Fra 1. juli kan rederier motta full refusjon for sjøfolk om bord på olje- og kjemikalietankere, gasstankere og ro/ro-skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
– Den maritime næringen er en viktig drivkraft i norsk økonomi. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er det viktigste virkemiddelet for å beholde maritim kompetanse i Norge, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Ordningen gjelder for skip over 10.000 bruttotonn i utenriksfart, samt for skip mellom 3.000 og 10.000 bruttotonn i utenriksfart som i terminen ikke har utført transportoppdrag mellom europeiske havner, deriblant norske havner.
Disse skipene vil kunne motta full refusjon av arbeidstakers forskuddstrekk av inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Tidligere har tilskuddet bare omfattet refusjon av opptil 26 prosent av disse utgiftene. Dagens krav til opplæringsstillinger opprettholdes.
Ordningen vil måtte notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.
I mange år har selskapet vært i konflikter med mange offentlig eide havner. Hurtigruten saksøkte blant annet Bodø havn for det rederiet mente var betydelig overfakturering. Hurtigruten vant fram i tingretten, men tapte i Hålogaland lagmannsrett i april. Nå ankes dommen til Høyesterett.
Rederiet mener de har betalt dobbelt kaileie hver dag hele året, mens internasjonale cruiserederier har fått rabatter på inntil 75 prosent.
Nå vil Hurtigruten ut av Tromsø havn. Tolv kilometer fra sentrum, på Kvaløya, har rederiet sikret seg et stort areal, ifølge Klassekampen.
– Vi vurderer å gjøre det samme i flere havner. Enten bygge eget eller samarbeide med private havneeiere. De private havnene vi anløper, tar halvparten så mye som de offentlige. Prisene tvinges stadig oppover, sier Stein Lillebo, prosjektleder i Hurtigruten AS, til avisen.
Direktør i Tromsø havn, Halvar Pettersen, mener Hurtigruten allerede har en gunstig pris, og at de betaler 60 prosent av hva båter av samme størrelse betaler.
– Vi er opptatt av å ha et godt produkt til rett pris. Hurtigruten utgjør 6 prosent av omsetningen i Tromsø havn. Fra cruisenæringen får vi ofte høre at vi er den beste havna i nord, sier han.
Hurtigruten har totalt elleve skip og er innom 34 ulike havner på sør- og nordgående rute.
Tankrederiet DSD Shipping har de siste årene slitt med svak inntjening, blant annet som følge av lave fraktpriser i markedet. Unntaket var 2015, da prisene var relativt høye.
Selskapet måtte i fjor skrive ned verdier for om lag 40 millioner kroner, men gikk likevel i pluss.
Fakta
Det Stavangerske Dampskibsselskap
Etablert 12.02.1855.
Eies av Folke Hermansen AS, der Yuhong Yin Hermansen, enke etter Folke Hermansen, er største aksjonær.
Konsernet består av selskapene DSD Shipping, Norled, Tide og Nor Lines
Som følge av tro på at markedet vil bedre seg vesentlig de neste årene bestilte selskapet torsdag to nye tankskip fra et verft i Sør-Korea.
– Bestillingen er en konsekvens av at vi mener prisene er gunstige for å bygge nytt og at troen på framtiden er bedre, sier konsernsjef Ingvald Løyning i DSD.
Trenger fornyelse
Han vil ikke oppgi verdien, men trolig ligger prisen for de to skipene på om lag 600 millioner kroner.
De to oljefrakterne skal ha en kapasitet på 50.000 dødvekttonn, og befinner seg dermed i det såkalte MR2-segmentet (Medium Range 2). Skipene skal leveres i 2019.
– Vi trenger litt fornyelse av flåten. Dette er et segment vi ønsker å være i og har tro på framover, sier Løyning.
– Spotmarkedet er riktignok fortsatt ganske dårlig, men det bygges få nye skip. Det gir tro på at markedet vil være bedre når de nye skipene er ferdige om to år, sier DSD-sjefen.
Petroleumstilsynet har gitt Statoil tillatelse til å bore i prospektet Korpfjell i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Det blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel.
Boringen skal etter planen starte i slutten av juni, og vil vare i rundt 30 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen.
Korpfjell er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Gemini Nord, og selskapet fikk tillatelse til å bore denne brønnen tidligere denne måneden.
Søksmål
Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Saken skal opp for retten i november
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
De mener at staten, gjennom disse tildelingene, har brutt med Grunnlovens paragraf 112. Denne slår fast at staten har ansvaret for å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden.
Greenpeace eier fire aksjer i Statoil. Derfor fremmet de i mai på generalforsamlingen et forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte mot forslaget fra Greenpeace.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
I midten av april startet Aasta Hansteen-skroget turen fra Huyndai-verftet i Sør-Korea, der det er bygget.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftast av Statoil frå Harstad, men gassen skal førast i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen setjast i drift i siste kvartal i 2018.
Dei utvinnbare ressursane er berekna til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, vera installert og klar til å henta gass opp frå om lag 1300 meters djupn langt ute i Norskehavet. Botninstallasjonane er alt på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligg i eit vêrutsett område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krev difor installasjonar som ligg stabilt sjølv i det aller hardaste vêret ein kan tenkja seg.
Aasta Hansteen-plattforma er ein såkalla Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankra til havbotnen). Han blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verda.
Understellet ble fraktet på løftefartøyet Dockwise Vanguard, og to måneder senere var det framme i Sunnhordland. I dag ble skroget flyttet av løftefartøyet og flyter nå på egenhånd i Digernessundet.
Her kommer Aasta Hansteen på verdas største tunglasteskip
Neste steg er å snu understellet til stående posisjon.
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne «proppen» er rigget med wire og blir dratt ut av en taubåt, forklarer Stig-Arne Witsø, prosjektleder for skroget på Aasta Hansteen, i en pressemelding.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
De neste månedene skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
– Dette er prisen vi betaler for å være store i et prosjektbasert marked. Det blir enorme svingninger.
Konsernsjef Arne Birkeland ser tilbake på 2016, da Westcons inntekter stoppet på 1,86 milliarder kroner. Året før omsatte bedriften for nesten det dobbelte – 3,4 milliarder.
Fakta
Westcon Group
Etablert i 1963
Hovedkontor i Ølensvåg i Rogaland
Brødrene Øystein, Noralf og Arne Matre eier til sammen ca. 85 prosent. De tre andre søsknene deres eier resten
Består av fire forretningsområder:
Westcon Yards: består av hovedverftet i Ølensvåg, Karmsund verft, Florø verft og Helgeland verft
Westcon Power & Automation: har avdelinger på Karmøy, Stord og Husøy
Westcon Løfteteknikk: hovedkontor i Haugesund, avdeling i Stavanger
Westcon Geo: seismikkrederi basert i Ålesund
Eier også sitt eget cateringselskap.
– Nedgangen var ingen store overraskelse, sier Birkeland.
Kunne vært verre
Konsernsjefen hadde nemlig budsjettert med at inntektene kom til å falle kraftig i fjor. Hovedårsaken var at flere store vedlikeholdsoppdrag på rigger ble avsluttet i 2015. I dagens marked er det få nye oppdrag å kjempe om.
Som følge av nedgangen er antallet fast ansatte medarbeidere redusert med om lag 150 siden utgangen av 2015. Den innleide arbeidskraften er kuttet i langt høyere antall.
Mens verftene og elektrovirksomheten i konsernet gikk omtrent som ventet, ble det større nedgang en ventet for seismikkrederiet og innen løfteteknikk.
– For mange bedrifter i våre bransjer gikk det enda verre i fjor. Derfor er jeg glad for at vi havnet der vi gjorde.
Birkeland viser spesielt til at driftsresultatet endte på 47,6 millioner kroner.
– Også det er riktignok mye lavere enn året før, men jeg er fornøyd med at vi håndterer et så stort inntektsfall uten større resultatnedgang, sier han.
Langsiktige eiere
Konsernsjefen har små forhåpninger om bedring i år. Det skyldes spesielt det vanskelige riggmarkedet.
– Nedgangen har fortsatt inn i 2017. Hvis det ikke kommer noen store prosjekter i høst, kommer inntektene til å falle ytterligere i år. Det har vi budsjettert med, vi venter ingen bedring, sier Birkeland og legger til at driftsresultat og bunnlinje trolig også blir hardere rammet i år en i fjor.
Gründerserien: – Når du ser naboen lykkes, tør du også være litt rå
– Hvor langt ned det skal, er imidlertid for tidlig å si.
Ifølge Birkeland står imidlertid konsernet uansett på trygge bein. Selskapet har solid balanse med relativt lav gjeld, og eierne har et langsiktig perspektiv på virksomheten.
Westcon-konsernet er heleid av Matre-familien fra Ølensvåg. Brødrene Øystein, Noralf, og Arne eier drøyt 85 prosent, mens tre øvrige søsken eier resten.
Fra sveiseverkstedet i Ølensvåg. Arkivfoto: Elias Dahlen
Lenge til bedring
Dersom inntektene igjen skal ta seg opp igjen, er det altså riggmarkedet som er nøkkelen for Westcon. Birkeland viser at konsernet alltid har levd med ustabile inntekter fra riggsegmentet. Omsetningen har variert fra noen hundre millioner til flere milliarder kroner.
– Når vil markedet ta seg opp igjen?
– Jeg tror ikke på en betydelig bedring før vi har lagt bak oss 2018, kanskje enda senere. Det kommer helt an på hvor mange rigger som skal tilbake i arbeid på norsk sokkel.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
I dag ligger mer enn 20 rigger i opplag langs norskekysten som følge av mangel på arbeid ute på havet. Mange av dem vil trenge vedlikehold dersom de skal tilbake i drift.
– Det er mange om beinet til slike oppdrag, men jeg tror vi har en god posisjon og er konkurransedyktige, sier Birkeland.
– På litt sikt tror jeg fortsatt det vil være et godt marked for vedlikehold av rigger, men den store vekstfasen i dette segmentet er definitivt over.
Westcon Group 2016
Tall i millioner kroner20162015Endring i %
Inntekter18573399-45,4
Driftsresultat47,6124,1-61,6
Resultat før skatt47,038,123,4
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Mandag offentliggjorde operatør Statoil at forsyningbase og helikopterbase tilknyttet feltet skal ligge i Hammerfest.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
– Dette befester vår posisjon som forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet, sier administrerende direktør Ketil Holmgren ved oljebasen Polarbase i Hammerfest.
Ifølge Statoil vil forsyningsbasen i Hammerfest gi mellom 30 og 45 årsverk. Holmgren tror effekten kan bli enda større.
Fakta
Polarbase
Forsyningsbase for oljevirksomheten i Barentshavet
Ligger i Rypefjord, fire kilometer utenfor Hammerfest sentrum
150 personer har sin arbeidsplass der
– Samlet sett tror jeg anslagene kan være litt beskjedne. Dette vil være positivt for hele leverandørindustrien her. Det blir mer å gjøre for alle, og det vil være mer stabil aktivitet enn vi har hatt til nå, sier han.
Når kritisk størrelse
Aller viktigst mener imidlertid Holmgren det er at volumet etter hvert begynner å bli så stort at det vil bli lønnsomt å etablere et subseamiljø i Hammerfest.
– Med Johan Castberg-utbyggingen tror jeg vi vil nå en kritisk masse som gjør at det vil lønne seg å etablere et slikt miljø her istedenfor å gjøre arbeidet lenger sør. Det vil kunne generere et betydelig antall arbeidsplasser, sier Holmgren.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Polarbase har opplevd sterk vekst etter at Statoil besluttet å bygge ut Snøhvit-funnet i 2001. Før den avgjørelsen var baseområdet 50 mål stort og ti personer jobbet der. I dag er området på 520 mål, og det er allerede satt av plass til å utvide mer.
150 personer har sin arbeidsplass der – en tredjedel ansatt i Polarbase AS og resten i andre selskaper, som Statoil og Eni.
Polarbase. Foto: Fredrik Refvem.
Inntektene falt
I 2016 bedriften for 187,3 millioner kroner. Det var en nedgang på drøyt 26 millioner kroner sammenlignet med året før, noe som ifølge Holmgren skyldtes at 2015 ga ekstraordinært høy aktivitet i forbindelse med Goliat-utbyggingen.
– I år ender vi trolig på nivå med fjoråret. Også neste år vil vi ha ganske stabil drift, sier Homgren.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Effektene fra Johan Castberg vil først komme fra 2019, når utbyggingen etter planen skal settes i gang.
Holmgren har ikke nøyaktige tall for hva Castberg vil bety økonomisk for Polarbase, men basert på erfaringene fra dagens virksomhet anslår han inntekter på 20 til 30 millioner kroner i et normalår.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Til tross for gode utsikter for basevirksomheten, var han mandag også skuffet over at Statoil velger å legge driftskontoret for Castberg-feltet til Harstad.
– Med tanke på at aktiviteten skjer i Barentshavet, er det skuffende at feltet ikke skal opereres herfra. Det er et signal som betyr noe framtiden, sier han.
– Uakseptabelt
Marianne Sivertsen Næss.
Varaordfører Marianne Sivertsen Næss legger ikke skjul på at hun er svært skuffet over Statoils avgjørelse.
– Vi mener det er uakseptabelt at et felt rett utenfor Hammerfest ikke skal blir driftet herfra. Vi går glipp av viktige kompetansearbeidsplasser, sier hun.
Bitter strid om Statoil-jobber i nord
Samtidig gleder hun seg over at de andre funksjonene legges til Hammerfest.
– Det er selvsagt positivt. Det vil også føre med seg arbeidsplasser og gjøre leverandørmiljøet vårt mer robust. Det er veldig bra at feltet nærmer seg realisering, sier Sivertsen Næss.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Mandag ble det klart at Statoil vil drifte feltet fra Harstad.
Kampen om driftskontoret har utviklet seg til en bitter strid mellom Harstad i Troms og Hammerfest i Finnmark.
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sa Harstad-ordfører Marianne Bremnes til Sysla tidligere i år.
Bremnes er mandag svært fornøyd med Statoils avgjørelse.
Jeg er veldig glad og takknemlig for at Statoil har tatt dette valget. Vi har hele tiden pekt på at driftsmiljøet her bør styrkes, sier Bremnes,
Statoil har allerede bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Skipet har lenser om bord og har fått pumpet ut vannet. Lekkasjen er lokalisert og stanset, sier redningsleder Børge Galta ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB i 16-tiden søndag.
Situasjonen var en periode dramatisk etter at vaktbåten Ankerfisk, som ligger ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen, sendte Mayday-signal rett før klokka 10 og meldte at den tok inn vann i maskinrommet.
Dårlig vær med sterk vind i området gjorde situasjonen ytterligere dramatisk. Været er ventet å bedre seg utover dagen. Mannskapet opplyser at de har kontroll på situasjonen.
– Det er dramatisk i seg selv når en båt tar inn vann, men siden det er kontroll, anser vi ikke situasjonen som dramatisk lenger, sier Galta.
Et Sea King redningshelikopter, Kystvakten og flere sivile fartøy deltok i redningsaksjonen.
– I strategien er det tatt høyde for at fiskeflåten skal starte med å ta i bruk bærekraftig biodiesel eller andre miljøvennlige energibærere.
– Biodiesel er i dag vesentlig dyrere enn tradisjonelt drivstoff, og Fiskebåt håper at det planlagte CO2-fondet for næringslivet kan stimulere til raskere innfasing av biodiesel i fiskeflåten, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i interesseorganisasjonen Fiskebåt, til nett.no.
Klimaveikart
Det er nå laget et eget klimaveikart skal hjelpe fiskeflåten med å redusere utslippene av klimagasser. Målet er at fiskeflåten skal ta sin del av forpliktelsene etter Paris-avtalen.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Fiskeflåten skal gjøre sitt for å nå målene.
– Fiskeflåten har et godt utgangspunkt. Vi har allerede gjennomført betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, til tross for at fiskeaktiviteten har holdt seg minst like stor.
– Dette skal likevel ikke bli noen sovepute. Vi jobber derfor hver dag for å finne løsninger slik at utslippene fra fiskeflåten kan gå ytterligere ned, sier Maråk i en pressemelding.
Bedre redskaper
Det er Svein Thompson i Stakehoder som har utarbeidet klimastrategien for fiskeflåten på oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF.
I rapporten blir det vist til flere tiltak som kan være med å redusere utslippene av klimagasser. Noen nøkkelord er mer energieffektiv teknologi, fartøy, bedre redskaper og smartere fiske og mer miljøvennlig drivstoff.
I tillegg til bruk av biodiesel, blir det blant annet sett på batteridrift, hydrogen brenselceller og naturgass.
– Vi har allerede planene klare for å følge opp det som kommer fram i rapporten. Et av tiltakene er at vi har gått inn som partner og piloteier i Grønt Kystfartsprogram, der målet er å utvikle mer miljøvennlige fiskebåter, sier Maråk.
Du kan lese hele strategien her.
