skal byggje for Hurtigruten, men vi treng også å inngå andre kontraktar. Spesielt er det viktig med meir arbeid for stålavdelinga. Utleige til Ulstein Nakken seier at det er sett i verk fleire tiltak for å halde dei tilsette i sving. – Blant anna har vi leigd ut tilsette til Ulstein og til andre aktørar. – Dette gjer vi ikkje for å tene pengar, men for å sikre oss at vi får behalde dei tilsette og kompetansen på Kleven. Nakken seier at ein er godt i rute med ferdigstillinga av ekspedisjonscruiseskipet Roald Amiundsen, som 17. mai neste år skal leggje ut på jomfrutur frå Lisboa. Det er stor interesse for å reise med dette hybridskipet, og dei første turane er alt utselde. – Ferdige i tide Nakken lovar at det ikkje vert nye utsetjingar. – Nei, vi skal vere ferdige i god tid før fristen. Det er også viktig slik at Hurtigruten får gjennomføre testprogrammet. Han opplyser at rundt 450 personar er no i sving for å ferdiggjere Roald Amundsen, der mange er innleigde. – Torsdag kjem det eit førtitals pressefolk om bord, og ein vil då sjå at vi har kome langt med ferdiggjeringa. Rosar arbeidet Rune Andreassen frå Svolvær er leiar for Hurtigruten-staben på 12 mann som er i sving på Kleven. Andreassen seier at det ser bra ut, og rosar arbeidet som er utført på Kleven. Han har sjølv bak seg 32 år i Hurtigruten, mykje av tida som kaptein, og skal sjølv vere kaptein på Friftjof Nansen. – Fantastisk flotte båtar. Dette er noko eg verkeleg ser fram til, seier Andreassen. 15 av 151 norske Han opplyser at ein er godt i gang med å fylle opp med mannskap på Roald Amundsen. – På det meste vert vi eit mannskap på 151, der rundt 15 vert norske. Han seier at mannskapet vil kome frå svært mange nasjonar. – Dette vert som å vere om bord i eit cruiseskip, seier han.

Forus-bedrift kjøper opp IT-konsulenter

IT-selskapet Cegal, som har spesialisert seg på kunder i oljebransjen, har kjøpt opp konsulentselskapet Avito Consulting. – I løpet av 2018 har vi sett flere store konsolideringer av aktører i olje og gass-industrien i tillegg til flere store transaksjoner av eierandeler som for eksempel Okea sin avtale med Norske Shell. Med digitaliseringsreisen som olje- og gassindustrien har startet, er disse prosessene tett knyttet til leveranser fra selskaper som Avito Consulting og Cegal. Det er en perfekt sammenslåing for bli en enda større aktør inn i disse prosjektene, uttaler konsernsjef Svein Torgersen i en melding. Vil kjøpe mer Avito Consulting har om lag 30 ansatte. Nå ansetter han igjen etter nedtur i 2016 Ifølge Torgersen omsetter Avici i år for i underkant av 50 millioner kroner, men det er ventet nær en dobling i 2019. – Cegal opplever også stor organisk vekst i disse dager i tillegg til å vokse ytterligere gjennom dette oppkjøpet. Vi har også andre oppkjøpskandidater i kikkerten. Både nasjonalt og internasjonalt, sier Torgersen til Sysla. Rask vekst Han ønsker ikke å oppgi hva Cegal betaler for Avito Consulting. De fleste IT-studenter får jobb før de er ferdige Forus-bedriften Cegal leverer IT-teknologi til olje- og gassbransjen. Selskapet omsatte i fjor for 530 millioner kroner og fikk et marginalt overskudd etter to år med røde tall. For et år siden jobbet 260 personer der, men i dag er antallet 365 – inkludert 65 innleide. Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?

Mener DNO utnytter oljeprisfall til å gi lavt Faroe-bud

Oljeselskapet Faroe kjemper hardt mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO. I slutten av november la DNO inn bud på alle aksjene i det stavangerbaserte selskapet. I forrige uke utviklet saken seg da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging mot andeler i fire felt i produksjon med Equinor. Onsdag sendte DNO-ledelsen ut en melding om at det originale budet opprettholdes, men benyttet samtidig anledningen til å kritisere Faroe for å ha byttet bort «kronjuveler». DNO skrev at “byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”. – God avtale Faroe-sjef Helge Hammer ønsker ikke å si hva han mener om karakteristikkene, men legger ikke skjul på at han er helt uenig i DNOs syn på byttehandelen. – Tidligere har de kritisert oss for dårlig balanse. Dette grepet bedrer balansen ved at vi øker produksjonen og reduserer utbyggingsrisikoen, men fortsatt får vi kritikk. Alle andre vi har snakket med, mener dette er en god avtale for Faroe, og flere analytikere har oppjustert verdien vår etterpå, sier han til Sysla. Vil bli en av de store på norsk sokkel I meldingen fra DNO ble det også sådd tvil om hvorvidt Faroe har kapasitet til å gjennomføre prestisjeutbyggingen Brasse på en god måte – Jeg vet ikke hvor de har det fra. Vi har bygget opp en solid organisasjon i Stavanger og er veldig trygge på oss selv, svarer Hammer. Lavt bud Den siste tiden har oljeprisen falt kraftig. I midten av oktober kostet et fat nordsjøolje mer enn 80 dollar, men i dag er prisen bare drøyt 60 dollar. Faroe-ledelsen mener DNO bruker det siste fallet til å by mindre enn selskapet er verdt. – Det er uro i markedene. Det utnytter de ved å komme med et lavt bud, sier Hammer. – Vi er børsnotert i London, så vi er per definisjon alltid til salgs. Men vi er opptatt av at prisen skal være riktig. Dette er et fiendtlig oppkjøpsforsøk til en altfor lav pris, og da må vi forsvare oss. Faroe sendte onsdag ut en melding der de på det sterkeste fraråder aksjonærene å takke ja til tilbudet fra DNO. – Men jeg forstår at DNO har veldig lyst på oss. De kaller seg det eldste oljeselskapet i Norge, men har all sin produksjon i Midtøsten, som er en ustabil region. Vi har bygget opp en solid portefølje i Nordsjøen som de vil ha tak i for å få flere bein å stå på. De trenger oss – vi trenger ikke dem, sier Hammer.

DNO: «Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner»

Det stavangerbaserte oljeselskapet Faroe harkjempet med nebb og klør mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO, skriver Aftenbladet. Sist uke tok saken en dramatisk vending da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging med fire produserende felt på norsk sokkel med Equinor. Byttehandelen falt ikke i god jord hos DNO-ledensen, som i en børsmelding onsdag kritiserer Faroe-sjefene for å ha byttet bort «kronjuveler» uten eiernes godkjennelse. DNO: – Vi er bekymret for Faroe – DNO er bekymret for konsekvensene for Faroes framtidige vekst og selskapets attraktivitet etter at selskapet byttet bort lovende letelisenser mot produksjonslisenser uten å konferere akjsonærene, heter det i en melding som DNO sendte ut onsdag. Vil bli en av de store på norsk sokkel Maktkampen og spillet om Faroe Petroleum fortsetter dermed. Etter at Faroe 5. desember sikret seg økt produksjon ved å bytte sine eierandeler i tre felt under utbygging (Njord, Hymre og Bauge) mot andeler i produserende felt med Equinor, skulle DNO avvente og komme med en tilbakemelding på om dette ville ha konsekvenser på budet DNO har lagt inn for samtlige aksjer i Faroe petroleum. Manglende evner DNOs klare melding til Faroes aksjonærer er at byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner. – Faroes byttehandel med Equinor er ytterligere et bevis på Faroes manglende evne til å utnytte selskapets eierandeler fullt ut. Faroe-sjef Helge Hammer har ikke vært tilgjengelig for kommentar på Aftenbladets henvendelser etter at DNO kom med sin melding onsdag. Etter Equinor-handeleni forrige uke, sa Hammer til Aftenbladet at «alle aksjonærene må jo være glade» for den omfattende byttehandelen med Equinor. På spørsmål om byttehandelen med Equinor ble gjort for å stikke kjepper i hjulene til DNO som ønsker å overta Faroe Petroleums, svarte Helge Hammer: -Dette skjer fordi vi ønsker en strategi som er lagt lenge før DNO kom på banen med sitt fiendtlige bud. Og dette skjer fordi vi er overbevist om at selskapet tjener på det. Vi øker produksjonen kraftig, og også kontantstrømmen inn. Dette er sikre inntekter i årevis framover, sa Helge Hammer. «Fair pris» DNO understreker i meldingen at budet på Faroes aksjer opprettholdes til tross for «kampanjen fra Faroes styremedlemmer og rådgivere for å presse mest mulig fortjeneste». DNO skriver i meldingen at tilbudet er i tråd med gjeldende markedsforhold, som tar utgangspunkt i aksjekursutviklingen de siste to ukene. Bekymret for Brasse-prosjektet DNO påpeker videre i meldingen at Faroe ikke har klart å levere konsistent avkastning til aksjonærene de siste 15 årene. DNO er også bekymret for om Faroe har kapasitet til å levere Brasse-prosjektet på tid og budsjett. Til slutt kommer DNO med en oppfordring til aksjonærene i Faroe og viser til at dersom tilbudet faller bort, kan selskapet ikke komme med et nytt tilbud på 12 måneder, og det kan ikke gis noen forsikring for DNOs ambisjoner lengre fram i tid. Les hele saken på aftenbladet.no.

Solstad-selskap henter 700 millioner

Dess Aquaculture, som er delvis eid av Solstad Offshore, har besluttet å hente 700 millioner kroner i en rettet emisjon, skriver DN. Pengene skal finansiere bygging av skip. Ifølge DN er emisjonen rettet mot John Fredriksen. Hans holdingselskap Hemen Holding vil eie 30 prosent, Marine Harvest 50 prosent og Solstad Offshore 20 prosent etter emisjonen.