Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er alt på plass på feltet i Nordsjøen, eller på vei dit.
Fredag forlot de to gigantmodulene Stavanger, fakkelmodulen dro fra Sandnes søndag, og tirsdag morgen ble boligmodulen slept ut Gandsfjorden fra Sandnes.
Turen ut til feltet tar 1-2 dager. Så skal plattformen settes sammen.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore, sa pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor før helgen.
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
I forrige uke gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene i riggoppgjøret. Natt til mandag ble konflikten trappet opp. Dermed er totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner i streik.
Det fører til at et stort antall også blir permittert fra sine jobber. Årsaken er at de aktuelle installasjonene må stenge som følge av konflikten. Dermed er det heller ikke jobb til de ansatte som ikke er omfattet av konflikten, fordi de er organisert i andre fagforeninger eller uorganisert.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Permitteringene er allerede i gang. Antallet permitterte vil kunne bli omtrent det samme som antallet streikende, sier Jakob Korsgaard, administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge og forhandlingsleder på vegne av Rederiforbundet.
Det betyr dermed at om lag 1500 offshorearbeidere kan bli permittert totalt.
– Store tap
Korsgaard mener de økonomiske konsekvensene av streiken kan bli omfattende. Han viser til at en rigg koster mer enn fem milliarder kroner å bygge.
– Det sier seg selv at følgene blir store når de blir liggende lammet, sier Korsgaard.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Leieprisen for en rigg ligger i snitt på cirka to-tre millioner kroner per døgn. I tillegg kommer omtrent tilsvarende i ytterligere indirekte kostnader for andre leverandører og kundene.
– Det tas store tap fra første dag. Jeg snakker daglig med mine kolleger i andre riggselskaper, og det er stor bekymring for situasjonen, sier han.
Avviser hasardspill
Korsgaard har ved flere anledninger hevdet at Safe er uansvarlige som går til streik. Han peker på at riggnæringen er svært hardt rammet av oljekrisen, at mange rigger ligger i opplag uten arbeid, og at tusenvis av arbeidsplasser er borte.
– Denne konflikten er svært skadelig for næringen, og for det arbeidet som er gjort for å bedre konkurranseevnen og komme på rett kjøl. Safe spiller et hasardspill med selskapenes økonomi, sier han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Bedriftene tjener penger nå, men vil ikke dele med oss, svarer nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Tjener alle penger?
– Nei, ikke alle – noen har mer anstrengt økonomi enn andre. Da leieprisene var skyhøye før krisen, ga ikke det seg utslag i fete lønnsoppgjør for vår del. Under nedturen har vi vist moderasjon, og nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier Aleksandersen.
Frykter lang konflikt
Mens Safe sa nei til årets oppgjør, sa de to andre fagforbundene, Industri Energi og DSO, ja.
– Vi har en klar oppfatning av at majoriteten av arbeidstakere er fornøyd med det som ble framforhandlet i vår, sier Korsgaard.
Korsgaard vedgår at situasjonen for øyeblikket er ganske låst. Det har ikke vært dialog mellom partene siden meklingen ble brutt.
– Frykter du at streiken blir langvarig?
– Ja, jeg gjør jo det.
Natt til tirsdag gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene.
Da meldte Safe også at streiken ville trappes opp hvis det ikke blir enighet innen midnatt søndag.
Ingen dialog
Partene er siden da ikke kommet noe nærmere en løsning, og allerede før fristen utløper er det klart at streiken blir trappet opp. Det bekrefter begge parter overfor Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Jeg kan bekrefte at det ikke har vært dialog mellom partene siden meklingen ble avsluttet natt til tirsdag 10. juli. Safe er fullt klar over hvor vi står i forhandlingene, og det gjør at det fra vår side ikke finnes grunnlag for dialog, sier Jakob Korsgaard, som leder forhandlingene på vegne av Rederiforbundet.
Korsgaard er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Totalt 1550 i streik
Opptrappingen innebærer at ytterligere 881 offshorearbeidere på 20 installasjoner tas ut i streik. Dermed streiker totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner.
– Dette er i tråd med mandatet vi har fått fra våre medlemmer, sier første nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Han mener det er opp til Rederiforbundet å ta initiativ til ny dialog.
– Vi håper de vil tilbake til forhandlingsbordet og er klare for å stille på kort varsel, sier Aleksandersen.
Riggselskapene hardt rammet av krise
Rederiforbundet mener på sin side at Safe er uansvarlig.
– Med situasjonen næringen fortsatt står i etter flere år med svært utfordrende markedsvilkår og tusenvis av tapte arbeidsplasser, er det fortsatt vår klare mening at Safe opptrer uansvarlig ved å lamme næringen med denne streiken, sier Korsgaard.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Riggselskapene er blant dem som er hardest rammet av oljekrisen.
Tidligere i uken sa Safe-leder Hilde-Marit Rysst at hun mener de har tatt ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sa Rysst.
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
1. Hvem streiker?
Det er fagforbundet Safe som har tatt ut 669 medlemmer i streik og varslet at ytterligere 901 kan bli tatt ut natt til mandag. De streikende jobber hovedsakelig på flyttbare rigger, men noen arbeider også innen boreservice og forpleining på faste installasjoner. De andre fagforeningene, Industri Energi og DSO, har allerede skrevet under på tilsvarende oppgjør.
2. Hvem er motpart?
Norges Rederiforbund er bransjeorganisasjon for riggselskapene og motpart i konflikten. Jakob Korsgaard leder forhandlingsutvalget på vegne av Rederiforbundet. Han er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
3. Hva står konflikten om?
Her er man ikke helt samstemte. Safe mener det handler om en kombinasjon av lønn og pensjon. De mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og hevder i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere. Rederiforbundet mener på sin side at meklingen ble brutt på grunn av et urimelig lønnskrav det ikke er mulig å innfri.
4. Er det håp om snarlig løsning?
Akkurat nå virker frontene steile og ordvekslingen er relativt krass. Safe sier Rederiforbundet må “ta til vett” og er forberedt på langvarig konflikt. Forhandlingsleder Korsgaard fra Rederiforbundet sier på sin side at han håper Safe “kommer til fornuft”. Han mener fagforbundet opptrer uansvarlig, og viser til at bransjen har vært gjennom en alvorlig krise. Samtidig skal man huske på at en slik konflikt også er et spill mellom partene. Trolig er begge interessert i at det kommer på plass en løsning så fort som mulig.
5. Hvor mange installasjoner er rammet?
Så langt er ni installasjoner påvirket. Trolig blir disse stengt ned som følge av streiken. Men som nevnt har Safe allerede varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. I så fall vil ytterligere 20 installasjoner rammes.
6. Hva er følgene for produksjonen på norsk sokkel?
Så langt er de begrensende. Knarr-feltet er det eneste produserende feltet som så langt er påvirket av streiken. Operatør Shell stengte feltet allerede tirsdag formiddag. Men dersom streiken trappes opp i helgen, vil flere felt i produksjon bli påvirket.
7. Hva er Equinors, sokkelens klart største aktør, rolle?
Selskapet er ikke part i konflikten og har ingen ansatte i streik, men fire av de berørte installasjonene er på jobb for selskapet – tre rigger og fartøyet Island Wellserver. Konflikten rammer imidlertid foreløpig ingen produserende felt, og reduserer ifølge pressekontakt Eskil Eriksen heller ikke framdriften på boreprosjektene som påvirkes av streiken.
8. Når var det sist streik på norsk sokkel?
Den forrige store streiken var høsten 2016. Den gangen var det ansatte i oljeservice som streiket. Streiken varte i hele tre uker og satte 17 installasjoner på norsk sokkel ut av spill. Industri Energi tok ut om lag 300 medlemmer i Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton og Oceaneering i streik. Som en direkte og indirekte følge av streiken ble i underkant av 600 ansatte i bransjeforeningen Norsk olje og gass’ medlemsbedrifter permittert. I tillegg varslet Rederiforbundet om 1700 permitteringer.
I 2012 ble det oppstyr da John Fredriksen bestemte at riggselskapet Seadrill skulle flytte hovedkontoret fra Stavanger til London. To år senere flyttet også North Atlantic Drilling (NADL), eid 70 prosent av Seadrill, hovedkontoret fra Stavanger til Lysaker utenfor Oslo.
Nå er sistnevnte kontor flyttet tilbake til Stavanger. Samtidig blir NADL en del av Seadrill-konsernet og skifter navn til Seadrill Europa. Samtidig strykes North Atlantic Drilling som selvstendig selskap på Oslo Børs.
Kontoret i Stavanger blir dermed hovedkontor for Seadrills europeiske virksomhet. Endringene ble formelt gjennomført i forrige uke.
– Dette er en naturlig følge av restruktureringen selskapet går gjennom, sier europasjef Tommy Johnsen i Seadrill.
Reddet fra konkurs
Seadrill er blitt hardt rammet av oljekrisen, og måtte sist høst søke konkursbeskyttelse i USA. Det rammet også North Atlantic Drilling. I forrige uke ble det imidlertid kjent at Seadrill har avsluttet den såkalte Chapter 11-prosessen, en amerikansk ordning for konkursbeskyttelse, i amerikansk rettsvesen etter å ha blitt enig med alle involverte parter.
Nå tror han på å få Seadrill hjem til Stavanger
Det var denne løsningen som utløste sammenslåingen mellom North Atlantic Drilling og Seadrill.
– For de riggansatte medfører ikke dette så mye mer enn at navnet på kjeledressen endres, sier Johnsen.
Kontoret i Stavanger har i dag 55 ansatte, etter at om lag 20 jobber ble flyttet fra Oslo.
Ingen London-diskusjon
Klubbleder Arild Berntsen har tidligere uttalt at han er tilfreds med flyttingen.
– Vi er godt fornøyde med at vi har fått samlet alle på et sted, sa Berntsen til hegnar.no.
Det internasjonale hovedkontoret blir imidlertid værende i London.
– Det har aldri vært en diskusjon om at det skal flyttes, sier europasjef Johnsen.
Seadrill Europa har i dag fire rigger i operasjon på norsk sokkel. I tillegg ankommer nybygget West Mira i 2019, som skal på kontrakt med Wintershall.
Fornybarfondet, som skal ha tilhold i Stavanger, begynner å ta form.
I april fikk Siri M. Kalvig jobben som administrerende direktør, og i juni ble det kjent at navnet blir Nysnø Klimainvesteringer AS.
Nå er det klart hvem som skal sitte i den øvrige ledergruppen i selskapet:
Bjørn Munthe blir finansdirektør. Munthe kommer fra tilsvarende stilling ved Stavanger Universitetssykehus
Frances Eaton blir juridisk direktør. Hun kommer fra Nansen Capital Partners og har tidligere jobbet i Skagenfondene, advokatfirmaet Schjødt og oljeselskapet Total.
Eivind Egeland Olsen blir investeringsdirektør. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Warwick Business School. Har i dag en lederstilling i SR-Bank Market.
– Eivind, Frances og Bjørn er alle motivert av samfunnsoppdraget og muligheten til å bidra positivt til å løse et globalt klimaproblem og bidra til verdiskaping i Norge. Disse tre kombinerer faglig dyktighet og ekspertise med åpenhet og respekt for andre fagområder, uttaler Siri M. Kalvig i en pressemelding.
«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Nysnø er et 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette.
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 400 millioner kroner til investeringsaktivitet i 2018. Det er varslet en opptrapping av rammene for selskapet i kommende år.
Siri M. Kalvig. Foto: Jarle Aasland
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
– Kampviljen er veldig god. Streiken er godt forankret hos medlemmene, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Konflikten står om lønn og pensjonsordning. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og mener i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere.
Spiller ballen til motstanderen
Ifølge Rysst er det langt fra sikkert at streiken er over med det første.
– Vi satser på at Rederiforbundet tar til vett, men er forberedt på at streiken kan bli langvarig, sier hun.
– Du framstiller det som at hele ballen ligger på Rederiforbundets banehalvdel. Er dere ikke villige til å jenke på kravene selv?
– I en forhandlingssituasjon må man være villige til det. Men da må det også være reell vilje til det hos motparten.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Disse installasjonene rammes hvis streiken utvides
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
