Golden Ocean er den eneste aksjen begge superforvalterne Peter Hermanrud og Øyvind Fjell legger i kurven når de skal konkurrere mot Oslo Børs sin hovedindeks – og hverandre – i løpet av 2018, skriver Aftenbladet.
Denne uhøytidelige aksjekonkurransen arrangeres årlig av Næringsforeningen i Stavanger. Fredag fikk over 200 tilhørere i Atlantic Hall høre hvilke aksjer de to tror aller mest på – og hvorfor.
Ringrev mot debutant
Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets er ringreven, mens Øyvind Fjell er novisen. Nå snakker vi vel og merke bare om deres erfaring innen Aksjeduellen til Næringsforeningen.
For Øyvind Fjell er slett ingen nybegynner. Før han kom til Skagen i fjor, skaffet han gjennom ni år meravkastning til andelseierne i Delphi Nordic, og han omtales som en stjerneforvalter.
Det blir ikke lett å bryne seg mot Hermanrud. Hermanrud vant både i 2015 og 2016, og også flere år tidligere.
Disse er best
Me nå til det viktigste. Dette tror de to blir de beste aksjeinvesteringene på Oslo Børs i 2018:
Hermanrud:
Golden Ocean Group
Subsea 7
Borr Drilling
Yara
Fjell:
Golden Ocean Group
Norsk Hydro
Wilh. Wilhelmsen
Bonheur
Flex LNG
Bulk
John Fredriksen-selskapet Golden Ocean Group er Bermuda-registrert og hadde en oppgang på børsen på hele 75 prosent det siste året. Bare den siste uken er økningen 7,88 prosent. Likevel har begge forvalterne altså tro på fortsatt stigning gjennom 2018. Årsaken er den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel. Verdens bulkskip skal i år frakte fem prosent mer varer enn i fjor. Men antall skip øker ikke. Dermed må varene fraktes raskere. Det koster mer for kundene, rederiene tjener mer, aksjekursen går opp.
Øyvind Fjell har også svært god tro på Wilh. Wilhelmsen. Selskapet, som er verdensledende innen transport av biler og annet rullende materiell, vil få et meget godt år. Hans analyse tyder på at aksjen (opp nesten 25 prosent siste år) fortsatt er billig. Han synes også aksjen til Bonheur, Fred. Olsen-selskapet som nå satser så sterkt på fornybar energi, selges til en «latterlig høy rabatt». Han tror det er mulig Olsen-familien skiller ut fornybar-delen og setter den på børs.
Årsaken til at Flex LNG, et selskap som frakter naturgass med skip, er med på listen, er den sterke etterspørselen etter naturgass kombinert med mangelen på slike skip.
Øyvind Fjell. Foto: Jon Ingemundsen
Et godt aksjeår
Både Fjell og Hermanrud har generell sterk tro på Oslo Børs i 2018, selv om hovedindeks steg med 19,1 prosent i 2017. En viktig årsak er det lave rentenivået globalt – noe som ikke frister investorer til å flytte pengene fra børs.
Ifølge Hermanrud er gjødsel, rigg, LPG/kontainer, seismikk og olje helt i starten på oppgangen i en tradisjonell 5 til 7 års børs-syklus. Bulk har kommet litt lenger opp, men er fortsatt i kraftig vekst.
Golden Ocean er den eneste aksjen begge superforvalterne Peter Hermanrud og Øyvind Fjell legger i kurven når de skal konkurrere mot Oslo Børs sin hovedindeks – og hverandre – i løpet av 2018, skriver Aftenbladet.
Denne uhøytidelige aksjekonkurransen arrangeres årlig av Næringsforeningen i Stavanger. Fredag fikk over 200 tilhørere i Atlantic Hall høre hvilke aksjer de to tror aller mest på – og hvorfor.
Ringrev mot debutant
Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets er ringreven, mens Øyvind Fjell er novisen. Nå snakker vi vel og merke bare om deres erfaring innen Aksjeduellen til Næringsforeningen.
For Øyvind Fjell er slett ingen nybegynner. Før han kom til Skagen i fjor, skaffet han gjennom ni år meravkastning til andelseierne i Delphi Nordic, og han omtales som en stjerneforvalter.
Det blir ikke lett å bryne seg mot Hermanrud. Hermanrud vant både i 2015 og 2016, og også flere år tidligere.
Disse er best
Me nå til det viktigste. Dette tror de to blir de beste aksjeinvesteringene på Oslo Børs i 2018:
Hermanrud:
Golden Ocean Group
Subsea 7
Borr Drilling
Yara
Fjell:
Golden Ocean Group
Norsk Hydro
Wilh. Wilhelmsen
Bonheur
Flex LNG
Bulk
John Fredriksen-selskapet Golden Ocean Group er Bermuda-registrert og hadde en oppgang på børsen på hele 75 prosent det siste året. Bare den siste uken er økningen 7,88 prosent. Likevel har begge forvalterne altså tro på fortsatt stigning gjennom 2018. Årsaken er den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel. Verdens bulkskip skal i år frakte fem prosent mer varer enn i fjor. Men antall skip øker ikke. Dermed må varene fraktes raskere. Det koster mer for kundene, rederiene tjener mer, aksjekursen går opp.
Øyvind Fjell har også svært god tro på Wilh. Wilhelmsen. Selskapet, som er verdensledende innen transport av biler og annet rullende materiell, vil få et meget godt år. Hans analyse tyder på at aksjen (opp nesten 25 prosent siste år) fortsatt er billig. Han synes også aksjen til Bonheur, Fred. Olsen-selskapet som nå satser så sterkt på fornybar energi, selges til en «latterlig høy rabatt». Han tror det er mulig Olsen-familien skiller ut fornybar-delen og setter den på børs.
Årsaken til at Flex LNG, et selskap som frakter naturgass med skip, er med på listen, er den sterke etterspørselen etter naturgass kombinert med mangelen på slike skip.
Øyvind Fjell. Foto: Jon Ingemundsen
Et godt aksjeår
Både Fjell og Hermanrud har generell sterk tro på Oslo Børs i 2018, selv om hovedindeks steg med 19,1 prosent i 2017. En viktig årsak er det lave rentenivået globalt – noe som ikke frister investorer til å flytte pengene fra børs.
Ifølge Hermanrud er gjødsel, rigg, LPG/kontainer, seismikk og olje helt i starten på oppgangen i en tradisjonell 5 til 7 års børs-syklus. Bulk har kommet litt lenger opp, men er fortsatt i kraftig vekst.
To personer er tiltalt for å ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel to millioner kroner og i overkant av en million kroner.
– Dette har vært en bred etterforsking, og korrupsjonshandlingene som er beskrevet i tiltalen strekker seg over en periode på over ti år, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik i Økokrim i en pressemelding.
Saken oppdateres.
I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016.
Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner.
Fakta
Utbyggingsplaner siste år:
2017: 10
2016: 5
2015: 4
2014: 1
2013: 4
2012: 8
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene.
En julegave verdt 19 milliarder
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla.
Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes.
Sverdrup er størst
Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år.
– Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase.
– I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum.
Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner.
Kjøpte Total-felt
Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet.
I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år.
– Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen.
Kan drøye til 2019
En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging.
– Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer.
Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer.
Hør Oilcast med Helge Hammer her:
Podcast link
Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges.
– Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer.
Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.
Hun kommer fra jobb i konsernledelsen i franske Engie.
Fakta
Forlenge
Lukke
DEA
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Hamburg
Eid av investeringsfondet LetterOne
Har hatt aktivitet på norsk sokkel i over 40 år
150 ansatte i Norge, inkludert innleide konsulenter
Er operatør for Dvalin-prosjektet, tidligere Zidane, som er under utbygging
– Vi står midt i en spennende tid, både for selskapet og industrien for øvrig. Tilpasninger og endringer er nødvendige. Mine viktigste arbeidsoppgaver framover blir å sikre fortsatt verdiskaping og sikker drift. I tillegg vil jeg jobbe for å posisjonere og forberede DEA for fremtiden, og vil naturligvis ha en tett oppfølging av den mulige fusjonsavtalen mellom DEA og Wintershall, sier Moræus Hanssen i en pressemelding.
Før jul ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og DEA vil slå seg sammen. Det nye selskapet skal få navnet Wintershall DEA, og det er ventet at fusjonen vil fullføres etter sommeren i år.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Moræus Hanssen understreker i pressemeldingen at fusjonen ikke er endelig avgjort, partene må først komme i mål med forhandlingene og få godkjenning fra relevante myndigheter. Hun er likevel sikker på at DEA, med eller uten Wintershall, har det som skal til for å møte et stadig mer krevende og kompleks energimarked.
– Gjennom langsiktig og målrettet arbeid har DEA bygd en svært spennende portefølje. Bak arbeidet står svært drevne og dyktige DEA-folk med bred erfaring og kunnskap. Det er menneskene bak logoen som betyr noe, og som er DEAs konkurransefortrinn. De ansatte er den viktigste og mest kritiske verdien vi har – en verdi jeg prioriterer å beskytte, forvalte og utvikle, sier hun.
– Viking Supply Ships reknar med at marknaden i Nordsjøen vert svært krevjande neste år, i alle fall til og med våren.
– Men det er teikn som tyder på at riggetterspørselen vil forbetre seg mot andre halvdel av 2018, seier Myklebust til nett.no.
Det Christen Sveaas-dominerte offshoreselskapet la denne veka fram tal for tredje kvartal.
Store tap
Inntektene i kvartalet var på 93 svenske kroner, mot 235 millionar i same kvartal i fjor. Driftsresultatet var på minus 18 millionar kroner, og resultatet etter skatt på minus 99 millionar.
For første gang er Mandal hjemhavn for offshoreskip
Hittil i år er resultatet etter skatt på minus 200 millionar kroner, mot minus 261 millionar kroner på same tid i fjor.
Viking Supply Ships er børsnotert i Sverige, men har kontor både i Kristiansand og København. Medan hovudkontoret er i Göteborg, sit driftsorganisasjonen i København, og frå januar i år er det sunnmøringen Trond Myklebust som har leia selskapet.
Trur på tøffe miljø
Viking Supply Ships har ein flåte på 13 skip, inkludert spesialbygde ankerhandterar for bruk i nordområda. Og det er her Myklebust ser for seg ei forbetring i andre halvår neste år.
– Viking Supply Ships ser auka tilbodsaktivitet i sine kjerneregionar som er tøffe miljø offshore.
Han legg til at reiarlaget forfølgjer ei rekkje kontraktsmulegheiter og har ein klar ambisjon om å sikre langsiktige kontraktar for deler av flåten i 2018.
Alle PSV-ar i opplag
I kvartalsrapporten vert det opplyst at ankerhandterarane oppnådde gjennomsnittsrater på 37.500 USD i tredje kvartal, medan utnyttingsgraden var nede i 35 prosent. I fjor var snittratene 53.500 USD i kvartalet.
– Flaggbyttet understreker at vi satser på våre gode sjøfolk
Selskapet hadde ikkje PSV-ar i sving i tredje kvartal.
Framlegginga av kvartalstala kom etter fleire utsetjingar, som følgje av at selskapet har vore i langvarige forhandlingar om restrukturering av gjelda.
Restrukturering
Sist veke kunne selskapet endeleg opplyse at ein hadde kome til semje om eit restruktureringsoppplegg som var støtta av alle senior långivarar.
Opplegget føreset at Christen Sveaas gjennom morselskapet skyt inn frisk kapital.
Viking Supply Ships har tre av sine åtte ankerhandterarar i opplag. I tillegg til Balder Viking og Vidar Viking, vart nyleg også Loke Viking lagt i standby-opplag i Uddevalla.
Alle dei fem PSV-ane ligg i opplag, men selskapet opplyser at ein trålar marknaden etter langtidskontraktar for desse fartøya.
– Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier Jan Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
Like før jul serverer han en riktig gladmelding til oljebransjen: Rosenberg er tilbake og vil i løpet av 2018 doble bemanningen sammenlignet med sommeren 2016.
2018 er starten på oppturen
Med på laget trenger de altså vel 250 nye ansatte, blant dem 100 nye ingeniører, samt fagarbeidere innenfor en rekke disipliner.
Oljegigant kommer til Rosenberg
– Vi har en solid ordrereserve de neste to årene som sikrer oss forutsigbarhet, samtidig har vi god tro på at vi kommer til å vinne flere kontrakter framover. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad.
Rosenberg-direktøren er snar med å legge til at antall ansatte er basert ut fra nøkterne beregninger. Dette er ikke for å ta unna arbeidstopper, men er en grunnbemanning av egne ansatte direktøren mener det er naturlig å ligge på framover. Det gir også muligheter for mer slagkraft og peile seg inn på større oppdrag framover – for om mulig vokse til gamle høyder.
Ambisjoner om vekst
I bunn ligger solide rammeavtaler, offshorevedlikehold, ingeniørarbeid og fabrikasjon, men Rosenberg vil også peile seg inn på nybygg for oljebransjen.
I løpet av våren vil også giganten Martin Linge seile inn Byfjorden og vise godt igjen på Rosenberg. Den er nå i ferd med å bli seilingsklar fra Sør-Korea. Hvor mye merarbeid Rosenberg kan få på den plattformen, er foreløpig ikke avklart.
– Vi ønsker å vokse steg for steg, men har en klar ambisjon om å ta på oss større oppgaver framover, sier Narvestad.
Rosenberg halverte inntektene på ett år
Klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg sier at det alltid er et positivt tegn når en bedrift ansetter nye folk. Nå kan de ansatte igjen senke skuldrene og vite at de har arbeid i lang tid framover.
– Jeg tror nesten vi må tilbake til slutten av 1990-tallet for tilsvarende forutsigbarhet i arbeidssituasjonen hos oss. Likevel er ikke krisen over. Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, understreker Nilsen.
Overraskende optimistisk
– Veldig gledelig at oljeservice er på vei tilbake igjen. 2017 har vært et mye bedre år enn vi ventet med tanke på arbeidsledigheten i Rogaland. Spesielt etter sommeren merker vi at optimismen hos bedriftene har fått godt fotfeste, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
– Oljerelaterte bedrifter er mer optimistiske framover. Vi er faktisk litt overrasket over hvor optimistiske de er det kommende året. Aktiviteten på norsk sokkel er flatet ut, og vi ser ikke noe oppsving. Men dette kan også tyde på at mange bedrifter har tatt ned bemanningen på et minimum. Når de vinner kontrakter, så resulterer det i nyansettelser, sier Knudsen.
Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner.
I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år.
Fakta
Snorre-feltet
Oppdaget i 1979
Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen
Produksjonen startet i 1992
Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014
Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040
Statoil er operatør
Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere
– Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla.
Tidenes julegave
Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner.
– Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum.
Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt.
– Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum.
Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat.
Mye til norske bedrifter
Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean.
Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund.
– Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen.
– Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen.
Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører.
– Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører.
Kuttet tidlig
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen.
– Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø.
– Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes.
At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden.
– Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.
Planen ble overlevert olje- og energiminister Terje Søviknes tirsdag.
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet, som før Repsol-oppkjøpet het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Norske leverandører
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner.
Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, har pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol tidligere sagt til Sysla.
Leier rigg
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner. Norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette.
– Dette gjør at selskapet tar steget opp i en ny liga, sier administrerende direktør Atle Sonesen i VNG Norge.
Tirsdag overleverer han Plan for utbygging og drift (PUD) for Fenja-feltet til olje- og energiminister Terje Søviknes. Den største milepælen i det tyske selskapets 11 år lange historie på norsk sokkel er et faktum.
Fakta
VNG
Tysk selskap med hovedkontor i Leipzig
Etablert i Norge i 2006
Norsk hovedkontor i Stavanger
Fenja
Ligger i Norskehavet
Funnet i 2014
Inneholder om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter
VNG er operatør
Faroe Petroleum og Point Resources er partnere
Skal starte produksjonen i 2021
Sysla møter Sonesen i selskapets lokaler i Jåttåvågen i Stavanger mandag morgen, dagen før den høytidelige overrekkelsen på ministerens kontor i Oslo. I Jåttåvågen er stemningen forventningsfull. Utbyggingsplanene har akkurat ankommet fra trykkeriet, men fortsatt gjenstår de siste detaljene før alt er klart.
– Dette er historisk for hele konsernet. Det er den største olje- og gassinvesteringen selskapet har gjort gjort noen gang. Vi er stolte over å ha gjennomført det med en veldig stram tidsplan, sier Sonesen.
Trenger oljepris under 40 dollar
Funnene Pil og Bue feltet ble gjort i 2014 og fikk feltnavnet Fenja. Senere viste avgrensningsboringer at ressursene i området var om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter. Planen som nå leveres er basert på Pil-funnet. Bue og andre funn i nærheten innebærer en oppside og kan bli bygget ut senere.
I 2015 kom beslutningen om å gå videre med prosjektet, og i 2016 ble konseptet valgt: Feltet skulle bygges ut via Njord-plattformen. Tidligere i år kom konsekvensutredningen, der 75 interessenter fra fiskere til offentlige byråkrater har kommet med innspill og spørsmål.
Byggeplaner for over 100 milliarder før jul
Produksjonen skal etter planen begynne i 2021, og feltet har en estimert levetid på 16 år. De totale investeringene var først beregnet til tolv milliarder kroner, men har nå kommet godt ned på ti-tallet.
– Feltet er lønnsomt og gir god avkastning selv med oljepriser langt under 40 dollar fatet, sier Sonesen.
Oljenedtur
Utviklingen av feltet har skjedd parallelt med krisen som rammet norsk oljenæring hardt. Det første Pil-funnet ble offentliggjort omtrent akkurat da oljeprisen begynte sitt dype fall sommeren 2014.
Ifølge prosjektdirektør Erik Oppedal har nedkjølingen i oljebransjen vært en fordel for Fenja-utviklingen.
– Mindre kamp om arbeidskraften har gjort det lettere å få tak i dyktige folk. Samtidig har vi redusert kostnadene fordi prisene ble lavere, og det har vært mulig å gjennomføre raskere fordi det har vært mindre press på leverandørene, sier Oppedal.
fra 5000 til 100 sider
Rolf Håkon Holmboe, direktør med ansvar sikkerhet og kvalitet, har hatt det overordnede ansvaret for å samle trådene og sette sammen den endelige utbyggingsplanen. Det har vært en omfattende jobb.
– Vi har 15-20 medforfattere, som igjen har sine team bestående av flere personer. Alt må tilpasses og skrives i et språk alle forstår. Og siden det er første gang selskapet gjør dette, er det mye nytt for mange av oss, forteller Holmboe.
Han anslår at om lag 5000 sider utgjør grunnlaget for PUD-en.
– Disse er kortet ned til 100 sider i dokumentet vi sender inn. Det har vært veldig krevende.
Svenja Maria Schlöpke (t.v.) og Kevin Best har jobbet med grunnforholdene på Fenja.
Høy temperatur
Kevin Best vet hva Holmboe snakker om. Amerikaneren leder gruppen som har jobbet med grunnforholdene og reservoarene på Fenja-feltet. Etter flere års arbeid ble 550 sider kuttet ned til fire i utbyggingsplanen.
– Det har vært vanskelig å redusere så mye, og krevende å få med alle vesentlige detaljer. Vi har hatt mange ulike synspunkter på hvordan problemstillinger kan løses. Fenja er et unikt felt, og det finnes ingen fasit på hvordan det skal gjøres.
Små selskaper bak store funn
I tillegg skal representanter fra partnerselskapene ha et ord med i laget. Noen innspill er gode, mens andre gir mer diskusjon.
– Det har vært mange diskusjoner, og naturligvis noen øyeblikk med høy temperatur. Det er nesten som et ekteskap – det er nødvendig med noen kompromisser, sier Best.
Komplisert
Slik har det også vært for kommersiell sjef Jon Skurtveit. Fenja-feltet skal bygges ut med tilknytning til Statoil-feltet Njord, der VNG også er partner. Olje og gass fra Fenja skal sendes til Njord for prosessering, og motsatt vei skal det gå vann og gass til bruk i brønninjeksjon.
Det krever også ombygging på plattformen, en prosess som ble gjort enklere av at den uansett skulle i land på Stord for oppgradering.
Eierne av Njord skal imidlertid ha betaling for å være vert for Fenja. Statoil er operatør på Njord-feltet, men DEA er største eier med 50 prosent. I tillegg er Engie, Faroe og VNG partnere. Forhandlingene har Skurtveit hatt ansvaret for
– Prosessen er til en viss grad regulert av myndighetene gjennom tredjepartsforskriften, men det har likevel vært kompliserte samtaler. Det er mye man må bli enige om. Først i forrige uke var vi ferdige, sier Skurtveit.
Disse 550 sidene ble til 4 sider i utbyggingsplanen. Foto: Ola Myrset
Mye gjenstår
Selv om innlevering av utbyggingsplan markerer en viktig milepæl i prosjektets historie, blir det lite rom for å hvile på laurbærene.
På mange måter er det nå den virkelige jobben starter. Nå skal prosjektet bli virkelighet.
– Innlevering av utbyggingsplan kan nesten oppleves som en sjarmøretappe, men det er veldig mye som gjenstår. Vi er allerede i gang med neste fase, sier Atle Sonesen.
– For å trekke en parallell til fjellklatring: Vi er godt fornøyd med å ha kommet til basen, men det er først nå vi ser fjellet, sier han
