Forfatterarkiv: Ola Myrset

Nå har Brage-feltet produsert olje og gass i 25 år

Oljefeltet Brage ble oppdaget allerede i 1980, men først ti år senere ble utbyggingsplanen levert inn til myndighetene. 23. september 1993 startet produksjonen. Søndag ble 25-årsjubileet markert om bord på plattformen. Fakta Wintershall Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel Eid av kjemigiganten BASF Etablert på norsk sokkel i 2006 500 ansatte i Norge Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon Også operatør for Nova-prosjektet Skal slås sammen med DEA Statoil var lenge operatør på feltet, men i 2013 overtok tyske Wintershall. – Overtakelsen av Brage var en av de viktigste hendelsene i selskapets historie i Norge. Det gjorde at vi kom opp i en ny liga her i landet, uttaler norgessjef Hugo Dijkgraaf. Lever lenger Da Wintershall overtok, var det ventet at feltet bare ville produsere i noen få år til. Nå er imidlertid levetiden forlenget til minst 2030. Det skjedde blant annet ved at selskapet tok en borepause i hele 2016. Pause ble brukt til å finne nye måter å jobbe på. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel I 2006 etablerte Wintershall sin norske avdeling i Oslo med tolv ansatte og ingen produksjon. Elleve år senere er antallet ansatte om lag 500. Hovedkontoret er flyttet til Stavanger. Den daglige produksjonen er drøyt 100.000 fat oljeekvivalenter, og selskapet er operatør for flere produserende felt og kommende prosjekter på norsk sokkel. Maria-feltet ble satt i produksjon like før jul i fjor og var det første prosjektet selskapet tok helt fra funn til produksjon. Hugo Dijkgraaf. Foto: Ola Myrset Slås sammen Jubileumsfeltet Brage var på sin side det første selskapet ble operatør for. – Brage ble grunnsteinen som gjorde det mulig for oss å bli en av de største olje- og gassprodusentene i Norge, uttaler Dijkgraaf. – Jeg har sagt til kona at jeg ikke trenger julegave i år Før jul i fjor ble det kjent at Wintershall skal slås sammen med den tyske konkurrenten DEA. Sammen vil de to selskapene produsere 150.000 – et tall som relativt raskt vil øke til 200.000. – Målet med sammenslåingen er å bli blant de viktigste olje- og gasselskapene i Europa, sa konsernsjef Mario Mehren da planene ble kjent. Under årets ONS i Stavanger fortalte Mehren at fusjonen går litt treigere enn ventet og er noen måneder forsinket.

Hitecvision vil investere milliarder og vokse kraftig på britisk sokkel

Milliardene sitter løst i oppkjøpsfondet Hitecvision om dagen. Torsdag ble det kjent at selskapet kjøper opp britiske Cieco Exploration & Production for drøyt 3 milliarder kroner. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. Ifølge avisen har fondet totalt investert 40 milliarder kroner de siste årene. Fakta Hitecvision Etablert som oppkjøpsfond i 2002 av Ole Ertvaag og Ola Sætre, men Hitec-historien går tilbake til 1985. Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger. Investerer i selskaper i olje- og gassindustrien. Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Har en forvaltningskapital på om lag 45 milliarder kroner. – Dere er offensive for tiden? – Ja, det er vi alltid. Det er spennende tider, sier seniorpartner Gunnar Halvorsen til Sysla. 15 milliarder Cieco blir en del av Hitecvisions britiske oljeselskap Verus Petroleum, som det skal satses kraftig på framover. Ifølge Halvorsen er det allerede planlagt investeringer for 15 milliarder kroner i den eksisterende virksomheten. I tillegg kan det komme nye oppkjøp. – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar. Det kan skje både gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vi ønsker å etablere oss mye sterkere der, sier Halvorsen. Storbritannia blir nemlig et viktig satsingsområde for oppkjøpsfondet i årene som kommer. Derfor er det også etablert nytt London-kontor med tre medarbeidere, ledet av John Knight, som tidligere var konserndirektør i Statoil. Hovedårsaken er at britisk sokkel er aldrende, noe som betyr at de gjenværende prosjektene og feltene er mindre enn tidligere. Det gjør at nye investeringer er mindre aktuelt for de tradisjonelle oljegigantene, som trenger å fylle på med større prosjekter. – De store selskapene erkjenner dette, og reduserer sin virksomhet der. Dette åpner opp for oss. Vi er en mindre aktør som ser potensial i mindre prosjekter, og vi har kapitalen som trengs for å utvikle dem. Forsinket av oljekrisen – De neste to årene kommer det til å skje en stor endring i aktørbildet på britisk sokkel. Det vil vi være med på. Dette er de samme mekanismene vi har begynt å se hjemme på norsk sokkel, men utviklingen har kommet lenger på andre siden av Nordsjøen, sier Halvorsen. Han mener det naturlige ville vært at endringene på britisk sokkel skjedde allerede for flere år siden, men at oljekrisen satte en stopper for det. – Oljeprisen ble så lav at det var vanskelig for selskapene å selge feltandeler. Nå er oljeprisen høyere, og da skjer det, sier Halvorsen. Da oljeprisen nådde bunnen i januar 2016, kostet et fat nordsjøolje mindre enn 30 dollar. I dag ligger prisen like under 80 dollar fatet. Forlenger levetiden Også hjemme i Norge har Stavanger-selskapet vært aktive de siste årene. I fjor ble den amerikanske giganten Exxon Mobils egenopererte felt kjøpt opp av Hitec-selskapet Point Resources for om lag åtte milliarder kroner. Og tidligere i år ble det kjent at Point Resources skal slås sammen med Enis norske virksomhet og bli det nye selskapet Vår Energi, som vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp – Hva betyr det for bransjen at nye aktører, som dere, overtar for de etablerte selskapene? – Det positive er at vi og lignende aktører ønsker å investere kapitalen vår i eksisterende felt som andre ikke lenger ser potensial i, sier Halvorsen. Han viser til feltene Balder og Ringhorne i Nordsjøen som eksempler på dette. Feltene var en del av Exxon Mobil-porteføljen Point Resources overtok i fjor. – Exxon Mobil hadde planer om å stenge disse feltene i 2025, men nå ser vi liv der helt til 2040. At nye aktører kommer inn, bidrar til å forlenge livet til felt på norsk sokkel. Skal kjøpe mer Halvorsen tror det samme vil skje i Norge som i Storbritannia, men ikke fullt så raskt. – Når prosjektene blir mindre, egner de seg for en annen type aktører. Vi ser det allerede litt med Aker BP, samt for eksempel Shell, Total og Exxon, som selger seg ned. Dette vil vi se mer av, sier han. Investoren får ros av oljeministeren Framover er det derfor grunn til å vente nye milliardinvesteringer fra Hitecvision. – Absolutt, vi er veldig offensive, sier Halvorsen. – Når kommer neste oppkjøp? – Du får vente og se.

Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula

De fleste mennesker må fra tid til annen erkjenne at nok er nok. Knut Nesse (50) har kommet til et slikt punkt. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. I drøyt seks år har han vært en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i fjor. Stavanger-selskapet Skretting er en av bærebjelkene i konsernet. Men nå er det altså over. Denne uken gikk Nesse ut av hovedkontoret i Amersfoort for siste gang. – Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sier Nesse til Sysla. Hjem til fjord og fjell – Hvorfor slutter du? – De siste tolv årene har det vært veldig mye jobbing, med 150 reisedøgn i året og høyt tempo. Jeg sammenligner det litt med toppidrett. Man ser ikke nødvendigvis ut som en toppidrettsutøver, men må nærmest leve som en. – Jobben krever ekstrem dedikasjon. I jula spurte vi oss om det var slik vi ville leve resten av livet, og kom fram til at vi ønsket mer balanse i hverdagen. I tillegg fikk jeg signaler fra legen om at det kunne være lurt å legge om livsstilen. Summen av alt førte fram til beslutningen. Fakta Nutreco Hva: Dyre- og fiskefôrprodusent. Hovedkontor i Amersfoort i Nederland. Ble tatt av børs for tre år siden. Eies i dag av Fentener van Vlissingen-familien, som er blant Nederlands rikeste. I tall: 12.000 ansatte i 35 land. Omsatte for 60 milliarder kroner i 2017. Navnet Nutreco er satt sammen av nutrition (næring), ecology (økologi) og economy (økonomi). Samtidig legger ikke Nesse skjul på at han lengter hjem etter seks år i Nederland. Tidligere har han og familien også bodd til sammen fire år i Chile og Kina. – Jeg savner tilgangen til fjell, skiløyper og fjorder. Og gamle venner. Man setter stadig mer pris på det norske når man bor i utlandet, det er iallfall min erfaring. Det blir kjekt å bo fast i distriktet igjen, vi skal bygge hus på Bryne. Jeg har vært gift med kona i 26 år, og huset blir vårt hjem nummer 11. Dette blir det siste, sier Nesse. Kona Brit-Anne sa opp jobben i Norge og ble med flyttelasset sørover for seks år siden. – Hun har vært sjef for støtteapparatet, sier ektemannen. Sopet fabrikkgulvet Veien til toppen var annerledes enn for mange andre i slike posisjoner. Da han var ferdig på Bryne Gymnas i 1986, fikk Nesse sommerjobb som ryddegutt på Skrettings fiskefôrfabrikk i Hillevåg. Der skulle han sope gulvet. – Etter hvert ble jeg spurt om jeg ville lære å styre produksjonsanlegget. Betingelsen var at jeg ble værende ett år, noe som passet meg greit. Ryddegutten som gikk til topps Da han noen år senere var ferdig med økonomiutdannelse på BI, fikk Nesse fast jobb i bedriften. Han arbeidet med økonomistyring, logistikk, salg og markedsføring – før han endte opp i ledelsen. Allerede som 38-åring ble han sjef for Skretting og en del av Nutrecos konsernledelse. – Jeg gjorde mye forskjellig. Jeg ble ikke supergod til noe, men lærte litt om alt. Det har vært en viktig ballast som leder. Jærbuen har ikke reflektert spesielt mye over at han som norsk toppsjef i utlandet er medlem av en eksklusiv klubb. – Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli toppleder. Jeg kommer fra normale kår på Bryne og var første generasjon akademiker i min familie. Jeg vokste nærmest inn i stillingen. Men det er jo gøy å være én av få i en slik posisjon, sier han. I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen Ingen pengeproblemer Før Nesse flyttet til Nederland, var han spent. Ville han med sin norske lederstil og jærske lynne være for ydmyk i et internasjonalt miljø med spissere albuer enn hjemme? – Hvordan gikk det? – Miljøet er kaldere og mer konkurransepreget enn hjemme, og det kan bli litt ensomt på toppen. Jeg løste det ved ikke å bli en del av “gutteklubben grei” i Nederland. Når det gjelder lederstil, har jeg nok vært fast i sak, men mild i form. Det har ikke endret seg. Men jeg har vært målbevisst på vegne av organisasjonen, sier Nesse. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. Det kan blåse på toppene, men å være sjef i utlandet er svært gunstig økonomisk. Ifølge skattelistene fikk Nesse utbetalt 13,3 millioner kroner i 2016, som er siste tilgjengelige år. I 2015 fikk han 17,9 millioner. – I Nederland er nivået på lederlønningene litt høyere enn hjemme. Det betyr at jeg er økonomisk uavhengig i dag, og det er jo helt fantastisk. – Betyr lønnen noe for motivasjonen? – Nei. Det er en positiv bieffekt av jobben, men driven og dedikasjonen kommer fra et annet sted. Det handler om å sette seg mål sammen med organisasjonen, og nå dem, sier Nesse. Plastkrise Hva gjør man så når man trapper ned fra toppjobb og millionlønn som 50-åring? Knut Nesse skal redde havet. Han er styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra nyttår går han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør. Det er pekt ut ti dominerende havbruksselskaper som kan påvirke utviklingen. Seks av selskapene er asiatiske og fire vestlige, deriblant Nutreco og norske Marine Harvest. – Denne jobben oppleves litt som et “mission” for meg, sier Nesse. Han er spesielt opptatt av plast i havet. – I dag er det ett kilo plast per fire kilo fisk i havet. Prognosene viser at det vil bli ett kilo plast per kilo fisk om vi ikke endrer adferd. Det gir enorm forsøpling, og når plasten brytes nes, tas den opp av fisken. – Vil vi at næringen skal vokse videre, må vi stoppe plasten i tide. Ryddedager langs strendene er prisverdige, men løser ikke problemet. Bedriftene som er storforbrukere av havet, kan spille en viktig rolle ved å bidra til at ny renseteknologi blir tilgjengelig, sier Nesse. Kronprinsesse Victoria på besøk i Stavanger i sommer. Foto: Kristian Jacobsen. Kongelige kretser Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter. – Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige. Kronprinsesse Victoria til Stavanger for å snakke havets sak Foruten Seabos-arbeidet har Nesse framover tenkt å hjelpe bedrifter hjemme på Jæren. – Jeg vil bistå bedrifter som må ut i verden for å vokse videre. Jeg har fått en del utenlandserfaring og tror jeg har noe å bidra med, for eksempel gjennom styreverv, sier han. Enig i kritikk Oppdrettsbransjen er omstridt og får mye kritikk. I Norge handler det i stor grad om lakselus og fisk som rømmer fra anleggene. – Jeg har ikke problemer med den kritikken, og tror ikke det er så mye feil med den. Situasjonen knyttet til både lus og rømming må forbedres før næringen fortjener å vokse. Men vekst kan også skje gjennom ny teknologi, som lukkede anlegg. Jeg er optimist og tror vi kan få et gjennombrudd innen fem år, sier Nesse. – Kvinnene vil ikke til topps Han mener imidlertid bransjen har et ufortjent dårlig rykte når det gjelder antibiotikabruk. – Dette var et problem i Norge fram til tidlig 90-tall, men er i praksis borte nå. Likevel hører vi fortsatt snakk om det 25 år senere. Det betyr at bransjen ikke har vært god nok til å få ut budskapet, sier Nesse, som likevel erkjenner at antibiotika er et betydelig problem andre steder i verden. – Tar bransjen kritikken på tilstrekkelig alvor? – Ja, jeg mener de fleste selskaper er ydmyke overfor kritikken. Jeg tror også noen er frustrerte over at gamle sannheter henger igjen. Men man får det omdømmet man fortjener, og det betyr at kommunikasjonen har vært for dårlig. Det er ikke vits å synes synd på seg selv. Sprekker han? Skretting er stjernen i Nutreco-systemet. Selskapet omsetter for 20 milliarder kroner og står for omtrent halvparten av konsernets overskudd. I dag har Skretting 3500 ansatte i 18 land. – Det er ikke alle som er klar over at denne store virksomheten styres fra Stavanger. Noe av det jeg er mest fornøyd med fra min periode, er at Skretting har blitt så mye mer internasjonalt. Utenom oljebransjen tror jeg vi er en av de mest internasjonale virksomhetene i byen, sier Nesse. – Er du nå ferdig som toppleder for godt? – Det er målsettingen. Jeg har lovet familien det. – Men jeg har hørt at det allerede går veddemål mellom kolleger om at jeg sprekker innen to år. Første mål er å motbevise dem, så kan jeg kanskje innkassere et par vinflasker.

– Skal vi få alle andre til å la masse olje ligge, mens vi i Norge bare kjører på?

Årets ONS var også tumleplass for en rekke debatter om oljens og gassens rolle i en verden som kjemper for å nå togradersmålet, skriver Aftenbladet. Mens oljebransjens representanter, uavhengig av argumentasjon de ble møtt med, klarte å få det til at Norge uansett burde være det siste landet i verden til å slutte med olje- og gassproduksjon – vi kunne til og med øke produksjonen og åpne alle nye felt vi ønsket, hevdet mange – sto dette i sterk kontrast til klimaforskere. Fakta Født: 22. desember 1971 i Kristiansand. Oppvokst: I Naustdal i Sogn og Fjordane. Utdannet: Statsviter. Politikk: Tidligere stortingspolitiker for SV. Satt som kunnskapsminister (2007-2009) og miljøvernminister (2012-2013) i den rød-grønne regjeringen, har også vært parlamentarisk leder i SV ( 2009-2012). Annet: Sjakkentusiast og sitter i sentralstyret Norges sjakkforbund. Aktuell: Tiltrådte som ny leder i WWF, Verdens Naturvernfond, i mars 2018 og overtok da etter Nina Jensen som hadde vervet i seks år. De påpekte viktigheten av å erkjenne at totredjedeler av verdens kjente olje- og gassressurser må bli liggende, og at det dermed i klimasammenheng er uansvarlig å lete etter mer olje og gass, også for Norges del. Ikke minst tatt i betraktning av at vi med dagens kurs styrer mot mellom tre og fire graders global oppvarming. – Klimasaken den viktigste av alt En av de ensomme klimasvalene som deltok i disse debattene på ONS, var også Bård Vegar Solhjell. I vår overtok han som generalsekretær i stiftelsen WWF Norge. Der hvor han før som politiker var med på å sette rammer, skal han nå finne løsninger. – Hva ser du som annerledes i klimakampen nå enn tidligere da du selv var politiker? – Da jeg ble med i SV som 17-åring, var ikke det på grunn av miljø, men på grunn av ting som skolepolitikk og apartheid-politikken i Sør-Afrika. Jeg er ikke blant de som ble miljøfrelst og kastet meg inn i debatten da jeg var 12 år. Jeg er blant de som gradvis har blitt mer og mer opptatt av miljø opp gjennom livet fordi jeg syns utviklingen blir mer og mer skremmende. Jeg ser på klimadebatten som noe som har noe grunnleggende ved seg. Jeg er opptatt av utdanning og verdier og at det skal være små forskjeller i samfunnet, men alt det blir smått sett i sammenheng med at vi har massiv global oppvarming og stort tap av naturmangfold. Hvis den grunnleggende bærekraften forsvinner, er det mer akutt og noe vi må ta tak i, etter mitt syn. – På hvilken måte skiller jobben som politiker seg fra den nye rollen du er i nå? – Jeg syns det er en del forskjeller. Temaet er likt, det har jeg jobbet med før. Miljødebatten som sådan kjente jeg fra før, men rollen min er annerledes. Nå er jeg den som skal foreslå løsninger, før var jeg en som først og fremst skulle avveie ulike syn. – Hvordan ser du på klimasamspillet mellom oljebransjen og miljøorganisasjonene, vi får gjerne inntrykk av at de ikke spiller på samme brett, og kanskje ikke spiller samme spill en gang, hva er ditt inntrykk? – Som oftest blir oljebransjen en motstander av der jeg står, nettopp fordi to tredjedeler av olje- og gassressursene må ligge om vi skal nå togradersmålet. Vi vet at hvis Norge vil føre en offensiv og god klimapolitikk, er de største endringene vi må gjøre noe med i oljepolitikken. Vi må rett og slett la mer olje ligge. Her har oljenæringen prøvd å ta en posisjon og sier at vi kan fortsette som før i lang tid framover, vi kan til og med øke uten at det er noe problem. Jeg mener det er saklig galt, og jeg er helt uenig i det. Ulike syn i oljebransjen – Oppfatter du oljebransjens argumentasjon som usaklig i klimadebatten når den tviholder på ikke bare fortsatt, men også økt oljeproduksjon? – Oljebransjen vet godt at dersom den fortsetter som før og i tillegg øker produksjonen, vil det bidra til norske og globale utslippsøkninger. Jeg tror bransjen er veldig klar over at det ikke er forenelig med togradersmålet. De kan si at alle andre må kutte, mens vi i Norge kan fortsette, men det er et dårlig argument uten realisme. Skal vi få alle andre til å la masse olje ligge, mens vi i Norge bare kjører på? Jeg er dypt uenig i deres syn. Men heldigvis møter jeg mange mennesker med ulikt syn også i norsk oljenæring. Olje og gass er en sentral del av klimaproblemet. Vi må la mye av våre ressurser ligge, men kompetansen og teknologien som vi har utviklet gjennom olje og gass, vil også være en sentral del av den norske klimaløsningen i framtiden, men det må brukes på andre ting enn å produsere olje og gass. – Men det er jo som å banne i den oljetunge kirken vår i Stavanger… – Jeg er klar over det… Men samtidig er det viktig å huske på at Stavanger også blir hardest rammet om oljeprisen faller på grunn av vekst i fornybar energi. Kanskje er derfor omstilling særlig viktig her i byen. Stavanger har også bygd opp solid kompetanse som er nyttig også etter oljen. Overser alvoret – Er ditt inntrykk da at oljebransjen skjønner hovedtrekkene i en klimapolitikk som må på plass, men likevel lukker øynene og klamrer seg til å fortsette som før? – Når jeg hører Terje Søviknes (tidligere olje- og energiminister journ.anm.) snakke, så argumenterer han for en voldsom vekst i norsk olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Det er ikke forenelig med en ansvarlig klimapolitikk som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til mellom en og en halv og to grader. Mitt inntrykk er at han ikke forstår eller bare velger å overse det. Andre mennesker, derimot, som jeg har møtt i næringslivet de siste årene, tror jeg virkelig kan utløse en endring. Les hele saken på aftenbladet.no

Fortsatt uavklarte spørsmål etter Turøy-ulykken

Helikopterprodusenten Airbus og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) fikk krass kritikk i den endelige granskingsrapporten til Havarikommisjonen som kom i sommer, skriver Aftenbladet. Etter Turøy-ulykken: – Føler ekstra press og ansvar for de pårørende Airbus og EASA kunne vært grundigere i oppfølgingen av en ulykke i 2009 med samme type helikopter i britisk sektor, mener Havarikommisjonen. Ulykken hadde mange likhetstrekk med Turøy-ulykken, blant annet mistet helikopteret også hovedrotoren i luften, slik som på Turøy. – Ikke ferdig etterforsket Vest politidistrikt nærmer seg en avslutning av etterforskningen etter ulykken som krevde 13 menneskeliv, to piloter og 11 oljearbeidere 29. april 2016. Spørsmålet er om noen skal stilles til ansvar etter at nordsjøhelikopteret fra CHC Helikopter Service registrert som «LN-OJF» styrtet ved Turøy utenfor Bergen. ETTERLATTE: -Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland – Håpet er fremdeles å ha klar en vurdering i løpet av september, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt. Alternativt kan saken bli henlagt. Etterlatte krever penger Andre som ventet spent på granskingsrapporten, var de etterlatte. De krever oppreisning etter ulykken og har engasjert amerikanske Kreindler & Kreindler LLp, som er spesialister på søksmål etter store ulykker og hendelser. Advokatfirmaet har blant annet jobbet med Malaysia Airlines-forsvinningen i 2014 og Germanwings-styrten over Alpene i 2015. Det jobbes fortsatt med et erstatningskrav rettet mot helikopterprodusenten Airbus og deres underleverandører, bekrefter partner Stephan Eriksson i Stockholm-baserte Excello Advokatbyrå, som bistår Kreindler & Kreindler i denne saken. – Vi er i diskusjon med Airbus om et erstatningsbeløp. Forhåpentligvis kommer det til en konklusjon senere i høst, sier Eriksson til Aftenbladet. Blir det ikke enighet om et forlik med Airbus, kan det bli rettssak. Advokat Stephan Eriksson representerer 12 av de 13 familiene som er etterlatte etter Turøy-ulykken.

«Regjeringens ekspertutvalg styrker ikke næringsrettet forskning»

«Kunnskap er Norges viktigste konkurransefortrinn», uttalte statsråd Iselin Nybø da 130 bedrifter tidligere i år samlet mottok i overkant av en milliard kroner til støtte til forskning og innovasjon. Til tross for flere tiltak ligger Norge bak EU- og OECD-landene i andel brutto nasjonalprodukt som brukes på næringsrettet forskning. Regjeringen har derfor klare ambisjoner om å «Ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet[…]», og å «Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.». Men regjeringens ekspertutvalg for oppgaver til de nye fylkeskommunene, kalt Hagenutvalget, har lagt frem et forslag vi mener undergraver disse ambisjonene. De foreslår å halvere Forskningsrådets næringsrettede midler for å dele midlene ut i regionale fond. En regionalisering av Forskningsrådets midler vil ikke styrke næringsrettet forskning, men vil trolig øke de administrative omkostningene. Mange av våre store og viktige næringer er spredt over hele landet og langs kysten. De er etablert internasjonalt, og samarbeider og konkurrerer med selskaper globalt. Mange har forsknings- og utviklingssamarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner på flere kontinenter. Næringslivet forholder seg derfor i begrenset grad til fylker og regioner, og vil neppe fristes av å måtte søke om offentlige forskningsmidler i flere fylker parallelt. For slike selskaper er det viktigere at næringsrettede virkemidler er nasjonale og setter de i stand til å konkurrere om prosjekter og samarbeid i f.eks. Europa og finansiert av EU. Det er et mål å øke verdiskapingen og den nasjonale og internasjonal konkurranseevnen, og her er forskning et viktig verktøy for å forsterke ens fortrinn. De ulike forskningsnivåene – regionalt, nasjonalt og internasjonalt må derfor utfylle og støtte opp om hverandre. De regionale forskingsfondene kan spille en rolle for noen bedrifter, men de representerer først og fremst inngangsporten til de store nasjonale forskningsprogrammene og til EU-programmene. Hvis det nasjonale nivået nå samtidig skal miste en betydelig andel av de næringsrettede forskningsmidlene, forrykkes hele balansen i verdikjeden og vi risikerer å ødelegge et system som frem til nå har sørget for betydelig utvikling, verdiskaping og konkurransekraft. Ved å splitte opp Forskningsrådets virkemidler vil konkurransen bli mindre. Dette kan synes forlokkende, men norske næringsliv er helt avhengig av å kunne konkurrere. Da er de mest originale ideene, kreative innovasjonen og spennende forskningen en forutsetning. Næringslivet verken ønsker eller trenger å bli skjermet for konkurranse og deres konkurransekraft styrkes ikke gjennom en oppsplitting av Forskningsrådets virkemidler. Hagenutvalgets forslag innebærer å bruke Forskningsrådets verktøy og mekanismer for vurdering av søknadene. Med andre ord foreslås en marginal, eller ingen, administrativ innsparing hos Forskningsrådet i Oslo, og en ikke ubetydelig styrking av det administrative apparatet regionalt. Sett i et regionalpolitisk perspektiv er dette nok nytt, men uforenelig med et overordnet ønske om avbyråkratisering og mer effektiv bruk av forskningspengene.    Mat, mineraler og medisiner fra havet, fornybar energi og grønn teknologi, digital løsning i alt fra detaljhandel og finans til medisin og media, er alle kunnskapsbaserte forretningsområder hvor norsk næringsliv både bør og kan hevde seg. Konkurransen er allerede hard, den er internasjonal og fordrer høyt kompetent og ettertraktet arbeidskraft.  Oppstykking av næringsrettede forskningsmidler gir mindre strategisk slagkraft og gjør nasjonal koordinering vanskelig. Rektor ved Høgskolen i Innlandet skriver i universitetsavisa Khrono at med Hagenutvalgets forslag vil «fylkeskommunene få styrket sin handlekraft på feltet næringsutvikling». Det er naturligvis korrekt, men viktigere enn hva som tjener fylkene og regionreformen er hva næringslivet er tjent med. Forskning er viktig og utvikling, vekst og omstilling i det norske næringslivet. Norge har passert 2% av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling, men næringslivets andel er fortsatt lavere enn i mange andre land i EU og OECD. Næringsrettet forskning må styrkes gjennom hele verdikjeden for forskning, og da foreskriver Hagenutvalget feil medisin. (Innlegget ble først publisert i en noe annen form i universitetsavisa Khrono)

– Me er nøydd til å løyse problemet med måten me produserer på

Tidvis gloheit sommar dreg opp sjøtemperaturane, og følgjeleg vert det meir lus. Dramatisk er det likevel ikkje, skal me tru trøndelagsoppdrettaren. Slakta ut halv årgang i 2017 – Det har vore normalt, og eigentleg ganske bra fram til no. Men me reknar me med at det dreg seg til framover, seier Sinkaberg til Ilaks. – I år er det meir lus enn i fjor, legg han til. I 2017 hadde dei likevel langt mindre fisk i sjøen på denne tida. Ei PD-utslakting fekk fatale konsekvensar, og driftsresultatet vart meir enn halvert frå 197 millionar kroner til 88,8 millionar kroner. – Me fekk PD og slakta ut ein halv årgang. Så i fjor var det litt spesielt, med lite fisk i sjøen, seier Sinkaberg. – Vanskeleg å få lusa heilt bort For å halda seg under lusegrensa, behandlar SinkabergHansen med spylesystem, og held seg unna både medikament og andre verktøy som termisk behandling eller ferskvatn i brønnbåt. – Det tek veldig lang tid å avluse med ferskvatn. Den metoden er verken enkel eller særleg bra å bruke. Det tek fleire dagar å avluse, så det er ikkje ei veldig god løysing, seier han vidare. – Me må bli betre på brakklegging og sonestruktur og så vidare. Når lusa først kjem, så er det vanskeleg å få den heilt bort, seier han. – Må løyse problemet med måten me produserer på Frå tidlegare er det kjent at SinkabergHansen utvider smoltkapasiteten sitt på setjefiskanlegget til dotterselskapet Bindalsmolt. Det er det viktigaste grepet dei gjer for å gardere seg mot lusa. – Me er nøydd til å løyse problemet med måten me produserer på. Fisken må ha kortare tid i sjøen, seier han.

Etter Turøy-ulykken: – Føler ekstra press og ansvar for de pårørende

Fredag 29. april 2016 styrtet Super Pumpa-helikopteret over en holme nær Turøy, kun minutter fra Bergen lufthavn Flesland. Minutter senere startet avdelingsdirektør Kåre Halvorsen og resten av Havarikommisjonen arbeidet med å avdekke hva som hadde skjedd og hvorfor. Arbeidet tok ikke slutt før han leverte den fullstendige rapporten i juli. Nå er Halvorsen på helikopterkonferansen på Sola – Solakonferansen – for å fortelle hva vi kan lære av Turøy-ulykken. – Vi føler på ansvaret. Ikke minst for de pårørende som skal få et godt svar, sier Halvorsen til Aftenbladet. For tidlig å si om rapporten vil endre sikkerhetskulturen – Alle ulykker er krevende, men det er klart at det er ekstra press når det er så store implikasjoner internasjonalt og nasjonalt, sier Halvorsen. – Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland I rapporten slår Havarikommisjonen fast at styrten skyldtes en feil i helikopterets girboks som ikke var synlig. Kommisjonen gikk langt i å kritisere Airbus og luftfartstilsynet EASA, og anbefalte i praksis et helt nytt design på girboksen. Vil dette endre noe? Ikke nødvendigvis, ifølge Halvorsen. – Det håper vi endelig, men det er altfor tidlig å si om den har endret noe som helst. Først og fremst har vi gitt mange tilrådninger knyttet til design, og det er jo virkelig et langt lerret å bleke. Det er ikke sånn at man endrer reglene over natten, og det vil nok være lenge til vi ser et utfall av ulykken. Endringer vil eventuelt ikke skje før vi får nye helikoptertyper, sier avdelingsdirektøren. – Det skal ikke gå an at enkeltfeil fører til at rotoren faller av På Sola håper Halvorsen å nå gjennom med hovedfunnene fra Turøy-ulykken. Tannhjulet knakk i to. Girsystemet havarerte og rotoren løsnet. Sprekker hadde utviklet seg under overflaten, umulige å oppdage under vedlikehold, og helikopteret styret uten forvarsel til dem som var om bord. – Vi håper å spre budskapet i miljøet og få tilbakemeldinger. Det vi har funnet er viktig for alle – både for dem bestiller tjenester og dem som bygger helikoptre. Airbus og EASA kritiske Mottakerne av rapporten, Airbus og luftfartstilsynet EASA, har 90 dager på seg til å svare på tilrådningene og funnene fra Havarikommisjonen. Allerede er det klart at mottakerne av rapporten ikke er helt enige i kommisjonens detaljer: I en pressemelding i etterkant av fremleggingen av rapporten, skrev EASA at rapporten er preget av en rekke «meninger og hypoteser». Airbus er uenig i detaljene i hvordan sprekken fikk vokse seg til å være et brudd, som igjen førte til havariet. – Det rettes skarp kritikk mot Airbus Avdelingsdirektøren er klar på at rapporten står godt slik den er, men at det sikkert er mulig å være uenig i deler av detaljene. – Det er det jo Airbus og EASA, og ikke vi, som skal jobbe videre med, så det må vi respektere.

Utenriksministeren: – Klimaendringene går dobbelt så fort på Svalbard

Hun er vertskap for en konferanse om klimaendringene og håndtering av risiko som denne uken holdes på Svalbard. Deltakerne var tirsdag i Ny-Ålesund, den nordligste permanente sivile bosetningen noe sted i verden. Søreide mener den arktiske øygruppa gir en god illustrasjon av forandringene som skjer – om enn med et negativt fortegn. – Man kan nærmest se klimaendringene mens man er her, sier Eriksen Søreide til NTB. 93 måneder over normalen Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis. I 93 måneder på rad er det i Longyearbyen målt høyere temperaturer enn den såkalte normalen. Permafrosten smelter, sjøisen krymper og isbreene trekker seg tilbake. Ved Svalbard globale frøhvelv, som skal beskytte såkorn fra hele verden mot naturkatastrofer og krig, er store utbedringer i gang for å hindre at smeltevann trenger inn i anlegget. Eriksen Søreide påpeker at endringene ikke har sitt utspring på Svalbard, men i utslipp av klimagasser andre steder på kloden. – Aktivitet andre steder globalt merkes først her. Det gjør Svalbard unikt i forskningssammenheng. Her kan man mye raskere enn andre steder se klimaendringene og det som kommer til å skje, sier hun. Boring i Barentshavet I tillegg til at den arktiske temperaturøkningen skaper lokale utfordringer, har den utløst stor internasjonal interesse for mulighetene som åpner seg når isen smelter. Et konteinerskip er i disse dager på vei gjennom Nordøstpassasjen nord for Sibir, trolig for første gang for denne typen fartøy. Og norske myndigheter har åpnet for oljeboring i Barentshavet, hvor iskanten flytter seg nordover. Equinor får bore brønn i Barentshavet Oljen som i framtiden hentes opp i Arktis, vil bidra til å øke verdens CO2-utslipp når den forbrennes. Miljøaktivister mener oljeboringen i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf – men påstanden ble i fjor avvist av Oslo tingrett. På spørsmål om den økende utnyttelsen av ressurser i et smeltende Arktis er et paradoks, svarer Eriksen Søreide «både ja og nei». Hun framholder at mye næringsvirksomhet i nord må forholde seg til strenge miljøstandarder. – Jeg mener Norge jobber med olje og gass på en måte som er bærekraftig og med et mye lavere miljøfotavtrykk enn mange andre, sier utenriksministeren.

Equinor får tillatelse til å bore brønn i Barentshavet

Oljedirektoratet har gitt Equinor tillatelse til leteboring i brønnen Intreprid Eagle i Barentshavet. Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordvest for Gemini Nord, der selskapet gjorde et lite gassfunn i fjor. Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Equinor er operatør på Intreprid Eagle og eier 55 prosent av lisensen. OMV og Petoro er partnere. Det er riggen West Hercules som skal bore brønnen. Skuffelse Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der. I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk. Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene. – Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sa pressekontakt Morten Eek til Sysla i sommer. To milliarder I år gjør selskapet et nytt forsøk og skal bore fire brønner –  Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep. – Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek. Oljeoptimisme i Barentshavet En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.